Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros leder (s.) Greta Larsen sekretær e.f. -1-

2 Offentlig saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 14/16 RS 15/16 Tilbakemelding på budsjett 2016/ økonomiplan Høring invitasjon planprogram for regional bibliotekplan / /254 PS 20/16 Delegerte saker Formannskap mars-april 2016/17 PS 21/16 PS 22/16 PS 23/16 Klage vedrørende opparbeidet kommunal tomt 29/117 Søknad om dispensasjon fra Vegloven for oppføring av garasje 9,3m fra kommunal vei Finansiering av ekstrakostnader ved gjennomføring av skredsikringstiltak av NVE på Holmen 2015/ / /444 PS 24/16 Klage på bruk av kollektiv straff X 2015/476-2-

3 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Espen Nordby Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato Deres ref / /1t,Q6 KJ t, Gåivuona suohkan / Kåfjord kommune Postboks Olderdalen Tilbakemelding på budsjett 2016 / økonomiplan Det vises til vårt brev av 14. desember 2015 med anmodning om oversendelse av kommunens budsjettdokumenter innen 15. januar Kåfjord kommune oversendte 08. januar 2015 vedtak i sak 91/15 i kommunestyret datert 14. desember 2015 om budsjett 2016 og økonomiplan med tilhørende dokumenter. Fylkesmannen har til oppgave å gå gjennom kommunenes årsbudsjett, økonomiplan og årsregnskap for å kontrollere om kommuner skal være registrert i ROBEK (register for betinget godkjenning og kontroll), jf. kommuneloven 60. Vilkårene for når en kommunes økonomi etter kommuneloven 60 skal regnes for å være i ubalanse og som gir grunnlag for registrering i ROBEK, er følgende: a) Årsbudsjettet er vedtatt uten at alle utgifter er dekket inn i budsjettet b) økonomiplanen er vedtatt uten at alle utgifter er dekket inn i økonomiplanen c) Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsnzessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt d) Vedtatt plan for dekning av underskudd blir ikke fulgt Fylkesmannen har gått gjennom Kåfjord kommunes vedtak om budsjett 2016 og økonomiplan , og har ikke merknader til vedtaket når det gjelder balansen i det vedtatte opplegget. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Avdeling Telefaks: Justis- og kommunalavdelingen fmtrpostmottak@fylkesmannen.no -3-

4 sicie av Med hilsen Jan-Peder Andreassen kommunaldirektør Espen Nordby seniorrådgiver Kopi til: KomRev NORD IKS Vestregata Tromsø Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. -4-

5 -5- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/22351_fix.html Side 1 av From: Arne Steinnes Sent: Thursday, March 17, :34 PM To: Post Kafjord Cc: Gunn Andersen Subject: Referatsak til Formannskapet Hei! Kan dere legge Hørings invitasjon/ Følgebrev, Planprogram og Nord-Troms bibliotekenes høringsuttalelse, som en referatsak til førstkommende Formannskapsmøte. Mvh Arne Steinnes Kåfjord bibliotek Telefon e-post: arne.steinnes@kafjord.kommune.no bibliotek@kafjord.kommune.no Årets barne- og ungdomskommune 2011 og årets næringskommune i Troms 2011

6 Kulturetaten Iflg. Adresseliste Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Marit Andersen Somby C60&30 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1230/ PLANPROGRAM FOR REGIONAL BIBLIOTEKPLAN HØRING I sak 267/15 den vedtok fylkesrådet å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn forslag til planprogram for regional bibliotekplan Planprogrammet er det første dokumentet i planprosessen som skal lede fram til den regionale planen. Regionale planer er etter plan- og bygningsloven (pbl) underlagt krav om prosess og medvirkning. Planprogrammet er en del av denne prosessen og skal klargjøre formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert og eventuelle behov for utredninger jf. pbl 4-1. Høringsfrist er 31. mars Formål med Regional bibliotekplan er å sørge for et felles styringsverktøy som sikrer tjenester som er relevant for alle, tilstrekkelig kompetanse og hensiktsmessig samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. Den regionale bibliotekplanen skal ta stilling til hvordan bibliotekene i Troms skal ivareta sin samfunnsrolle og hvordan fylkeskommunen og kommunene skal utvikle bibliotekene i fellesskap. Plantema, overordnede perspektiver, planprosess og fremdriftsplan er nærmere beskrevet i det vedlagte høringsutkastet. I høringen bes det om tilbakemelding på følgende spørsmål: Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i planen? Gi eventuelt innspill på andre tema som bør være med. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet, og hvor og hvordan man finner informasjon? Er det andre metoder for involvering som kan benyttes? Er høringspartenes interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? Er det andre utredningsbehov eller annen kunnskap som ikke dekkes i forslaget? Vi ber om at høringsuttalelser sendes til Troms fylkeskommune, postboks 6600, 9296 Tromsø eller postmottak@tromsfylke.no innen 31. mars Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no -6-

7 2 Med vennlig hilsen Birgit Larsen fylkesbiblioteksjef/avd.leder Marit Andersen Somby rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg: Høringsutkast for planprogram for regional bibliotekplan Adresseliste høringsinstanser -7-

8 Planprogram for regional bibliotekplan Høringsutkast frist 31. mars

9 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Formål med regional bibliotekplan Plantema... 3 Bibliotekenes samfunnsoppdrag... 3 Status i Troms, utfordringer og problemstillinger... 3 Kunnskap & læring... 3 Litteratur & kultur... 4 Møteplass & debattarena... 4 Overordnede perspektiver... 5 Planprosess... 6 Planorganisering... 6 Plan for medvirkning og involvering... 6 Fremdriftsplan

10 2 Innledning Fylkesrådet vedtok 2. november 2015 å utarbeide regional bibliotekplan og ba om at det ble lagt fram et planprogram til høring. Planprogrammet er det første dokumentet i planprosessen som skal lede fram til den regionale bibliotekplanen. Regionale planer etter plan- og bygningsloven (pbl) er underlagt krav om prosess og medvirkning. Planprogrammet er en del av denne prosessen, og skal klargjøre formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert og eventuelle behov for utredninger jf. pbl 4-1. Formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek understreker at folkebibliotekenes oppgave er å: «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». I forordet til Nasjonal bibliotekstrategi som ble lagt fram fra Kulturdepartementet i august 2015 fremhever statsråd Thorhild Widvey bibliotekenes rolle som: «kultur- og debattarena, en kunnskapsbank og en møteplass gratis og åpent for alle, uavhengig av inntekt, kultur, interesser eller funksjonsnivå». Fylkesplan for Troms understreker fylkeskommunens ansvar for å legge til rette for gode møteplasser for kultur-, idretts- og friluftsopplevelser og aktiviteter. «Bibliotekene har lav terskel for tilgjengelighet og har betydning som kulturell og kompetansegivende møteplass og kunnskaps- og kulturformidler for hele befolkningen» (s. 25). En av målsettingene med kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne (Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( ). Utfordringen for de nye kommunene blir å skape bærekraftige, gode fagmiljø med bredde i kompetansen og gode tjenester, og sikre at innbyggerne har tilstrekkelig nærhet til tjenestene. Lokalsamfunnene skal styrkes og kommunenes innbyggere skal sikres bedre og likeverdige tjenester tilpasset det enkelte menneske og lokale behov. Bibliotek har potensial til å være en viktig og tilstedeværende virksomhet i lokalsamfunnet gjennom sitt samfunnsoppdrag. Formål med regional bibliotekplan Fylkeskommunens ansvar for folkebibliotekenes utvikling er forankret i Lov om folkebibliotek. «Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål» ( 6). Troms fylkesbibliotek ivaretar fylkeskommunens oppgaver i henhold til loven. Formål med Regional bibliotekplan er å sørge for et felles styringsverktøy som sikrer tjenester som er relevant for alle, tilstrekkelig kompetanse og hensiktsmessig samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. Den regionale bibliotekplanen skal ta stilling til hvordan bibliotekene i Troms skal ivareta sin samfunnsrolle og hvordan fylkeskommunen og kommunene skal utvikle bibliotekene i fellesskap. Planen skal være samordnende og avklare felles retning, strategier og tiltak. Planen skal fungere som et kvalitetssikrings- og evalueringsverktøy og gi forankring til å jobbe målrettet og rasjonelt. Den skal fungere som hjelp til bedre ressursutnyttelse og kunne utløse nye midler til bibliotekene i Troms. -10-

11 3 Plantema Her beskrives samfunnsoppdraget, status for folkebibliotekene i Troms, utfordringer og noen av de problemstillingene som må tas opp til vurdering i planprosessen. Bibliotekenes samfunnsoppdrag Bibliotekenes verdigrunnlag og legitimitet bygger på tanken om at kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Bibliotekene skal gi den enkelte mulighet til læring og personlig utvikling hele livet igjennom og tilgang til relevant informasjon og kunnskap. Dette er en grunnleggende forutsetning for at enkeltindivid kan være deltakere i ett levende demokrati og aktive samfunnsdeltakere. Folkebibliotekene har et tredelt samfunnsoppdrag. De skal: 1. bidra til kunnskap og læring 2. bidra til litterær og kulturell opplevelse 3. være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt Status i Troms, utfordringer og problemstillinger Biblioteklandskapet i Troms består av folkebibliotek, skolebibliotek i grunnskole og videregående skole og universitets- og høgskolebibliotek. Bibliotekene er del av et felles nettverk som i prinsippet skal medføre at tilgangen til litteratur er lik for alle uavhengig av bosted. Både bruken av bibliotekene i Troms og utlån av bøker til barn ligger over landsgjennomsnittet. I Troms har det vært gjennomført utstrakt utviklingsarbeid i bibliotek på tross av økonomisk nedprioritering. I hovedsak er dette finansiert av eksterne midlertidige midler. Dette er en krevende og ikke bærekraftig arbeidsform over tid. Folkebibliotekenes tilbud er avhengig av kommunal økonomi. Kulturutredninga (NOU 2013:4) omtaler bibliotek som del av den kulturelle grunnmuren som er blitt systematisk underfinansiert over tid. Dette har også vært tilfelle i Troms. Utgiftene til innkjøp av bøker og andre medier til folkebibliotek i Troms ble redusert etter De siste par årene har trenden snudd noe, men i 2014 hadde likevel over halvdelen av kommunene mindre til innkjøp av bøker og andre medier pr. innbygger enn de hadde i Kommunereformen innebærer både en risiko for at bibliotektjenesten kan bli rasert til et minimum med henvisning til loven og en mulighet for større og sterkere faglige enheter. De etablerte interkommunale samarbeidene innehar mye kompetanse og erfaring som er nyttig å ta med seg i forbindelse med eventuelle kommunesammenslåinger. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan sikre tilstrekkelig fagmiljø og kompetanse i bibliotekene i Troms? Hvordan sikre tilgang til tilstrekkelige økonomiske og personalmessige ressurser? Hvordan skal vi sikre en best mulig og hensiktsmessig litteraturforsyning i fylket? Hvordan legge til rette for en best mulig tjenestetilgang for befolkningen ved kommunesammenslåing? Kunnskap & læring Bibliotekene er kunnskapsbærere og en læringsarena for befolkningen hele livet igjennom. De har en rolle i forhold til tilrettelegging for studenter som er i høyere utdanning og etterutdanning, og de er kunnskaps- og læringsarenaer for barn og unge. Bibliotekene har en viktig rolle i den nasjonale -11-

12 4 satsingen for å øke digital kompetanse i befolkningen. Bibliotekene er viktige samarbeidspartnere og selvstendige aktører i arbeidet for å styrke leseopplæringa. Bibliotekbusstjenester til barn er en enkel måte å bidra til at flere barn leser mer og dermed blir bedre lesere. Et slikt tilbud finnes ikke i Midt- Troms. Bibliotekene skal være en relevant kompetanseaktør som er tilpasset sitt lokalsamfunn. Folkebibliotekenes formidling av faglitteratur til studenter og fagmiljøer forutsetter at bibliotekene inngår i et nettverk med større bibliotek, inkludert fag- og forskningsbibliotek. Ca. 40% av fjernstudenter bruker folkebibliotek i forbindelse med studier. Det er grunn til å tro at andelen er høyere i Troms hvor tjenester til denne brukergruppa er en prioritert oppgave. Fagbibliotekenes samlinger er i stadig større grad digitalisert og underlagt lisenser som begrenser deling utenfor institusjonen. Dette er ei uløst utfordring på nasjonalt nivå. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan styrke bibliotekene som samarbeidspart i forhold til skole og barnehage i leseopplæringen? Hvordan videreutvikle bibliotekenes rolle som lærested og tilrettelegge for voksnes læring gjennom samarbeid med faginstitusjonene? Hvordan sette fokus på bibliotekenes rolle i forhold til å styrke befolkningens informasjonskompetanse? Hvordan utvikle bibliotekene som relevante kunnskapsaktører i sitt lokalsamfunn? Litteratur & kultur Folkebibliotekene er viktige, selvstendige kulturarenaer, formidlere av språklige og litterære uttrykksformer og målbærere av grunnleggende fellesverdier og vår nasjonale kulturarv. Folkebibliotekene har derfor en nøkkelrolle i arbeidet med å styrke og formidle norsk skriftkultur og litteratur. Bibliotekene skal være levende litteraturhus som gir inngang til litteraturens og språkets verden. De skal tilby opplevelser som inspirerer og utvikler. I bibliotekene skal vi leke, lære og oppleve, alene eller i fellesskap med andre, gjennom et mangfoldig og bredt spekter av aktiviteter og tjenester. Bibliotekene i Troms har et spesielt ansvar for å formidle nordnorsk og lokal litteratur, og for et lokalt perspektiv i litteratur- og kulturformidlingen. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan utvikle bibliotekenes rolle som forvaltere av kultur-, språk-, og litteratur? Hvordan sikre tilgang til og formidling av litteratur for barn og unge? Hvordan utvikle bibliotekenes formidlingskompetanse, både fysisk og digitalt? Hvordan sette litteraturen i sentrum og tilby opplevelser for alle målgrupper? Hvordan samhandle med nordnorske og lokale forfattere og kulturaktører? Møteplass & debattarena Bibliotekene har gjennom folkebiblioteklovens nye formålsparagraf fått understreket sin rolle som fysiske møteplasser og arena for offentlig samtale og debatt. Det lokale biblioteket, tilgjengelighet til og tilrettelegging av bibliotekrommet til de aktivitetene som skal være der har nå blitt enda viktigere. Gjennom prosjektet Bibliotekrom i Troms har flere av fylkets biblioteker blitt rustet opp for å være bedre tilrettelagt for de aktiviteter som skal skje der. De fleste større bibliotek har hatt regelmessige tilbud for barn. De siste årene er arrangementsaktiviteten i flere bibliotek økt også for andre grupper i tråd med ny lov. Våren 2014 ble -12-

13 5 prosjektet Folkebibliotek som litteraturhus etablert, prosjektet omfatter alle kommuner og fylkesbiblioteket har prosjektledelsen. Det er i gang et utviklingsarbeid for å gjøre bibliotekene i bedre stand til å oppfylle lovens pålegg. I motsetning til noen andre kulturtilbud brukes biblioteket like mye i små kommuner som i store, og like mye av brukere med innvandrerbakgrunn som de uten slik bakgrunn. NOU-en om Bedre integrering fra 2011 framhevet bibliotekets aktive og positive rolle i integreringen. Flere av bibliotekene i fylket har allerede tatt en rolle i integreringsarbeidet. Dette arbeidet forutsetter tilgang til nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser. Aktuelle problemstillinger vil være: Hvordan utvikle bibliotekene som lavterskel møteplass for alle? Hvordan legge til rette for at bibliotekene blir gode arenaer for offentlig samtale og debatt? Hvordan ruste opp bibliotekene og gjøre de egnet for de aktivitetene som skal være der? Hvordan utvikle bibliotekenes kompetanse for å gjøre dem i stand til å bli en aktiv samfunnsaktør og tilrettelegger? Overordnede perspektiver Planprosessen styres av noen overordnede perspektiver og forutsetninger som ledesnorer i arbeidet med planen. Lokal forankring og tilstrekkelig nærhet til tjenestene Folkebibliotekene har en mangfoldig brukergruppe, med mange ulike behov. Bibliotekenes tjenester må være gode og komme alle brukerne til gode. Tjenestene må være relevante og tilpasset brukergruppenes forskjellige behov for nærhet til tjenestene. Samarbeid og samhandling Samarbeid mellom bibliotek på ulike forvaltningsnivå og på tvers av kommunegrenser, og nettverk og tverrfaglig samhandling med lokale aktører er svært viktig for å kunne tilby relevante tjenester. Kvalitet, kompetanse og faglighet For å kunne tilby faglig godt forankrede tjenester kreves en systematisk satsing på faglighet og kompetanse innenfor alle arbeidsfelt. Bibliotekenes ansatte må være faglig oppdatert og trygg i sine roller for å kunne følge med i utviklingen. Økonomiske virkemidler - Prosjekt- og utviklingsmidler Bibliotekplanen er et viktig verktøy for å få fram større utviklings- og kompetansetiltak, som vil kunne utløse eksterne midler. Det er samtidig et mål at basistjenestene i biblioteket blir mer solid og bærekraftig og mindre avhengig av eksterne midler. Samisk og kvensk kultur Samisk og kvensk språk og kultur er en del av vårt område og bibliotekene er et viktig redskap i styrkingen av disse. Biblioteket som digital kunnskapsressurs Bibliotekene må følge den digitale utviklingen og omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Dette perspektivet må implementeres i alle deler av arbeidet for at bibliotekene skal være moderne -13-

14 6 digitale kunnskapsressurser og kunne ta i bruk og gi tilgang til nødvendig teknologi, tjenester og kompetanse. Tilgjengelighet Tilgjengelighet handler om åpenhet både fysisk, digitalt og mentalt. Bibliotekene skal legge til rette for en universell utforming som tar hensyn til brukernes ulike behov. Dette perspektivet må man ha med seg i utforming av bibliotekrommet, i de digitale tjenestene, i medietilbudet og i møtet med mennesker uavhengig av alder, sosial- og kulturell bakgrunn. Fellestjenester Det må vurderes hvilke tjenester som kan løses i fellesskap innenfor bibliotekområdet i fylket og hvordan man gjennom samhandling kan oppnå bedre ressursutnyttelse. Planprosess I følge plan- og bygningsloven skal regional planmyndighet ved utarbeiding av regional plan samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet. Planorganisering Bibliotekenes rolle og utvikling styres av den generelle samfunnsutviklingen, forvaltningsendringer, nasjonale føringer og tiltak og utviklingstrender. Den regionale planen må derfor lages med en stor åpenhet for justeringer gjennom fireårige handlingsplaner. Planarbeidet vil organiseres ut i fra tre hovedfokusområder basert på bibliotekenes samfunnsoppdrag. Med utgangspunkt i disse områdene vil det utarbeides overordnede mål og utviklingsområder for den regionale planen. Innenfor utviklingsområdene skal det utarbeides strategier og tiltak. Den fireårige handlingsplanen som følger den regionale planen vil inneholde en beskrivelse av tiltak, ansvarsfordeling, virkemidler og verktøy for å gjennomføre strategiene. Plan for medvirkning og involvering Det legges opp til en stor grad av involvering gjennom hele planprosessen. Arbeidet med utarbeidelse av den regionale planen vil starte opp med et fagseminar hvor vi inviterer alle som er relevant i prosessen til å delta. Deretter vil vi gjennomføre fire regionale høringsmøter i høringsperioden for planprogrammet, for å hente innspill til planprogrammet og den videre planprosessen. Videre settes det ned en arbeidsgruppe som skal jobbe sammen med fylkesbiblioteket. Vi prioriterer å rekruttere fra kommuneledelse og bibliotek. Arbeidsgruppa vil hente inn viktige nøkkel- og ressurspersoner ved behov i planutformingsperioden. Arbeidsgruppa vil ha tre fysiske samlinger gjennom våren Høsten 2016 vil vi arrangere et høringsseminar for å samle de viktigste samarbeidspartene en gang til. Alt av dokumentasjon og planarbeid vil gjøres tilgjengelig på en plattform som alle involverte vil kunne følge gjennom prosessen. Planprosessen ledes av fylkesbiblioteket. -14-

15 7 Viktige samarbeidsparter, nøkkel- og ressurspersoner er blant andre: Kommunene (administrativ- og politisk ledelse, bibliotek og skole) Regionrådene Diverse lag- og foreninger Frivillighetssentraler Ungdommens fylkesråd Troms fylkeskommunes eldreråd Universitetet i Tromsø Studiesentrene Fremdriftsplan Desember 2015 Fylkesrådssak med vedtak om at planprogrammet sendes til offentlig ettersyn og høring Desember Februar 2016 Januar Mars 2016 Februar 2016 Etablere arbeidsgruppe Høringsperiode for planprogrammet Oppstartsseminar i Tromsø og første møte i arbeidsgruppen Høringsfrist 31. mars 2016 Februar - Mars Regionale møter Tromsø, Nordreisa, Finnsnes, Harstad April 2016 Arbeid med planutkastet startes opp i arbeidsgruppe Tre arbeidsgruppesamlinger i løpet av våren (april, mai, juni) August 2016 Regional bibliotekplan Høringsfrist 31. oktober med tilhørende handlingsplan sendes ut til høring September 2016 Høringsseminar Desember 2016 Politisk behandling i fylkestinget -15-

16 Høringsuttalelse til «Planprogram for regional bibliotekplan Troms fylkeskommune». Felles uttalelse fra kommunene Kvænangen, Kåfjord/Gáivuotna, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Kommunene i Nord-Troms er glad for at Fylkesrådet har vedtatt å utarbeide regional bibliotekplan for Troms ( ) og at man som en del av planprosessen har sendt ut planprogram på høring. I Nord-Troms har man hatt et godt etablert biblioteksamarbeid siden 2004, organisert og formalisert med forankring i Nord-Troms regionråd siden Biblioteksamarbeidet har gjennomført flere større samarbeids-/utviklingsprosjekt bl.a. utvikling av studiebibliotek og satsing på samarbeid mellom skole/barnehage og bibliotek. Nord-Troms Bibliotekene kan vise til flere gode resultater av sine bevisste satsinger. F.eks. er utlånet av bøker til barn i regionen betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Planprogrammet er et godt gjennomarbeidet dokument. Vi ønsker likevel å komme med noen kommentarer og tilbakemeldinger: Kommunene i Nord-Troms ønsker å utarbeide egen lokal handlingsplan for biblioteksamarbeidet i Nord-Troms som er knyttet opp mot regional bibliotekplan for Troms og handlingsplanen i dette dokumentet. Nord-Troms utarbeidet egen plan for biblioteksamarbeidet i perioden , men har etter dette verken hatt kapasitet eller ressurser til å rullere planen. Egen lokal handlingsplan vil inneholde tiltak Nord-Troms Bibliotekene allerede samarbeider om i dag, samt knytte seg opp mot nye tiltak som planlegges i planperioden for bibliotekplan for Troms. Bibliotekene i Nord-Troms har jobbet med flere tiltak under plantema «Kunnskap & læring». Vi vil spesielt trekke fram studiebibliotekene i Nord-Troms som sikrer studenter utenfor hovedcampus muligheten til å gjennomføre desentraliserte studier. Studiebibliotekene inngår i studiesentermodellen til Nord-Troms studiesenter som møteplass, studiested og læringsarena i kommunen hvor studentene er bosatt. Sammen med NTSS er studiebibliotekene i dialog UiT Norges arktiske universitet om å skrive samarbeidsavtale. For kommunene i Nord-Troms blir satsingen på studiebibliotekene en viktig del av den lokale handlingsplanen, og vi ønsker derfor at dette også blir et viktig punkt i bibliotekplan/handlingsplan for Troms. Møteplassfunksjonen i lokalsamfunnene er viktig, plantema nr 3 «Møteplass & debattarena». Foruten å være kunnskapsarena og drive med litteratur-/kulturformidling skal norske folkebibliotek være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Troms fylkesbibliotek har gjennom prosjektet «Litteraturhus i Troms» utviklet folkebibliotekene i Troms som litteraturhus i tråd med formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek. Bibliotekene i Troms har fått økt arrangør- og formidlingskompetanse gjennom prosjektet. Fylkesbiblioteket organiserer ulike turneer med forfattere, foredragsholdere og debatter. Nord-Troms Bibliotekene har hatt stor glede av prosjektet, både i form av kompetanseheving ulike arrangement som har vært avviklet på bibliotekene i Nord-Troms. Kommunene i Nord-Troms håper at bibliotekplanen og handlingsplanen vil inneholde satsing på slike tiltak/fellestjenester. For små bibliotek/enheter er det stor gevinst at fylkesbiblioteket legger til rette og gjør det mulig for oss å være aktive møteplasser i våre lokalsamfunn. -16-

17 I Nord-Troms er vi opptatt av det overordnede perspektivet om samisk og kvensk språk og kultur (s.5 i planprogrammet). På dette området gjør Nord-Troms Bibliotekene allerede mye i dag. Man arrangerer bl.a. to årlige bokbussturneer i samarbeid med Samisk språksenter og Halti kvenkultursenter. Videre har man et tett samarbeid med Storfjord språksenter, Samisk bibliotektjeneste ved Senter for nordlige folk i Manndalen og Nordreisa bibliotek har vært med i forprosjekt om etablering av Nasjonal kvensk bibliotektjeneste. Vi mener det er viktig at de overordnede perspektivene presenteres først i planen, ikke til slutt slik det er gjort i planprogrammet. Det er viktig at regional bibliotekplan for Troms også omhandler bibliotekenes plass og betydning i små lokalsamfunn. Hvordan sikre gode bibliotektjenester, robuste og kompetente bibliotek i alle kommuner. Viktigheten av nærhet til tjenestene, dvs. bibliotek der folk bor. Nord-Troms er en region med store avstander. Litteraturforsyning kan ivaretas med bokbusstjenester, f.eks. til skoler og barnehager. Mens det er vanskeligere å ivareta møteplass og debattarenaen i en bokbuss. I Nord-Troms har man et velfungerende biblioteksamarbeid som ivaretar mange funksjoner, som felles tiltak, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Biblioteksamarbeidet sitter på mye kompetanse og erfaring som det er viktig å ta med seg videre i framtidig arbeid med utvikling av bibliotektjenester og de framtidig kommunestrukturene. Kommunene i Nord-Troms vil til slutt tilføye at vi setter stor pris på arbeidet Troms fylkesbibliotek gjør i dag. For bibliotekene i fylket, Nord-Troms inkludert, er fylkesbiblioteket en viktig utviklingsaktør som spiller på lag med alle bibliotek i fylket. I planprosessen setter vi også pris på at man har nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra alle regioner. For Nord-Troms Bibliotekene er biblioteksjefen i Nordreisa representanten i arbeidsgruppa. -17-

18 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/17-6 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/16 Formannskap Delegerte saker Formannskap mars-april Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 15 - Delegert Formannskap, Utvalgssaksår: 2016 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel FS-DEL 1932/ /16 DS Byggetillatelse - utfylling av havneområde på Løkvoll J John Johansen VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for utfylling av havneområdet på Løkvoll. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reguleringsplan for området, og utfyllingsplan i Manndalsbukta fra Vegvesenet, GEOT-4. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte rapport, og erklæringer om ansvarsretter. Det må tas hensyn til eksisterende avløpsledninger under utfylling slik at disse ikke kommer til skade. Videre må det avklares med drift hos kommunen for å finne hensiktsmessig føring av overvannsgrøft/rør ved Løkvollstranda Camping. FS-DEL 2024/ /16 DS Ferdigattest for avløpsanlegg, gnr 34/100 J John Johansen VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding og kontrollerklæring for avløpsanlegg på gnr 34, bnr 100. FS-DEL 2027/ /16 DS Ferdigattest - tilbygg på gnr 25, bnr 74 J John Johansen Vedtak: -18-

19 Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra søker på oppføring av tilbygg på 14m2 på nordvestsiden av bolig på gnr 25, bnr 74. FS-DEL 2118/ /16 DS /106 BYGGESAK - ENEBOLIG - LISA K. MO OG KRISTOFFER PEDERSEN J Rolf Krag Vedtak: Tillatelse: I medhold av pbl godkjennes søknad om tiltak etter pbl om igangsettingstillatelse for bygging av 2-manns bolig med adresse Steinmoen byggefelt, Samuelsberg. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger innkommet , situasjonskart innkommet og godkjente søknader om ansvarsrett og kontrollerklæringer. FS-DEL 2179/ /16 DS Byggetillatelse - oppføring av ny bolig, gnr 35, bnr 134 J John Johansen VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av ny bolig med sokkelleilighet. Boligen har 3 plan, med underetasje, hovedetasje og loft. Samlet oppgitt bruksareal (BRA) er 295m2, og bebygd areal (BYA) 185m2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og erklæringer om ansvarsretter. FS-DEL 2206/ /16 DS Svar - utslippstillatelse gnr 35, bnr 134 J John Johansen Vedtak: 1. Utslippstillatelse gis for privat avløpsanlegg med slamavskiller og infiltrasjonsanlegg på eiendommen gnr 35, bnr Anlegget skal monteres i samsvar med retningslinjer for slike anlegg. 3. Anlegget skal plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med vannforsyningsanlegg. 4. Manndalen Maskin AS godkjennes som ansvarshavende på prosjektet. 5. Dersom arbeidet ikke er igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, bortfaller tillatelsen. Dette gjelder også dersom arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år. 6. Ferdigattest /samsvarserklæring sendes kommunen når arbeider er utført. Vurdering -19-

20 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: L83 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/16 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling /16 Formannskap Klage vedrørende opparbeidet tomt, gnr/bnr 29/117 Henvisning til lovverk: Forvaltningsloven Standard abonnementsvilkår Administrative bestemmelser, vedtatt K-sak 26/11 Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig vei, av 8. oktober 2013 Prinsipper for tildeling av kommunale boligtomter, K-sak 35/11 Vedlegg 1 Henvendelse av kart Rådmannens innstilling Klage vedrørende mangler på opparbeidet tomt, gnr/bnr 29/117 tas ikke til følge, med følgende begrunnelse: 1. Klagen er ikke rettet innenfor klagefrist i henhold til Forvaltningsloven Tomten er ikke solgt med vesentlige mangler, jfr gjeldende reguleringsplan med beskrivelser. Saksprotokoll i Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Behandling: Etatsleder Gunn Andersen redegjør for saka. I utgangspunktet skulle saken vært avvist, men etter en vurdering har administrasjonen valgt å ta saken opp til klagebehandling, selv om klagen ikke er rettet innenfor klagefristen. -20-

21 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Klage vedrørende mangler på opparbeidet tomt, gnr/bnr 29/117 tas ikke til følge, med følgende begrunnelse: 3. Klagen er ikke rettet innenfor klagefrist i henhold til Forvaltningsloven Tomten er ikke solgt med vesentlige mangler, jf gjeldende reguleringsplan med beskrivelser. Saksopplysninger Larsen søkte i 2008 om tildeling av tomt i Movegen på Løkvoll, innenfor reguleringsområdet til Løkvoll II. (Reguleringsbestemmelsene er datert 2. juli 1981). I 2014 ble Larsens stikkledninger til vann og avløp tilkoblet til kommunalt nett, og ved tilkobling av avløpsledningen ble Movegen gravd over. I henhold til Lov om vegar (Veglova), kommunens praksis og gitt gravetillatelse, ble Larsen fakturert for skade på kommunal veg, 3922,50 inkl. mva. I etterkant av dette innkom det søknad fra Larsen om deling av kostnadene (1922, ,-). Begrunnelse for søknad om kostnadsdeling, var at Larsen mener han har kjøpt en ferdig opparbeidet tomt, og at vann- og avløpsledning skulle være ført frem til tomta. Kåfjord kommune har ikke definert hvor lang avstand det minimum skal være fra kommunale ledninger til byggetomt, men i regulert boligfelt vil det være naturlig at dette ligger «i nærheten». Denne avstanden varierer over hele kommunen, avhengig av tomteplasseringen i forhold til den kommunale ledningen. Kommunal overvanns- og spillvannsledning ligger i Movegen, og kommunal vannledning går fra Grenevegen og mot Grønnmyrvegen i en ringeledning. Graveavstand fra kommunal vannledning til tomtegrense er ca 30 m (se vedlagt kart). Larsen hevder i sin henvendelse av at Kåfjord kommune har solgt ei tomt med vesentlige mangler. Det fremgår ikke i reguleringsbestemmelsene for Løkvoll II (1981) hvor nærme det kan forventes at kommunal vannledning skal ligge. Det var ikke uvanlig i tidligere reguleringsplaner at stikkledningene ikke ble beskrevet ført inn til tomtegrensen, slik det er for nyere reguleringer. Administrasjonen vurderer det slik at vannledningen her er etablert i boligfeltet og dermed i nærheten av tomta, i henhold til datidens praksis og regelverk. Noen steder faller det slik ut at noen får lang stikkledning, mens i andre tilfeller vil det være kortere. Vi har eksempler i andre regulerte boligfelt på private stikkledninger opptil 80 m. Slike ulikheter vil det være vanskelig å komme bort fra, og man velger tomt etter ønske. Larsen sendte den en skjønnsmessig regning pålydende ,- til kommunen for graving/etablering av den private stikkledningen. Kostnadene er ikke dokumentert. Regningen ble i brev av avvist og returnert, og gitt klagerett. Kommunen henviser til Standard abonnementsvilkår, tekniske og administrative bestemmelser, kapittel 3, pkt 3.1: «Alle kostnader i forbindelse med etablering og drift av private vann- og avløpsanlegg bæres av abonnenten». Her menes den private stikkledningen, jfr pkt 1.3 Definisjoner (figur). Vurdering -21-

22 Kåfjord kommunen følger et likebehandlingsprinsipp; Private stikkledninger er et privat ansvar, og kostnadene til etablering og vedlikehold må derfor belastes abonnent og ikke selvkostregnskapet (vannkapitlet). Administrasjonen kan ikke se at tomt 29/117 er solgt med vesentlige mangler ut fra andre etablerte tomter i kommunen og gjeldende reguleringsbestemmelser for området. Hverken klage på tomtekjøp eller regning er innkommet innen klagefrist gitt i Forvaltningslovens

23 ism/dc?, Ragnvald Larsen, 9144 Samuelsberg, Kåfjord Formannnskap, 9146 OLDERDALEN År 2010 kjøpte jeg i hh til brev av ei opparbeidet tomt av Kåfjord kommune. Skjøtet er utstet 1. februar Ved byggestart sommeren2012 oppdaget entreprenøren at det ikke var før fram vann til tomta. Grunnarbeidet var kommet i gang, fikk da tillatelse av eier av nabo-tomta til å legge ned ledning over denne og fram til Greneveien. Oppgjøret for dette ekstra arbeid ble forhandlet inn i sluttoppgjøret med entreprenøren, beløpet ble ikke spesifisert. Så den gjorde jeg den bommerten at jeg foreslo å dele på utgiftene til asfalteringen etter gravesår, som kompensasjon for merkostnad med graving av stikkledningen. Regningen lød på kr ,50. Jeg tilbød meg å betale kr ,-. Dette tilbudet avstedkom en ganske opsiktsvekkende klagebehandling. På grunn av den negative retningen saken fikk sendte jeg en realistisk regning på kr, ,-. foor graving og vannledning, 35 meter grøft + 15 metet vannledning. Det siste som foreligger er at dette betraktes som et privat vannanlegg. Brev av fra Kållord kommunne. Til det er å si at jeg betaler kommunale vannavggifter. Admimnistrasjonen kjenner til saken, ettersom ingen vil rette opp forholdet, tillater jeg meg å oversende saken til Formannskapet til vurdering. Realiteten er at Kåliord kommune har solgt ei tomt med vesentlige mangler. Med hilsen L. Ragnvald Larsen -23-

24 -24-

25 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/125-2 Arkiv: Saksbehandler: John Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/16 Formannskap Søknad om dispensasjon fra Vegloven for oppføring av garasje 9,3m fra kommunal vei Henvisning til lovverk: Vegloven Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra Vegloven 2 Tillatelse fra grunneier 3 Kartutsnitt 4 Oversiktskart ved 1/16 Rådmannens innstilling 1. Det gis dispensasjon fra Vegloven 29, jf. plan- og bygningsloven 19-2, slik at det på gnr 1, bnr 16 kan føres opp garasje med minsteavstand på 9,3m fra midtlinjen av Spåkenesveien, som omsøkt. 2. Tilstrekkelig sikt langs veien skal til enhver tid opprettholdes. 3. Dersom bygget føres opp nærmere veien enn fastsatt byggegrense på 15m, kan ikke Kåfjord kommune lastes for skader som måtte oppstå på bygning som følge av ferdsel på, eller ved drift- og vedlikehold av veien. Saksopplysninger Torgeir Kristiansen søker om dispensasjon fra Vegloven 29 slik at han kan føre opp garasje på 90m 2, 9,3m fra midtlinja av Spåkenesveien på gnr 1, bnr 16. Hjemmelshaver til grunn er Tor Simonsen. Simonsen har gitt skriftlig samtykke til at Kristiansen kan føre opp nevnte garasje på hans eiendom. -25-

26 Det er fra tidligere 2 mindre garasjer på eiendommen like ved der Kristiansen ønsker å føre opp garasje. Disse er oppført i samme avstand fra veien som det Kristiansen nå søker dispensasjon for. 20m vest for den omsøkte garasjen ligger en bunkers fra 2. verdenskrig ca. 7,0m fra veien. Denne har i mange år vært brukt som hestestall. Fartsgrensa i området er 50km/t. Kristiansen sier i søknaden at det ikke er behov for ny avkjøring da atkomst vil bli fra eksisterende parkering. Videre sier han at det ikke er mulig å komme lengre fra veien på grunn av terrengets utforming. Han påpeker også at garasjen ikke vil stenge for sikt langs veien. Vurdering Spåkenesveien er kommunal vei. Byggegrensa mot kommunal vei er i Vegloven 29 satt til 15,0m. Dispensasjon fra Vegloven behandles etter plan- og bygningslovens For å kunne gis dispensasjon må vilkårene i pbl 19-2 være oppfylt. Her sier loven blant annet: "Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering." Området det her gjelder er ikke regulert, men ligger innenfor arealene til kommunedelplan for Djupvik Nordmannvik. Her er aktuelt areal avsatt til LNF område sone II. I bestemmelsene til kommunedelplan sies det at det i disse områdene under bestemte vilkår kan gis tillatelse til spredt hytte- og boligbygging. Det vurderes derfor slik at verken hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon som omsøkt. Det er fra tidligere flere bygg i området som ligger nær veien. Boligen til Kristiansen ligger på gnr 1, bnr 39, på sørsiden av veien, ca. 9,0m fra veiens midtlinje. Boligtomta er for lita til at garasje kan føres opp her. Dersom det skal tillates ny garasje i området, kan det være hensiktsmessig at også denne føres opp på nordsiden av veien, som omsøkt, siden det allerede ligger to garasjer og en bunkers/stall her. Det vil være frisikt på mer enn 70m både vest- og østover langs veien fra garasjen. Dette er betydelig over kravene i Vegvesenets håndbok 017 i sone med fartsgrense 50km/t. Siden terrenget stiger forholdsvis mye opp mot Spåkenesplatået bare 14 15m fra veien, vil det være utfordrende å flytte garasjen lengre bort fra veien. Dette vil i tilfelle medføre betydelige terrenginngrep, noe som vurderes som mindre ønskelig. Kåfjord har nedgang i folketallet. Det er derfor svært viktig å tilrettelegge slik at innbyggerne trives og gis utviklingsmuligheter. Med henvisning til pbl vurderes fordelene ved å gi dispensasjon som klart større enn ulempene i denne saken. Det innstilles derfor på at det gis dispensasjon som omsøkt. -26-

27 -27-

28 VeC 714:59 P1 r 2. Torgeir Kristiansen Djupvik 9146 Olderdalen Djupvik, Kåfjord kommune Drift og utvikling 9146 Olderdalen S knad om dis ensas'on fra ve loven for å kunne f re o kommunal vei. aras'e 9 3 m fra midtlin'e av Navn: Torgeir Kristiansen Tlf: E-post: lisesintorgeir@gmail.com Adresse: Djupvik 9146, Olderdalen Kommune: 1940 Kåfjord Gnr. 1 Bnr. 16 Garasje planlegges bygget 9,3 meter fra midtlinje av kommunal vei. Begrunnelse for søknad: Det er ikke mulig å komme lengre fra vei grunnet terrengets utforming. - Ny adkomstvei til garasje trengs ikke. Eksisterende parkeringsplass blir brukt som adkomst til garasjen. - Garasjen er planlagt bygget på linje med nabogarasje (se tegning på kart). Nabogarasje ligger 9,3 meter fra vei. - Det er god plass til biloppstillingsplass mellom vei og garasjeport. - Det er fartssone 50 i området. - Garasjen vil ikke stenge for fri sikt langs vei. Med vennlig hilsen Torgeir Kristiansen -28-

29 Vedk99 9, Torgeir Kristiansen Djupvik 9146 Olderdalen Tor Simonsen Høgegga Storslett Storslett Til den det angår. Jeg gir med dette Torgeir Kristiansen tillatelse til å bygge garasje på anvist plass på min eiendom 1/16 i Djupvik. Garasjetomten vil på ett senere tidspunkt bli solgt til Torgeir Kristiansen. Med hilsen Tor Simonsen -29-

30 Kartutskrift Målestokk 1:500 V e dig i l 1 rn IF ' -, -30-

31 vveuiruisyn - NarLuisKriii. vedlez 1/ I gs, 1/39 1/39 kommune Grunnkart Målestokk: 1:591 Dato m me,dfd-rbehold om feilikertgrunnlaget 1/1-31-

32 -32-

33 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: X53 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/16 Formannskap Finansiering av ekstrakostnader ved gjennomføring av skredsikringstiltak av NVE på Holmen i Birtavarre Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune, avviser kravet/fakturaen, da denne er utafor inngått avtale og uten finansiering fra kommunen. 2. Ordfører/rådmann vil åpne for dialog og forhandle med NVE, om noe større egenandel enn innvilga og utbetalt av Kåfjord kommune. 3. Det gis fullmakt for bruk av øremerka budsjettmidler fra driftsbudsjettet for økt delfinansiering av skredsikringstiltak på Holmen i Birtavarre Saksopplysninger Finansieringen av skredsikringstiltak Holmen i Kåfjorddalen, ble behandlet av Kåfjord formannskap sak 7/15 den Vedlagt epostkorrespondanse, samt skriv av fra NVE med forklaring av merutgiftene i forbindelse med skredsikringsarbeidet. Kåfjord kommune budsjetterte med kr ,- + mva. kr ,- fra driftsbudsjettet, jfr. plan utarbeida av NVE. Totale kostnader var beregna til kr ,- + mva. Finansieringsplan viser 70 % andel fra kommunen og 30 % fra NVE. Kåfjord kommune, har fått tilleggsfaktura på kr ,- + kr ,- mva. Som ikke er betalt, da Kåfjord kommune ikke hadde finansiering for mer enn utbetalt beløp jfr. søknad. NVE skriver i siste avsnitt på første side, at Kåfjord kommune har med underskrift på NVEs skjema for kommunevedtak av , garantert for innbetaling av distriktandel for -33-

34 anlegget. Kåfjord kommune garanterer for 70 % av anleggskostnadene, og at dette i hht kostnadsoverslaget beløper seg til kr ,- eks. mva. Det er samtidig beskrevet at oppgjør foretas i hht faktisk medgåtte anleggsutgifter. Jfr. (les) pkt. 1 og 2 er merutgifter på kr ,- eks. mva., som ligger til grunn for tilleggsfaktura. NVE purrer på fakturaen og har sendt inkassovarsel datert , med frist til å betale innen 14 dager. Hvis beløpet ikke er mottatt innen ovennevnt tidsfrist, sendes fordringen til inkasso uten ytterlig varsel. Vurdering Kåfjord kommune, stiller seg fortsatt spørrende til dekning av merutgiftene. Rådmann, Einar Pedersen, avd.leder d/u, Gunn Andersen og bygg.ing. John Johansen, samt saksbehandler har under byggeprosessen ikke blitt varslet av NVE om kostnadssprekk, og dekking av merkostnadene. Det var jfr. Johansen nevnt i et byggemøte å legge på en ekstra gabionrast, men dette ble vurdert som unødvendig da sikringa skulle være tilstrekkelig i forhold til planlagt skredsikring. Det var heller ikke finansiering til dette. Jfr. vedtak har Kåfjord kommune, finansiert skredsikringsprosjektet på Holmen med kr ,- eks. mva. i forhold til faktiske medgåtte kostnader. Det foreligger ikke finansiering utover dette. Skredsikringsprosjektet har fått merkostnader på kr ,- som faktureres delfinansiert med kommunen, og i tillegg kr ,- som dekkes i sin helhet av NVE som et ekstraordinært beredskapstillegg. Kommunen mener det ikke er juridisk riktig, å måtte dekke tilleggsfakturaen, og kan i så måte avvise kravet. I en anstrengt kommuneøkonomi må alle kostander vurderes, og måles opp mot «kost nytte». Totale kostnader med skredsikringsprosjektet på Holmen, ble mer enn fordobla fra omsøkt/kalkulert, og endte på rundt kr ,- eks. mva., og i tillegg kommer verdien av tilkjørte stein/sikringsmasser (som holdes utafor). Hvis prosjektet hadde blitt planlagt i dag, med kjente kostnader, er det ikke sikkert prosjektet har blitt gjennomført. Rådmannen, synes det er uheldig at prosjektet har blitt gjennomført med så store merkostnader, uten at fullfinansiering er sikra, og ønsker dialog med NVE, for om mulig å kunne imøtekomme finansieringa med noen kommunale kroner. -34-