Nyhetsbrev planprosjektet E6 Ranheim Værnes

Transkript

1 Juni 2016 Nyhetsbrev planprosjektet E6 Ranheim Værnes Hva skjer i prosjektet? Åpen kontordag i Malvik Rådhus 16. juni kl 14 til 18 Dette er et tilbud til dere som ikke ennå har fått svar på det dere lurer på om planen. Vi oppfordrer politikere sektorinteresser og andre parter som sitter igjen med spørsmål til planen til å komme til Rådhuset 16. juni for å få supplerende informasjon om innholdet. Det er mulig å avtale eget møte innenfor tidsrommet. Vedtak av reguleringsplanen Reguleringsplanen for E6 Ranheim Værnes er under sluttbehandling i kommunene. Følgende datoer er satt for vedtaksbehandlingen: Stjørdal Reguleringsplan for Helltunnelen Værneskrysset med arm til flyplass og Fv 705 Vedtatt i Stjørdal kommunestyre 19. mai Malvik Reguleringsplan for Væretunnelen Helltunnelen med Muruvik Dato for vedtaksbehandling i Malvik kommunestyre 20. juni Trondheim Reguleringsplan for Reppekrysset Væretunnelen. Dato for vedtaksbehandling i Trondheim bystyre 25. august Planmateriale med vedtak og saksfremlegg fra rådmannen ligger tilgjengelig på planprosjektets hjemmesider: Nye Veier As er ny prosjekteier Nye Veier AS overtok som prosjekteier av vegstrekningen og har nå ansvaret for videre planlegging og utbygging av E6. Grunnlaget for vegselskapet er: Meld.St.25 ( ) På rett veg - Reformer i vegsektoren og Innstilling 362 S ( ). Stortinget har besluttet at utbyggingsselskapet Nye veier AS, skal ha vegstrekningen E6 Ranheim - Åsen som en del av prosjektporteføljen til selskapet. Nye Veier AS er et fullt ut statlig eid aksjeselskap. Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier. 1

2 Nye Veier AS har vedtatt å bygge ut strekningene E18 Tvedestrand Arendal, E18 Langangen Dørdal, E6 Kolomoen Moelv, E39 Kristiansand Vest Vigeland og E6 Trøndelag i første fase frem til 2019/2020. Strekningene i Trøndelag omfatter E6 Ulsberg Melhus, E6 Ranheim Værnes og E6 Kvithammer Åsen. Vedtak av reguleringsplanen, hva betyr det? Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere, festere og andre rettighetshavere tilskrives. Underretningen skal inneholde opplysninger om vedtatt reguleringsplan, klageadgangen og frist for klage. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages. En reguleringsplan har rettsvirkning ved at planen fastsetter framtidig arealbruk for området og således er bindende for gjennomføring av tiltak. Grunnervervet blir gjort på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan. Tiltakshaver (Nye veier AS) må skaffe seg rettigheter til de arealene som blir beslaglagt i forbindelse med bygging eller utvidelse av en veg. Denne prosessen kalles grunnerverv. Det søkes løsninger for å få til frivillige avtaler. Reguleringsplanen er grunnlag for å foreta ekspropriasjon dersom frivillige avtaler ikke oppnås. Svar på ofte stilte spørsmål om reguleringsplanen Støytiltak Reguleringsplanen legger til rette for at støyskjermer enten kan føres opp langs E6 med en høyde opptil tre meter og en høyde opptil fem meter ved tunnelmunninger eller som lokale skjermer. Det er utført støyberegninger som viser at støyskjerming langs E6 vil ha lavere effekt enn lokale støyskjermer for planstrekningen fra Trondheim til Sveberg. Støyforskriftene skal følges uansett om støyskjermingstiltakene oppføres som lokal skjerm eller langs E6. Mer detaljerte beregninger i byggeplanen kombinert med vurderinger av bebyggbarhet og praktisk gjennomføring avklarer om støyskjermingstiltakene skal plasseres langs E6 eller som lokale skjermer. 2

3 Reguleringsbestemmelser stiller strenge vilkår og fastsetter bygninger som skal vurderes for støyskjerming Reguleringsbestemmelsen har tydelige bestemmelser om støy. Se utdrag under: Bestemmelse: Grenseverdiene i T-1442/2012 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Kommentar: Dette er den strengeste bestemmelsen som kan gis for støy. Bestemmelsen innebærer at retningslinjene skal følges som om de var en lov. Avvik skal rapporteres. Bestemmelse: Bygninger som i byggeplan skal nærmere vurderes for lokale støytiltak er vist med grønn farge i støysonekart for 2040, navnsatt X 108, X 109, X 221, X 222 og X 223 og datert september Kommentar: Alle bygninger som skal vurderes nærmere for støytiltak av avklart i reguleringsplanen. I reguleringsplanen er det anbefalt støytiltak langs E6 og likale skjermer. Grunnlaget for anbefalingene er målsetting om å plassere støyskjermingstiltaket der det gir best effekt. Tunnelarbeid vil i anleggsperioden gi støy gjennom hele døgnet da det blant annet er krav om vifteanlegg ved påhuggsområdene. Det er flere tekniske løsninger som kan benyttes for å sikre at støyen ikke er høyere enn kravene i støyforskriften. Eksempelet vist på bildet skjerming av tunnelvifter på byggeprosjektet E 39 Eiganestunnelen i Stavanger sentrum. Nye kryss på strekningen E6 i Trøndelag Kryssløsningene som er valgt er av den minst arealkrevende krysstypen, ruterkryss. Ruterkryss er en godt lesbar og sikker krysstype som brukes på hele strekningen fra E6 Oppdal til Åsen. Ruterkryss er i tråd med effektmålene våre om bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet og er også minst arealkrevende i forhold til arealbeslag av dyrkamark. Det brukes rundkjøringer fordi det er i tråd med effektmålene våre om bedre trafikksikkerhet. Ruterkryss kan utformes på flere vis med for eksempel en bru, som i reguleringsplanen, og alternativt som rundkjøringslokk. Dersom en anvender lokkløsningen, vil en få to bruer. Det er mulig å spare litt plass dersom en bruker mur, men rundkjøringen blir stor fordi den må trekkes litt ut på sidene for å sikre tilstrekkelig sikt. På Leistad er geotekniske forhold så kompliserte at det må omfattende sikringstiltak til før en lokkløsning med mur kan bygges. Løsningen anbefales ikke. Kryssløsningene i reguleringsplanen er gjennomgått med nød- og nytteetatene, alle kommunene på strekningen, transportnæringen og busselskapene. 3

4 Hommelvikkrysset Hommelvikkrysset skal flyttes 10 meter nærmere Hommelvik sentrum, jordene på Karlslyst gård og boligområdet ved Sandmark og Korntrøberget. Årsaken er primært vegteknisk,- det er nødvendig å slake ut dagens svinger for å få til en veg med tilstrekkelig sikkerhet til fartsgrense 90 km/ t og avstand til bergskjæringen ved krysset som er rasutsatt. Som en del av vegprosjektet vil bergskjæringen ved Hommelvikkrysset sikres. Dette krysset får lik utforming som de andre kryssområdene på strekningen. Selv om trafikkmengden til innfartsparkeringen ikke er så stor, er det på plankartet avsatt areal til rundkjøring på begge sider av krysset for å sikre god lesbarhet og et logisk kjøremønster. Trafikksikkerhet i anleggsfasen. Samrådsprosessen vil fortsette. Kommunene på strekningen har bedt om at det gode tverretatlige samrådet om sikkerhet og fremkommelighet i transportkorridoren Trondheim Stjørdal som er gjennomført i arbeidet med KVU- og reguleringsplanen videreføres til byggeplanleggingen og anleggsgjennomføringen. Pålitelig reisetid er viktig for alle trafikanter. Planarbeidet har hatt et hovedfokus på sikkerhet for trafikanter, arbeidere langs vegene og nabobebyggelsen til E6 med omkjøringsveger når planer for ny E6 er utarbeidet. Stor trafikk på E6, mange næringsbedrifter med godstransport på og ved strekningen, bebyggelse inntil E6, en høy andel arbeidspendlere og stor trafikk til flyplassen gjør at mange mennesker er knyttet til trafikkavvikling ved E6 i dag, i fremtiden og i anleggsperioden. Omkjøringsvegen til E6, Fv 950, har begrenset kapasitet til å ta E6- trafikken. Fremkommelighet for 4

5 modulvogntog mangler ved bruer, det er kryssende skoletrafikk og mange gående og syklende langs vegen. Fremkommelighet for E6 trafikk skal være prioritert for kollektivtrafikk og nød- og nyttekjøretøyer i anleggsperioden, men det absolutte kravet til sikkerhet gjelder for alle trafikanter, arbeidere og beboere ved E6. Risikovurderinger er i reguleringsplanarbeidet kombinert med vurderinger av regionens transportbehov. Før anleggsperioden starter opp er det viktig å ha vurdert muligheter for å prioritere fremkommeligheten for nød- og nyttekjøretøyer, utbedring av kollektivtilbudet og tiltak for å hindre lekkasje av E6- trafikken. Det er derfor utformet to nye reguleringsbestemmelser om trafikksikkerhet som ivaretar de føringer som planmaterialer setter om minimal omkjøring av E6 - trafikk. Bestemmelsene er tatt inn i planen etter innspill fra kommuner på strekningen og grunneiere. Utdrag fra bestemmelsene: Bestemmelse: Ved anleggsarbeider for E6 Ranheim Værnes tillates kommunale og private veger kun benyttet til adkomst ved etablering og avvikling av riggområder, etablering av anleggsveger langs E6- traseen og persontransport». Kommentar: Vilkåret kom inn ved Stjørdal kommunes vedtaksbehandling av reguleringsplanen. Reguleringsplanen har som målsetting at både E6- trafikk og anleggstrafikk skal gå i interimsveger ved det regulerte anleggsbeltet langs E6. Kommunale og private veger må benyttes for etablering og avvikling av tiltak innenfor anleggsbeltet. Bestemmelse: Plan for trafikkavvikling i anleggsperioden skal i tillegg til kjøreruter for ordinær og anleggstrafikk redegjøre for behovet for økt kollektivtilbud med innfartsparkering og trafikksikkerhetstiltak langs lokalvegnett /omkjøringsveger i anleggsperioden. Trafikksikkerhetsplanen skal sendes på høring til aktuelle myndigheter og transportaktører. Kommentar: Samrådet med myndigheter, transportaktører, nød- og nytteetater og næringslivet som er startet i planarbeidet fortsetter til byggeplanlegging og anleggsgjennomføring. Sa E6 Reitan Risikovurderinger av trafikk omfatter E6- trafikk, Fv950, kryssende lokaltrafikk, beboere langs E6 med omkjøringsveger og arbeidere ved vegprosjektet. E6 Muruvik tunnelrigg for Helltunnelen Nød- og nytekjøretøyer har prioritert fremkommelighet i anleggsfasen. Dette søkes blant annet oppnådd ved at innfartsparkeringer og kollektivholdeplasser utbedres tidlig i byggeprosjektet 5

6 Reguleringsplanens midlertidige anleggsområder Det er umulig å planlegge en vegutvidelse over jordbruksland uten å komme i konflikt med jordbruksinteressene. Reguleringsplanen er utarbeidet i samsvar med europeiske og nasjonale føringer. Anbefalinger fra konsekvensutredningen er innarbeidet i krav til avbøtende tiltak. Riggområder for tunnelene på strekningen er delt i flere riggområder for å begrense omdisponering av dyrket mark. Trafikkarealer, skog- og myrområder er prioritert der dette har vært mulig. Ved alle rigg- og deponiområder som leder til større vassdrag og viktig dyrkamark er det planlagt oppføring av tiltak for å hindre forurensning før anleggsarbeidene starter opp. Ledevoller, avskjærende grøfter, midlertidige rensedammer, ranker av matjord, vaskeanlegg for massetransport og anleggsbiler og egne arealer for sortering av masser er blant tiltakene som skal gjennomføres. I planarbeidet har prosjektet tatt de hensyn til tilgrensende jordbruksjord som er vurdert som mulige uten å begrense gjennomførbarheten av vegutvidelse. Fra planforslaget ble sendt som utkast til Malvik kommune i august 2015 til komplett planforslag som ble sendt til førstegangsbehandling i november samme år, er rigg- og anleggsområder på dyrket mark gått nøye gjennom og optimalisert. Området regulert til rigg og anleggsbelte på dyrket mark er redusert med omkring 30 %. Dette innebærer at alle anleggsområdene som er regulert i planen er vurdert som nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Jordvern og avbøtende tiltak for å beskytte matjordlaget Planområdet ved Reitan sør er utvidet. Her legges det til rette for store terrengtiltaket for å bedre geoteknisk stabilitet, flytting av Hasetvegen og til å gjennomføre jordforbedring av eksisterende dyrkamark og skog. Deler av dagens ravine skal planeres ut. Den planlagte terrengavlastningen vil redusere fremtidig behov for erosjonssikring av Sagelva samtidig som landskapet blir bedre tilpasset moderne landbruk. I Sagelva er det en stor bestand med elvemusling, som er en prioritert art. Reguleringsbestemmelse 3.9 Matjord hjemler at lokal gjenbruk av matjord som går tapt av vegutvidelsen skal benyttes ved tilgrensende landbruksareal. 6

7 I reguleringsplanen er det ikke mulig å være kategorisk i forhold til hvor jord som permanent beslaglegges skal deponeres og benyttes til fremtidig landbruksproduksjon. I bestemmelsene er det et vilkår om at det ved landbruksarealer kun tillates benyttet jord med tilstandsklasse 1. Miljøkartlegging gjennomført langs dagens E6 viser at deler av matjorda som i dag ligger nærmest E6 har en høyere forurensningsgrad. Innspill fra grunneiere har kommet om å regulere deponier utenom planområde for å sikre nytt areal for å sikre at gårdens korn-og gressproduksjon og spredearealer videre kan opprettholdes med samme volum som dagens situasjon. Alle innspill er notert og vil overleveres til byggeprosjektet. Planprosjektet har ikke hatt anledning til å utvide planområdet til å ta med alle ønskede massedeponier i kommunen. Planarbeidets mål er sikkerhet ved E6. Det har av både tid og ressurshensyn derfor blitt prioritert å regulere arealer til fremtidig E6 med tilhørende anleggsgjennomføring og sikkerhetstiltak. For grunneiere som blir berørt ved at de mister dyrkamark er det ved byggeplanleggingen at konkrete løsninger må vurderer. Ny teknisk infrastruktur langs E6 er viktig for samfunnets sikkerhe Geotekniske tiltak som skal gjøres i forbindelse E6- utvidelsen har positiv virkning for områdestabiliteten på begge sider av E6. Spesielt gjelder dette områdene nord for E6 da flere av kvikkleiresonene går fra åsområdene og ned til fjorden. Nytt VA- anlegg langs E6 legger til rette for at vegvannet fra E6 samles i 16 nye vannrensedammer. Det er forventet at tiltaket vil bidra til bedre vannkvalitet ved kryssende vassdrag. For samfunnssikkerheten i Sør- Trøndelag er nytt VA- nett langs E6 et viktig tiltak for å redusere faregraden ved ulykker ved E6 og spesielt i tunnel. I alle tunnelene skal det plasseres vannhydranter per 250 meter i tunnel. I dag gir henting av slukkevann utenfor tunnelene tidstap til transport og utlegging av slanger i kritiske situasjoner. Ved Væretunnelen hentes brannvann i dag ved Leistad, for Stavsjøfjelltunnelen ved Sveberg og ved Helltunnelen ved Hommelvikkrysset. For driften av tunnelene er det positivt at vaskevann kan hentes inne i tunnelene. 7

8 Bakgrunn Prosjektet et gjennomført i tråd med KVU for strekningen Trondheim-Steinkjer som var laget i samarbeid med Jernbaneverket. Kommunene gav sin tilslutning til «Moderniseringsalternativet» som senere ble godkjent av regjeringen. Moderniseringsalternativet inneholdt doble tunnelløp, utvidelse av dagens veg til fire felt (møtefritt) og 90 km/t. Dette er også den minst arealkrevende løsningen. Videre har kommunene behandlet og vedtatt planprogrammet der innholdet i KU og reguleringsplanene var behandlet. Igangsetting av planarbeidet var forankret gjennom Stortingets bestilling til transportetatene (NTP). Vegprosjektet E6 Ranheim-Værnes anser alle mål i bestillingene som oppfylt. Nå ligger planen til vedtak i kommunene. Fra november 2015 har kommunen hatt ansvaret for planen til den er ferdig behandlet. En liten oppsummering på mål som vi mener er oppnådd Trafikksikkerhet Fremkommelighet Sikre god mobilitet innenfor arbeidsmarkedsregionen Vegprosjektet bidrar også til: Avlasting av fylkesveg 950 God tilrettelegging for omstigning fra andre transportmidler til kollektivtrafikk Oppgraderte kryssområder, over- og underganger Andre gevinster: Moderne infrastruktur i og ved vegen Sikkerhet mot ulykker, skred og ras ved E6 og sideterrenget Avklarte eiendomsforhold Støytiltak Bedre tilgjengelighet Mange miljøtiltak knyttet til vassdrag, vilt, rensing av vegvann etc. En stor takk til alle som har bidratt. Hilsen oss i planprosjektet. Hilde Prestvik og Torstein Ryeng 8

9 9