TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 BRØNNERUD SKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 BRØNNERUD SKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon På Brønnerud skole lærer vi for livet. På Brønnerud skole føler både elever og voksne at de er verdsatt. Alle opplever å møte empati, annerkjennelse, respekt og romslighet i et støttende og trygt miljø med nulltoleranse for mobbing. Elevene lærer å håndtere utfordringer på en god og konstruktiv måte. Vi setter eleven i sentrum og legger til rette for at de utvikler gode holdninger. I faste plansamtaler og i arbeidet med planbok lærer elevene ansvarlighet gjennom å planlegge, sette læringsmål og vurdere sin egen læring. Elevene lærer å stille spørsmål og å være aktive og selvstendige lærende elever. Gjennom mappevurdering får elevene vurdering underveis i læringsarbeidet. Vi legger vekt på elevenes vekst og utvikling og at de opplever å kunne mestre livet sitt. De voksne er opptatt av å gi elevene feedback som gjør dem i stand til å møte utfordringer som er nødvendig for videre læring, og for å kunne tilegne seg kunnskap for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Vi organiserer undervisningen og prioriterer lærerressursene slik at jevnlige samtaler gjennomføres. Teamene er opptatt av å legge til rette for elevene og samarbeider om elevenes sosiale utvikling. Alle lærere i alle fag vektlegger leseopplæring og å lære elevene å anvende gode læringsstrategier. Vi tilstreber at elevene utvikler en kritisk, etisk og fornuftig holdning til bruk av nettressurser, samt å styrke elevenes digitale ferdigheter. Vi vektlegger derfor veiledning i bruk av digitale hjelpemidler. Brønnerud skole har en unik beliggenhet og vi bruker vårt varierte uteområde som læringsarena. Skolehage og uteskole er arena for læren om balansen i naturen og for å lære natur- og miljøvern. Læringen foregår i en praktisk sammenheng og integreres i alle fag. Vi har romslige og gode lokaler. Godt utstyrte spesialrom gir muligheter for varierte arbeidsformer og gruppesammensetninger ut fra ulike behov og til ulike aktiviteter. Noe vi aktivt benytter. På Brønnerud skole har vi et tett og godt samarbeid mellom sfo og skole. Dette ivaretar vi gjennom felles forum, kurs og prosjekter. Tett samarbeid mellom sfo og skole gir foreldrene trygghet for at deres barn får god oppfølging. Planbok og mappevurdering gir god kontakt og informasjon mellom hjem og skole om elevenes utvikling og læring. Vi er et engasjert personale med høy kompetanse. Vi evaluerer jevnlig for å skape en best mulig skole. Vi søker inspirasjon og påfyll gjennom kurs og etterutdanning for å være oppdatert faglig, og i bruk av digitale hjelpemidler. Vi er fleksible, endringsdyktige og søker gode løsninger. Skolen fokuserer på å videreutvikle plansamtaler, planbok og mappevurdering som viktige redskap i vurderingsarbeidet. Skolen prioriterer ressurser til dette. Brønnerud skole er ett personale som utvikler det voksne teamfellesskapet til beste for elevene. På Brønnerud skole legger vi til rette for at elever og ansatte skal få bruke sin kompetanse til glede for alle. Vi har jevnlig fellesprosjekter for hele eller deler av skolen hvor vi løser opp vanlig organisering. Ofte munner det ut i et arrangement eller et produkt lokalmiljøet tar del i. 5.utgave. Revidert Gjeldende utgave

4 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre rektors vurdering av «tingenes tilstand». Brønnerud skole har en viktig plass i lokalmiljøet i Vestbygda. Som skole bruker vi lokalmiljøet og universitetet som ressurser i skolens arbeid. Vi er en liten skole og det medfører både utfordringer og styrker. Det er stor variasjon i elevtallet i de ulike årskullene. Det krever fleksibilitet og evne til omstilling i organisasjonen for å lage gode læringsmiljø og for å utnytte ressursene best mulig. Små elevkull medfører at resultatene på kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevmiljøundersøkelser vil variere mye fra år til år. I forbindelse med undersøkelser og prøveresultater vil vi se flere kull under ett for å ha et materiale som er stort nok til å utgjøre et vurderingsgrunnlag. Vi er et lite personale med sterkt engasjement for elevene og for skolen. Elevsamtaler og tett kontakt med elev og hjem er prioritert bl.a. ved at det er få elever pr kontaktlærer Hjemmets engasjement for skolen og relasjonen elev-lærer er vesentlige faktorer for elevens læringsutbytte. Vi er knyttet til faglige nettverk gjennom prosjektet CDE og Synlig læring samt Den naturlige skolesekken ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, noe som er viktig for å ta del i den faglig utviklingen av skolen. 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Mål: Styrke elevenes leseferdigheter. Tiltak: Øke skolens kompetanse i arbeid med å gi elevene god tilpasset leseopplæring. Lærer starter på videreutdanning som leseveileder i aug Mål: Styrke leseferdighetene for elever som har lesevansker. Tiltak: Øke skolens kompetanse i arbeid med utredning og tilpasset opplæring for elever med lesevansker. Lærer sertifiseres for Logosutredning. 3. Mål: Styrke elevenes grunnleggende ferdighet i regning. Tiltak:.B:L:Theglander prosjektet Lærerne på alle trinn har deltatt i opplæring/ veiledning for også å bruke metoden i arbeid med elever på høyere trinn. 4. Mål: Styrke elevenes sosiale kompetanse. Tiltak: Skolen har utarbeidet og implementer lokale læreplan i arbeid med sosial kompetanse. Planen er i bruk på alle trinn.. Dette sammenholdes med fortsatt arbeid i ART.-grupper 5. Mål: Styrke elevenes forståelse av bærekraftig utvikling. Tiltak: DNS Fullføre utarbeidingen av lokal læreplan i bærekraftig undervisning. Planen brukes i på alle trinn. 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i Grunnleggende ferdigheter i regning.b.l:theglander prosjekt, nå for 1.-3 trinn. Veiledning og kompetanseheving for alle lærerne på småtrinnet. 4 Ved oppsummering av BLT prosjektet i Ås i juni 14 hadde Brønnerud skoles elever meget solide resultater. De elevene som trenger ekstra oppfølging blir fulgt opp med tilpasset opplegg. Alle lærerne har deltatt og prosjektet er utvidet med elevene på 4.trinn. 2. Høy lærertetthet i innlæringen i matematikk Lærertetthet på småtrinnet: 2 pedagoger i hver klasse, i tillegg assistent. På mellomtrinnet er det 2 pedagoger i hver klasse, dvs 4 ped. på 39 elever, og noe ass.hjelp i tillegg.

5 3. Høy lærertetthet i leseopplæringen på småtrinnet. Det er styrket med ekstra pedagog. I tillegg er det lesekurs kurs for elever som har svak leseutvikling, gjelder også elever som er 2- språklige.. 4. Videreutvikling av leseveilederfunksjonen. Utvidet samarbeids mellom leseveileder og koordinator for tilpassetopplæring gir økt kapasitet. Arbeidet er styrket ved god arbeidsfordeling og ved at begge har kompetanse i testing av elever med språkvansker. Koordinator starter på utdanning som leseveileder i aug Individuell oppfølging av leseferdigheten til alle elevene på småtrinnet. 6. Styrking av engelsk på småtrinnet. Trinndelte grupper. Lærer med god kompetanse i faget. 7. Økt kompetanse i personalet i arbeidet med elevenes skole-læringsmiljø. ART-utdanning for en gruppe i personalet. 8 Treningsgrupper i sosialkompetanse for elevene på alle trinn. 9 Naturfagkompetanse. Prosjekt i samarbeid med Universitet i Oslo, Naturfagsenteret. Den Naturlige Skolesekken (DNS) Kompetanseheving for personalet. 10 DNS-prosjektet. Utvikling av tverrfaglig undervisningsopplegg for alle klassetrinn. Kontaktlærer har ekstraoppfølging av elevene på 1.trinn med individuell tilpasset leselekse i tillegg tilden vanlige leseopplæring i 1.trinnsgruppa. Undervisningen på 3.og 4.trinn skjer i egne grupper med spesielt liten gruppe å 4.trinn. Timeplanen er spesielt tilrettelagt for å lage en best mulig løsning og med lærer med god kompetanse i engelsk. 4 personer i personalet fullførte utdanning i ART våren 14. Høsten 2014 utviklet personalet Plan for arbeid med sosial kompetanse. Dette er skolens lokale læreplan i dette området av LK 06. Våren og høsten 14 ble det gjennomført 2 kurs for elevgrupper i sosial kompetanse. Nytt kurs er i gangsatt i Samarbeidet om utvikling av bærekraftig undervisning fortsetter og år 2 i dette prosjektet er snart fullført. Et 3. år forventes i 2015.Internt arbeid i utforming av lokal læreplan i bærekraftig undervisninger under utarbeidelse. Samarbeid med Universitetet i Oslo /Naturfagsenteret og også med NMBU/lærerutdanningen gir inspirasjon og økt kompetanse i vår undervisning og for personalet. Lærerplanen som er under utvikling blir skolens lokale læreplan for alle trinn. Den er praktisk og tverrfaglig og forpliktende for hele personalet. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. 5

6 Indikator og nøkkeltall for Brønnerud skole Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 9,7 9,68 11,0 10,51 9,88 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 86,1 90,4 94,4 77,8 2.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Brønnerud skole 2010/ trinn 14,1 14,1 15,5 14,4 14,4 Kommentar til lærertetthet Brønnerud skole har hatt et stabilt men noe lavt elevtall de siste årene. Antall lærerstillinger har vært stabilt over de siste på rene. Det er svært ujevnt antall elever på ulike årstrinn så tallene representerer ikke klassestørrelse. 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Brønnerud skole 2010/11 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 7,15% 6,67% 5,66% 7,8 % trinn 6,39 % 13,96 % 11,12% 7,15 % Tallene hentes i GSI Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Organisering i små grupper Det ser ut til at et stadig økende antall elever strever med konsentrasjon og sosial samhandling Det er stor forskjeller i de språklige forutsetninger hos elevene ved skolestart. Tidlig innsats ved tilpasset opplæring og også spesialundervisning, er viktig for at disse elevene skal få utbytte av undervisningen. Uten tidlig innsats vil forskjellen i elevenes utbytte av undervisningen øke og sosiale ulikheter vil bestå eller forsterkes. 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. 6

7 Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Type videreutdanning/ fag Stipendordning Kunst og håndverk JA X Vikarordning Kommentarer til videreutdanning Skoleåret var det en lærer som hadde stipend for å ta videre utdanning. Inneværende skoleår er det ingen. For kommende skoleår, var det flere søkere til videre utdanning med stipend med start aug I forhold til skolens behov for stabilt lærerpersonale, ble kun 1 av 4 søkere prioritert. Denne søkeren ble også prioritert av Ås kommune og vil starte på videreutdanning i aug.15. Det er stort interesse for å få studieplass og studiepermisjon i de fagene som Ås kommune og skolen prioriterer. Det forventes at det blir flere som får mulighet i de kommende år. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall) Lærer med 3-årig høyskole Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) Antall Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene. 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Trivsel 4,2 4,1 7

8 Tallene som framgår av undersøkelsen i denne rapporten gjelder kun 7.trinn som dette består av kun 10 elever Det blir et svært lite og sårbart miljø. Det er også svært skjev kjønnsfordeling i dette kullet. Undersøkelsen ble gjennomført for 5.-7.trinn og de samlede resultatene er da på et større tallgrunnlag og viser mer positive sar på de fleste områdene. 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 3,9 4,3 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,1 4,4 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,2 4,5 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 4,2 4,4 får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 3,6 4,3 Elevsamtaler og få elever pr kontaktlærer gir mulighet for å skape god relasjon mellom lærer og elev. Eleven opplever at lærer bryr seg og følger opp. Det er få kontaktelever pr lærer og det er lettere å få tilpasset undervisning. Eleven får hjelp nåe elven synes det er viktig. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 3,5 4,0 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig veiledning, for skole, 7. trinn 2013/ /15 7. trinn 3,2 3,8 Lite gruppe og lite miljø å spille på gir noen begrensninger i dynamikken i gruppa. Samtidig får den enkelte tett oppfølging Det er en utfordring å tydeliggjøre for eleven hvordan og når den faglige veiledningen gis i den ordinære skolehverdagen slik at eleven er seg bevisst at han/hun får veiledning i de ulike situasjonene og underveids i arbeidet. 8

9 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår 4,1 4,3 dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt 3,8 3,9 vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 3,7 3,9 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,6 3,7 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 3,5 4,0 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 3,5 3,6 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,9 4,1 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring På mellomtrinnet arbeides det med vurdering for læring på følgende måte: Tydelige mål på lekseplanen, mer synlig i undervisningen. Repeterer og holder fram målene i mye større grad. Er i ferd med å bruke it's learning i større grad i vurderingsarbeidet. Elevene vurderer seg ofte i forhold til mål og arbeidsinnsats. Er mye mer tydelig på kriterier og bruker tid på å synliggjøre forventninger. 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Det er god arbeidsro i timene 2,5 3,6 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,8 4,2 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av 3,5 4,4 det Arbeidsro er tema i lærersamarbeid, veiledningsmøter og i samarbeid med foresatt. Klasseledelse er viktig for at eleven får oppleve at de voksne tar ansvar for læringssituasjonen og klassemiljøet. Det er et prioritert område i skolens arbeid. 9

10 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,9 3,9 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,9 3,8 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,1 4,3 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. Å legge til rette for mestring skjer ved å tilpasse innhold og arbeidsmåter til de elevene som læreren til en hver tid har i gruppa / klassen. Elevene er ulike og mulighet for å oppnå mestring er ulik fra elev til elev. 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 4,0 3,4 3,8 Snitt: 3,7 4,1 3,8 4,1 Snitt: 4,0 Det er et mål at elevens motivasjon for læring skal øke. Varierte arbeidsmåter og godt arbeidsmiljø er faktorer som vil være vesentlige for å øke elevens interesse for skolen og egen læring. 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Brønnerud skole,, 7. trinn 2013/ /15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 3,1 3,2 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 3,9 4 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,4 3,9 Elevene skårer noe høyere enn foregående år. Det er fortsatt en utfordring å utvikle elevens opplevelse av sin egen medvirkning i skolearbeidet. Elevrådsarbeidet er blitt mer sentralt i flere områder av skolens virksomhet og er stadig under utvikling. 10

11 3.10 Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,1 4,4 4,0 4,2 3,5 3,7 Det er tiltro til felles regler samtidig ser vi at elevenes skår ikke er så høye som ønskelig. Elevmedvirkning i utforming av regler og jevnlig arbeid med sosial kompetanse kan øke elevenes forståelse for felles regler og deres ansvaret for skolens miljø Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Mobbing, Brønnerud skole, 7. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 1,4 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Arbeid mot mobbing har høyeste prioritet. Det er et tett samarbeid med FAU som også setter dette på topp på dagsorden. Ansvarliggjøring av alle parter i samarbeidet er tema i felles foreldremøte. ART- Flere i personale har videreutdanning i arbeid med sosialkompetanse og har kurs for elevgrupper. Skolen har utarbeidet en lokal plan i arbeid med sosial kompetanse og den innarbeides i alle klasser. Det gir elevene øvelse i sosiale ferdigheter. Elever,foreldre og ansatte utarbeidet plan for Trygt og godt skolemiljø i Hoveddelen i denne planen utgjør arbeid for å forebygge mobbing og arbeid med å løse mobbesaker. Det er ønskelig at tallet i undersøkelsen skal bli redusert år for år. Med et så lite elevgrunnlag som 10 elever, vil enkelt elever kunne utgjøre en stor forskjell og lett kunne identifiseres. 11

12 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 Brønnerud Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt skole Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, lesing Brønnerud skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 22 % 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå 2 56 % 54,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 22 % 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (Brønnerud skoles elever) Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 56 Mestringsnivå 1 O % Mestringsnivå 2 0 % Mestringsnivå 3 42 % Mestringsnivå 4 33 % Mestringsnivå 5 25 % 12

13 5.trinn høsten Resultatet er 50 poeng, likt med nasjonalt snitt. Vi har noen flere elever på nivå 2 og noen færre elever på nivå 1 og 3 enn nasjonalt snitt.resultatet er som gjennomsnittet av de siste 7 åre 8.trinn høsten 2014.Resultatet ligger betydelig over nasjonalt gjennomsnitt med 58% av elevene på de 2 høyeste nivåene og ingen elever på de 2 laveste nivåene. Det er meget solid resultat. 5.tr. h % var på nivå 2 og 33 % på høyeste nivå. Det var da høyere enn Ås, Akershus og nasjonalt nivå. De samme elevene har fortsatt med å forbedret sine leseferdigheter på årene 5. til 8.trinn. Solid framgang og meget positivt resultat. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, regning Brønnerud skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 30 % 17,2 21,1 24,5 Mestringsnivå 2 40 % 48,8 48,6 49,5 Mestringsnivå 3 30% 34,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (Brønnerud skoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 57 Mestringsnivå 1 0 % Mestringsnivå 2 25 % Mestringsnivå 3 17 % Mestringsnivå 4 33 % Mestringsnivå 5 25 % 5.trinn høsten 2014:Snitt på 50 poeng er på nasjonalt snitt. Sammenliknet med nasjonalt snitt har noe flere elever på nivå 1 og 3, og færre elever på nivå 2 enn nasjonalt snitt Resultatet er noe svakere enn forrige år og omtrent som snittet for de siste 7 årene. 8.tr. h.2014: Resultater er sterkere enn nasjonalt snitt. Det er betydelig flere elever på de 2 høyeste nivånen ( 58%) enn for nasjonalt gjennomsnitt( 31%) Det er ingen elever på laveste nivå og færre på de 2 laveste nivåene samlet ( 25%) enn nasjonalt ( 32%) 5 tr. H.2011.Elevene har forbedret resultatene i løpet av 5.til og med 7.trinn Andelen elever på høyeste nivå/nivåer har økt fra 31 % til 58 % på disse årene. Det ingen elever på laveste nivå 13

14 og mer enn halvparten av de som var på nivå 2 har nå kommet på høyere nivå ved prøven på 8.trinn.Det er en klar positiv utvikling. 4.6 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, engelsk Brønnerud skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 22 % 20,3 21,1 24,7 Mestringsnivå 2 56 % 55,7 49,9 50,4 Mestringsnivå 3 22 % 24,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (Brønnerud skoles elever) Nasjonale prøver, engelsk 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt 56 % Mestringsnivå 1 8 % Mestringsnivå 2 0 % Mestringsnivå 3 42 % Mestringsnivå 4 33 % Mestringsnivå 5 17 % 5 tr. Eng.høsten 2014:Snitt 50 poeng er på nasjonalt snitt. Litt flere elever på nivå 2 og litt færre på nivå 1 og 3 enn nasjonalt snitt. Resultatet er noe bedre enn vårt eget snitt over de siste 6 årene. Det er en positiv utvikling. 8.tr. eng-h Meget solid resultat med godt over nasjonalt snitt. Med flere elever ( 50 %) på de 2 høyeste nivåene enn nasjonalt snitt og færre elever ( 8 %) på de 2 laveste nivåene enn nasjonalt snitt. Pga dataproblemer i Udir. ble ikke 5.trinns nasjonal prøve i eng. gjennomført høsten

15 5.0 Fravær 5.1 Elevers fravær trinn trinn Antall elever x antall skoledager 58 X 190 = X 190 = Antall mottatte søknader om permisjon Antall innvilgede søknader om permisjon Antall avslag på søknader om permisjon 0 0 av fravær i lys av retningslinjer for permisjon Retningslinjen gir god støtte for å evt avslå søknader som går ut over 2 uker. Det har ført til at foresatte har endret reiseplaner og søknad når de undersøker mulighetene før søknaden er levert. 5.2 Sykefravær blant de ansatte Se kommentar feltet. Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole SFO 2012 Skole SFO 2013 Skole SFO 2014 Skole SFO Tall var ikke tilgjengelig i perioden for utarbeidelse av rapporten. Økonomiavdelingen kunne heller ikke bistå pga tekniske problemer med å få tilgang til tallmaterialet. 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter 15

16 Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene. 1. Lederskap. Deltatt i felles konferanser for skoleledere i etaten 2. Overganger Arbeid i temaene og med veileder for å forenkle og redusere overgangssituasjoner for elevene i skolehverdagen. Arbeid med forbedring av overgang barnehage-skole og barnetrinn-ungdomstrinn. 3. Synlig læring. Vi har utarbeidet en sosial plan for å synliggjøre og systematisere arbeidet med sosiale ferdigheter. Vi har i mye større grad gjennomført førtesting og ettertesting i ulike fagområder Vi har gjennomført øvelser for å lære oss syklusen. Grunnleggende ferdigheter. Lesekurs på mellomtrinnet. Individuell leselekse på 1. og 2. trinn. Leseopplegg for elever med spesielle lesevansker. Relemo-trening for elever med spesielle behov. 4. Arbeid i innføring av kommunal plan i regning. 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 1,7 3,1 Antall digitale tavler 3 3 Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? Elever på 3. og 4.trinn har fått tildelt individuell I-pad. 3 lærer har deltatt på opplæring i det kommunale I-pad prosjektet. Skolen vil bli tildelt 16 nye PC til elevene i 1.halvår Det er bestilt 3 faste prosjektorer til 3 klasserom som kommer i stedet for å kjøpe flere elektroniske tavler. Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? Elevene på mellomtrinnet har PC-stasjon fast på timeplanen i matematikk og norsk. De bruker PC jevnlig i andre fag og leverer oppgaver på Itis learning. Brønnerud skole, 29.april 2015 Torbjørg Refsnes Jørgensen Rektor 16