Revmatisk inflammatorisk ryggsykdom

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Revmatisk inflammatorisk ryggsykdom"

Theodor Hjelle
9 år siden
Visninger:

1 Revmatisk inflammatorisk ryggsykdom AXIAL SPONDYLOARTRITT (SpA) v/revmatolog Hilde Stray, HSR febr.2016

2 Disposisjon innledning begrepsavklaring/definisjoner/kriterier litt epidemiologi klinikk lab billeddiagnostikk diagnose behandling

3 Innledning: Axial Spondyloartritt(SpA) er samlebetegnelsen på en gruppe kroniske, inflammatoriske revmatiske lidelser som hovedsakelig affiserer aksialskjelettet ved å forårsake inflammasjon og osteoproliferative forandringer i iliosakralledd (IS) og vertebralcolumna. Ankyloserende Spondylartritt (Mb Bekhterev), er den typiske/vanligste formen for axial SpA og kjennetegnes av strukturelle artrittforandringer på røntgen av IS-ledd.

forandringer i iliosakralledd (IS) og vertebralcolumna.

4 Først noen begrepsavklaringer.

5 SPONDYLOSE = SPONDYLARTROSE -ryggslitasje/degenerasjon SPONDYLITT -betennelse i virvelkorpus -kan være infeksiøs -Mb Bekhterev = Ankyloserende spondylitt SPONDYLOLYSE -spalte i et bueledd halsbånd på hund SPONDYLOLISTESE -forskyvning av ryggvirvler SKOLIOSE SPONDYLOARTRITT SPONDYLARTROPATI -samlebetegnelse på de ulike spondyloartrittene

SPONDYLOLYSE -spalte i et bueledd halsbånd på hund SPONDYLOLISTESE -forskyvning av

6 Mb Bekhterev navnet er på vei ut!!!! Axial- og perifer spondyloartritt er på vei inn!!!! RADIOGRAFISK SPONDYLOARTRITT(SpA)/ ankyloserende spondyloartritt(as) og NON-RADIOGRAFISK SPONDYLOARTRITT(NR-SpA)

7 Før: Måtte ha sikre røntgen funn i IS-ledd for å stille Bekhterevdiagnosen.

8 Nå: diagnosen axial spondyloartritt kan stilles ut i fra kombinasjon av kliniske funn og MR funn.

9 Bakgrunn for navneendring og nye kriterier Det kan gå opp mot år før de strukturelle forandringene viser på røntgen! Nyere diagnostiske verktøy med bruk av MR og nye kliniske kriterier har gjort det mulig å diagnostisere spondyloartritt i tidlig sykdomsfase, før de strukturelle forandringene opptrer på røntgen/ct. Vi kaller det Non-Radiografisk SpA i denne fasen. Rundt 30 % av disse utvikler Ankyloserende Spondyloartritt (Radiografisk SpA)

Nyere diagnostiske verktøy med bruk av MR og nye kliniske kriterier har gjort det mulig å diagnostisere

10 Axiale Spondyloartritter (SpA) Hovedmanifestasjoner Aksial inflammasjon Perifer artritt Perifer entesitt Organaffeksjon Non-Radiografisk SpA SpA undergrupper 1. Ankyloserende spondyloartritt 2. Udifferensiert SpA 3. Psoriasisartritt 4. Reaktiv artritt 5.Enteroartritt (Ulcerøs colitt/mb Crohn) AS (Radiografisk SpA) Axial SpA Perifer SpA

Ankyloserende spondyloartritt 2. Udifferensiert SpA 3. Psoriasisartritt 4.

11 TIDLIG SYKDOM : (Non-Radiografisk SpA) ASAS kriterier fra 2009: Alder < 45 år med ryggsmerter 3 mnd Sacroiliitt på MR/ CT/rtg (iht NYkriterier) og 1 SpA trekk eller HLA B27 og 2 SpA trekk

12 SpA trekk: Inflammatorisk ryggsmerter 1.Debut < 40 år 2.Gradvis innsettende 3.Aktivitetslindring 4.Forverring i hvile 5.Nattlige ryggsmerter Positiv familieanamese hos 1. eller 2.gr slektning(as, psoriasis, uveitt, IBD, reaktiv artritt) Artritt (før/nå) Entesitt (achillesenefeste/plantartfasiitt før/nå) Fremre uveitt (før/nå) Daktylitt (før/nå) Psoriasis (før/nå) Inflammatoriske tarmsykdom (før/nå) God effekt av NSAIDS (24-48 timer etter fulldose) HLA B27 positiv CRP stigning under pågående smerter.

gr slektning(as, psoriasis, uveitt, IBD, reaktiv artritt) Artritt (før/nå) Entesitt (achillesenefeste/plantartfasiitt før/nå)

13 ETABLERT SYKDOM: Modifiserte NewYork kriterier 1984: Kliniske funn: 1)lave ryggsmerter og stivhet > 3 mnd med aktivitetslindring og forverring i hvile. 2)nedsatt bevegelighet i rygg i sagital- og frontalplan ( Schober <3 cm og lateralfleksjon) 3)begrenset thoraxekspansjon (Thoraxekskursjon) <3 cm Radiologisk funn: (både røntgen og CT IS-ledd): 1)sacroiliitt grad 2 bilateralt eller grad 3-4 unilateralt. M45 Ankyloserende Spondylartritt/radiografisk SpA dersom man har røntgenfunn og minst ett klinisk funn.

2)nedsatt bevegelighet i rygg i sagital- og frontalplan ( Schober <3 cm og lateralfleksjon) 3)begrenset thoraxekspansjon

14 Non-radiografisk SpA: Ny sykdom eller en tidlig Bekhterev(AS)? non-radiografisk SpA er en mer klinisk heterogen sykdomsgruppe enn AS. ikke like sterk assosiasjon til mannlig kjønn, HLA B 27 og arv ikke samme effekt av behandling bredere etiopatogenese

15 Prevalens av axial SpA I en helseundersøkelse i Nord Norge n= prevalens 10% i Syd-Norge, 16% i NN, 26% av samer. 0,13% fylte de nye ASA axial SpA kriteriene 28% Radiografisk SpA (AS/Behkterew) 72% Non-Radiografisk SpA 20% av disse utviklet AS

026 prevalens 10% i Syd-Norge, 16% i NN, 26% av samer.

16 Hva predikerer alvorlig sykdom og utvikling fra Non-Rad SpA til AS? dersom røntgen viser lavgradig sakroileitt ved baseline. MR inflammasjon i IS-ledd ved baseline forhøyet CRP pos HLA B 27 mannlig kjønn

17 gjennomsnittsalder ved debut av symptomer er 26 år. dersom debut < 18 år betraktes sykdommen som juvenil.

18 Typiske symptomer: gradvis innsettende inflammatorisk pregede ryggsmerter varierende intensitet og utbredelse ofte vekslende glutealsmerter nattlig oppvåkning morgenstivhet tilstivning i hvile aktivitetslindring.

19 Perifer artritt hos ca.10% av AS oftest i store ledd hyppigere i undereks. enn i overeks kan være asymmetrisk

20 Entesitter opptrer både ekstra- og intraspinalt leddkapslerfester og ligamentfester spinae thorax achilles plantart tuber ossis ischii m.fl.. UL og MR kan nyttes i diagnostikken OBS! brystsmerter

thorax achilles plantart tuber ossis ischii m.fl.

23 Grad 0 Grad 1 Grad 3 Grad 2 Grad 4

25 STIR T1 m/fettinfiltrasjon 1 lesjon på minst 2 påfølgende snitt, eller minst to lesjoner på ett snitt T1 FS erosjoner

26 STIR T1 m/fettinfiltrasjon

27 T1 STIR 3 hjørnelesjoner med benmargsødem på fremre og bakre hjørne av vertebrae, hyppigere thoracalt enn lumbalt. Bakre og laterale segmenter hyppig rammet

29 LABORATORIE DIAGNOSTIKK: CRP/SR kan være forhøyet og sees ofte som en aktivitetsmarkør. HLA B 27 er en sterk genetisk risikofaktor for AS og opptrer hos > 90% av AS-pasientene. Genet er verken nødvendig eller tilstrekkelig alene for å forårsake sykdommen. Seronegativitet Fravær av RF, anti CCP og ANA.

30 Ekstraartikulære manifestasjoner fremre uveitt inflammatoriske GI-forandringer psoriasis osteoporose uretritt/prostatitt apikal lungefibrose aortitt/valvulitt

31 Akutt fremre uveitt residiverende non-granulomatøs den vanligste EAM hos rundt 40% av de med SpA smertefullt fotofobi tåkesyn økt tåreflod ØH-tilstand som krever rask behandling. Fare: bakre synekier IKKE VENT TIL I MORGEN!!!!!

32 GI-traktus IBD(UC/Crohn) hos 5-10 % ved AS subklinisk betennelse makroskopisk 25-49% mikro 50-60%

33 Hud psoriasis hos 10-20% ved AS økt forekomst av perifer artritt

34 Osteoporose hovedsakelig i ryggen osteopeni 59% osteoporose 18% vertebrale brudd hos %

35 Hjerte hos 10-30% av AS-pas. ledningsforstyrrelser AV-blokk grenblokk forlenget QT-tid klaffesykdom/aortarot aortainsuffisiens diastolisk/systolisk dysfunksjon infarkt x 2-3 EKG/rtg thorax evt Ekko cor/holter registrering OBS NSAIDS! Brukes som hovedregel ved behov

36 Nyre Hos % av AS glomerulonefritt mirkoskopisk hematuri mikroskopisk albuminuri kreatinin GFR AA amyloidose OBS! NSAIDS!!!!

37 Lunge Funn ved HRCT hos pas med AS: ILD apikal fibrose bronkiektasier mattglass emfysem OBS! reaktivering av latent TbC ved TNF-bruk Spirometri restriktivt mønster rtg thorax evt HRCT

38 DIAGNOSE: Kombinert tilnærming kliniske funn radiologiske funn laboratorieresultater behandlingsrespons. Vi bruker altså nye ASA kriterier fra 2009 i tillegg til de gamle New York kriteriene fra 1984 for å stille tidlig diagnose.

39 Behandling Utdanning inkl råd om røykeslutt Tverrfaglig informasjon Opplæring i egentrening Veiledet fysioterapi Rehabilitering NSAIDS Axial sykdom: --Ankyloserende spondyloartritt --Non-Radiografisk SpA Perifer sykdom Salazopyrin EN/ Methotrexat A n a l g e t i k a K i r u r g i Gruppetrening -sal og basseng Lokale steroider Pasientforeninger Selvhjelpsgrupper Behandlingsreiser TNF-blokkere

40 BEHANDLING: STRATEGI: Treat to target individualisert behandling. MÅL for behandling: klinisk remisjon/minimal sykdomsaktivitet normalisering av CRP/SR evt. tilbakegang av beinmargsødem på MR normalisering av fysisk funksjon (kun realistisk i tidlige sykdomsstadier) forebygge strukturell skade.

41 NSAIDS god symptomatisk effekt har vist effekt på progresjon av syndesmofytter hos de med høy sykdomsaktivitet må gis i full dose, kontinuerlig. OBS GI, nyre, astma, hjertekar! brukes i perioder ved behov(legg inn pauser i perioder med bedring) Kan kombineres med TNF-hemmere.

42 Syntetiske DMARDS Ikke effekt på axiale symptomer UNNTAK: Salazopyrin EN viste seg å ha noe effekt på rygg(mer enn tidligere studier har vist), men ikke like god som TNF. MTX og SSZ ved perifer artritt.

43 Biologisk medikasjon ved axial SpA Medikament Ubehandlet AS TNF-svikt NRaxialSpA(CRP M R ) Extra-artikulær TNF hemmer mab (Remikade,Humira, Simponi) Adalimumab (Humira) Hud, GI, øye Etanercept (Enbrel) Certolizumab (Cimzia) Ustekinumab (Stelara IL 23) Secukinumab (IL-17) Rituximab (Mabthera) Abatacept (Orencia) Anti IL-6 (Ro Acetmra) Hud, (øye) Hud, GI??? Hud, entesitt??? Hud??????(hud?)??

44 Effekt av TNF på extraartrikulære manifestasjoner Perifer artritt Uveitt Ulcerøs colitt Mb Crohn Psoriasis Infliximab (Remikade) Adalimumab (Humira) Golimumab (Simponi) Etanercept (Enbrel) ? + + +/ Certolizumab (Cimzia) +? - + +

Like dokumenter

UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV AKSIAL SPONDYLOARTRITT

UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV AKSIAL SPONDYLOARTRITT AV HILDE STRAY OVERLEGE REVMATOLOGISK AVDELING HAUGESUND SANITETSFORNINGS REVMATISMESYKEHUS OKTOBER 2014, revidert oktober-15 1 Innhold INNLEDNING...