TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR 2014 NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Skolens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene for Vurdering av de viktigste tiltakene for Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Timer til spesialundervisning Videreutdanning av personalet i Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Læringsmiljø Trivsel Støtte fra lærerne... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Støtte hjemmefra... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Faglig utfordring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Vurdering for læring... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.6 Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler på skolen Mobbing på skolen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.0 Resultater Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn Fravær Elevers fravær Sykefravær blant de ansatte Strategisk plan Tiltak IKT... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 2

3 1.0 Innledning 1.1 Skolens visjon PALS: OMSORG ANSVAR RESPEKT ALLE ELEVER SKAL HA EN SYNLIG PROGRESJON 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre rektors vurdering av «tingenes tilstand». Under arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling har vi i første omgang satt fokus på Klasseledelse. Forskning viser at å bygge gode relasjoner har alt å si for et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene. Dette jobber vi med blant annet ved å observere hverandre (skolevandring og kollegaveiledning). Forskning viser stor effekt når skoleleder deltar i lærernes utvikling og læring. Vi har også hatt større fokus på hva vi lærer enn hva vi gjør. Mål for timen («Hva skal vi lære?») og avslutning av timen («Hva har vi lært?»). Vi har noen elever som krever store lærer- ressurser og mye tilpassing. Store klasser og få delingstimer gjør det vanskelig med tilpasset opplæring. PALS-arbeidet vårt gir et positivt utslag på skolemiljøet, både i klasserommet og i friminuttene. Vi har greie elever som gir uttrykk for at de trives. Det rapporteres om lite mobbing, og det vi oppdager tar vi tak i umiddelbart. Siste elevundersøkelse (høst 2014) viser stor grad av trivsel blant elevene. Mange lærere på Nordbytun ønsker videreutdanning for å få 60 studiepoeng i de grunnleggende fagene (norsk, matematikk og engelsk). Det er et godt læringsmiljø både i personalet og hos elevene. 1.3 De viktigste tiltakene som skolen skal gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i løpet av Synlig læring: Alle elever skal ha en synlig progresjon. Lærerne må være bevisste elevenes progresjon. 2. Alle lærere skal jobbe med klasseledelse («Ungdomstrinn i utvikling») 3. Alle lærere skal jobbe med lesing i alle fag («Ungdomstrinn i utvikling») 4. Kollegaveiledning med lærende samtaler i etterkant 5. Skolevandring (ledelsen) lærende samtale i etterkant 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene som skolen skulle gjennomføre for å bedre elevenes og skolens resultater i 2014 Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. Høsten 2014 er vi med i gruppe 2, satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Satsingsområdene våre: Lesing i alle fag + klasseledelse i fag. Vi er godt i gang med satsingsområdet. Fokuset til nå har vært klasseledelse i fag. Fokus på oppstart av timer (mål for timen) og avslutning av timer («Hva har du lært?») 3

4 2. Fortsetter med Ny Giv på alle trinn. 10.trinn + 8.trinn har gjennomført Ny Giv på sine trinn. Ca 10% av elevene på trinnet var med. Nå er 9.trinn i gang. 3. Fortsetter å sette inn ekstra ressurser i matematikk. 4. Parallell-legge timeplanen i de grunnleggende fagene (matematikk, norsk og engelsk) slik at lærerne kan utnytteressursene ved å være to lærere i større gruppe. Mer fleksibilitet. 5. Bli bevisste på alle elevene i klassen sin progresjon (jfr skolens satsing på «Synlig læring»). Flere får være med på matematikk-grupper. Noe ekstra ressurser blir satt inn på forberedelsesdager til tentamener. Ikke så mange som benytter seg av denne fleksibiliteten som vi kunne ønske. Noen har benyttet muligheten i enkelte timer. Dette krever stor grad av samarbeid. Flere lærere er bevisste på den enkelte elevs utvikling og progresjon. 6. Arrangere lesekurs for grupper på alle trinn. Dette er gjennomført. 7. Skolevandring lærende samtale i etterkant. 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Antall elever og lærerårsverk Ledelsen har ikke rukket å skolevandre hos alle lærerne på skolen. Vi vil fortsette neste skoleår. Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall for Nordbytun ungdomsskole Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 21,3 21,8 23,2 26,7 24,6 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 88,1 90,2 91,5 95,8 90,1 2.2 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet Nordbytun ungdomsskole 2010/ trinn 20,7 21,4 19,5 23,6 19,8 Kommentar til lærertetthet Det er alt for mange elever i klassen på ungdomstrinnet. Tilpasset opplæring blir svært vanskelig å gi. 4

5 2.3 Timer til spesialundervisning Prosentvis antall elever som får spesialundervisning Nordbytun ungdomsskole 2010/11 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/ trinn 9,1% 8,3% 8,8% 8,7% 10% Tallene hentes i GSI Kommentar til spesialundervisning gitt etter enkeltvedtak Det blir flere og flere elever som kommer med IOP fra barneskolene. Vi får større og større grupper av elever i su-timer. Forskning viser at spesialundervisning fungerer best når det gis i klassen. Dette har ikke vi muligheter til å få til. Derfor parallell-legger vi norsk, engelsk og matematikk på trinnene for å kunne plukke elever fra alle klassene på trinnet til su-undervisning. 2.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall lærere som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning på din skole Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Har skolen benyttet seg av den statlige ordning? Ja eller nei Type videreutdanning/ fag Norsk (ferdig våren 2014) Ja x Tysk (ferdig våren 2015) Ja x Matematikk (ferdig våren 2015) Ja x Matematikk (ferdig våren 2015) Ja x Dersom statlig ordning for videreutdanning, kryss av for stipendordning eller vikarordning Stipendordning Vikarordning Kommentarer til videreutdanning Lærere må nå ha 60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for å kunne undervise i fagene på ungdomstrinnet. Det er viktig for oss å sikre oss denne kompetansen. Vi ser at vi har bruk for mer kompetanse innen norskfaget og engelskfaget på Nordbytun, og vi ønsker derfor å prioritere disse fagene i tiden som kommer. 2.5 Pedagogenes høyeste utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå 5 Antall Lektor m/opprykk (godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid) 5 Lektor (mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå) 1

6 Adjunkt m/opprykk (har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall) Adjunkt (samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall)) Lærer med 3-årig høyskole Lærer med 2-årig høyskole samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 2 års normert studietid (120 studiepoeng/40 vekttall)) Læringsmiljø Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen som gjennomføres på høsten i 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra og seinere. Det foreligger derfor tall kun fra og inneværende skoleår i denne rapporten. Enkelte temaer gjengis med indikatorer, andre med delskårene. 3.1 Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Trives du på skolen? Svaralternativene: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Trivsel. Trivsel for Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 4,3 4,1 Vi scorer høyt på trivsel i elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten Dette er tall hentet fra 10.trinn, men vi ser at på skolen som helhet så trives elevene godt. Det er 85,7% av elevene fra trinn som svarer at de trives svært godt / godt. På 9. og 10.trinn svarer 1-2 elever (på hvert trinn) at de ikke trives i det hele tatt. Dette er lave tall, men vi undersøker mer og prøver å finne disse elevene. 92,6% av elevene svarer at de har noen medelever å være sammen med i friminuttene. Vi er oppmerksomme på de få elevene som svarer at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med. Vi har bl.a. planer om å lage et «Levende bibliotek» som kan være åpent og bemannet i storefri slik at de som føler seg litt alene kan sette seg med en bok, et spill eller finne noen å prate med der. 3.2 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Støtte fra lærerne. Støtte fra lærerne, for Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 3,6 3,7 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 3,9 3,8 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 3,7 3,9 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, 3,8 3,9 6

7 får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 3,4 3,9 Det er gledelig å se at tallene på de fleste av disse punktene har gått opp. Vi snakker mye om relasjonsbygging i arbeidet med klasseledelse. Når lærer og elever har gode relasjoner skjer det god læring. Da skjønner også elevene at læreren bryr seg om dem og de føler seg sett. 3.3 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Støtte hjemmefra. Støtte hjemmefra, for Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Hjemme opplever jeg støtte, hjelp og oppmuntring 3,7 3,8 3.4 Faglig utfordring Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Faglig utfordring. Faglig veiledning, Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ / trinn 3,9 4,1 Fortsatt god utvikling på dette området. Vi jobber mye med å utfordre elevene, og vi snakker mye om læring. Elever gir uttrykk for at de synes det er et godt læringsmiljø på Nordbytun. 3.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Vurdering for læring. Vurdering for læring Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår 3,5 3,6 dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt 3,4 3,6 vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 3,3 3,4 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,4 3,1 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli 3,0 3,0 bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 2,3 2,5 7

8 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,1 2,2 Gi et praktisk eksempel/ praksisfortelling på/ om hvordan skolen jobber med vurdering for læring Når prøver blir gitt tilbake skriver lærer en kommentar som eleven må lese og forholde seg til før eleven får vite karakteren. Noen lærere snakker med elevene om resultatet av prøven, og så snakker lærer og elev sammen om hvilken karakter dette holder til. Dermed forstår eleven bedre grunnen til karakteren som blir gitt. Eleven vil også føle at han/hun har vært med på å sette karakteren. Hvis karakteren blir gitt tilbake med en gang med eller uten kommentar viser forskning at tilbakemeldingen fra lærer har null læringseffekt. 3.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Det er god arbeidsro i timene 3,2 3,6 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,2 3,6 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av 3,4 3,9 det Arbeidet med PALS og arbeidet med klasseledelse har ført til større læringstrykk. Vi har også stort fokus på hvordan vi snakker om læring. 3.7 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,8 3,9 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,6 3,7 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 3,8 4,1 Gi et praktisk eksempel på mestring i skolehverdagen/ En praksisfortelling om mestring. Et eksempel fra en fransk-time: «Elevene øvde på uttale og leste høyt to og to. De to elevene som hadde størst fremgang ble nevnt høyt for å vise at fremgang verdsettes. Jeg sa ingenting om karakterer. Den ene eleven har alltid vært god i uttale, men leste bedre enn før. Den andre eleven har slitt med uttalen sin, men leste plutselig kjempebra. Mange av reglene for uttale var på plass. De virket stolte begge to for at jeg trakk fram fremgangen deres». 8

9 3.8 Motivasjon Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære? Hvor godt liker du skolearbeidet? Gleder du deg til å gå på skolen? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Motivasjon. Motivasjon, for Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Jeg er interessert i skole, jeg liker skolearbeidet og gleder meg til å gå på skolen. 3,5 3,5 Å snakke om å lære, ikke å gjøre. Involvere elevene mer i vurderingsarbeidet til den enkelte. Dette vil gi elevene et annet innblikk i hva som kreves for å få bedre resultater, og vise dem at det avhenger av deres jobbing og ikke hvor «grei» eller «dum» læreren som «gir» elevene dårlige eller bra karakterer. 3.9 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Elevdemokrati og medvirkning. Elevdemokrati, Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 2,9 2,6 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 3,5 3,4 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 2,8 3,2 Det er vanskelig å få til elevdemokrati når elevrådstimen er borte. Med det læringstrykket som er, og fokuset på resultater, ønsker ingen av lærerne å gi fra seg timer i sine fag Felles regler Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Skjemaet under viser delskårene i temaet Felles regler. Felles regler, Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. 4,0 4,2 3,8 3,9 3,4 3,3 9

10 Siden vi jobber med PALS burde denne scoren vært mye høyere. Her har vi noe vi må jobbe med Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skjemaet under viser indikatoren til temaet Mobbing. Felles regler, Nordbytun ungdomsskole, 10. trinn 2013/ /15 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 1,2 Skisser skolens arbeid med et godt arbeidsmiljø Nordbytun har jobbet med PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Positive tilbakemeldinger og positiv forsterkning, skape gode relasjoner. Vi ser at dette arbeidet er positivt for elever og lærere på skolen. Felles regler gir felles trygghet for alle. Alle elever er våre elever. De voksne på skolen tar elevene på alvor, og de tar tak i ting når problemer oppstår. På elevutviklingssamtalene snakker lærer, elev og foresatte om eleven eller noen andre blir mobbet. Elevene får tid til å løse opp i problemene selv hvis de ønsker det, enten alene eller sammen med sosiallærer. Vi har en veldig grei elevgruppe. Det viser at vårt arbeid med PALS og vår involvering i elevene (relasjonsbygging) fungerer godt på Nordbytun. I tillegg nyter elevene godt av at det er et godt arbeidsmiljø i personalet. 4.0 Resultater Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Det vil ikke være mulig å sammenlikne resultater mellom prøver før høst Da regnes elevenes tidligere resultater om til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn gjennomsnittsresultater 2014/15 XXXX skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing

11 Regning Nasjonale prøver lesing 5.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, lesing XXXXX skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 11,3 19,1 23,2 Mestringsnivå 2 54,1 49,4 50,6 Mestringsnivå 3 34,5 31,5 26,2 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.3 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn (Nordbytun ungdomsskoles elever) Nasjonale prøver, lesing 2014/15 (8.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 6% Mestringsnivå 2 16% Mestringsnivå 3 55% Mestringsnivå 4 18% Mestringsnivå 5 6% Dette viser barneskolens arbeid med elevene siden Nasjonale prøver blir gjennomført kun få uker etter at elevene har begynt på ungdomsskolen. Vi må jobbe for å få færre elever på mestringsnivå 1, og flere opp på mestringsnivå 5. Vi jobber med «Lesing i alle fag» innenfor Ungdomstrinn i utvikling, og gjennom dette arbeidet håper jeg vi vil se resultater som viser at vi får til dette. 4.4 Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige 11

12 kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, regning XXXXX skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 17,2 21,1 24,5 Mestringsnivå 2 48,8 48,6 49,5 Mestringsnivå 3 34,0 30,3 26,0 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.5 Nasjonale prøver i regning 8. trinn (Nordbytun ungdomsskoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 - Mestringsnivå 2 13% Mestringsnivå 3 57% Mestringsnivå 4 24% Mestringsnivå 5 - Dette er et resultat av barneskolenes arbeid. På Nordbytun har vi parallellagt matematikktimene for å kunne utnytte ressursene bedre. De 10% svakeste elevene som ikke har IOP får tilbud om å være med på Ny Giv. Dette er et tilbud på alle tre trinn. Vi har også matematikkgrupper der antallet i gruppa er fleksibelt ut fra elevenes behov. Vi må jobbe for å få flere elever på mestringsnivå 5 og heve elevene fra mestringsnivå Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver, engelsk XXXXX skole Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 20,3 21,1 24,7 Mestringsnivå 2 55,7 49,9 50,4 Mestringsnivå 3 24,1 28,6 24,9 Prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 4.7 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn (Nordbytun ungdomsskoles elever) Nasjonale prøver, regning 2014/15 (5.trinn ) 12

13 Gjennomsnitt Mestringsnivå 1 13% Mestringsnivå 2 28% Mestringsnivå 3 37% Mestringsnivå 4 15% Mestringsnivå 5 8% Igjen er dette barneskolens resultater. Alt for mange ligger på mestringsnivå 1,2 og 3, alt for få på mestringsnivå 5. På Nordbytun må vi jobbe for å få flere på mestringsnivå 5 og langt færre på nivå 1,2 og Fravær 5.1 Elevers fravær trinn Antall elever x antall skoledager 2781 dager Antall mottatte søknader om permisjon 70 Antall innvilgede søknader om permisjon 68 Antall avslag på søknader om permisjon 2 av fravær i lys av retningslinjer for permisjon I forbindelse med de nye retningslinjene om permisjon som trådde i kraft har vi nå strammet inn. Dette er det gjort oppmerksom på når det har vært foreldremøter på de ulike trinn. Vi har delt ut retningslinjene til de som har vært på foreldremøtene, og retningslinjene ligger på hjemmesiden til skolen. Noen foresatte har anket avslag om permisjon, og dette er sendt videre til Fylkesmannen via Oppvekstog Kultursjefen. 5.2 Sykefravær blant de ansatte Sett inn tabell over korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og År Kortidssykefravær % Langtidssykefravær % 2011 Skole 1,25 6,04 SFO 2012 Skole 1,55 2,89 SFO 2013 Skole 2,43 5,14 SFO 13

14 2014 Skole 1,47 2,73 SFO Det har vært lite sykefravær det siste året. Det kan antas at en av grunnene er at det har vært utskifting i personalet. 6.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for skolen: 1. Lederskap 2. Overganger 3. Synlig læring 4. Grunnleggende ferdigheter Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 6.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak skolen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene. 1. Lederskap. Vi jobber med klasseledelse innenfor Ungdomstrinn i utvikling. Vi har hatt foredragsholdere fra PALS og læringsmiljøsenteret i Stavanger (plandag). Vi har også satt i gang med skolevandring med lærende samtaler i etterkant. Nå jobber lærerne sammen to og to, og disse skal ha kollegaveiledning sammen.(planlegge et undervisningsopplegg sammen, gjennomføre i klasse med den andre som observatør og ha en lærende samtale i etterkant). 2. Overganger. Rektor er på barneskolenes foreldremøter i april/mai på 7.trinn. Vi snakker med lærerne på barneskolene for å få nødvendig informasjon om elevene som kommer. Vi er med på overføringsmøter for elever med IOP. Rektor, inspektør og språklærere er på besøk i 7.klassene på barneskolene for å fortelle om Nordbytun. Elevene på barneskolene blir invitert til Nordbytun en halv dag før skoleslutt på 7.trinn for å få en omvisning på skolen, få vite hvem de skal gå i klasse med og få treffe læreren de skal ha. Foreldrene på 7.trinn blir også invitert til et foreldremøte samme kveld som vi har hatt de nye elevene på besøk. 3. Synlig læring. Dette jobber vi med under Ungdomstrinn i utvikling. Alle elever skal ha progresjon. Rektor stiller spørsmål rundt dette på medarbeidersamtalene. 4. Grunnleggende ferdigheter. Tilbud til alle trinn om Ny Giv til de 10% svakeste elevene (uten IOP). 7.0 IKT Antall elever per brukbar PC 1 1 Antall digitale tavler 3 3 Har skolen andre digitale verktøy som er tatt i bruk i 2014? 14

15 Vi har prosjektorer med høyttalere i alle klasserom. Dette fungerer godt med de bærbare pc-ene lærerne nå har fått. Påstand: På skolen brukes det digitale verktøy for å lære. Hvordan jobber din skole for å nå målene IKT- planen i Ås kommune og for å gi elevene grunnleggende ferdigheter i IKT? Hva gjør skolen for å gi elevene grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy? Elevene har hver sin bærbare PC, men de begynner å bli gamle og utdaterte. Det tar alt for lang tid å få logget på en hel klasse, og derfor blir det nok ikke jobbet så mye på PC som man kunne ønske. Av den grunn tror jeg elevene får for dårlige grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy. Høsten 2015 skal disse byttes ut gradvis. Neste års 10.trinn blir de første som får nye pcer. Nordbytun ungdomsskole, april 2015 Trine Tønnessen Heir rektor 15