Arealplanlegging i sjøområder

Transkript

1 Arealplanlegging i sjøområder Plansamling Fylkesmannen i Rogaland 28.april 2016 Aslaug Aalen, Areal og Utredning Multiconsult

2 Bakgrunn Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder 2014:72. (oppdrag for KMD) Utkast til veileder for arealplanlegging i sjøområder (oppdrag for KMD, under arbeid) Utarbeidelse av kystsoneplaner 2

3 Arealplanlegging i sjøområder Stor interesse for bruken av sjøområdene og økende aktivitet. Sjøområdene dekker mange ulike behov og funksjoner: transport, næringsmessig fangst og fiske, rekreasjon, resipient for utslipp, råstoff i produksjon, råstoff utvinning, kraftproduksjon, næring, grunnlag for dyre- og planteliv og landskapsmessige og kulturhistoriske verdier. Med økende aktivitet kan det oppstå knapphet på areal som ivaretar behovene til de ulike interessene. Dette kan føre til konkurranse og konflikt om sjøareal. Gjennom kunnskapsbaserte planprosesser kan en sikre god balanse mellom bruk og vern av verdiene, sameksistens mellom de ulike interessene og forebygge arealkonflikter. 3

4 Nasjonale forventninger Regjeringen forventer at: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen, og avveier dette mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet ses i et regionalt perspektiv. 4

5 Formålet med veilederen for arealplanlegging i sjø Skal være et supplement til andre veiledere etter PBL Skal være et praktisk hjelpemiddel for kommunene Skal vise utfordringer og særlige problemstillinger som gjelder sjøområdene og gi råd og anbefalinger for hvordan disse kan løses. Den er ikke uttømmende om planfaglige og juridiske problemstillinger, og bør brukes sammen med lovteksten og uttalelser gitt i rundskrivet. 5

6 Regional planlegging av sjøområder Pågående planprosesser: - Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. - Regional plan i Rogaland? 6

7 Interkommunal planlegging av sjøområder Flere eksempler: - Interkommunal kystsoneplan for Tromsøregionen 7

8 Kommunal planlegging av sjøområder Kommuneplanens arealdel - fokus på sjøareal Kommunedelplan for sjøareal (kystsoneplan) Reguleringsplaner 8

9 Planprosess Følger prosesskrav osv som for andre planer etter pbl Medvirkning - legge til rette for grupper med interesser i sjøområdene Sikre at alle relevante interessenter står på varslingslisten! Fravær av privat eiendomsrett 9

10 Samordning mellom pbl og sektorlover Pbl: «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.» Grensesnittet i forhold til sektorlover kan være noe uklart Kommunene kan ikke lage bestemmelser med hjemmel i pbl som går inn i myndighetsområdet til andre lover. - men hvor langt kan kommunene gå? Dette temaet skal utdypes mer i rundskrivet, hovedpunkter skal inn i veilederen 10

11 Kunnskapsgrunnlaget Tema Fysiske og administrative forhold Naturmangfold Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Landskap Fiskeri og havbruk Miljø, forurensning og mattrygghet Ferdsel til sjøs Beredskap og ulykkesrisiko Kartgrunnlag Grunnkart og basiskart (FKB), matrikkeldata, høydedata, kommunaltekniske geodata, digitale ortofoto, stedsnavn, sjøkart, sjøterrengmodeller, dybdedata, Nasjonal strømkatalog Naturbase, Artsdatabanken, Norsk rødliste for arter, gyteområder, fiskeplasser, nasjonale laksefjorder, korallrev Turkart, Den norske turistforening, regional og/eller lokal friluftskartlegging Askeladden, SEFRAK, dykkepedia Nasjonalt referansesystem for landskap, Norge i 3D Fiskeridirektoratets kart, Kystinfo av Kystverket Mattilsynet, forurenset grunn, geotekniske undersøkelser, marin leire, geologisk naturarv, bergrettigheter, mineralressurser, akvakulturlokaliteter, skjellsandforekomster, Marine verneplaner Farled, Los- og farled (innseilingskorridorer), rutetrafikk, sjøtrafikk, sjøkart, havnekart, hoved- og biled, ankringsområder, navigasjonsinstallasjoner Beredskapskart, skrednett, grunnforurensning, trafikktetthet 11

12 Konsekvensutredning to forskrifter Planer etter pbl - Kommuneplan dersom setter rammer for framtidig utbygging ( 4-2) - Reguleringsplan dersom vesentlige virkninger for miljø og samfunn ( 4-2) Tiltak etter sektorlover - For eksempel akvakultur, dersom vesentlige virkninger (akvakulturloven, fylkeskommunen) 12

13 Konsekvensutredning (KU) - kommuneplan Planer som setter rammer for framtidig utbygging (pbl 4-2, 14-1) Arealbruk på sjø som skal konsekvensutredes: - Akvakultur, deponering og uttak av masser, småbåthavner, utfylling til infrastruktur o.l. KU brukes som beslutningsgrunnlag for om et område skal tas inn i planen eller ikke. Virkninger av arealbruk - kan ha mangelfull informasjon - kan ha konsekvenser utover kommunens areal må se fjordsystem i sammenheng Samlete virkninger for all ny arealbruk i planforslaget Kan være behov for ytterlige avklaring i reguleringsplan (pbl 11-9 nr 8) 13

14 Konsekvensutredning - reguleringsplan Planer som alltid skal konsekvensutredes ( 2, vedlegg I): - Industrianlegg (bruksareal > m2 eller planområde > 15 dekar) - Større uttak av masser - Nyetablering av farleder, havner og havneanlegg (skip > 1350 t) Planer som skal vurderes og som skal konsekvensutredes dersom planen kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn ( 3, vedlegg II): Bygging av veier, havner og havneanlegg Større deponier for masse i sjø 14

15 Plankrav for sjøareal? Plankrav for nærmere avklaring og utredning av arealbruk Planleggingstradisjonen for sjøarealer er kort Planbehov annerledes på sjø enn på land? Unngå dobbeltbehandling forholdet mellom sektorlover og pbl Alternativ til dispensasjonsbehandling? Eks fra interkommunal kystsoneplan for Sør- og Midt- Troms: plankrav for akvakulturområder 15

16 Planframstilling Bruk av vertikalnivå a) Under grunnen (vertikalnivå 1) b) På grunnen/vannoverflaten (vertikalnivå 2) c) Over grunnen (vertikalnivå 3) d) På bunnen (vertikalnivå 4) e) I vannsøylen (vertikalnivå 5) Arealplaner skal utarbeides med det antallet plankart som er nødvendig for å få planen entydig. Bruk av vertikalnivå vil være hensiktsmessig for de fleste reguleringsplaner i sjøområder. I kommuneplan og interkommunalplanen kan det vurderes 16

17 Akvakultur Økt nasjonal satsing på akvakultur Finnes i hovedsak langs kysten fra Rogaland til Finnmark. Forbudssone på 100 meter rundt oppdrettsanlegg og ferdselsforbud på 10 meter. Fortøyningene omfatter større areal enn det arealet som blir brukt på overflaten. Fortøyningene kan komme i konflikt med farleder, og det kan føre til begrensninger i bruken av vannsøylen. Akvakultur er arealbruk som ekskluderer annen bruk av arealene 17

18 Framstilling av akvakultur i kommuneplan (KP) Enbruksområder for akvakultur (sosi 6400). Ved KU av akvakultur som avgrenset formål er det presist hva som skal konsekvensutredes. Akvakultur som eget formål gir god planavklaring i KP.

19 Akvakultur framstilling i kommuneplan forts. Akvakultur kan inngå i hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6001). Det settes gjerne av rene fiskeområder og naturområder, men ellers er det åpent for etablering av akvakultur så lenge man får godkjenning etter akvakulturloven og andre aktuelle lover og forskrifter. Dette skaper liten planavklaring og større usikkerhet knyttet til plassering av oppdrettsanlegg. Vanskelig å konsekvensutrede. 19

20 Fiske Omfatter i sjø all høsting av viltlevende marine ressurser som skjellsamling, fiske, taretråling og gytefelt av nasjonal verdi. Fiske (6300) er et eget underformål under hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. På reguleringsplannivå kan man også benytte formålene fiskebruk (6310), kaste- og låssettingsplasser (6320) og oppvekstområde for yngel (6330). Kystnære fiskeridata fra Fiskeridirektoratet blir ofte lagt til grunn for avgrensning av fiskeområder. I dette datasettet er det ikke foretatt en prioritering eller verdisetting av fiskeområdene. Det er forskjell på i hvilket grad fiskekategoriene krever eksklusiv bruk. 20

21 Fiske forts. Fiskeplasser for aktive redskaper, som for eks. trål og snurrevad, kan områdene settes av til fiske (6300), fordi faste installasjoner er problematisk. For fiskeplasser med passive redskaper, som for eks. garn og line, er ikke faste installasjoner like problematisk, og formålet kan fint kombineres med annen arealbruk og/eller inngå i hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). Gyte- og oppvekstområde for torsk er viktige både for ressurstilgangen i fiskeriene og med hensyn til naturmangfoldet. Disse områdene kan vises som fiskeområder (6300) i arealplaner. Ta kontakt med fiskerinæringen og Fiskeridirektoratet i den enkelte planprosess. 21

22 Annen ressursutnyttelse i sjøen Skjellsand, sand og grus - Foregår spredt langs kysten og størst er aktiviteten knyttet til uttak av skjellsand. Skjellsand brukes til kalkningsmiddel i landbruket, kalking av vassdrag og kalktilskudd i kraftfor og hønsefor. Faller inn under lov om undersjøiske naturforekomster, kontinentalsokkelloven. Fylkeskommunen er myndighet. - Arealplan: Uttak av skjellsand, sand og grus er ikke et eget underformål. Kan benytte hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6001) og spesifisere bruken i bestemmelsene. Alternativt kan en benytte arealformålet Råstoffutvinning (1200) i kommuneplan og Masseuttak (1201) i reguleringsplan. I plankartet bør uttak av masser vises som vertikalnivå 4 (på bunnen) i tillegg til vertikalnivå 2 på grunnen/vannoverflaten. 22

23 Deponi og uttak av masser i sjø Deponi og uttak av masser i sjø er eks. utdyping av farleder, mudring, vegbygging, deponering av gruvemasser eller mineralog metallutvinning. Deponi og uttak av masser på sjøbunnen kan vises som bestemmelsesområde i kombinasjon med hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). Da kan bruken spesifiseres som bestemmelsesområde. I reguleringsplaner kan deponi og uttak av masser vises som Angitt formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone (6900). For uttak av sand, grus, metaller og mineraler kan en alternativt benytte arealformålet Råstoffutvinning i kommuneplan (1200) og Masseuttak i reguleringsplan (1201). I plankart bør deponi og uttak av masser vises som vertikalnivå 4 (på bunnen) i tillegg til vertikalnivå 2 (på grunnen/vannoverflaten). Eksempelet viser ny seilingsled til Bergen og vertikalnivå 4 (på havbunnen). Her er deponiområdet vist som bestemmelsesområde over Farled (6001) og hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). Det er ulike bestemmelsesområder for dumping/deponering og for mudring/sprenging. På vertikalnivå 2 (på vannoverflaten) er formålene Farled (6200) og hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag brukt. 23

24 Samferdselsanlegg og veganlegg For eksempel utfylling i sjø ved vegbygging eller broer som krysser større og mindre fjordstrekninger. Områder i sjø som fylles ut i direkte for veganlegg bør hovedformålet Samferdselsanlegg og infrastruktur (2001) benyttes for å skille mellom land- og sjøformål. Det bør skilles mellom deponi som blir liggende over eller under sjøoverflaten. Deponi over sjøoverflaten kan reguleres til Annen veggrunn (2019). Deponi under sjøoverflaten kan reguleres til Angitt formål i sjø og vassdrag kombinert med andre angitte hovedformål (6900). Deponi som ikke er synlig på vannoverflaten bør vises med vertikalnivå 4 (på bunnen). Ved deponering av masser i sjø uten tilknytning eller funksjon i selve veianlegget er det mest riktig å vise dette som bestemmelsesområde i kombinasjon av hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). Broer vises i vertikalnivå 3 (over grunnen) som formål innenfor nr. 2 Samferdselsanlegg og infrastruktur. Vertikalnivå 2 viser arealformål på grunnen/vannoverflaten, dette kan for eksempel være ferdsel (6100) eller Friluftsområde (

25 Teknisk infrastruktur Noen typer sjøledninger vil være omfattet av PBL i arealsammenheng, blant annet vann- og avløpsledninger og ledninger for telekommunikasjon. Kommuneplanprosessen kan være en arena for å finne felles traseer for slike ledninger. Det er de store bykommunene med stort arealpress som i størst grad regulerer områder for avløpsnett på sjøbunnen. 25

26 Farled, ferdsel og ankring Trafikk og farled har stor betydning i arealplansammenheng. Ankringsområder er områder som skal være åpne og tilgjengelige for ankring av skip. Farled kan vises i kommuneplan som linjesymbol eller formål Farled (6200). Det anbefales å bruke linjesymbol, men at spesielt viktige farleder vises med formål. I reguleringsplan kan også Hoved- og biled (6210) benyttes. 26

27 Farled, ferdsel og ankring Det finnes ikke eget formål for ankring, men det anbefales å bruke formålet Ferdsel (6100) i kommuneplan og reguleringsplan. Bestemmelser kan sikre områder til ankring. Ferdsel (6100) har ingen klar anvendelse, men inntil videre er formålet benyttet for ankringsområder og for opplagsområder for rigger. 27

28 Havneområde i sjø (RP) 28

29 Småbåthavner og småbåtanlegg - Småbåthavner er større anlegg som marinaer og gjestehavner, som krever fasiliteter på land i form av parkering mv. Formålet småbåthavn (6230) kan brukes både for sjøarealet og for tilhørende landanlegg. Ved regulering av småbåthavner bør en vurdere behov for bestemmelser om størrelsesbegrensning, mudring, miljøundersøkelser, forurensning, lyssetting, rett til ferdsel. - Småbåtanlegg er mindre anlegg knyttet til hytter, boliger eller naust. Formålet har en oransje farge som tydeliggjør at dette formålet har en større tilknytning til tiltak på land. 29

30 Småbåthavn Småbåtanlegg Eksempelet viser formålet småbåthavn (6230) brukt både i sjø og på land. Formålet er delt i ulike flater med ulike bestemmelser. Eksempelet viser et bolig- og næringsområde hvor det er ønsket at nye beboere skal få båtplass. Denne båthavnen er regulert som småbåtanlegg (1587). 30

31 Industri Industriaktivitet på sjø kan være testing av utstyr, vedlikehold eller opphogging av oljeinstallasjoner m.m. Både aktiviteten og sjøen er i stadig bevegelse, og det kan være utfordrende å sette hensiktsmessige grenser for arealbruken, både geografisk og innholdsmessig. For områder som krever eksklusiv bruk til industri finnes ikke egnet formål verken for kommuneplan eller reguleringsplan. Arealene kan i kommuneplanen vises som Ferdsel (6100) med bestemmelser som knytter arealbruken til bestemte aktiviteter. I reguleringsplan kan man bruke formålet Angitt formål i sjø kombinert med andre angitte hovedformål (6900). Eksempelet viser regulering til opplag av rigger hvor riggområdet er regulert til Ferdsel (6100). 31

32 Forsvaret Dette er typisk Forsvarets skyte- og øvingsfelt på sjøen. Forsvaret har i perioder full råderett i disse områdene og vil som regel ikke godta at det blir etablert faste installasjoner i øvingsfeltet (for eks akvakultur). Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø kan vises som faresone, sone for militær virksomhet (H380) i kombinasjon med andre formål. Det kan da gis bestemmelser som kan begrense eller forby annen virksomhet i området. Hovedformålet Forsvaret (4001) er mindre aktuelt å bruke på sjø, da skyte- og øvingsfelt er store i utstrekning og det er naturlig å vise slike areal som sjøformål. Forsvarsbygg kan opplyse om forsvarets arealbruk i hvert enkelt planområde Planeksempelet viser hensynssonen faresone for militær virksomhet (H380) i kombinasjon med andre formål. 32

33 Friluftsliv Dette er typisk båtliv og fritidsfiske, men kan også være bading, vannsport og utfartsområder. Friluftsområder (6700) er et eget underformål under Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). På reguleringsplannivå kan man også benytte formålene Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710), Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6720), Idrett og vannsport (6760) og Badeområde (6770). 33

34 Friluftsliv I KP er det ikke alltid nødvendig å sikre en eksklusiv bruk til friluftsliv og friluftsliv kan dermed ofte inngå i hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). Unntak er kjente friluftsområder, eller der det er friluftsformål på land. I KP bør en vurdere friluftsformål rundt utfartsområder til sjø, badeplasser, småbåthavner, overnattingshavner, områder som brukes til ilandstigning, farleder for fritidsbåter og rundt kyststier og rundt planlagte og etablerte hytteområder. Planeksempelet viser friområde på land og friluftsformål i sjø utenfor. Formålet er å sikre at sjøområdet kan brukes til badeplass og at det ikke blir gjennomført tiltak som er til hinder for denne bruken. 34

35 Naturområder Naturverdier er ofte knyttet til et bestemt område eller habitat. Dette kan være ålegressenger, sjøfuglreservat, korallforekomster, gytefelt e.l. Presset på kystsonen gjennom utbygging og økende aktivitet er en trussel for en del naturtyper og arter som er avhengige av spesielle forhold eller som er sjeldne. Naturområder (6600) er et eget underformål under hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). På reguleringsplannivå kan man benytte formålene Naturområde i sjø og vassdrag (6610) eller Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620). På et overordnet plannivå er det ofte ikke mulig å ha et høyt detaljeringsnivå for naturområder. Kombinerte formål er derfor mest hensiktsmessig å benytte, eventuelt hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001). For kommuner som har kartlagt marint biologisk mangfold, kan denne kartleggingen være grunnlag for avgrensningen av naturområder i sjø. Alternativt kan en benytte hensynssonen bevaring naturmiljø (H560). Planeksempelet viser område innerst regulert til Naturområde i sjø og vassdrag (6610) med detaljerte bestemmelser. Resten av sjøen er regulert til Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001) med generelle bestemmelser. 35

36 Takk for meg!