MØTEINNKALLING. Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Transkript

1 MØTEINNKALLING Dato: kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på Saksliste Saker til behandling 6/16 16/ Lavere delingstall i grunnskolen versjon 2 2 Side 7/16 16/ Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune /16 15/ Revidering av lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager 9 9/16 15/ Brukerundersøkelse barnehage Vestby, Ronny Kjønsø Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes til utvalgssekretær Elin Tokerød på tlf eller e-post: elin.tokerod@vestby.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1

2 Saker til behandling SOK-6/16 Lavere delingstall i grunnskolen versjon 2 Saksbehandler: Sverre Korslund Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 6/ Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 2 av 17

3 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I sak K-24/15: Handlingsprogram ble det fattet følgende vedtak, pkt. 11: Utrede kostnader ved lavere delingstall i grunnskolen innen 1. juli Administrasjonen har beregnet kostnadene ved lavere delingstall på barne- og ungdomstrinn. For barnetrinnet er det beregnet for delingstall 15, 17 og 18 elever, mens det på ungdomstrinn er beregnet for 18, 20 og 22 elever. Alternativer: 1. Opprette ekstra klasse når elevtallet overstiger grensen. 2. Sette inn ekstra lærer når elevtallet overstiger grensen. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1 vil medføre utbyggingskostnader for å gi klasserom til ekstra klasser. Det vil kreve 18 til 32 nye klasserom på barnetrinnet og 2 til 8 nye klasserom på ungdomstrinnet. Årsaken til mindre utbyggingsbehov på ungdomstrinnet er at Vestby ungdomsskole er bygget med kapasitet for mange år fram i tid. I tillegg kommer lønnskostnader redegjort for i alternativ 2. Alternativ 2 blir gir kun lønnsmessige konsekvenser. Ved høyeste delingstall som er beregnet, blir det behov for ca. 47 årsverk med en kostnad på ca. 30 millioner kroner. Ved laveste delingstall vil ha behov for ca. 80 årsverk med en kostnad på ca. 51 millioner kroner. Beregningen er foretatt med utgangspunkt i elevtall per skole på hvert årstrinn høst Etter hvert som befolkningstallet øker, vil den årlige kostnaden øke. I tillegg til bestillingen fra vedtak i Handlingsprogram , er det foretatt en beregning av hva det vil koste med to lærere i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk, så man har to lærere i alle timer i disse fagene. Kostnadene ved dette beløper seg til 32 årsverk mer enn i dag, til en årlig kostnad på 20,5 millioner kroner. Ved å gå inn i grunnskolestatistikk, (GSI), framkommer det at Vestbyskolen har høyere lærertetthet enn landet på trinn og trinn, mens lærertettheten på trinn er lavere enn nasjonalt snitt. Ved å ha to lærere i kjernefagene på trinn, vil det trengs 12 årsverk mer enn i dag, til en merkostnad på ca. 7 millioner kroner. Tidlig innsats er sentralt i statlige styringsdokumenter, Vurdering: Lavere delingstall eller ekstra bemanning gir en merkostnad av svært store dimensjoner. Det er forskningsmessig dokumentert at høyere lærertetthet i seg selv ikke gir bedre læringsutbytte for elevene. I tillegg må man legge om undervisningen så den blir bedre tilpasset den enkelte elev. Videre er det dokumentert at sammenhengen mellom følgende faktorer gir positiv effekt på elevenes læringsutbytte: Side 3 av 17

4 Relasjon lærer elev Struktur og tydelighet fra lærers side; god ledelse av læringsprosesser. Faglig feedback til elevene; god vurdering for læring. Dette er sentralt i skolenes kvalitetsutviklingsarbeid, men er en kontinuerlig, systematisk prosess som hele tiden må holdes fram. Det vises til Strategiplan for grunnskolen i Vestby kommune vedtatt i desember 2015, der elevenes læringskultur og vurdering for læring er prioriterte områder. Det som kan vurderes politisk er om det er hensiktsmessig å gi større lærertetthet på trinn, eventuelt øke midler til kompetanseutvikling for lærerne, eller kombinere dette. Konklusjon: Saken legges fram for polisk behandling til orientering. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. har behandlet saken i møte sak 2/16 Møtebehandling Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken tas til orientering. SAKSFREMLEGGET FORTSETTER SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Kostnader ved lavere delingstall i grunnskolen i Vestby kommune var til behandling i SOK 3. mars Administrasjonen er av utvalgsleder bedt om å utrede kostnader også ved delingstall på 23 og 25 elever på barnetrinnet, og 25 elever på ungdomstrinnet. Økonomiske konsekvenser: Beregningen nedenfor er basert på elev- og klassetall fra august Det vil stige i takt med økt befolkning i Vestby kommune i årene framover. Delingstall på 23 elever på barnetrinnet vil gi åtte ekstra klasser med 10,4 årsverk til en kostnad på kr. 6,7 millioner kr. Side 4 av 17

5 Delingstall på 25 på barnetrinnet vil gi tre ekstra klasser med 3,9 årsverk, til en kostnad på 2,5 millioner kr. Delingstall på 25 elever på ungdomstrinnet vil gi fire ekstra klasser med 6 årsverk til en kostnad på 3,9 millioner kr. Sum for delingstall 23 på barnetrinnet og 25 på ungdomstrinnet blir 10,6 millioner kr. Sum for delingstall på 25 på begge hovedtrinn blir 6,4 millioner kr. Side 5 av 17

6 SOK-7/16 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2015 Saksbehandler: Sverre Korslund Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 7/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune godkjennes. Vedlegg: sak 16_01289, Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2015.msg Side 6 av 17

7 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Tilstandsrapport for grunnskolen er obligatorisk, og skal behandles i kommunestyret som skoleeier. Det er et krav at kommunestyret som skoleeier godkjenner tilstandsrapporten, eventuelt med merknader eller endringer. Tilstandsrapporten gir grunnlag for å vurdere tilstanden i opplæringstilbudet, og er underlag for politiske vedtak i kommende handlingsprogram. Det er videre naturlig å se tilstandsrapporten i sammenheng med strategiplan for grunnopplæringen i Vestby kommune, behandlet i desember 2015, og neste gang høsten 2016 og måltavle i den årlige rullering av handlingsprogram. De fleste data i tilstandsrapporten hentes fra skoleporten hos Utdanningsdirektoratet (Udir). Skoleporten er tilgjengelig på skolenivå for alle på Udirs nettside. Tilstandsrapporten viser fra og med 2014 resultater på skolenivå. Rapporten er vesentlig omarbeidet siden I den forrige rapporten fulgte man de enkelte fag gjennom skoleløpet. Det førte til at leserne måtte bla mye fram og tilbake for å få overblikk over den enkelte skole. I årets rapport gis det en sammenhengende oversikt over resultater fra nasjonale prøve for hver skole, og avslutningsvis vises resultatene fra elevundersøkelsen skolevis. Innledningsvis er det en oversikt over sosiokulturelle variasjoner mellom nord og syd i kommunen, der foreldrenes utdanningsnivå er beskrevet. Alle skoler bortsett fra Hølen skole er tatt med, samt Vestby kommune og nasjonalt nivå. Hølen er ikke med, da den ikke eksisterte som egen skole da rapporten om sosiokulturelle forhold ble laget. Foreldrenes utdanningsnivå er en viktig bakgrunnsfaktor for elevenes læringsresultater. Den enkelte skoles bidrag til elevenes utvikling sier noe om kvaliteten på undervisningen. En skole der elevene viser stor framgang gjennom skolegangen, har god kvalitet, selv om man starter med et lavt utgangspunkt. Det er verdt å merke seg at foreldrenes utdanningsnivå i Vestby nord er på vei opp, og over tid vil man nærme seg situasjonen i Vestby syd. Alternativer: Ikke utredet. Vurdering: Nasjonale prøver normeres hvert år etter normalfordeling. Hvis alle kommuner i landet hever elevenes læringsutbytte, vil middelnormen fra et år til neste innebære bedre læringsutbytte uten at det vises i tabellene. Dette i motsetning til eksamenskarakterer, som måles opp mot spesifikke kompetansemål i det enkelte fag. Vestby kommune har som mål å ligge bedre an enn nasjonalt nivå på de områder som rapporteres, både på elevundersøkelsen og nasjonale prøver. På kommunenivå ligger vi på eller svært nær nasjonalt nivå. Som kommune er dette lavere enn målet som er fastsatt. Sosiokulturelt nivå er bedre enn nasjonalt nivå, også på den enkelte skole. Dette tilsier at vi bør ligge over nasjonalt nivå, som måltavla har satt opp. Det Side 7 av 17

8 arbeides seriøst med kvalitetsutvikling i Vestbyskolen og på den enkelte skole. Det bør være realistisk at alle skoler er på eller over nasjonalt nivå i løpet av et par år. Selv om kommunen ligger på nasjonalt nivå, er det store forskjeller mellom skolene. Skolesjefen kommenterer resultater for kommunen samlet, mens den enkelte rektor kommenterer resultatene på egen skole. Rektor skisserer også tiltak som er i gang eller er planlagt for å heve resultatene. Udir sier at et avvik på 0,2 skalapoeng ikke er signifikant avvik, og det er viktig å ha med seg når man vurderer resultater for et enkelt år. Nasjonale prøver tas i september, og resultatene for 8. trinn er derfor i hovedsak resultater av opplæringen på barnetrinnet. Ungdomstrinnets utvikling ser vi ved å sammenlikne 8. og 9. trinn for samme elever, dvs. over to år. Da ser man en klar positiv utvikling. Det er gjort i tilstandsrapporten. Konklusjon: Vestby kommune har resultater som i hovedsak ligger på eller nær nasjonalt nivå. Forskjeller mellom skoler er interessant, og rektorenes kommentarer er viktig informasjon om status i 2015 og ikke minst de tiltak skolene setter inn for å bedre resultatene over tid. Vedlegg til sak Side 8 av 17

9 SOK-8/16 Revidering av lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager Saksbehandler: Trine Løvsjø Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 8/ Rådmannens innstilling: 1. «Lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager» ender navn til «Kommunale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Vestby» 2. Reviderte «Kommunale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Vestby» vedtas Vedlegg: Forslag til Kommunale retningslinjer for tilskudd til private barnehage - revidert administrativt mars 2016.docx Side 9 av 17

10 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Fra 01.mai 2015 trådte ny Forskrift om foreldrebetaling i kraft. Fra 01.januar 2016 gjelder ny Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Rådmannen forslår at gjeldene «Lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager» vedtatt i sak 7/15 revideres i henhold til de to nye forskriftene, Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager og Forskrift om foreldrebetaling Bakgrunn for saken: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager (F-05/11), hjemlet i barnehagelovens 14 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, trådte i kraft fra Kommunestyret vedtok i sak 72/12 «Lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager. Fra 01.januar 2015 trådte Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rundskriv Udir i kraft, og de lokale retningslinjene ble revidert i møte i Skole, oppvekst- og kulturutvalget sak 7/15 ( ). «Lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager vedtatt » må tilpasses og endres i henhold til nye forskrifter. Revideringen inneholder kun en tilpasning til nye forskrift. For å tilpasses ny forskrift skifter retningslinjen navn til «Kommunale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Vestby» Forslag til reviderte kommunale retningslinjer ligger ved Alternativer: Alternativet er å ha lokale retningslinjer som ikke er oppdatert og revidert i forhold til gjeldende forskrift. Vurdering: Når nye forskrifter trer i kraft må lokale retningslinjer revideres slik at retningslinjene er i tråd med nye forskrifter. I forslag til reviderte retningslinjer er teksten i samsvar med nye forskrifter. Punkt 1.1 Fastsettelse av kommunalt tilskudd til ordinære barnehager er oppdatert i med hensyn til når det skal fattes vedtak om satser for driftstilskudd og hvordan satsen regnes ut. Side 10 av 17

11 Punkt 1.4 Vedtak om kommunalt tilskudd tydeliggjør hvilke telletidspunkter som benyttes for vedtak om kommunalt tilskudd til private barnehager. Punkt 2.1 Refusjon av redusert foreldrebetaling er ikke lenger søknadsbasert for den enkelte private barnehage. Det er fra 01.mai 2015 kommunen som fatter vedtak om inntektsgradert foreldrebetaling og Vestby kommune refundere tapt foreldrebetaling to ganger i året med bakgrunn i vedtakene som er fattet. Private barnehager må ikke lenger søke om refusjon. Konklusjon: Lokale retningslinjer må revideres ved forskriftsendringer. Vedlegg til sak Side 11 av 17

12 SOK-9/16 Brukerundersøkelse barnehage 2015 Saksbehandler: Trine Løvsjø Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 9/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Brukerundersøkelse barnehage 2015 tas til orientering Side 12 av 17

13 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Høsten 2015 ble det gjennomført brukerundersøkelse i alle de kommunale barnehage. 10 ordinære private barnehager og en familiebarnehage var også med. Dette er en samlet framstilling av resultatene for 2015 med sammenligning med brukerundersøkelsen 2014 Bakgrunn for saken: Handlingsprogram har i måltavla for barnehage at det skal gjennomføres brukerundersøkelse. Målet med brukerundersøkelsen er å få et bilde av foresattes vurdering av hvor bra barna har det i barnehagen og hvor fornøyde foresatt er med barnehagetilbudet. Fakta i saken Brukerundersøkelse fant sted i oktober 2015 og ble gjennomført ved hjelp av Kommunenes Sentralforbunds dataundersøkelsesprogram «Bedre kommune». Det ble foretatt brukerundersøkelse i 2012 og Foresatte fikk et informasjonsskriv om brukerundersøkelsen og et personlig passord. Undersøkelsen ble besvart på Brukerundersøkelsen 2015 vil være tilgjengelig for alle fra januar 2016 på I Vestby kommune deltok i 2015 de åtte kommunale barnehagene og 11 private barnehager. Hølen FUS og Solåsen FUS barnehager gjennomfører egne brukerundersøkelser i regi av sin eier, Trygge Barnehager. Det ble sendt ut 839 spørreskjemaer. Innkomne svar var 520, som gir en svarprosent på 62%. Private barnehager hadde en svarprosent på 59 % og kommunale barnehager hadde 64 %. Nedenfor presenteres gjennomsnittlige resultater for alle barnehagene som var med på hovedgrupper av spørsmål. Spørsmålene kunne besvares på en skala fra 1-6, hvor 6 er best Kommunale Private inklusiv familiebarnehage Totalt antall barnehager Antall planlagte svar Antall svar Svarprosent Resultat for brukerne (omsorg, sosial utvikling og Landsgj. snitt 2015 (91 kommuner) 4,7 4,9 5,1 4,9 5,3 5,1 aktivitetsinnhold Trivsel 5,0 5,1 5,2 5,0 5,4 5,2 Brukermedvirkning 4,4 4,6 4,8 4,6 5,1 4,8 Respektfullbehandling 5,1 5,2 5,4 5,2 5,6 5,4 Tilgjengelighet (åpning/lukking) 5,6 5,6 5,6 5,6 5,7 5,4 Informasjon 4,2 4,5 4,8 4,6 5,1 4,8 Fysisk miljø 4,4 4,5 4,7 4,6 4,8 4,7 Generelt 5,0 5,0 5,2 5,0 5,5 5,2 Side 13 av 17

14 Snitt 4,8 4,9 5,1 5,0 5,3 5,1 Som vedlegg til saken følger en oversikt over resultater for hver enkelt barnehage for årene 2012, 2014 og Kommentar til undersøkelsen Barnehageadministrasjonen er godt fornøyd med at 11 av 13 private barnehager er med på brukerundersøkelsen. I 2014 var det seks av 13 private. Svarprosenten økte fra 44 % til 64 %. Dette grunnet god jobbing i mange barnehager. Grevlingen barnehage fikk i 2015 en svarprosent på 88%, i 2014 var svarprosenten på 24%. Enkelte barnehager har fortsatt en jobb å gjøre for å få svarprosenten opp, variasjonen i svarprosent er fra 26 til 100%. Variasjon i svarprosenten må analyseres i den enkelte barnehage. Men barnehager med lav svarprosent får gjennom undersøkelsen signaler om hvilke områder foresatte er fornøyd med og hvor barnehagene kan bli bedre. Mange foresatte har benyttet seg av muligheten til å komme med utfyllende kommentarer. Av hensyn til de ansatte vil ikke kommentarene bli offentliggjort, men tas med i det videre arbeidet med oppfølging av undersøkelsen i den enkelte barnehage. Resultater 2015 sammenlignet med resultatene for 2014 Sammenligner vi resultatene for alle barnehagene som var med i undersøkelsen for 2015 med resultat for 2014, er det innenfor samtlige spørsmålskategorier økt score bortsett fra på Tilgjengelighet, som er lik. Området Informasjon hadde en økning på 0,3 poeng. For områdene Resultat for brukerne, Brukermedvirkning, Respektfull behandling, Fysisk miljø, Generelt var økning på 0,2 poeng. Området Trivsel økte med 0,1. I Snitt ligger barnehagene samlet sett likt med landsgjennomsnittet. I 2014 lå Vestby 0,2 under landsgjennomsnittet. Kommunens resultat ligger over landet på området Tilgjengelighet med 0,2 poeng. På de andre områdene er resultatet likt med landsgjennomsnittet. Tabellen over viser at foresatte i private barnehager er mer fornøyd med tilbudet og private barnehager jevnt over scorer bedre enn de kommunale barnehager. Forskjellen mellom kommunale og private barnehager er mindre enn foregående år, 0,3 i 2015 og 0,4 i Ved å se på den enkelte barnehage finnes store variasjoner blant barnehagene, både kommunale og private. Resultater kommunale barnehager Resultat for brukerne (omsorg, sosial utvikling og aktivitetsinnhold) har resultater mellom 4,3 5,4. Trivsel her ligger resultatene mellom 4,4 5,5. Side 14 av 17

15 Brukermedvirkning har også store variasjoner mellom barnehagene, 3,8 4,9 Respektfull behandling scorer i området mellom 4,6 5,5 Tilgjengelighet omhandler blant annet åpningstid og stengetid. Resultatet her ligger mellom 5,3 5,6. Informasjon har score mellom 3,9 5,0 Fysisk miljø innholder punkter som uteområdet og inneområdet med hensyn til lek samt støy/ renhold. Resultatene på dette området en variasjon på 2,4 poeng, hvor Pepperstad barnehage scorer 3,2 og Risil har en score på 5,4, som gir score på 4,6 for kommunale barnehager. Ved å fjerne Pepperstad ville score for kommunale barnehager bli 4,8. Kommunale barnehager har renhold på dagtid. Mange foresatte kommenterer renholdet, da det ikke oppleves som rent om morgenen eller om ettermiddagen. Alternativer: Ingen utredet Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Barnehagene har samlet sett jobbet godt for å øke antall foresatte som har svart. Enkelte barnehager har fortsatte en jobb å gjøre med hensyn til svarprosenten. Resultater på alle områder har økt bortsett fra Tilgjengelighet som er lik som i Resultatene gir henvisninger til hvordan brukerne opplever barnehagetilbudet de benytter. Resultatene for de enkelte barnehagene varierer med hensyn til score på de enkelte områdene. Noen barnehager har klare forbedringsområder, mens for andre barnehager ligger utfordringen i å opprettholde det gode resultatet. Som tidligere beskrevet, scorer de private barnehagene bedre enn de kommunale barnehagene på samtlige områder, spesielt på området Informasjon. Årsakene til dette er trolig både varierende og sammensatt. De kommunale barnehagene har i snitt hatt en forbedring på alle områder bortsett fra Tilgjengelighet. Det må antas at satsing på kvalitetsarbeidet i barnehagene samlet sett, samt høyt fokus på barnehagens inne- og utemiljø, har hatt virkning og vil ved fortsatt fokus bidra til at brukerne opplever enda bedre barnehager. Resultatene i Risil og Støttumveien barnehager viser at systematisk arbeid med utvikling av kvaliteten i tilbudet gir resultater, snittscoren har økt med henholdsvis 0,5 og 0,7. Plan for videre arbeid i kommunale barnehager: Side 15 av 17

16 Oppfølging av resultatene i barnehagen: Styrer/leder redegjør for resultatene for personalet i barnehagen. Personalet analyserer resultatene i fellesskap. Foreldre informeres om resultatene og barnehagens vurdering. Informasjonen kan formidles i foreldremøte i barnehagen/avdelingene og/eller skriftlig. Identifisere forbedringsområder som barnehagen skal arbeide med i kommende periode. Foreldre og/eller foreldrerepresentanter må involveres i diskusjonen om hvilke forbedringsområder som skal prioriteres. Konkrete tiltak for å beholde og forbedre kvaliteten på de valgte områdene settes. Det skal kommer klart frem når tiltakene skal gjennomføres og hvem som har ansvar for at det skjer. Tiltak bør også gjenspeiles i barnehagens årsplan. Foreldre informeres om hvordan barnehagen følger opp resultatene av brukerundersøkelsen med tiltak. Private barnehagene oppfordres til å gjøre det samme. Resultatet av brukerundersøkelsen er tema på ledersamtalen mellom styrer i den enkelte i kommunal barnehage og barnehagesjefen. Barnehager med lav score på kritiske områder blir spesielt fulgt opp av barnehageadministrasjonen. Plan for videre arbeid for barnehagene i kommunen Resultatet av brukerundersøkelsen vil være tema ved tilsynsbesøk. Barnehager med høy score og barnehager høy økning i score, snitt eller på enkelt områder presenterer i fellesmøter hva de gjør for å oppnå scoren. Medbestemmelse: Gjennom brukerundersøkelser får brukerne mulighet til gi tilbakemelding på hvordan de opplever tilbudet og kvaliteten i barnehagen. Resultatene fra brukerundersøkelsen og utarbeidelse av handlingsplan skal gjøres i samarbeid med brukerne og personal. Konklusjon: Resultatene fra brukerundersøkelsen for barnehagene vurderes som et nyttig redskap i systematisk kvalitetsarbeidet for kommunale og private barnehager. Rådmannen vil derfor legge opp til jevnlige brukerundersøkelser, neste gang høsten Resultatene fra undersøkelsene vil bli brukt i det løpende kvalitetsforbedringsarbeidet i de kommunale barnehagene som bakgrunnsinformasjon for barnehagens årsplan, for kommunens kompetanseplan og andre planer for barnehager. Side 16 av 17

17 Vedlegg til sak Side 17 av 17