Livslang læring og kompetansepolitikk

Transkript

1 Livslang læring og kompetansepolitikk

2 Innhold 1 Forord s. 3 2 Hovedpunkter s. 4 3 Innledning s. 5 4 Nasjonal strategi for livslang læring s. 6 5 Læringsutbytte s. 7 6 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk s. 9 7 Realkompetanse s Livslang karriereveiledning s Likeverdighet s Den sosiale dimensjonen s Den internasjonale dimensjonen s Organisering, ansvar og forpliktelser s Referanser s Livslang læring

3 1 Forord Virke og LO mener det er behov for en helhetlig strategi som tydeliggjør omfang, mål, innretting, sammenheng og samarbeid på hele området for livslang læring. En nasjonal strategi for livslang læring vil være et viktig og nødvendig bidrag for å etablere et effektivt trepartssamarbeid på kompetansepolitikkens område. Samtidig vil det legge grunnlaget for synergi og sammenheng mellom ulike politikkområder. Det vil også gjøre det lettere å sette saker inn i et kompetansepolitisk og ikke kun et utdanningspolitisk perspektiv. Kompetansepolitikk favner også arbeidslivets behov og omhandler den samlede politikk som påvirker utvikling og anvendelse av kompetanse. I dette notatet ønsker vi å presentere den retning den nasjonale kompetansepolitikken bør ta. Notatet bygger på felles interesser i å utvikle livslang læring videre i Norge. Virke og LO ønsker det kompetansepolitiske toppmøtet som et permanent hovedforum for utvikling og implementering av strategi for livslang læring. Oslo, 23.juni 2011 LO Virke Livslang læring 3

4 2 Hovedpunkter En nasjonal strategi for livslang læring vil være et viktig og nødvendig bidrag for å etablere et effektivt trepartsamarbeid på kompetansepolitikkens område, slik at sammenheng med relevante politikkområder som også påvirker nasjonal utvikling og anvendelse av kompetanse, blir tydelig. Virke og LO mener forståelsen og praktiseringen av tenkningen om læringsutbytter er et viktig element i utformingen av en strategi for livslang læring og for hvilke resultater man oppnår. En slik strategi må bygge på en grundig diskusjon om hensikt og forståelse av læringsutbytter. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk kan bidra til å fremme livslang læring, men det avhenger av at beskrivelser av læringsutbytte kommuniserer med alle aktører som på ulike måter er involvert i kompetanseutvikling. Etableringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk basert på læringsutbytter foregår så langt i Norge i et utdanningspolitisk perspektiv og tar primært hensyn til etablerte institusjonene og den plass deres utdanningstilbud har i utdanningshierarkiet. Hvis tenkningen om læringsutbytter skal fremme livslang læring, må rammeverket på en helt annen måte inkludere de kompetansepolitiske ståstedene som både samfunns- og arbeidsliv representerer. Realkompetansevurdering bør bli et integrert verktøy i et helhetlig utdanningssystem og ikke en unntaksordning for utsatte gruppers opptak til formell utdanning. I dag spiller verktøyet en begrenset rolle innen livslang læring. Livslang karriereveiledning må fungere som kanal mellom arbeidslivet og utdanningstilbyderne for en effektiv dialog om utvikling av relevante tjenestetilbud. I et individperspektiv innebærer det å ha en kvalifisert samtalepartner som kan gi veiledning og råd i forhold til den enkeltes behov og interesser i ulike faser av livet. Likeverdighet er et nøkkelbegrep i en strategi for livslang læring og handler om verdien av læring og kvalifikasjoner fra ulike deler av utdanningssystemet, først og fremst forholdet mellom akademisk utdanning og yrkesopplæring. Likeverdighet handler også om i hvilken grad læringsutbyttet fra én læringsarena kan tas med og bli verdsatt i en annen sammenheng og på en annen arena. Likeverdighet handler også om ulike gruppers tilgang til livslang læring. Vi mener det er avgjørende for en vellykket nasjonal strategi for livslang læring å ha en åpen samhandling med relevante internasjonale prosesser, og at partene i arbeidslivet har en aktiv rolle i implementering av internasjonale initiativ i Norge. Virke og LO ønsker det kompetansepolitiske toppmøtet som et permanent hovedforum for utvikling og iverksetting av strategi for livslang læring. 4 Livslang læring

5 3 Innledning Kravene til økt og endret kompetanse i arbeidslivet fortsetter. Framskrivinger av arbeidskraftsbehov viser utfordringer knyttet til demografisk utvikling i befolkningen, endringer i markeder og global handel, ny teknologi og nye miljøkrav. Forskning viser at det er stor reproduksjon og mønsterdannelse når det gjelder utdanning, for eksempel hvilke grupper som tar høyere utdanning og hvem som ikke gjennomfører videregående opplæring. Det må iverksettes særskilte tiltak for å sikre arbeids- og næringsliv riktig kompetanse. For å skape inkludering og utvikling for den enkelte er det viktig at alle får en reell mulighet for livslang læring. Begrepet livslang læring Begrepet livslang læring kan brukes om et avgrenset område, ofte synonymt med voksnes læring. Virke og LO mener livslang læring innebærer prinsipper som har gyldighet for alle lærende og alle læringsarenaer og vi bruker derfor begrepet for all læring som foregår gjennom hele livet, enten denne skjer i en utdanningsinstitusjon eller i verdiskapende arbeid der kompetanse utvikles. Livslang læring 5

6 4 Nasjonal strategi for livslang læring En nasjonal strategi for livslang læring vil være et viktig og nødvendig bidrag for å etablere et effektivt trepartsamarbeid på kompetansepolitikkens område, slik at sammenheng med relevante politikkområder som også påvirker nasjonal utvikling og anvendelse av kompetanse, blir tydelig. En strategi for livslang læring skal bidra til: Et arbeidsliv og samfunnsliv som er bærekraftig og framtidsrettet Full sysselsetting, muligheter til å stå lengre i arbeidslivet i full stilling, høy produktivitet og kvalitet i arbeidslivet Sosial inkludering og et godt liv En strategi må tydeliggjøre hvilke aktører, roller og mekanismer som skal til for å virkeliggjøre strategien. En strategi må kunne identifisere graden av sammenfallende interesser mellom de tre perspektivene: Individ Arbeidsliv Samfunn Sentrale prosesser vil få et annerledes og bedre resultat ved å bli forankret i et kompetansepolitisk perspektiv med det mangfoldet av aktører som har interesser i å videreutvikle grunnlaget for livslang læring. Et utdanningspolitisk perspektiv gir en smalere innfallsvinkel og begrenser tilgang på virkemidler og muligheter for bred forankring. Etablering og utvikling av et norsk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring kan tjene som illustrasjon. Dersom det skal bli et viktig verktøy for å fremme livslang læring og et instrument for å oppnå viktige politiske målsettinger, må en slik prosess forankres på et høyt nivå i det kompetansepolitiske trepartssamarbeidet. Det samme gjelder dersom vi ønsker bedre og enklere overføringer mellom ulike læringsarenaer. En nasjonal strategi for livslang læring vil kunne vise hvordan kjedeskoler og andre systematiske internopplæringssystemer kan virke sammen med formelle utdanningsløp, der både uformell og formell læring er aktuelle virkemidler og utgjør en integrert helhet. Slike kompetansetiltak er i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre kompetansepolitiske dokumenter selv om vi vet at de gir verdifulle bidrag til kompetansepolitikkens formål om å inkludere alle grupper i livslange læringsløp og dekke samfunnets behov for kompetanse. 6 Livslang læring

7 5 Læringsutbytte Det europeiske initiativet om å utvikle og iverksette tenkningen om læringsutbytter er motivert av målsettingen om å modernisere utdanningssystemene og bringe kvalifikasjoner fra utdanningsinstitusjonene nærmere kompetansebehov i arbeidslivet. En annen viktig hensikt er å gjøre formelle kvalifikasjoner forståelig for alle involverte; det vil si arbeidslivet, studentene og lærerne. Ved å gjøre kvalifikasjoner mer transparente vil man også stimulere til mobilitet mellom land og mellom ulike nivåer i et utdanningssystem. Tenkningen om læringsutbytter har også en viktig målsetting om å fremme likeverdighet mellom ulike arenaer for læring. Virke og LO mener forståelsen og praktiseringen av tenkning om læringsutbytter er et avgjørende element i utformingen av en strategi for livslang læring og for de resultater man oppnår. Vi ser at det foregår en intens diskusjon i mange europeiske land om hvordan læringsutbytte er å forstå, og hvordan dette kan bidra til forbedring og utvikling av viktige elementer i et nasjonalt utdanningssystem, for eksempel læreplaner, utdanningsveier og realkompetansevurdering. I en slik prosess er det avgjørende at alle relevante parter er representert og involvert, og at løsninger på tekniske og andre utfordringer får en klar forankring i politiske drøftinger og vedtak. En nasjonal strategi for livslang læring må bygge på en grundig diskusjon om hensikt og forståelse av læringsutbytter. Det er blant annet nødvendig med en avklaring om spørsmål knyttet til terminologi: læringsutbytte, læringsmål, kompetansemål og generell kompetanse. Livslang læring 7

8 I hvilken grad beskrivelser av læringsutbytter tilfører noe nytt i kommunikasjonen og forståelsen av kvalifikasjoner og kompetanse, er avhengig av hvilket referansepunkt som benyttes for beskrivelsene. Hvis referansepunktet er læreplanen, vil læringsutbyttene fungere som en ny måte å beskrive innholdet i læreplanen, eller som en bevisstgjøring av hva som faktisk ligger i læreplanen. Hvis referansepunktet er arbeidsoppgaver i arbeidslivet, vil læringsutbyttebeskrivelsene kunne fungere som broer eller verktøy for oversettelse og kommunikasjon mellom ulike lærings- og samfunnsarenaer: mellom arbeidslivet og utdanningstilbydere, mellom individ og utdanningssystem, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Mer om læringsutbyttebeskrivelser som bro: Mellom utdanningssystemet og arbeidslivet: Det blir lettere å kommunisere og å se sammenhengen mellom kvalifikasjoner fra utdanningssystemet og kompetansebehov i arbeidslivet. I tillegg vil det synliggjøre hvordan læringsprogrammer i utdanningsinstitusjoner og læringsprogrammer i bedriftsintern opplæring kan utfylle hverandre. Mellom individer og utdanningssystem: Det blir lettere å utføre en realkompetansevurdering av den enkeltes kvalifikasjoner og verdsette disse i forhold til læringsutbyttebeskrivelser for hele eller deler av utdanningsprogram i det formelle utdanningssystemet. Mellom arbeidsgivere og arbeidstakere: Det vil bli lettere å identifisere resultater av uformell og ikke-formell læring i arbeidslivet. Erfaringer gjennom jobbutførelse kan beskrives i form av resultater av en læringsprosess. Beskrivelser av læringsutbytter kan også fungere som en synliggjøring av sammenheng mellom læringsveier og karriereveier internt i virksomheter, og være en felles plattform for arbeidsgiver og arbeidstaker i et kontinuerlig arbeid med å finne et godt samsvar mellom kvalifikasjoner og kompetansekrav. Læringsutbytter er et nøkkelelement for å nå politiske målsettinger om å realisere livslang læring for alle og kan innebære en plattform for et nytt og bedre samspill mellom ulike aktører og politikkområder. 8 Livslang læring

9 6 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Etableringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk basert på læringsutbytter, foregår så langt i Norge i et utdanningspolitisk perspektiv og tar primært hensyn til etablerte institusjonene og den plass deres utdanningstilbud har i utdanningshierarkiet. Hvis tenkningen om læringsutbytter skal fremme livslang læring, må rammeverket på en helt annen måte inkludere de kompetansepolitiske ståstedene som både samfunns- og arbeidsliv representerer. Et smalere utdanningspolitisk perspektiv fører til svakere muligheter for å styrke livslang læring, blant annet gjennom dårlig utviklete beskrivelser av generell kompetanse jf. utkast til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, der læringsutbytter beskrives som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. For arbeidslivet er den generelle kompetansen det styrende elementet. Det vil si at arbeidsoppgavenes kompleksitet og krav til selvstendighet og samarbeid i utførelsen bestemmer hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i situasjonen. Kunnskap og ferdigheter kan læres uavhengig av spesifikk kontekst, men det er i en gitt situasjon at kunnskap og ferdigheter viser seg som kompetanse. Arbeidslivet tar utgangspunkt i situasjoner og sammenhenger der den enkeltes læring blir omsatt til er i stand til å gjøre eller handlingskompetanse, definert av kompetansebehov for å utføre konkrete oppgaver i arbeidslivet. Utdanningsperspektivet tar derimot utgangspunkt i å bygge kunnskap og ferdigheter der den enkeltes læring blir rettet mot skal kunne og forstå. For arbeidslivet er ikke læringsutbytter noe nytt. Verdien av kvalifikasjoner og læring har arbeidslivet lang erfaring med å vurdere uten nødvendigvis å benytte begrepet læringsutbytte. En helhetlig tilnærming til rammeverkets beskrivelser av kvalifikasjoner, vil dessuten også bidra til en klarere forståelse av forskjellen mellom læringsmål/kompetansemål og læringsutbytte. LO og Virke etterlyser prosjekter innen rammen av et trepartsamarbeid for å utvikle og vinne erfaring med bruk av læringsutbytter for å beskrive kompetanseutvikling, og for en videre dialog om læringsutbyttetenkningens verdi og gjensidig legitimitet for livslang læring. Dette er en forutsetning for at et kvalifikasjonsrammeverk skal fremme livslang læring. Livslang læring 9

10 7 Realkompetanse Partene ønsker ett system som dekker både arbeidslivet og utdanningssystemet fordi et system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse må være gjenkjennbart og ha bred legitimitet. Verdien av systemet underbygges ved å vise åpenbar nytteverdi for brukerne (bedrifter, virksomheter, arbeidstakere, arbeidssøkere, individer, utdanningssystem, institusjoner og offentlige forvaltningssystemer). Nylig gjennomførte undersøkelser av praksis og status for bruk av realkompetanse i utdanningssystemet viser at arbeidslivet i liten grad er vant med å utarbeide dokumentasjon som egner seg for realkompetansevurderinger. Det henger sammen med arbeidslivets tradisjoner for å koordinere verdiskaping og personalutvikling, mens offentlig forvaltning og læresteder handler på bakgrunn av instrukser og systemtenkning. For at disse to verdenene skal møtes og utgjøre en integrert helhet, må prosessens start ta utgangspunkt i brukernes/arbeidslivets behov, det vil si den kompetanseutvikling som defineres av og foregår i bedrifter og virksomheter. Den praktiske gjennomføringen av realkompetansevurderinger bør styrkes gjennom et helhetlig system, men like viktig er grunnleggende diskusjoner om hva realkompetansevurdering kan brukes til. Realkompetansevurdering må være et integrert verktøy i et helhetlig utdanningssystem og ikke bare en unntaksordning for utsatte gruppers opptak til formell utdanning. I dag spiller verktøyet en begrenset rolle innen livslang læring. For å realisere det fulle potensialet, må prinsippet om likeverdige veier til en oppnådd kompetanse legges til grunn. Det innebærer at også andre enn det offentlige utdanningssystemet kan etableres som kvalifiserte instanser og inneha et slikt mandat ; slik tilfellet er med Mesterbrevsnemnda eksempelvis. Vurdering av læringsutbyttebeskrivelser i forhold til hverandre vil i en slik sammenheng være mer relevant enn å vurdere kompetanse opp mot formelle læreplaner. Hvor langt eller radikalt vi ønsker å likestille og verdsette realkompetanse (opptak, avkorting eller godkjenning av hele eller deler av kvalifikasjoner), vil styres av opplevd tillit til system og faktisk legitimitet i både arbeidsliv og utdanningssystem. Partene har forhandlet fram en bestemmelse om dokumentasjon av kompetanse som er oppnådd i arbeidsforholdet. I Hovedavtalen mellom LO-Virke heter det: DOKUMENTASJON AV REALKOMPETANSE Bedrifter oppfordres til å ha et system for dokumentasjon av den enkeltes erfaring, kurs og praksis i arbeidsforholdet. 10 Livslang læring

11 8 Livslang karriereveiledning Mange forhold virker inn på et økt behov for rådgivning og veiledning i forhold til valg og omvalg av yrke. Unge har flere valgmuligheter enn tidligere. Voksne skifter jobb eller må omskoleres i løpet av yrkeslivet på grunn av ny teknologi og andre omstillinger i næringslivet. Nye landsmenn og økt arbeidsinnvandring gjør gjeldende nye behov, og ambisjonen om at flere skal inkluderes på arbeidsplassen og i arbeidslivet krever nye tiltak. Livslang karriereveiledning i et individperspektiv innebærer å ha en kvalifisert samtalepartner som kan gi veiledning og råd i forhold til den enkeltes behov og interesser i ulike faser i livet. Livslang karriereveiledning i et arbeidslivsperspektiv kan innebære å utvikle en tjeneste tilgjengelig for ansatte og bedriften/virksomheten som kan hjelpe ved omstillinger og i utvikling av personalet. Publiserte tall om karriereveiledning viser at det er størst interesse for informasjon om voksnes rettigheter til for eksempel lån og finansiering, omskolering og realkompetansevurdering blant dem med grunnskole eller videregående opplæring som høyeste utdanningsnivå. Livslang karriereveiledning i et samfunnsperspektiv fordrer at flest mulig kjenner til og forstår verdien av denne typen tjenester, og at det utvikles og tilbys kvalitetssikrede og relevante tjenester som på systemnivå bidrar til verdiskaping og trygge velferdsvilkår. Det er særdeles viktig at karriereveiledningen fungerer som kanal mellom arbeidslivet og utdanningstilbyderne for en effektiv dialog om utvikling av relevante tjenestetilbud. Livslang læring 11

12 9 Likeverdighet Likeverdighet er et nøkkelbegrep i en strategi for livslang læring og handler om verdien av læring og kvalifikasjoner fra ulike deler av utdanningssystemet, først og fremst forholdet mellom akademisk utdanning og yrkesopplæring. Likeverdighet handler også om i hvilken grad læringsutbyttet fra én læringsarena kan tas med og bli verdsatt i en annen sammenheng og på en annen arena. Likeverdighet handler også om ulike gruppers tilgang til livslang læring. Europeiske initiativ, som innføringen av et europeiske kvalifikasjonsrammeverk og modernisering av høyere utdanning, kan brukes som instrumenter for å fremme likeverdighet i utdanningssystemet, men kan like gjerne resultere i en sementering av ulik status og verdi. Likeverdighet mellom ulike deler av utdanningssystemet står høyt på agendaen i mange land. Akademisk utdanning har tradisjonelt hatt høyere status enn yrkesopplæring, og politiske initiativ rettes gjerne mot en styrking av yrkesopplæringen samtidig som en ønsker å heve kvaliteten på den akademiske utdanningen. Det er grovt sett fire typer strategier som benyttes for å fremme likeverdighet mellom yrkesopplæring og akademisk utdanning: Styrke yrkesopplæringen som et separat utdanningsløp: Typiske eksempler på dette er Tyskland og Danmark med sitt dual - system. I Norge kan økende oppmerksomhet om fagskoleutdanningene ses som en tilnærming til denne strategien. Gjensidig lære av hverandre: Økt innslag av praksislæring i akademisk utdanning og mer teoriundervisning i yrkesfag er eksempler på en slik strategi. Tilbud av yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram på samme skole er et annet. Felles læringsmoduler: Gjennom å tilby samme modul uavhengig av utdanningsprogrammets innretning eller for både profesjonsutdanninger og andre akademiske bachelorprogram økes integrasjonen mellom yrkesrettede og akademiske løp. Full integrasjon: Intet skille mellom innretning av utdanningsprogram, men alt samlet som generell utdanning, for eksempel slik tradisjonen har vært i Sverige. 12 Livslang læring

13 Vi har en rekke utfordringer og spørsmål i kompetansepolitikken som har å gjøre med med valg av strategi for å fremme likeverdighet. Eksempler: Bør fullført utdanningsprogram i videregående opplæring gi samme rettigheter for videre studier, uavhengig om utdanningsprogrammet er yrkesrettet eller akademisk rettet, eller bør vi heller satse på videre utvikling og utbredelse av y-veien? Er yrkesretting av allmennfag i yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående nivå del av en strategi for å styrke yrkesopplæringen som et separat utdanningsløp? Bør vi fortsatt skille mellom yrkesopplæring og profesjonsutdanning? 10 Den sosiale dimensjonen Norge har iverksatt mange tiltak for å bidra til sosial utjevning, blant annet gjennom vektlegging av offentlig utdanning, rett til opplæring og låne- og stipendordninger gjennom Lånekassen. I senere tid har det vært iverksatt nasjonale initiativ for å styrke den sosiale dimensjonen i livslang læring, som for eksempel program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og Ny Giv en serie tiltak for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Studieforbundene har tradisjonelt vært viktige læringsarenaer for voksnes læring. Praksiskandidatordningen er en viktig mekanisme for å formalisere voksnes kompetanse i ulike deler av arbeidslivet. Utvikling av ordningen må ses i sammenheng med de øvrige elementene i strategi for livslang læring. Kobling av læringsarenaer kan være med å føre grupper av ansatte inn i mer formalisert læring. Bedriftsintern opplæring kan være et effektivt lavterskeltilbud fundert i bedriftens/virksomhetens egen kompetansestrategi og kan gjerne samvirke med offentlige ordninger og tilskudd, slik som både BKA og BIO (Bedriftsintern opplæring) er eksempler på. Vekselvirkning mellom ulike tiltak og utdanningstyper, vertikale og horisontale læringsveier, er et grunnelement i livslang og livsvid læring. 11 Den internasjonale dimensjonen Det er avgjørende for en vellykket nasjonal strategi for livslang læring å ha en åpen samhandling med relevante internasjonale prosesser, og at partene i arbeidslivet har en aktiv rolle i implementering av internasjonale initiativ i Norge. Livslang læring 13

14 De fleste prosessene for å fremme livslang læring berører forhold i arbeidslivet og forutsetter involvering av virksomheter og deres ansatte. Det er derfor både naturlig og nødvendig at partene i arbeidslivet deltar i så stor grad som mulig i forankring, planlegging og gjennomføring av beslutninger og aktiviteter. Internasjonale prosesser kan være innlemmet i ulike politiske agendaer, og de følges opp av ulike myndighetsorganer nasjonalt. Dette fører til en fragmentert prosess som reduserer den betydning disse prosessene kunne ha dersom Norge i tilstrekkelig grad hadde forankret dette strategisk og brukt ressurser på gjensidig informasjon og kommunikasjon. EU-kommisjonen har utviklet ulike initiativ på kompetanseområdet for å fremme livslang læring: EQF (European Qualifications Framework) håndteres av KD/ NOKUT EQAVET (European Quality Assurance in Vocational Education and Training) håndteres av Utdanningsdirektoratet Guidelines for validating NFIL (Realkompetansevurdering) håndteres av VOX SIU er ansvarlig for Europass og LLP (Lifelong Learning Programmes). I tillegg har Norge besluttet å implementere ECVET (European Credit System for Vocational Education and Training). 12 Organisering, ansvar og forpliktelser Virke og LO ønsker det kompetansepolitiske toppmøtet som et permanent hovedforum for utvikling og iverksetting av strategi for livslang læring. Myndigheter har ansvar for hvordan kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse blir utviklet i utdanningssystemet. Partene har ansvar for hvordan kunnskap, ferdigheter og kompetanse blir utviklet og brukt i arbeidslivet. Trepartsamarbeidet må synliggjøre hvilke forpliktelser som ligger i utøving av egen rolle, og avklare forventninger som kan stilles til de deltakende partene på bakgrunn av denne rolle- og ansvarsavklaringen. Dette gir rom for at alle aktører som ønsker å delta kan bidra i utviklingen av en villet helhet på en effektiv måte. 14 Livslang læring

15 13 Referanser VOX: Realkompetansevurdering - status, utfordringer og tiltak: BKA: Ny giv: Praksiskandidatordningen: Rambøll, : Evalueringsrapport om BIO-midler og AMO-tiltak: +Fors%C3%B8ksmidler/ cms Europeiske instrumenter for livslang læring: EUs agenda for modernisering av høyere utdanning : Livslang læring 15

16 Hovedorganisasjonen Virke Henrik Ibsens gate 90, Oslo Telefon: e-post: Landsorganisasjonen i Norge (LO) Youngsgate 11, 0181 Oslo Telefon: e-post: lo@lo.no Trykk: Oslo Kongressenter, juli 2011 Foto: Trond Isaksen Layout: Landsorganisasjonen i Norge