Utarbeidelse av arealplaner i sjø praksis, anbefalinger og behov for videre oppfølging. Nettverkssamling KMD 20.mai 2015 Aslaug Aalen, Norconsult

Transkript

1 Utarbeidelse av arealplaner i sjø praksis, anbefalinger og behov for videre oppfølging Nettverkssamling KMD 20.mai 2015 Aslaug Aalen, Norconsult 1

2 Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder Fase 1: Identifisere og beskrive utfordringer Fase 2: Innsamling av planeksempler Fase 3: Analyse av planeksempler Fase 4: Forslag til forbedringer i regelverk Analysen ble utarbeidet av Norconsult vinteren 2014/15 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2

3 Rapporten beskriver utfordringer knyttet til: (fase 1) Bruk av arealformål Bruk av bestemmelser Kartframstilling Konsekvensutredning Forholdet til annet lovverk Prosess og medvirkning 3

4 Datagrunnlag (fase 1 og 2) Innsamlede planeksempler (ca 70 planer, 50/50 KP/RP) Spørreundersøkelse og intervju med 10 kommuner Alta Skjervøy/Nordreisa Bodø Hitra Herøy Øygarden Vindafjord Arendal Sarpsborg Bærum Drøfting i referansegruppe Vekt på bredde i problemstillinger og geografisk spredning av planeksempler 4

5 Resultater (fase 3 og 4) Rapport med analyse av problemstillinger Forslag til endringer i kart- og planforskriften Plansjer med planeksempler (10 stk) 5

6 Generelle funn I rullering av kommuneplanene er arealbruken på sjø i stor grad videreført fra forrige plan, evt bare kodet om til ny lov. Flere kommuner sier at de skal ha større fokus på sjøarealene i kommende rullering av arealdelen. Svært ulik praktisering av gjeldende lov og forskrifter, (men verktøykassen er også stor ) Behov for veiledning som viser mulige måter for planfremstilling og konsekvensutredning. Behov for noen oppklaringer og presiseringer av gjeldende regelverk. 6

7 Hovedformålet: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ( 11-7 nr 6, 12-5 nr 6, sosi 6001) Hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone er naturlig å bruke på mesteparten av sjøarealet i kommunen. Spesifisere bruken med underformål, der det er behov for det. Merk: Hovedformålet inkluderer alle underformål dersom ikke annet er fastsatt i bestemmelsene. Kommunene er i varierende grad oppmerksom på dette. Vær obs på overgang fra gammel til ny lov. FNFF-områdene fra gammel lov har i noen tilfeller blitt kodet om til bruk og vern av sjø og vassdrag, uten spesifikasjon i bestemmelsene. 7

8 Akvakultur som del av hovedformålet evt kombinerte formål? Akvakultur kan i teorien avsettes i hele eller store deler av kommunens areal gjennom at det inngår i hovedformålet, eller som en del av større områder avsatt til kombinerte formål Hvordan konsekvensutrede slike områder? I praksis finnes det ikke eksempler på KU for slike områder, da arealbruken er videreført fra gammel plan. En slik løsning gir liten forutsigbarhet for både havbruksnæringen, andre næringsaktører, innbyggere osv. I praksis gir kommunen fra seg styringen over arealbruken, og overlater avgjørelsene til konsesjonsmyndigheten. 8

9 Framstilling av akvakultur i kommuneplan Norconsult anbefaler å bruke enbruksområder for akvakultur (sosi 6400). Akvakulturområdene bør inkludere areal til fortøyninger etc. Ved KU av akvakultur som avgrenset formål er det mer presist hva som skal konsekvensutredes. Akvakultur som eget formål gir bedre planavklaring i KP. Analysen viser at det mest vanlige er å vise akvakultur som eget formål i kommuneplanens arealdel. Eldre kommuneplaner/kystsoneplaner har ofte mange og små akvakulturområder, flere av disse kan være uegnet og bør tas ut ved rullering. I rulleringen av kommuneplanen vil det ofte være aktuelt å utvide eksisterende områder og å finne nye. Utfordringene med å finne nye areal varierer langs kysten. Forhandling om areal. 9

10 Framstilling av akvakultur Eks. fra interkommunal kystsoneplan for Tromsøregionen (høringsutkast) Akvakulturområde med bestemmelser 10

11 Framstilling av begrensinger i vannsøylen I områder som går inn i farleder kan det være begrensninger i hvor høyt fortøyninger kan ligge i vannsøylen av hensyn til sikker framkommelighet. Områder med begrensninger i vannsøylen kan vises som akvakultur eller som kombinert formål, og må ha presise bestemmelser om hvilke begrensninger som gjelder ( nr 3). Evt bruke bestemmelsessoner. Interkommunal kystsoneplan for Skjervøy og Nordreisa 11

12 Bestemmelser til akvakulturområder Hvor langt går kommunenes kompetanse til å sette juridisk bindende bestemmelser til akvakulturområdene? Eks fra analysen: krav om type lusemiddel krav til biomasse miljøkrav (tilsvarende grønne konsesjoner) Kommunen har sannsynligvis ikke anledning til å sette bestemmelser om noen av disse forholdene, da de kommer innunder andre myndigheters ansvarsområde (Mattilsynet, Fylkesmannen, fylkeskommunen). Hva med miljøovervåking? Bør det være plankrav til akvakulturområdene? 12

13 Akvakultur - hva med reguleringsplan? Vi har funnet én reguleringsplan for akvakulturanlegg etter pbl 2008 (i Kvalsund kommune i Finnmark). Oppdrettsanlegg går i retning større og mer komplekse anlegg. Interessemotsetninger i forhold til annen arealbruk kan tidvis være store. Er dette forhold som kunne vært løst i reguleringsplan, eller er det mer hensiktsmessig å overlate det til behandlingen etter akvakulturloven? Reguleringsplan (pbl) vs konsesjonsbehandling (akvakulturloven) Lovene har ulike fokus, jf formålsparagrafene. Reguleringsplan gir kommunene grunnlag for å styre mer, for eksempel pbl 12-7 nr 12. Analysen viser at det er store forskjeller i hvilken grad kommunene ønsker å styre arealforhold knyttet til akvakultur 13

14 Farled/ferdsel Hva er forskjellen på farled (6200) og ferdsel (6100)? Begge må holdes åpne, fri for faste installasjoner Farled er trafikkareal, ikke ankring og opplag Ferdsel omfatter ikke gjennomgangstrafikk, kan omfatte ankring. Havneområde i sjø og småbåthavn ligger under farled, det virker misvisende, bør ha eget underformål. 14

15 Havneområde i kommuneplan Havneområde i sjø (6220) kan bare brukes i reguleringsplan Havn (2040) (samferdselsanlegg og infrastruktur) blir ofte brukt i KP, men kan virke misvisende, må ha tydelige bestemmelser. Eks KP Fjell Norconsult foreslår at det blir opprettet formål havneområde i sjø for KP, med underformål fiskerihavn, industrihavn mm Utsnitt fra KP Fjell, Hordaland (høringsutkast) 15

16 Industriområde i sjø Formål for industriell aktivitet på sjø mangler i gjeldende kart- og planforskrift Det er identifisert behov flere steder (Yrkjefjorden - Vindafjord, CCB Ågotnes - Fjell) Type aktivitet kan være reparasjoner av rigger, testing av utstyr osv Vanskelig å definere og avgrense industriell aktivitet på sjø Et kriterium kan være at aktiviteten ekskluderer annen arealbruk, også ferdsel og fiske Analysen viser at det er behov for utvikling av regelverket og veiledning knyttet til dette. 16

17 Småbåthavner og småbåtanlegg i KP Geografisk variasjon i fokuset på småbåthavner Eks fra Bærum og Arendal, større havner er vist i KP Eks fra Tysnes, bruker både småbåthavn (6230) og småbåtanlegg (1587/1588) i KP I områder med lite press på strandsonen, er småbåthavner i liten grad tema i KP. Temaplaner/utredninger kan være godt grunnlag for behandling av småbåthavner i KP (eks Arendal, Sarpsborg) 17

18 Planeksempel 11 Kommuneplan for Tysnes. (Hordaland) 18

19 Småbåthavn og -anlegg generelt Ulike syn/praksis på å ta med tilhørende areal på land. Ønske om å skille klart og tydelig mellom sjø- og landareal Småbåthavn (6230) ligger under Farled og har blå farge Småbåtanlegg (1587/1588) ligger under Bebyggelse og anlegg, andre typer anlegg og har oransje farge. Analysen viser at det er behov for å tydeliggjøre bruken av disse to formålene. Norconsult foreslår at begge formål bør ligge under hovedformål bruk og vern av sjø og vassdrag. Det bør skilles mellom småbåtanlegg som er knyttet til bebyggelse på land, slik som naust, hytter og boliger, og småbåthavner, slik som marinaer og gjestehavner som krever mer tilrettelegging på land. 19

20 20

21 Natur- og friluftsområder Natur-områder blir i liten grad satt av i KP (verneområder er båndlagt), kan endre seg med bedre kartlegging av marint biologisk mangfold Friluftsområder blir brukt i noe større grad, ofte i sammenheng med areal på land. Idrett- og vannsportområder blir ikke alltid regulert og bør dermed kunne skilles ut som eget formål i KP. Sammenheng mellom KP og RP, eks hensynssone i KP videreføres som formål i RP. 21

22 Konsekvensutredning av arealbruk i sjø Finnes få konsekvensutredninger for sjøareal, både KP og RP Flere kommuner ser ikke store utfordringer med KU i sjø, har samtidig lite erfaring med dette. Fylkesmennene og fylkeskommunene ser flere mangler. Vurdering av samlet belastning er særlig relevant for arealbruk i sjø, samtidig utfordrende i forhold til kunnskap om virkninger. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt! I forhold til tiltak i sjø mangler vi sikre data på: vannutskiftning, strømningsforhold påvirkning på gyteområder påvirkning på villfisk påvirkning på gruntvannsområder, naturtyper osv Må håndtere usikkerhet 22

23 Konsekvensutredning av akvakulturområder Konsekvensutredning som del av kommuneplanen (kommunen) som del av reguleringsplan (kommunen) som del av konsesjonsbehandlingen (fylkeskommunen) Praksis viser at akvakulturområder nesten utelukkende blir konsekvensutredet som en del av kommuneplanen. Det finnes noen få konsekvensutredninger utført i forbindelse med konsesjonsbehandlingen På kommuneplannivå vet man som oftest lite om størrelse på anlegg osv. Taler dette for plankrav for akvakulturområder? 23

24 Utredningstema Fiskeri Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold, marine naturtyper, villaks, sjøørret, sjørøye Friluftsliv Landskap Vannkvalitet Forurensning Samiske interesser (fiske, trekkveier mm) Marine ressurser (skjellsand, tang/ tare) Ferdsel, farleder Forsvarets interesser Samfunnskonsekvenser: næringsutvikling, kommuneøkonomi Egnethet for akvakultur Næringsmessige konkurranseforhold Bosetting og fritidsbebyggelse Samfunnssikkerhet og beredskap 24 Tips til datagrunnlag Kystnære fiskeridata, Fiskeridirektoratet Askeladden, SEFRAK, Dykkepedia Naturbase, kartlegging av marine naturtyper, artskart, Norsk rødliste for arter 2010, lakseregisteret, elvedeltaregisteret, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Lokale og regionale registreringer av friluftsområder, turkart Nasjonalt referansesystem for landskap, diverse landskapsanalyser, Norge i 3D Vann-nett, vannportalen Miljøstatus, Mattilsynet, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Sametingets planveileder, Askeladden, Reindriftsforvaltningen Kystinfo, kart, sjøkart, Den norske los, flyfoto. Forsvarsbygg Strømmålinger, strømmodellering, økologisk tilstand (vann-nett) Gjeldende arealplaner, kart og flyfoto Veiledere fra DSB og NVE

25 Kartframstilling Planeksempel 28 Reguleringsplan for Barbubukt småbåthavn og fergeleie i Arendal (Aust-Agder) Lik eller lignende farge på mange formål Kystkontur - velge rett nivå på kartgrunnlaget i forhold til plantype og størrelse på planområdet Mindre holmer og skjær bør settes av/reguleres til "sjøformål". Sjøkartdata kunne vært lettere tilgjengelig Digitale innsynsløsninger er nyttig verktøy for medvirkning, særlig i store planområder (interkommunale planer) 25

26 Medvirkning Ingen tydelige forskjeller på engasjementet rundt arealbruk i sjø og på land. Ta hensyn til sesongfisket slik at fiskerne har mulighet til å delta. Kunnskapsgrunnlaget kan være svakt for enkelte tema, kan lokalkunnskap samles inn og benyttes som grunnlag? Konkurranseforhold i akvakulturnæringen kan gjøre det utfordrende med åpen planprosess. Nødvendig å ha fokus på dette. 26

27 Behov for presisering og veiledning Uavhengig av hvilke endringer det blir i kart- og planforskriften er det behov for veiledning og presiseringer på noen områder. Mange kommuner har jobbet relativt lite med sjøarealene, en god veiledning kan bidra til økt fokus på dette i rullering av kommuneplaner. Økt satsing på akvakultur og industri på/ved sjø skaper behov for tydeligere arealplanlegging på sjø, både i forhold til KP, RP og KU. 27