Dybdeanalyse av dødsulykker

Transkript

1 September 2013 Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2012 Foto: Espen Sjølingstad Hoen (VG)

2 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 Bakgrunn Fakta om dødsulykker Offisiell statistikk Utvikling i antall drepte og hardt skadde i perioden Fylker Ulykkestyper Aldersfordeling av antall omkomne Fart Bilbelte Rus Trøtthet Årsaker til møteulykker For høy fart etter forholdene knyttet til møteulykker Årsaker til utforkjøringsulykker Årsaker til fotgjengerulykker Kjønn Forslag til nytt satsingsområde organisatorisk trafikksikkerhet Forslag til tiltak Kart: Dødsulykker i Region øst Kart: Dødsulykker i Akershus Kart: Dødsulykker i Hedmark Kart: Dødsulykker i Oppland Kart: Dødsulykker i Oslo Kart: Dødsulykker i Østfold UAG Region øst 2012

3 Foto: Steinar Svensbakken, Statens vegvesen UAG Region øst

4 Forord Statens vegvesen har et spesielt ansvar for trafikksikkerheten. Siden 2005 har vi gjennomført dybdeanalyser av alle dødsulykker i vegtrafikken. Det er to hovedgrunner til at vi gjør det: Øke kompetansen om bakenforliggende årsaker, direkte årsaker og konsekvenser Finne frem til hva som kan hindre at tilsvarende ulykker og skader skjer igjen, og foreslå tiltak i tråd med Nullvisjonen Rapporten beskriver resultatene fra analysene av 46 drepte i 45 ulykker i Region øst i I enkelte presentasjoner vises også resultater fra hele perioden Region øst består av fylkene Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold. Ulykkesanalysegruppen (UAG) i Region øst er organisert under seksjon for Trafikkteknikk og analyse (TTA), som er ansvarlig for utarbeidelsen av den årlige dybdeanalysen av dødsulykker i regionen. UAG, som har utarbeidet rapporten, består av følgende representanter: UAG-leder Magnus Larsson Trafikkteknikk og analyse Rådgiver Bjørn Ivar Vasaasen Vegavdeling Oppland, sekretær UAG Overlege Anders Holtan Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus, medlem UAG Senioringeniør Terje Kristiansen Vegavdeling Akershus, medlem UAG Overingeniør Nils Anders Lund Vegavdeling Hedmark, medlem UAG Rådgiver Janne Schumann Vegavdeling Akershus, medlem UAG 4 UAG Region øst 2012

5 Bidragsytere Senioringeniør Harald Ståle Jansen Trafikkteknikk og analyse Rådgiver Espen Haugvik Trafikkteknikk og analyse Seniorrådgiver Hans Christian Østrem Kommunikasjonsseksjonen Rapporten er godkjent av UAGs styringsgruppe som består av følgende representanter Seksjonsleder Kjell Seim Trafikksikkerhet, leder styringsgruppen Avdelingsdirektør Aud M. Riseng Vegavdeling Hedmark Seksjonsleder Torgeir Haugen Trafikant- og kjøretøyavdelingen Seksjonsleder Øystein Silihagen Trafikkteknikk og analyse UAG-leder Magnus Larsson Trafikkteknikk og analyse Oslo september 2013 UAG Region øst

6 Sammendrag Fortsatt reduksjon i antall drepte Det totale antall drepte i trafikken i Region øst fortsetter å synke. 46 personer omkom i Sammenlignet med dødstallene for 2007 har nedgangen vært på hele 50 prosent. Antall hardt skadde viser en liten økning i 2012 sammenlignet med 2011, men de siste syv årene har tallene for hardt skadde likevel vist en positiv utvikling med nedgang fra hele 330 hardt skadde i 2006 til 249 hardt skadde i Det er flere årsaker til nedgangen. Det er ikke tvil om at vi ser effekten av det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet som er gjennomført over tid. Kjøretøy med stadig bedre aktiv og passiv sikkerhet har også hatt stor betydning. En økning i Oslo Etter flere år med økning i antall drepte hadde Oppland fylke en nedgang i dødstallene i Hedmark fylke har tidligere hatt mange trafikkdrepte. De siste årene har det imidlertid vært en positiv nedgang, men med en liten økning i I Akershus fylke er det en økning fra 2011, og over tid viser tallene store variasjoner. I Østfold er situasjonen uendret, men over tid har det vært en positiv nedgang med færre drepte. For Oslo viser tallene en økning i antall drepte. Siden tallstørrelsene er relativt små må tallene tolkes med varsomhet. Det er dog grunn til å følge spesielt ulykkesutviklingen i Oslo da ulykkene i stor grad rammer myke trafikanter. Fortsatt mange møteulykker Møteulykkene dominerer fortsatt dødsulykkene. Det har likevel vært en positiv nedgang siden For utforkjøringsulykkene har nedgangen også vært tydelig de siste årene, selv om 2012 viser en liten økning. Tallene ville vært langt høyere hadde det ikke vært for en betydelig innsats med etablering av midtdeler, rumlefelt og utbedring av sideterrenget. 6 UAG Region øst 2012

7 Fotgjengere sårbare Ulykkesdata fra perioden viser at sikthindringer og førernes manglende informasjonsinnhenting og/eller tolking av trafikksituasjonen har ført til feil beslutning. Dette sammen med ruspåvirkning er hovedårsakene til at fotgjengere blir drept i trafikken. Fotgjengerulykker kan skyldes feilhandling både fra bilfører og fotgjenger. Det er derfor viktig at kommunikasjonen mellom fører og fotgjenger fungerer slik at fotgjengeren ikke krysser veien før det er tydelig at kjøretøyet vil stanse. I tillegg må det fortsatt arbeides for å videreutvikle det fysiske miljøet på en slik måte at det hjelper både førere og fotgjengere til å ta riktige valg. Dette innebærer at arbeidet med redusert fart, fartshumper, opphøyde gangfelt, fysiske sperrer og belysning må fortsette. Uoppmerksomme sjåfører Også i 2012 viser analysene av møteulykkene at trøtthet, for høy fart etter forholdene og manglende informasjonsinnhenting er hovedårsaker til disse ulykkene. Dette har vært gjennomgående i perioden For utforkjøringsulykkene er bildet litt annerledes, der rus, godt over fartsgrensen, for høy fart etter forholdene, hasardiøs kjøring og trøtthet er gjengangere. Det er som regel flere årsaker til at den enkelte ulykke inntreffer. Ofte er uoppmerksomhet en medvirkende faktor. Trøtte sjåfører er spesielt en fare i trafikken. I perioden var trøtthet direkte utløsende faktor i 15 prosent av møteulykkene, og medvirkende i hele 30 prosent. Det betyr at i nærmere 1 av 3 dødsulykker var trøtthet en direkte eller medvirkende faktor for at møteulykken skjedde. Tiltak rettet mot trøtte førere er viktig, som for eksempel forsterket midtoppmerking og biler med trøtthetsvarslere, samt kampanjer som f.eks. «Stopp og sov». UAG Region øst

8 Menn overrepresentert Menn er fortsatt overrepresentert i dødsulykker sammenlignet med kvinner. Dette bekrefter det stereotype bildet av mannen som kjører for fort, er ofte for trøtt, feilvurderer trafikkbildet, kjører uten bilbelte og er oftere også ruset. Ulykkesrisikoen for menn er ikke høyere enn for kvinner, men menn kjører mer enn kvinner. Menn har derimot høyere risiko for å bli hardt skadet eller drept, noe som trolig kommer av at menns ulykker skjer i høyere hastigheter enn kvinners. Bilbelte Bilbeltebruken er relativt høy i Norge. I byene er det ca. 90 prosent som bruker bilbelte og utenfor tettsteder ca. 95 %. Imidlertid er det en relativt høy andel av drepte i bil som ikke har brukt bilbelte (27 % i 2012). Forholdet er enda verre for tungbilførere. Ser vi på antall drepte og hardt skadde i perioden for tungbilførere, var det 74 prosent som ikke brukte bilbelte. 69 prosent av de drepte brukte ikke bilbelte. Det betyr at 7 av 10 tungbilsjåfører ikke brukte bilbelte mens tilsvarende tall for fører av personbil var 4 av 10. Det er derfor grunn til å rette økt fokus mot denne målgruppen for å få flere til å bruke bilbelte. Forslag til tiltak Basert på ulykkesanalysen for 2012 og samlede funn fra hele perioden , fremmer UAG bl.a. følgende forbedringsforslag: Fortsatt stor innsats mot møte- og utforkjøringsulykker - Tiltak mot trøtte førere, som for eksempel forsterket midtoppmerking og biler med trøtthetsvarslere, samt fortsatt fokus på kampanjer som f.eks. «Stopp og sov» 8 UAG Region øst 2012

9 Forslag til tiltak forts. Bedre tilrettelegging og skille av biltrafikk og gangområde for myke trafikanter - Bedre tilrettelegging og planlegging for myke trafikanter i områder med vegarbeid - Ta hensyn til tunge kjøretøyers «blindsoner» under planlegging av områder/anlegg for myke trafikanter Trafikksikkerhetspolicy i virksomheter, bedrifter og foreninger, herunder også økte krav til bestiller av transporttjenester om trafikksikker transport - Informasjon om nytten med å bruke belte samt målrettet overvåkning av belte for førere av tunge kjøretøy Informere arbeidsgivere om økt risiko ved å ferdes i trafikken etter nattarbeid / lang arbeidsdag, og oppfordre til å legge til rette for hvile Målrettet bilbeltekontroll f.eks. i buss Bedre oppfølging av forskriftenes helsekrav til fører av motorvogn Økt fokus og kunnskap på behandling av trafikkskader hos eldre innen helsevesenet Mer forskning på menns og kvinners ulike adferd i vegtrafikken UAG Region øst

10 Foto: Espen Sjølingstad Hoen (VG) 10 UAG Region øst 2012

11 Bakgrunn Ulykkesanalysegruppen (UAG) samler inn bakgrunnsmateriale og analyserer alle dødsulykker på vegnettet i regionen. Denne rapporten omhandler alle regionens dødsulykker i Hensikten med arbeidet er å få mer kunnskap om årsakene til at dødsulykkene skjer og årsakene til skadeomfanget. Deretter fremmes forslag til tiltak. Ulykkesanalysearbeidet baserer seg på innsamlet materiale fra ulykkesundersøkere (UU). UU skal rykke ut til ulykkesstedet umiddelbart etter varsling og samle inn tidskritiske data i samarbeid med politiet. Umiddelbart etter ulykken utarbeider UU en melding om dødsulykke. Hvert fylke i regionen har i tillegg sin egen ulykkesgruppe (UG) som består av personer med veg-, trafikant- og kjøretøyteknisk kompetanse. Ulykkesgruppene er organisert fylkesvis og er underlagt Statens vegvesens vegavdelinger. UG innhenter og sammenfatter all tilgjengelig informasjon fra UU, politi og andre om hver enkelt ulykke og utarbeider en foreløpig ulykkesrapport som presenteres for den regionale Ulykkesanalysegruppen (UAG). UAG er sammensatt av personer i Statens vegvesen med tverrfaglig kompetanse. I tillegg er en lege med akuttmedisinsk kompetanse tilknyttet UAG. UAG gjennomgår materialet i ulykkesrapporten, gjennomfører analyse og utarbeider en endelig ulykkesrapport. Rapporten redegjør for hendelsesforløp, årsaker og virkninger av ulykken. UAG kommer med forbedringsforslag som skal hindre at tilsvarende ulykker skjer igjen. Regionens trafikksikkerhetsseksjon følger opp og kontrollerer at tiltak blir gjennomført. I tillegg følges tiltak på kommunale veger i Oslo opp gjennom møter med Oslo kommune. Oppfølging av tiltak overfor andre kommuner, interesseorganisasjoner innenfor transportbransjen, entreprenører o.l. må videreføres i andre fora. UAG Region øst

12 Ulykkesmaterialet fra hele perioden er nå så stort at det er mulig å gjøre nyttige temaanalyser. I 2012 gjennomførte Statens vegvesen Region øst en temaanalyse om eldreulykker (rapport nr 190). I tillegg til det løpende UAG-arbeidet utfører Statens vegvesen et systematisk arbeid med å registrere og analysere ulykker på vegnettet og prioriterer tiltak som erfaringsmessig gir best ulykkesreduserende effekt. Foreslåtte tiltak fra UAG blir tatt med i vurderingene når program for ulike trafikksikkerhetstiltak utarbeides. 12 UAG Region øst 2012

13 Fakta om dødsulykker I Region øst omkom 46 mennesker i 45 ulykker i vegtrafikken i 2012 ifølge offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ni omkomne er tatt ut av statistikken da de er klassifisert av politiet som naturlig død eller selvvalgt. De er per definisjon ikke trafikkulykker, men alle 54 dødsulykkene er analysert. Det er politiet som avklarer om en ulykke er selvvalgt eller ikke, og dermed om ulykken skal ut av statistikken. Politiet legger til grunn konkret dokumentasjon som f.eks. avskjedsbrev/ sms etc. for å definere en ulykke som selvvalgt. UAG analyserer også all tilgjengelig informasjon om ulykkene for å danne seg en oppfatning om mulige årsaksforhold. Det skilles også mellom naturlig død og dødsfall på grunn av skader påført i en ulykke hvor sykdom er utløsende årsak. Naturlig død regnes heller ikke som en trafikkulykke, og følgelig blir slike hendelser tatt ut av statistikken. Naturlig død er når en person i en ulykke dør uten at skader fra ulykken kan ha medvirket til døden. Et typisk eksempel er når en fører finnes død og uten skader i en bil som har stanset på, eller like utenfor vegen, og det er minimalt eller ingen skader på bilen. Dødsårsaken kan være hjerteinfarkt eller lignende. Dette registreres ikke som en dødsulykke i den offisielle statistikken siden fører ikke dør av ulykken. Sykdom er når for eksempel et illebefinnende (hjerneslag, epilepsi) gjør at fører taper kontroll over kjøretøyet, havner i en ulykke og dør av de påfølgende skadene fra selve ulykken. Disse tilfellene registreres som trafikkulykker med sykdom som medvirkende årsak. UAG Region øst

14 Offisiell statistikk Rapporten omhandler kun ulykkene i offisiell statistikk dvs. 45 ulykker med 46 omkomne. Disse fordeler seg på følgende trafikantgrupper: 21 Bilførere (alle utenfor tettbygd strøk) 4 Bilpassasjerer (alle utenfor tettbygd strøk) 6 MC-førere (alle utenfor tettbygd strøk) 7 Fotgjengere (1 utenfor tettbygd og 6 i tettbygd strøk) 7 Syklister (3 utenfor tettbygd og 4 i tettbygd strøk) 1 drept i ulykke med olabil (utenfor tettbygd strøk) Utvikling i antall drepte og hardt skadde i perioden Figurene på neste side viser henholdsvis antall drepte og hardt skadde i Region øst i perioden Det har skjedd en halvering av antallet omkomne fra 2007 til For hardt skadde har reduksjonen i samme periode vært på 17 %. Region øst består av fylkene Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold. 14 UAG Region øst 2012

15 Antall drepte i trafikken Antall hardt skadde i trafikken Fylker Fylkene Oslo, Akershus og Hedmark hadde en økning i antall omkomne fra 2011 til Østfold hadde samme antall dødsulykker som året før. Trenden i Oppland var negativ fra 2009 til 2011, men hadde mer enn en halvering fra 2011 til Med et så lite tallmateriale blir det over tid en del naturlige statistiske tilfeldigheter. Tallene må derfor tolkes med varsomhet. Drepte fordelt på fylke Oslo Østfold Akershus Oppland Hedmark Ulykkestyper Møte- og utforkjøringsulykker er de ulykkestypene som tar flest liv i Region øst. Møteulykkene har hatt en nedgang siden Utforkjø- UAG Region øst

16 ringsulykker har hatt en nedgang siden Fotgjengerulykker er den tredje største ulykkestypen. Drepte fordelt på type uhell Andre uhell Samme Kryssende kjøreretning kjøreretning Fotgjenger Utforkjøring Motsatt kjøreretning Aldersfordeling av antall omkomne I 2012 var det igjen gruppen år som var størst, fulgt av gruppen år. Alle grupper viser en positiv nedgang unntatt gruppene år og år. Drepte fordelt på aldersgruppe UAG Region øst 2012

17 Fart En av de faktorene som i sterkest grad påvirker antall trafikkulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad er fart. Økt fart reduserer sikkerhetsmarginene under kjøring, og bevegelsesenergien øker dramatisk og skadene i et sammenstøt blir ofte fatale. Analysene skiller mellom tre hastighetsforhold: for høy fart etter forholdene godt over fartsgrensen hasardiøs kjøring Høy fart etter forholdene kan være både under og over fartsgrensen, men uansett for fort i forhold til den lokale trafikksituasjon, føreforhold etc. Dette er en av de vanligste trafikantfeilene. Godt over fartsgrensen er i analysen definert som ca 30 km/t eller mer over fartsgrensen. Dette ansees som et bevisst valg/handling. Det er en relativt høy terskel, og omfanget av denne gruppen ville vært betydelig høyere om grensen var satt til 15 til 20 km/t over fartsgrensen. Hasardiøs kjøring er et bevisst valg om å kjøre med små marginer, ofte i svært høy hastighet. Analysen for 2012 viser i hvilken grad farten har vært en medvirkende årsak til at ulykkene skjedde. UAG Region øst

18 Fartsrelaterte årsaker, 2012-ulykkene 9 % 9 % 4 % Godt over fartsgrensen Hasardiøs kjøring Høy fart etter forholdene 78 % Fart ikke direkte medvirkende 1 av 5 (22%) har kjørt for «fort» på en eller annen måte. 18 UAG Region øst 2012

19 Stolpediagrammet i figuren under viser antall førere i hver aldersgruppe som var involvert i dødsulykker I tillegg er det lagt inn kurvediagram over antall førere i de ulike aldersgruppene som kjørte med henholdsvis «for høy fart etter forholdene», «godt over fartsgrensen» eller «hasardiøs kjøring» i dødsulykken de var involvert i. førere som kjørte «godt over fartsgrensen» (søyler) Under involverte førere (streker) Antall involverte førere i aldersgruppen Godt over fartsgrensen Høy fart etter forholdene Hasardiøs kjøring Feilvurdering av fartsnivået ser ut til å være til stede i alle aldersgrupper, men antallet som bevisst bedriver hasardiøs kjøring og kjøring godt over fartsgrensen avtar med stigende alder. UAG Region øst

20 Bilbelte Bruk av bilbelte påvirker i seg selv ikke antall ulykker, bare sannsynligheten for å bli skadet dersom det skjer en ulykke. Fra 1985 har det vært påbudt å montere bilbelter både i for- og baksete på personbiler. I 1988 ble det innført påbud om bruk av bilbelte når dette er montert. Statens vegvesens tilstandsundersøkelser viser at omtrent 90 % av personbilførere bruker bilbelte i byer- og tettsteder, og ca. 95 % utenfor tettbygd strøk. Påbud om montering og bruk av bilbelter for førere av tunge kjøretøyer kom i 1999, men det er fortsatt ikke påbud om montering av bilbelter for passasjerer på enkelte busstyper (bl.a. bybusser). Analysen viser at syv personer, 27 prosent av de omkomne i bil i Region øst i 2012, ikke brukte bilbelte. Fire av dem var ruset. Av de syv uten belte, mener akuttmedisinsk kompetanse at tre trolig ville ha overlevd om de hadde brukt bilbeltet. Alle disse tre var ruset. Tre personer ville ha overlevd hvis de hadde brukt bilbelte. Tabellen under viser hvor stor andel som ikke brukte bilbelte i bilulykker i perioden Biler Totalt Antall omkomne i biler Omkommet og ikke brukt bilbelte Mangler informasjon om beltebruk Andel uten belte 39 % 29 % 40 % 38 % 61 % 49 % 35 % 27 % 40 % 20 UAG Region øst 2012

21 Antall omkomne i bil som ikke brukte bilbelte har gått ned fra 67 personer i toppåret 2007 til historisk lave 26 personer i Sikrere kjøretøy, kontrollvirksomhet og kampanjer har bidratt til den positive utviklingen mennesker kunne trolig reddet livet hvis de hadde brukt bilbelte i Region øst i perioden I dødsulykkene var det et stort antall unge menn (18 30 år) som ikke brukte bilbelte. Manglende bilbeltebruk er et problem spesielt for menn under 30 år. Figuren under viser i antall alle som ikke brukte bilbelte i årene fordelt på kjønn og alder. Ikke brukt bilbelte, Under Kvinne Mann Antall som ikke brukt bilbelte fordelt på kjønn og alder i perioden Bilbeltet er fortsatt én av de viktigste faktorene for å unngå at mennesker omkommer i trafikken. UAG Region øst

22 Bilbelte hos førere av tunge kjøretøy Bilbeltebruken hos førere av tunge kjøretøy er dårligere enn hos andre i bil som er utsatt for ulykker. Analysene viser at 69 % av de omkomne tungbilførerne ikke brukte bilbelte i perioden Tallene for drepte og hardt skadde som ikke brukte bilbelte i samme periode er oppe i hele 74 %. 55 % av de som ikke brukte bilbelte ville sannsynligvis ha overlevd. Tabellen under viser bilbeltebruk for omkomne tungbilførere i perioden Sikringsutstyr Bil > 3,5t / lastebil Bil >7,5t. med på-hengs / slepe-tog Trekkbil med semitrailer Totalsum Andel Ja % Nei % Ukjent % Totalt I tunge kjøretøy har 7 av 10 ikke brukt bilbelte i dødsulykker, sammenlignet med 4 av 10 for personbil. Rus Førere som kjører med promille er en risiko i trafikken både for seg selv og andre. Påvirkning av alkohol eller andre rusmidler øker ulykkesrisikoen betydelig. Evnen til å mestre kjøretøyet og vurdere trafikksituasjoner reduseres ved ruspåvirkning. 22 UAG Region øst 2012

23 Fra og med 2012 er vegtrafikklovens 22 endret i et forsøk på å fange opp andre stoffer enn alkohol. Det er også gjennomført endringer i forhold til testing av ruspåvirkning. Rus i 2012 I 2012 omkom åtte personer i ulykker der rus/alkohol var et element. «Rus» er ikke bare alkohol, men også medisiner og illegale rusmidler. Fordelingen er slik: 2 påvirket av alkohol 2 påvirket av annen type rus 4 var i blandingsrus Disse åtte fordeler seg på følgende trafikantgrupper: 6 bilførere, 1 bilpassasjer og 1 MC-fører. Rus gir som regel to typer atferd. Den vanligste typen adferd har mange fellestrekk med trøtthet. Kjøringen skjer på natten, det kjøres ikke over fartsgrensen, føreren sovner og omkommer fordi han/ hun ikke bruker bilbelte. Den andre typen atferd er mer lik hasardiøs kjøring. Farten er over fartsgrensen, det er flere personer i kjøretøyet, kjøretøyet kolliderer i høy fart og personene omkommer på grunn av stor energi i kollisjonsøyeblikket, samtidig som de ikke bruker bilbelte. I 1 av 5 (18 %) dødsulykker var det mistanke om rus som utløsende årsak. UAG Region øst

24 Figuren nedenfor viser alle førere som var ruset og involvert i en dødsulykke fordelt på kjønn og alder i perioden Antall ruspåvirkede førere fordelt på alder og kjønn i perioden Rus er et problem i trafikken, og mest vanlig for menn under 30 år. Nesten alle (88 %) rusrelaterte dødsulykker er utforkjøringsulykker eller møteulykker. Type uhell Blandingsrus Påvirket av alkohol Påvirket av annet Totalsum Andre uhell 1 1 Samme kjøreretning Møteulykke Kryssulykke Fotgjenger ulykke Utforkjøring Totalsum Antall ulykker pr uhellstyper for de rusrelaterte ulykker i perioden UAG Region øst 2012

25 Rus og manglende bruk av bilbelte Det omkom seks rusede bilførere i 2012, herav 5 menn og 1 kvinne. De var også fører av utløsende kjøretøy. Beltebruken blant rusede sjåfører var 33 %, mens for edru førere var den 80 %. Trøtthet Trøtthet skyldes mangel på søvn og/eller at man er fysisk sliten. I analysene sammenlignes fakta som hendelsesforløp, atferd og tilstand, kjøring om natta, tidlig morgen, lang kjøretid uten pauser, natt/skiftarbeid samt kjøring rett etter måltid med mer. I 2012 omkom 4 personer i ulykker der det er mistanke om at trøtthet var utløsende årsak til ulykken. Det var mannlig fører i to av tilfellene og kvinnelig fører i to av tilfellene. Ulykkestidspunktene var en på morgenen, to på ettermiddagen og en på kveldstid. I 1 av 10 (9 %) dødsulykker var det mistanke om at trøtthet var utløsende årsak i Årsaker til møteulykker Det er 837 drepte og hardt skadde i møte-ulykker i perioden i Region øst. Av de fem vanligste avgjørende årsakene til møteulykker i denne perioden, ser man at trøtthet er en medvirkende årsak i 30 % og helt avgjørende i 15 %. Av andre årsaker som går igjen er mistanke om selvvalgt og høy fart etter forholdene, dvs. både under og over fartsgrensen, men uansett for fort i forhold til trafikksituasjonen. Samtidig er rus og manglende informasjonsinnhenting ved at sjåføren ikke har fått med seg hele trafikksituasjonen, også medvirkende utløsende faktorer i mange ulykker. UAG Region øst

26 De fem viktigste årsakene til møteulykker i perioden , sortert etter avgjørende årsak. (Rød søyle viser hvor ofte årsaken er registrert uansett årsaksgrad). I nærmere 1 av 3 møteulykker med dødelig utgang var det mistanke om at tretthet var direkte eller medvirkende årsak i perioden For høy fart etter forholdene knyttet til møteulykker I nær 1 av 3 møteulykker med dødelig utgang var for høy fart etter forholdene en direkte eller medvirkende årsak. I disse tilfellene var «glatt veg» (vinterføre) til stede i 71 % av ulykkene. I tillegg var også dårlige dekk til stede i 29 % av de samme tilfellene. 26 UAG Region øst 2012

27 Årsaker til utforkjøringsulykker Det er 771 drepte og hardt skadde i utforkjøringsulykker i perioden i Region øst. Når man ser på de seks vanligste avgjørende årsakene til utforkjøringsulykker i denne perioden, er rus dominerende, i tillegg til fart, trøtthet og sykdom. Rusmidler er registrert som medvirkende årsak til ca. 35 % av utforkjøringsulykkene, og som helt avgjørende årsak i nesten 15 %. «Rus» er ikke bare alkohol, men også medisiner og illegale rusmidler. De seks viktigste årsakene til utforkjøringsulykker i perioden , sortert etter avgjørende årsak. (Rød søyle viser hvor ofte årsaken er registrert uansett årsaksgrad). UAG Region øst

28 Årsaker til fotgjengerulykker Det er 406 drepte og hardt skadde i fotgjengerulykker i perioden i Region øst. Når man ser på de fem vanligste avgjørende årsakene til fotgjengerulykker i denne perioden, dominerer manglende informasjonsinnhenting, for eksempel at sjåføren ikke har sett fotgjengeren. Andre årsaker er feil beslutning, som for eksempel at sjåføren har fokusert på andre kjøretøy fremfor fotgjengere. Sikthindring i kjøretøy, herunder inkludert blindsoner på tyngre kjøretøy er et annet stort problem, samt rus, dvs. ofte rusede fotgjengere og høy fart etter forholdene i byer og tettsteder med blandet trafikk. De fem viktigste årsakene til fotgjengerulykker i perioden , sortert etter avgjørende årsak. (Rød søyle viser hvor ofte årsaken er registrert uansett årsaksgrad). 28 UAG Region øst 2012

29 Kjønn Menn og kvinner bruker transportsystemet på litt ulike måter. Antallet daglige reiser er likt fordelt mellom kjønnene (menn 51 %, kvinner 49 % Reisevaneundersøkelsen 2009). Kvinner er oftere fotgjenger, bilpassasjer og brukere av kollektivtrafikk. Når det gjelder reiselengde per dag reiser menn lenger enn kvinner som syklist, bilfører (menn 38,1 km og kvinner 19,6 km) og som brukere av kollektivtrafikk. Det er altså en forskjell i valg av transportmiddel, men ikke minst på hvilken måte transporten gjennomføres. Kvinner bruker oftere bilbelte, kjører sjeldnere ruset og overholder også fartsgrensen i langt større grad enn menn. Fartsvalget bekreftes i TØI-rapport 1005/2009. I 78 % av fotgjengerulykkene der en kvinnelig fotgjenger ble drept var det mannlig fører av bilen. I 88 % av bilulykkene der en kvinnelig passasjer ble drept var det mannlig fører. I 73 % av bil mot bilulykkene der en kvinnelig fører ble drept var det mannlig fører i den andre bilen. Menn var fører av utløsende kjøretøy i 72 % av dødsulykkene i 2012 og i 83 % av dødsulykkene i perioden Resultatet av dette blir at kun 25 % av de som omkommer i vegtrafikken er kvinner. Kvinner har dog ikke lavere ulykkesrisiko enn menn når man ser på samlet kjørelengde. Menn har derimot høyere risiko for å bli hardt skadet eller drept, noe som trolig kommer av at menns ulykker skjer i høyere hastigheter enn kvinners. UAG Region øst

30 Figuren under viser omkomne kvinner i forhold til trafikantgruppe. Kvinner omkommer oftest som førere, passasjerer eller som fotgjengere. Figuren under viser omkomne menn i forhold til trafikantgruppe. Menn omkommer oftest som fører av bil eller MC Under vises de vanligste avgjørende årsakene til dødsulykker for kvinnelige og mannlige førere som har utløst ulykken i perioden Den høyeste søylen for kvinner tilsvarer i antall tilfeller 30 UAG Region øst 2012

31 plass nummer 11 blant menn. Høy fart og mistanke om selvvalgt er hyppigere blant menn enn kvinner. De seks mest vanlige avgjørende årsakene til ulykker med kvinnelige førere. Sortert etter avgjørende årsak. UAG Region øst

32 De ti mest vanlige avgjørende årsakene til ulykker med mannlige førere. Sortert etter avgjørende årsak. Forslag til nytt satsingsområde organisatorisk trafikksikkerhet I 20 % av ulykkene i 2012 var organisatoriske forhold av stor betydning for ulykken. I 4 av 10 ulykker var for eksempel én eller flere av de involverte trafikantene i arbeid eller på vei til eller fra arbeid. Vi ser et potensiale i å øke fokus på ledelsens ansvar for enkeltindividets valg og adferd. Da har vi utvidet trafikksikkerheten fra kun å være en sak mellom sjåfør og kontrollmyndigheter (politi/statens vegvesen) til også å være en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Her finnes det også et stort potensiale for bedre arbeidsforhold, miljø og økonomi for bedriften. Trafikksikkerhet bør derfor knyttes sterkere til helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheter og bedrifter. 32 UAG Region øst 2012

33 Statens vegvesen Region øst er i gang med et prosjekt som ser på mulighetene til å styrke det organisatoriske trafikksikkerhetsarbeidet. Forslag til tiltak Basert på ulykkesanalysen for 2012 og samlede funn fra hele perioden , fremmer UAG bl.a. følgende forbedringsforslag: Fortsatt stor innsats mot møte- og utforkjøringsulykker - Tiltak mot trøtte førere, som for eksempel forsterket midtoppmerking og biler med trøtthetsvarslere, samt fortsatt fokus på kampanjer som f.eks. «Stopp og sov» Bedre tilrettelegging og skille av biltrafikk og gangområde for mye trafikanter - Bedre tilrettelegging og planlegging for myke trafikanter i områder med vegarbeid - Ta hensyn til tunge kjøretøyers «blindsoner» under planlegging av områder/anlegg for myke trafikanter Trafikksikkerhetspolicy i virksomheter, bedrifter og foreninger, herunder også økt krav til bestiller av transporttjenester om trafikksikker transport - Informasjon om nytten med å bruke belte samt målrettet overvåkning av belte for førere av tunge kjøretøy Informere arbeidsgivere om det innebærer økt risiko å ferdes i trafikken etter nattarbeid/langarbeidsdag og oppfordre til å legge til rette for hvile. Målrettet bilbeltekontroll f.eks. i buss Bedre oppfølging av forskriftenes helsekrav til fører av motorvogn Økt fokus og kunnskap på behandling av trafikkskader hos eldre innen helsevesenet kan redde liv Mer forskning på menns og kvinners ulike adferd i vegtrafikken UAG Region øst

34 R3 Tynset Dombås Folldal R3 Lom Oppland Vinstra R3 Koppang Hedmark Trysil R25 Fagernes Lillehammer Moelv Gjøvik R25 Hamar R3 R3 R3 Elverum R20 R25 E6 Dødsulykker i Region øst 2012 ± Sandvika Hadeland Oslo Lillestrøm Akershus Kolbotn Drøbak Eidsvoll R2 Kongsvinger Jessheim Vormsund Askim Mysen Moss Østfold Sarpsborg Fredrikstad Halden R20 R20 Bjørkelangen R2 R200 Magnor Region øst Geodataseksjonen UAG Region øst 2012

35 E6 Sandvika Kolbotn Drøbak Vormsund Jessheim Lillestrøm Eidsvoll R2 Bjørkelangen Dødsulykker i Akershus ± Kommunal veg Region øst Geodataseksjonen 2012 UAG Region øst

36 Folldal R3 R3 Tynset R3 Koppang Trysil R3 R25 Elverum R25 R3 Hamar R20 E6 R20 Moelv Dødsulykker i Hedmark ± Kommunal veg Region øst Geodataseksjonen 2012 R2 R20 Kongsvinger R2 R200 Magnor R25 36 UAG Region øst 2012

37 R3 Lom Dombås R3 R3 Vinstra Fagernes Lillehammer Gjøvik E6 Dødsulykker i Oppland ± Hadeland Kommunal veg Region øst Geodataseksjonen 2012 UAG Region øst

38 Grorud Skøyen Smestad Sinsen Ø.Aker Nordstrand Holmlia Dødsulykker i Oslo ± Kommunal veg Region øst Geodataseksjonen UAG Region øst 2012

39 Askim Mysen Moss Fredrikstad Sarpsborg Halden Dødsulykker i Østfold ± Kommunal veg Region øst Geodataseksjonen 2012 UAG Region øst

40 Fakta om Region øst 1790 ansatte Hovedkontor på Lillehammer 5 vegavdelinger på fylkesnivå 15 trafikkstasjoner 45 andre arbeidssteder km riksveg km fylkesveg 14,6 mrd. kr i totalbudsjett Statens vegvesen Region øst Postboks 1010, 2605 Lillehammer Tlf vegvesen.no Trygt fram sammen grafisk.senter@vegvesen.no