Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur
|
|
- Emil Rønning
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2012 ISSN ISBN Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Inge Berg Nilssen Ivar Lie Heidi Rapp Nilsen Sindre Myhr Norut Tromsø 2012
2
3 Prosjektnavn Utarbeidelse av faktagrunnlag til mulighetsstudie - grenseregionen Sør- Troms/nordre Nordland Prosjektnr 4653 Oppdragsgiver(e) Oppdragsgivers ref Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune 10/ Rapportnr Dokumenttype Status 07/2012 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Heidi Rapp Nilsen Forfatter (e) Inge Berg Nilssen, Ivar Lie, Heidi Rapp Nilsen, Sindre Myhr Tittel Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Resymé Denne rapporten omhandler grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten tar for seg temaene sysselsetting, verdiskaping, arbeidsmarked, kompetanse, utdanning, FoU, befolkningsstruktur, samferdsel, samhandling og nettverk. Det geografiske fokus er kommunene, regionene Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, og samhandling mellom disse regionene. Rapporten bygger både på offentlig statistikk, dokumenter, samt svar fra en spørreundersøkelse til bedrifter i regionen i mars De fleste svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i rapporten. Alle svarene fra denne undersøkelsen finnes i vedlegg. Et stort flertall av bedriftene i spørreundersøkelsen forventer økt omsetning de neste fem årene. Dette vitner om stor fremtidsoptimisme i regionen. Rapporten viser at hovedutfordringer framover er befolkningsutvikling, samt relevant og tilgjengelig utdanning og kompetanse for næringslivet. Emneord Grenseregion, Sør-Troms / nordre Nordland, statistikk, regional spørreundersøkelse Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@norut.no
4
5 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Norut Tromsø og Norut Alta. Oppdragsgiver er Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune. Rapporten er tiltenkt som et grunnlagsdokument for et videre arbeid knyttet til mulighetene i grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten bygger i stor grad på statistikk, som gir et bilde av virkeligheten men også en forenkling av virkeligheten. I tillegg har vi svar fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 30 % av bedriftene i regionen, og der 15 % av disse svarte. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i regionen er ikke spurt i denne undersøkelsen. Rapporten må brukes med disse begrensninger i mente.
6 Innhold 1 Bakgrunn, innledning og metode Om grenseregionen Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Sysselsetting og verdiskaping Næringsstruktur Sysselsettingsutvikling Foretak- og bedrifter, utviklingstrekk Verdiskaping Bedriftenes tilbakemeldinger på omsetning og verdiskaping Oppsummering Arbeidsmarked, arbeidskraft og kompetanse Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Yrkesdeltakelse og aldring i arbeidsstyrken Utdanningsnivået varierer i grenseregionen Bedriftenes vurdering av arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Status og utfordringer relatert til arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Utdanningstilbud og FoU-aktivitet Utdannings- og studietilbud i grenseregionen FoU-aktivitet i næringslivet, instituttsektoren og høgskoler Status og utfordringer utdanningstilbud og FoU-aktivitet i grenseregionen Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsframskriving. Framtidig utvikling i befolkningsstruktur Oppsummering Transportmønstre, transportinfrastruktur og infrastruktur for energiforsyning Grunnlagsdokument Transportmønstre (off.transport/samferdsel) Transportinfrastruktur Infrastruktur for energiforsyning Bedriftenes tilbakemelding om samferdsel Oppsummering Norut Northern Research Institute AS
7 7 Samhandling og nettverk Bo-, arbeids- og serviceregioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland Bedriftenes tilbakemelding om samhandling med kunder og leverandører, og om nettverk Bedriftenes nytte av fylkesoverskridende organisering, og av fylkesvise institusjoner Offentlige institusjoner lokalisert til grenseregionen Oppsummering Sammendrag Liste over figurer Liste over tabeller Litteratur Vedlegg :... 94
8 Norut Northern Research Institute AS
9 1 1 Bakgrunn, innledning og metode I grenseregionen nordre Nordland/Sør-Troms er det et samarbeid mellom Nordland og Troms fylkeskommuner, Vesterålen regionråd, Ofoten regionråd, Lofotrådet, Sør-Troms regionråd samt næringsforeninger i grenseregionen. Samarbeidet har som mål å gjennomføre et regionalt forankret prosjekt i form av en mulighetsstudie for å synliggjøre muligheter og vekstpotensial i grenseregionen, og tilhørende behov for tilrettelegging, samt avdekke eventuelle hindre for utvikling. Som en første del av arbeidet med en mulighetsstudie er det nå gjennomført et sammenstilt faktagrunnlag samt en spørreundersøkelse for å øke kunnskapsgrunnlaget om felles utfordringer i denne regionen. Denne rapporten er sluttleveransen av tilbudet fra oppdragsgiver: «Faktagrunnlag til mulighetsstudie grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland». Oppdraget var todelt. I denne rapporten er de to delene stort sett presentert under felles overskrifter, der dette har vært mulig og naturlig. Det går tydelig fram i teksten hvilken informasjon som omtales; fra Del 1 eller Del 2. Del 1 er et sammenstilt faktagrunnlag for regionen, basert på offentlig statistikk, dokumenter og litteratur. Belyste tema er reflektert i kapitlene som følger. Del 2 er data fra en nettbasert spørreundersøkelse til bedrifter i regionen. Oppdragsgiverne hadde konkrete temaområder de ønsket belyst gjennom en slik spørreundersøkelse. Ikke alle svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i teksten. Dette gjelder for eksempel når svarprosenten er lav. Men alle spørsmålene med tilhørende svarfrekvenser finnes i et separat dokument. Dette kan fås ved henvendelse til oppdragsgiver. Noen tall som presenteres i teksten finner man imidlertid ikke i dette vedlegget, da de er basert på sammenstillinger av flere svar. De største tabellene i rapporten er nummererte og finnes bakerst i Liste over tabeller. Det geografiske fokus i rapporten er kommunene, regionnivå (Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør- Troms) samt grenseregionen som helhet. 1.1 Om grenseregionen Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (heretter kalt grenseregionen) omfatter 8 kommuner i Troms, og 17 kommuner i Nordland, totalt 25 kommuner. Den totale befolkningen i grenseregionen er på , knapt i Troms, og knapt i Nordland, hvorav i Ofoten, i Lofoten og i Vesterålen. De største byene i grenseregionen er Harstad med om lag innbyggere og Narvik med om lag innbyggere (etter SSB s tettstedsavgrensning, og inkludert nærliggende tettsteder ), og disse byene dominerer befolkningsmessig regionene Sør-Troms og Ofoten. I Lofoten og Vesterålen er det to jevnstore sentre i hver region, og hvert senter består av flere tettsteder; i Lofoten Svolvær-Kabelvåg (5900 innb.) og Leknes-Gravdal (5000 innb.), og i Vesterålen Sortland (6100 innb.) og Stokmarknes-Melbu (5600 innb.). Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag
10 2 VESTERÅLEN Bø Øksnes Sortland Hadsel Andøy Kvæfjord Bjarkøy SØR TROMS Harstad Skånland Tjeldsund Evenes Ibestad Salangen Lavangen Gratangen LOFOTEN Vestvågøy Vågan Lødingen Ballangen Narvik Flakstad Moskenes Tysfjord OFOTEN Værøy Røst Figur 1-1 Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland, regioner, kommuner og byer/tettsteder Fire regioner og regionråd, samt ETS- og STH-samarbeidet: De fire regionene har hvert sitt regionråd, og utgjør slik sett relativt klart avgrensede regioner. I tillegg til de fire regionene, er det imidlertid etablert interkommunalt samarbeid over fylkesgrensa mellom kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland, det såkalte ETS-rådet. Tysfjord, som her sokner til Ofoten og grenseregionen, har også et lignende samarbeid med Saltenkommunene Hamarøy og Steigen i det såkalte STH-utvalget/-rådet (Vinsand 2010). Området er i noen statlige og andre sammenhenger en egen region: Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (unntatt Værøy og Røst) utgjør Midtre Hålogaland politidistrikt, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, og er et av fire distrikt i Statens vegvesens Region Nord. I tillegg gjaldt det gamle Hålogaland HV-distrikt 15, som nå er del av HV-16 Nord- Hålogaland, som også inkluderer Troms. Region Hålogaland i Sparebanken Nord-Norge er nesten samme område som over (unntatt Salangen og Lavangen). Hålogaland fotballkrets dekker samme området som de statlige regionene over (altså unntatt Værøy og Røst).
11 3 1.2 Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Spørsmålene til spørreundersøkelsen ble utarbeidet av Norut, med ønske om tilføyelser og endringer fra både oppdragsgiver og næringsforeningene i regionen. Undersøkelsen gikk over 2 uker (uke ). Figur 1-2 Svarfrekvens for hver dato Utvalg og bakgrunnsdata Undersøkelsen ble sendt til totalt 5270 bedrifter, etter at ikke relevante foretak og foretak vi ikke hadde kontaktinfo til ble fjernet. I noen kommuner ønsket ikke næringsforeningene å sende oss medlemslister, en policy vi har forståelse for. Disse inngikk vi da en uformell avtale med, om videresending av en lenke fra oss til undersøkelsen, til deres medlemsbedrifter. Enkelte kommuner har ikke næringsforeninger, eller foreningene er ikke aktive. I disse tilfellene fant vi fram til kommunens næringskonsulent, eller personen som ivaretar dette arbeidsområdet. Vi har registrert kun 9 svar fra disse videresendingene. Dette kan ha sin årsak i at bedriftene mottok samme undersøkelse direkte fra oss, eller at undersøkelsen ikke ble videresendt. 602 bedrifter har svart fullstendig på skjemaet. 151 har påbegynt, men ikke fullført. Fordelinga på regioner og fylker er som følger: Tabell 1-1 Svar på spørreundersøkelsen, fordelt på bedriftenes region Antall svar Andel av alle bedrifter i regionen Sør Troms 262 5,2% Ofoten 169 5,1% Lofoten 138 2,9% Vesterålen 183 3,7% Ukjent 1 Totalt i Troms 262 5,2% Totalt i Nordland 490 3,7% Totalt antall svar 753 4,2% Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag
12 4 Utformingen av spørreskjemaet Undersøkelsen ble sendt ut via nettløsningen Enalyzer 1. Spørreskjemaet har flere typer spørsmål. I tillegg til enkeltspørsmål med alternativer var det noen åpne felt til innfylling, flervalgsspørsmål og rangeringsspørsmål. Der vi ser mønstre i de åpne besvarelsene er dette tatt med i rapporten. Bedriftene kunne fortsette i spørreskjemaet uten å svare på alle spørsmålene. Dette ble gjort for at ikke respondentene skulle svare på spørsmål de ikke hadde noe godt svar på for å komme videre i undersøkelsen. Dette reflekteres også i svarprosenten på hvert enkelt spørsmål. De fleste av de som har fullført skjemaet har imidlertid svart på alle enkeltspørsmålene. Det meste av frafallet på spørsmål er fra de som har begynt på skjemaet, men ikke fullført. Vi ville imidlertid også ha med disse svarene for å få et mest mulig komplett bilde av bedriftene i regionen. 1 Spørreskjemaet kan leses i sin helhet her (noen av spørsmålene er betinget på tidligere svar, så de vil ikke alltid komme opp avhengig av hvilke svar som er angitt):
13 5 2 Sysselsetting og verdiskaping 2.1 Næringsstruktur Sysselsettingsstatistikken Datagrunnlaget for sysselsettingstallene er registerbaserte sysselsettingstall (SSB) på kommunenivå, regionnivå og grenseregionnivå aggregert til næringshovedkategorier fra 5-sifret NACE-nivå (standard næringsnomenklatur). Siste tilgjengelige sysselsettingstall er fra 4. kvartal 2010, og tall for 2011 vil først bli frigitt fra SSB medio juni Næringsstruktur basert på sysselsetting Grenseregionen består av fire regioner med ulik næringsstruktur. I Lofoten og Vesterålen står fiskeri og fiskeforedling sterkt, Sør-Troms har et sterkt innslag av varehandel, tjenestenæringer og offentlig tjenesteyting, mens Ofoten har høy sysselsettingsandel i industri, samferdsel, kraft og bygg og anlegg. Vesterålen har også en stor bygg- og anleggsnæring. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, Regioner i grenseregionen Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett Fiskeforedling Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall Overnatting og servering Varehandel Samferdselsnæringer Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Finans og eiendom Forr.messig og privat tj.yting Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% 22% 24% 26% 28% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer, regioner i grenseregionen 2010 Samlet har grenseregionen en relativt høy andel sysselsatt i primærnæringene og fiskeindustrien. Industriandelen er noe lavere enn i Nordland fylke, også når en tar med den relativt store fiskeindustrien. Regionen har også en relativt større bygg- og anleggsandel av sysselsettingen enn Nordland. Andelen sysselsatt i varehandel er høyere enn i Nordland og Troms, men lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen sysselsatt i samferdselsnæringer er noe høyere enn i Nordland fylke, og høyere enn landsgjennomsnittet. I sysselsettingsstatistikken settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen slik at det er bare de lokalt bosatte sjøfolkene i Hurtigruten og andre rederier som er med her. Regionen har en lav andel sysselsatt i finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting, her har Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag
14 6 Troms fylke en langt høyere andel sysselsatt. Også Troms fylke ligger godt under landsgjennomsnittet for denne tjenestesysselsettingen i privat sektor. Regionen har også en lavere andel sysselsatt i statlig tjenesteyting enn både Nordland og Troms fylke og landet for øvrig. Andelen sysselsatt i kommunal tjenesteyting er imidlertid høy i regionen. Særlig omegnskommunene til regionsentrene har høy andel kommmunal sysselsetting. Næringsfordelingen for sysselsettingen i grenseregionen sammenlignet med Nordland, Troms og landet er vist i Figur 2-2 og tallgrunnlaget for figurene er vist i Tabell 2-1. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett 6% Fiskeforedling 3% Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 6% 10% Landet Nordland Overnatting og servering Varehandel 3% 13% Troms Grenseregionen Samferdselsnæringer 8% Finans og eiendom 2% Forr.messig og privat tj.yting 12% Kommunal tjenesteyting 29% Statlig tjenesteyting 10% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-2 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Tabell 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, regioner, Nordland, Troms og landet Sysselsettingsandeler 2010 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Nordland Troms Landet Jordbruk, fiske og havbruk 6,1 % 3,6 % 2,0 % 11,8 % 8,0 % 5,9 % 4,1 % 2,9 % Fiskeforedling 2,9 % 0,4 % 0,0 % 6,3 % 5,3 % 1,9 % 1,0 % 0,4 % Annen industri og bergverk 5,6 % 6,6 % 7,2 % 3,5 % 4,8 % 7,3 % 4,8 % 11,4 % Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 10,0 % 8,5 % 11,6 % 9,8 % 10,7 % 9,8 % 8,0 % 8,4 % Overnatting og servering 2,8 % 2,8 % 2,9 % 3,8 % 2,0 % 2,9 % 3,4 % 3,2 % Varehandel 13,4 % 14,1 % 13,4 % 13,1 % 12,8 % 12,6 % 13,0 % 14,5 % Samferdselsnæringer 7,5 % 7,3 % 9,4 % 5,7 % 7,6 % 7,6 % 6,9 % 6,3 % Finans og eiendom 1,7 % 1,8 % 2,0 % 1,6 % 1,6 % 2,2 % 2,4 % 3,3 % Forr.messig og privat tj.yting 11,6 % 12,6 % 11,5 % 11,0 % 10,9 % 11,7 % 14,3 % 19,8 % Kommunal tjenesteyting 28,8 % 30,4 % 28,5 % 27,7 % 28,0 % 26,7 % 24,9 % 19,6 % Statlig tjenesteyting 9,5 % 11,8 % 11,5 % 5,6 % 8,4 % 11,5 % 17,1 % 10,2 % Samlet sysselsetting 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %
15 7 2.2 Sysselsettingsutvikling Utvikling i samlet sysselsetting i regionene Samlet sysselsetting i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland utgjorde rundt sysselsatte i 2010, fordelt med nær i Sør-Troms, nær i Ofoten, i overkant av i Lofoten og i overkant av i Vesterålen. Den samlede sysselsettingen i regionen falt noe fra 2000 til 2005 for deretter å vokse sterkt i høykonjunkturen fram til høsten 2008, men ikke riktig så sterkt som sysselsettingsveksten på landsbasis. Sysselsettingen i regionen ble redusert i 2009, i likhet med utviklingen på landsbasis og i Nordland og Troms, som følge av finanskrisen fra høsten 2008, med ny sysselsettingsvekst fra Ofoten hadde sterk sysselsettingsvekst fra 2005 til 2007 med påfølgende utflating og nedgang. Lofoten har hatt sysselsettingsvekst helt fra 2002 og var i liten grad merket av konjunkturnedgangen i Veksten i sysselsetting i Sør-Troms og Vesterålen stoppet opp i med en svakere vekstrate enn fylkenes. Sør-Troms har imidlertid hatt sterkere vekst enn resten av Troms i 2010, og sysselsettingen i Vesterålen har også økt dette året. Samlet sysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % Sør Troms % % Ofoten Figur 2-3 viser samlet sysselsetting i 2010 fordelt på region i kakediagram og utviklingstrekk for regionen på indeksform (år 2005 satt til 100) sammenlignet med utviklingen i Nordland, Troms og landet, samt utvikling i de enkelte regionene i grenseregionen på samme indeksform. Tilsvarende figurer for enkeltnæringer følger på sidene etter. Samlet sysselsetting, indeks Samlet sysselsetting, indeks 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Lofoten Ofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 98,0 98,0 96,0 96, Figur 2-3 Samlet sysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag
16 8 Sysselsetting i landbruket Sysselsetting landbruk 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % % % Sør Troms Ofoten Sysselsettingen i landbruket i grenseregionen utgjorde rundt 1150 personer ved utgangen av 2010, to prosent av den samlede sysselsettingen i regionen. De fleste av disse finner vi i Sør-Troms og Vesterålen. Utviklingen i sysselsettingen i næringen i regionen følger i store trekk det samme forløpet som vi finner på fylkesnivå og nasjonalt, med avtagende sysselsettingtall. Ofoten har en liten andel av de sysselsatte i landbruket i regionen, men tallet i denne regionen ser ut til å holde seg relativt stabilt. 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 Sysselsetting i landbruk, indeks Grenseregionen Nordland Landet Troms Sysselsetting i landbruk, indeks 130,0 125,0 120,0 115,0 Ofoten 110,0 Lofoten 105,0 Vesterålen 100,0 Grenseregionen 95,0 Sør Troms 90, Figur 2-4 Sysselsetting i landbruket, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i fiske og fangst Sysselsetting fiske og fangst, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % Ofoten 26 1 % Det var rundt 1800 sysselsatte i fiske og fangst i grenseregionen ved utgangen av 2010, over halparten av disse i Lofoten, og nær 40 prosent i Vesterålen. Sysselsettingen i næringen har gått tilbake 20 prosent siden 2005, en videreføring av trenden fra tidligere år. Tilsvarende utvikling har funnet sted i resten av Nordland og Troms og på landsbasis. Både Lofoten og Vesterålen følger i store trekk samme utviklingsforløp. 26 personer i Ofoten var sysselsatt i fiske og fangst i 2010 mot 49 i ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 Landet 90,0 Grenseregionen 85,0 Nordland 80,0 Troms 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Ofoten Figur 2-5 Sysselsetting i fiske og fangst, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet
17 9 Sysselsetting i havbruksnæringen Sysselsetting havbruk 2010, 410 sysselsatte Sør Troms Vesterålen % % Lofoten % Ofoten % Rundt 400 personer i grenseregionen var sysselsatt i havbruksnæringen i 2010, de fleste i Vesterålen og Lofoten. I regionen sett under ett har det vært sysselsettingsvekst i denne næringen fra 2003 til 2009, men ikke så sterk som den økonomiske produksjonsveksten som følge av økende markedspriser og økt produktivitet. I likhet med Nordland og Troms for øvrig gikk sysselsettingen i denne næringen noe tilbake i I de enkelte regionene har sysselsettingen over år gått noe fram og tilbake ,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Troms Landet Nordland Grenseregionen 175,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Ofoten Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Figur 2-6 Sysselsetting i havbruk, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i industri og bergverk Antallet sysselsatt i industri og bergverk i grenseregionen var nær 4700 i Fiskeindustrien hadde flest sysselsatte, nær 1600, mens øvrig næringsmiddelindustri Tabell 2-2 Industrisysselsetting i sysselsatte over 600 personer. Til sammen sysselsatte grenseregionen verftsindustrien, maskinvare- og elektrovareindustrien og Industrisysselsetting 2010, grenseregionen Bergverksdrift 139 Oljeservice 233 Fiskeforedling Næringsmiddelindustri 619 Tekstil og bekledning 105 Trelast og trevare 90 Grafisk 348 Kjemisk og plastindustri 68 Mineralsk industri 263 Metall og metallvareindustri 219 Maskinvareindustri 220 Elektrovareindustri 316 Verftsindustri 389 Annen industri 75 Sum oljeserviceindustrien rundt 1160 personer. En tredjepart av industriarbeidsplassene ligger i Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms har hver en fjerdedel og Ofoten har 18 prosent av industrisysselsettingen i grenseregionen. Industrisysselsettingen i grenseregionen falt fra 2000 til 2005 i samme takt som fallet i Nordland, Troms og landet for øvrig (Troms hadde en ekstra sterk nedgang i 2005). I konjunkturoppgangen fra 2005 var det igjen sterk vekst fram til utgangen av 2008 etterfulgt av sterk tilbakegang i 2009 og ny vekst i Et stort bidrag til dette var sterk vekst i elektrovareindustrien i Narvik med topp i 2008 etterfulgt av et sterkt fall i denne sysselsettingen på over 100 personer i Det er først fra 2008 det har blitt sysselsetting av noen størrelse i næringen i Ofoten, dette gir store utslag i figuren som viser indeksvekst fra I Vesterålen var rundt 180 personer sysselsatt i næringen fra 2005 til Her økte sysselsettingen med 20 i 2009 og ble redusert med 40 i 2010 Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag
18 10 Industrisysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % % Ofoten Industrisysselsetting, indeks Industrisysselsetting, indeks 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 Grenseregionen Nordland Landet Troms 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen 95,0 90, Figur 2-7 Industrisysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i tjenestenæringer og varehandel Syssels.tjenestenæringer, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Tjenestenæringer og varehandel omfatter hele tjenestespekteret innenfor samferdsel, finans og eiendom, overnatting og servering, varehandel og personlig og forretningsmessig tjenesteyting. Til sammen utgjør disse næringene opp mot personer i grenseregionen, 37 prosent av alle sysselsatte. Nær en tredjedel av arbeidsplassene i disse tjenestenæringene ligger i Sør-Troms. Sysselsetting i tjenestenæringer, privat, indeks Sysselsetting i tjenestenæringer, priv., indeks 115,0 110,0 105,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Lofoten Sør Troms Grenseregionen Ofoten Vesterålen 95,0 95,0 90, , Figur 2-8 Sysselsetting i tjenestenæringer, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet
19 11 Utviklingsforløpet for sysselsetting i tjenestenæringer i grenseregionen følger i store trekk utviklingen i Nordland og Troms med vekst fra 2005 fram til utgangen av 2008, nedgang i 2009 og ny vekst fra Nedgangen i 2009 var imidlertid sterkere i grenseregionen enn i Nordland, Troms og landet for øvrig. Disse næringene hadde sterkere sysselsettingsvekst på landsbasis fram til 2008 enn i Troms og Nordland. Et unntak er Lofoten som har hatt en vekst nær landsgjennomsnittet. Også Ofoten hadde sterk vekst i 2006 og 2007, men var ved utgangen av 2010 nesten tilbake til utgangspunktet i I Vesterålen har veksten i tjenestenæringene vært relativt svak. Sysselsatte i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Sysselsetting KIFT 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Bedrifter i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) 3 er viktige for innovasjon både i næringslivet og offentlig sektor. I grenseregionen var det vekst i sysselsettingen i KIFTnæringene fra 2002 til 2005, mens KIFT-sysselsettingen har gått noe tilbake til utgangen av På landsbasis har det vært vekst i antall KIFT-sysselsatte i hele konjunkturoppgangen til 2008, med etterfølgende utflating av veksten. Også Nordland og Troms har hatt vekst i denne næringen, men lavere enn landsgjennomsnittet. 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Ofoten Sør Troms Grenseregionen Lofoten Vesterålen Figur 2-9 Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet I grenseregionen var det ved utgangen av 2010 rundt 1800 KIFT-sysselsatte, nær en tredjedel av disse i Sør-Troms. Av regionene har Ofoten hatt en viss vekst i KIFT-sysselsettingen fra 2007, mens Vesterålen har hatt nedgang. Mens kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting utgjorde sju prosent av samlet sysselsetting på landsbasis (konsentrert til de store befolkningssentraene) utgjør denne næringen tre prosent av sysselsettingen i grenseregionen sett under ett, fire prosent i Harstad og Narvik og rundt 3,5 prosent i Vågan og Sortland. At andelen sysselsatt i KIFT-bedrifter er lavere betyr imidlertid ikke nødvendigvis at innovasjonsinnsatsen er lavere. Flere foretak registrert innenfor industrinæringene, særlig innenfor maskinvaresektoren og oljeservice baserer seg seg på oppbygging av kompetanse og innovasjonsutvikling innomhus i stedet for å hente den utenfra. 3 Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting omfatter teknisk, juridisk rådgivning, informasjons- og kommunikasjonstjenester og annen bedriftsrådgivning samt forsknings- og utviklingsvirksomhet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag
20 12 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting (inkl. undervisning, helse og omsorg) Rundt personer i grenseregionen, inkludert undervisnings- og helse- og omsorgspersonale var Sysselsetting off.tj.yt, sysselsatt i statlig, fylkes-kommunal og kommunal tjenesteyting ~ sysselsatte ved utgangen av Mens Lofoten har hatt sysselsettingsvekst i denne sektoren omtrent som Nordland, Troms og landet for øvrig Vesterålen siden århundreskiftet, har det vært lavere vekst i de andre Sør Troms regionene % Lofoten % Ofoten % % 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Lofoten Grenseregionen Vesterålen Sør Troms Ofoten 95,0 95,0 90, , Figur 2-10 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet
21 13 Sysselsetting i reiselivsnæringene Vi legger her til grunn en utvidet definisjon av reiselivsnæringen som i tillegg til overnattingstjenester, servering og reisetjenester også omfatter passasjertransport og underholdnings- og kulturtjenester samt noen utleietjenester (oversikt over næringskoder i vedlegg 1). Dette er den definisjonen som også er brukt i Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer. Med denne utvidede definisjonen utgjør sysselsettingen i reiselivsnæringene i grenseregionen sysselsatte, 6.4 prosent av den samlede sysselsettingen i Reiselivsnærinenes sysselsettingsandel er noe høyere i Lofoten (7,6 prosent) og Ofoten (7,3 prosent) og noe lavere i Sør-Troms (5,7 prosent) og Vesterålen (5,6 prosent). Reiselivsnæringene etter denne definisjonen utgjør rundt 7 prosent av sysselsettingen både i Troms, Nordland og landet totalt. Sysselsatte Sysselsetting i reiseliv i regioner Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-11 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer ved utgangen av 2010 i regionene i grenseregionen og Figur 2-12 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms. En mer detaljert oversikt over sysselsettingen i i reiselivsnæringene i regionene er vist i tabell på neste side. Figur 2-11 Sysselsetting i reiselivsnæringner i regionenr 2010 Sysselsetting i reiseliv 2010 Sysselsatte Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-12 Sysselsetting i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms 2010 Som nevnt tidligere settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen i sysselsettingsstatistikken, slik at bare sjøfolk bosatt lokalt inngår her. Tabell 2-3 Sysselsatte i reiselivsnæringer i 2010, regioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag
Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur
Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2012 ISSN 1890-5226 ISBN 978-82-7492-260-0 Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Inge Berg Nilssen Ivar Lie Heidi Rapp Nilsen Sindre
DetaljerKort om forutsetninger for framskrivingene
Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerMøte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen
Møte med Sortland Næringsforening 06.09.2018. Handelsanalysen Oppgaven Vi skal utarbeide en trafikkanalyse med fokus på situasjonen i Vesterålsgata. Vi skal utarbeide en handelsanalyse med fokus på byen
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk
DetaljerLofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerKartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen
Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010
DetaljerFigur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.
Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt
DetaljerNæringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten
DetaljerNotat. Verdiskaping i private bedrifter i Lofoten og Vesterålen
Notat Verdiskaping i private bedrifter i Lofoten og Vesterålen Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner og avgrensninger... 3 2.1. Regioninndeling... 3 3. Hele regionen... 4 4. Lofoten... 6 5. Vesterålen...
DetaljerSammendrag. Status i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i Midtre Hålogaland. En rapport til:
Sammendrag Midtre Hålogaland strekker seg fra ytterst i Lofoten til Gratangen i Nord. Regionen inkluderer Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Det bor 119000 innbyggere i regionen. Regionen har betydelige
DetaljerNærings- og samfunnsmessige ringvirkninger
Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerLeknes 4 februar 2015
Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerReiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide
Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerLeknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy
Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerNarvik 19. januar 2015
Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal -prosent 6,8 7,3 6,5 7,0 6,5-8,1 1901 Harstad 6,7 7,3 6,7 1902 Tromsø 6,4 6,9 6,3 6,7 6,2-7,3 1903 Harstad 6,8 6,8-0,4
DetaljerMai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus
Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerSvolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten
Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerBedriftsundersøkelse Troms 2016
Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...
DetaljerTOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D
s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,
DetaljerNAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014
NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBransjefordeling i Stange
Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2
DetaljerAttraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard
Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold
DetaljerInnspill - Revisjon av bo- og arbeidsmarkedsregioner
Journalpost:19/30216 Arkivsak: 12/6655-7 Saksnummer Utvalg/komite Dato 086/2019 Fylkesrådet 19.03.2019 066/2019 Fylkestinget 10.04.2019 Innspill - Revisjon av bo- og arbeidsmarkedsregioner Sammendrag På
DetaljerFigur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.
Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerBedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked
Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerUtviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø
Utviklingsanalyse Kragerø BDO AS 03.12.2018 Harald Husabø Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar basert på engasjementsbrev av 16. november 2018, og dekker berre dei føremål som med denne er avtalt.
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
DetaljerTromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD
Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...
DetaljerØkonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse
FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi
DetaljerSå mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen
Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerSTATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan
STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerJuni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus
Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser
DetaljerRingvirkninger av norsk havbruksnæring
Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode
Detaljer// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark
// NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerFormuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles
Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for
DetaljerResultater Bedriftsundersøkelsen 2016
Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser for Vest-Agder følgende: Hovedtrekk: - 19 prosent av bedriftene forventer oppgang i
DetaljerSkiftende skydekke på Vestlandet
RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største
DetaljerJobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.
RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES
DetaljerMedlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening
Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings
DetaljerRegnskapsanalyse Bransjer og Geografi
Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerSandnessjøen 23. januar 2015
Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.
DetaljerVågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerNæringsanalyse Innherred
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en
DetaljerNæringsanalyse for Lødingen
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerAnalyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet
Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
DetaljerStatistikk fra rapporterte hendelser i 2014
Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerFull gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april
Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder
DetaljerNAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme
NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer
DetaljerBedriftsundersøkelse Troms 2017
Bedriftsundersøkelse Troms 17 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... 4 Bransjenes forventninger om sysselsetting...
DetaljerAkademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen
Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet
DetaljerVår i anmarsj for Vestlandsøkonomien
RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN
DetaljerFinnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as
Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerBruk av engelsk i norske bedrifter
Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerNæringsanalyse Larvik
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerBedriftsundersøkelsen Buskerud
2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til
DetaljerMuligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver
Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerNæringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0
Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.
Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
Detaljer3 Sysselsetting i STN-området
3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen
DetaljerFull sommer i Vestlandsøkonomien
RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerAntallet i ordinære arbeidsmarkedstiltak er økt med 11,5 % sammenlignet med i fjor.
Prognose for arbeidsmarkedet i Troms 2018 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 6 2.1 Historikk... 6 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
Detaljer978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerNAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.
NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets
DetaljerNAV forventer økt sysselsetting i flere næringer i 2019, men vil trekke fram følgende:
Prognose for arbeidsmarkedet i Troms 2019 1 Innhold 1. Sammendrag...3 1.1 Vurdering av fjorårets anslag...4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...5 2.1 Historikk...5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
DetaljerStørst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass
RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet
Detaljer