Interkommunal plan for Romsdalsfjorden

Transkript

1 Interkommunal plan for Romsdalsfjorden Planlegging av sjøområdene i Nesset, Rauma, Molde, Vestnes og Midsund kommune Arne Håkon Sandnes Fagdag temadata -Kartverket Molde

2 Romsdalsfjorden

3 Hvorfor interkommunal planlegging? Ovenfra og ned, eller nedenfra og opp? Prinsippet om planlegging på lavest mulig nivå Lokal forankring Ny Plan- og bygningslov: Plikt til å integrere sjøarealene skjerpet inn i ny lov Klar oppfordring om interkommunalt plansamarbeid når det er hensiktsmessig Oppgaver vs. kapasitet: Omfattende lovverk: Ny PBL + sektorlover Store oppgaver tillagt kommunene Stadig flere hensyn skal ivaretas & samordnes Økt press fra ulike interesser og kamp om ressurser Større krav til kunnskapsinnhenting og utredninger Manglende tilføring av ressurser Administrativ kapasitet & kompetanse

4 Interkommunal planlegging i Romsdalsfjorden Økosystembasert planlegging og forvaltning: Helhetlig forvaltning i et sammenhengende fjordsystem Kommunene påvirkes gjensidig av hverandres forvaltning i sjøområdene Inkludere og ivareta alle interesser Koordinert og ensrettet forvaltningspraksis Kunnskapsbasert! Hensyn til dynamikken i økosystemet på tvers av grenser og soner Sikre bærekraftig bruk og utvikling på tvers av soner og grenser Behov for oppdaterte planer i sjøområdene

5 Planavgrensning Sjøområdene innenfor kommunegrensene til Rauma, Vestnes, Molde, Nesset og Midsund Avgrenset mot land i kystkonturen Planlegges i 3(4) dimensjoner: -bunn, vannsøyle, overflate, (luftrom) Planperiode:

6 Rammer for planarbeidet Plan- og bygningsloven Plankart m/ tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse Sammensetning av formelt selvstendige kommunale planer Arealformål: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Kan underdeles i områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, naturområde og friluftsområde + småbåthavn Hver for seg eller i kombinasjon Hensynssoner Planlegging i overflate, vannsøyle, bunn, (luft). Differensiering i artsgrupper innen akvakultur

7 Forutsetninger & sentrale fokusområder Helhetlig og kunnskapsbasert planlegging og forvaltning Kartlegge alle interesser som grunnlag for videre utredninger og vurderinger Konfliktavklarende og fremtidsrettet plan Offensiv planlegging I størst mulig grad interesseavklaring Ikke utsette planleggingen gjennom større generelle bruk & vern områder Tidlig og bred medvirkning og samråd Ivareta naturmangfoldet Bærekraftig utvikling og vekst innen havbruk og fiskeri Ivareta samferdselsinteressene og annet sjøbasert næringsliv Sikre tilgang til gode friluftsområder Ivareta hensynet til kulturminner

8 Utredningstema

9 Utfordringer -Innhenting av temadata Hvilke data finnes? Hvor finnes data? Tilgjengelig? Kvalitet? Oppdatert? Relevans? Format? Mangelfulle/ Mangler Nøyaktighet? Nye data? Lignende datasett Ikke digitalisert/ kartfestet Forskningsresultater Lokale datakilder Kontaktnett

10 Eiere & forvaltere av datasett i sjø

11 Karttjenester fra Miljødirektoratet Karttjenester Innsynsløsninger

12 Innsamling, behandling og presentasjon av temadata Hente data fra de enkelte eiere & forvaltere av datasett Norge digitalt/ DOK Konsulenttjenester Kommunevis vs. fylkesdata - Mange kommuner - Flere sjøplanprosjekter Felles innhenting og konvertering = mest hensiktsmessig Samarbeid med MRFK & FMMR Temadata presenteres i GIS-Link Egen havdatabase Format? Kartverktøy GisLine Data splittes i kommunegrenser og konverteres ved behov til SOSI og

13 Implementering av forskningsresultater Strømmodeller Lakselusovervåkning Hydrodynamisk modellering Smittemodelleringer for spredning av lakselus og virus Predikere best egnede arealer for havbruk og optimal struktur jf. Regjeringens «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring» Ivareta naturmangfoldet Imøtekomme ny forvaltningsmodell og områdebasert forvaltning i havbruksnæringen Økologisk, økonomisk og sosial bærekraft

14 Metode -Behandling av temadata- 1. Samlet oversikt temadata GisLink Andre datakilder

15 Metode -Bruk av temadata- Digitale temakart Produksjon av nye temakart

16 Metode -Egnethetskriterier for formål- kriterier på egnethet -Ferdsel- Fri vannflate Hvit + Grønn & rød sektor Trafikkområder Offentlig kommunikasjon Kommersiell virksomhet Nyttetrafikk Fritids-/ turisttrafikk Innseiling havner/ kaier Havneområder + småbåthavner Trafikktetthet Ankringsområder Reserverte ankringsområder Ankringsplasser Opplagsareal Nødhavner

17 Metode -Formålskart- Formålskart -Natur-

18 Metode -Verdisetting- Verdisetting Grad av egnethet I. Svært godt egnet II. Godt egnet III. Egnet IV. Uegnet/ Udefinert

19 Metode -Egnethetskart- Egnethetskart -Ferdsel-

20 Metode -Multikriterieanalyse- Inkludere ulike hensyn Risikoområder Fareområder Restriksjonsområder Forurensning & støy Miljøtilstand Kulturminner Digital Multikriterieanalyse Basert på verdisetting/ egnethetskart Finne frem til egnede arealer for de ulike formålene Konfliktskart prioriteringer basert på verdisetting

21 Behandling av resultat

22 Positive erfaringer med interkommunalt plansamarbeid i sjø Samlet kompetanse og bedre ressursutnyttelse Effektivisering av datainnhenting og mer kunnskapsbasert planlegging Mer helhetlig planlegging inkludere flere systemkomponenter Bedre grunnlag for konfliktsavklarende plan Felles anskaffelser og bruk av ekspertise Utvidet medvirkning og samarbeid Positive tilbakemeldinger fra lokale, regionale og sentrale myndigheter, organisasjoner og næringsaktører

23 Erfaringer med planlegging i sjø Interkommunal sjøplanlegging Pionerarbeid! Helhetlig og økosystembasert planlegging Komplekst og lite utprøvd i henhold til nytt lovverk og sentrale føringer Manglende veiledere Manglende samordning og kunnskapsutveksling mellom ulike myndigheter Temadata spredt og til dels vanskelig tilgjengelig Manglende helhetlig oversikt Mangelfulle registreringer / data for en rekke tema Implementering av vitenskapelig forskning Lite tilrettelagt Positiv utvikling

24 Foreløpig ingen juridisk bindende interkommunale arealplaner i sjø

25 Fortsettelse følger Takk for meg!