Innkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Innkalling for Formannskapet Møtedato: Møtested: Røsvatn Møtetid: Kl. 09:00 Forfall meldes på telefon til sekretær Mona Vik Larsen, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Sakliste Sak nr. Sakstittel 030/16 Samlesak for referatsaker 031/16 Finansrapport nr /16 Revidert avtale om interkommunalt krisesenter 033/16 Regnskap og årsmelding /16 Retningslinjer for kommunalt boligtilskudd 035/16 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon 036/16 Plan for gjennomføring av selskapskontroll /16 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon /16 Forvaltningsrevisjon grunnskoleopplæring for voksne 039/16 Økonomiplan /16 Evaluering drift av asylmottak og bosetting av flyktninger. 041/16 Regnskapsrapport pr /16 Etablering av konsern - Helgeland Kraft 043/16 Utredning vedlikeholdsressurser Saksfremstillinger/innstillinger følger vedlagt. Kopi av innkallingen med vedlegg sendes de (to) første vararepresentantene for hver gruppe, rådmann, kommunerevisjonen, indre Helgeland kontrollutvalgs-sekretariat, (barnerepresentanten), Ungdomsråd. Elgposten, Helgelendingen og NRK-Nordland. Saksdokumentene er utlagt på servicekontoret og på kommunens hjemmeside ( for allment gjennomsyn. Alle representanter plikter til enhver tid å vurdere sin egen habilitet i forhold til saklisten. I tilfelle en representant har spørsmål om sin habilitet - skal representanten snarest melde fra til ordføreren - slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles i god tid.

2 Hattfjelldal, Mona V. Larsen formannskapssekretær

3 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4241 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Samlesak for referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Referater/meldinger tas til orientering.

4 Underliggende saker: 014/16, Forslag til forskrift om registrering av offentlig støtte i nasjonalt register 015/16, Pressemelding fra Helgeland Kraft Beklager utydelig SMS 016/16, Varsel om anbud på Drift av mottak for enslige mindreårige.

5 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4139 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Finansrapport nr Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr ». Stian Skjærvik Rådmann

6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Finansrapport Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Finansrapport nr 1 i 2016 fremlegges her til politisk behandling. Saksopplysninger: Det vises til vedtatt finansreglement (k.sak 059/10, den ), sist revidert i k.sak 007/14, den I hht. reglementet skal rådmannen pr , og ved årsskiftet fremlegge rapport til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Reglementet beskriver, i samsvar med finansforskriftens 7, hva slags innhold rapporten skal ha. Det vises også til Rutiner til finansreglement hvor rutinene for oppfølgingen av reglementet beskrives. Selve finansrapporten lages som vedlegg til saken, og status kommenteres mer detaljert i rapporten enn i saksfremlegget. Finansrapporten er i hht. reglementet delt i tre deler: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer For hvert av områdene er det i reglementet synliggjort en tabell for rapportering. Rådmannen har i finansrapporten brukt disse tabellene men med litt tilpassing. Hovedfokus har vært å få frem tilstrekkelig og så nøyaktig informasjon som mulig om status i hver av delene. I hht. finansforskriften 7 skal følgende kommenteres: Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne renter. Vurdering:

7 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Av disse midlene står ca. kr 3,7 mill. på rentebærende konti hos Coop Hattfjelldal. Ca kr 0,8 mill står på innskuddskonto hos Dnb, ca 0,9 mill hos Sparebanken Nord Norge og ca kr 0,2 mill hos KLP banken. Resten av innskuddsmidlene står på rentebærende konti hos Helgeland Sparebank. Av innskuddsmidlene som står i Helgeland Sparebank, står ca 30,1 mill kr på konto med 31 dagers binding. Totalt innskuddsbeløp er på kr 73,3 mill. Avkastningen på denne kapitalen er på ca kr 0,4 mill pr Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlaget som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Hattfjelldal kommunen hadde en samlet langsiktig gjeld på 79,35 mill kr pr Pr er samlet langsiktig gjeld på 78,27 mill.kr. En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr ,- i økte rentekostnader pr. år. Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer Hattfjelldal kommune har i tråd med kommunestyrets vedtak plassert kr 15.mill i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer avkastningen på plasseringen, som pr er på kr 8,5 mill. En langsiktig plassert portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi vil tidvis synke i verdi og tidvis vokse. Målet er at porteføljen likevel skal ha en netto vekst som er høyere enn for alternativ sparing i bank. Som det er vist i finansrapporten har avkastningen fra til vært på -0,19 %. Dette er lavere enn benchmark (sammenligningsgrunnlaget), og kommunens rentevilkår på bankinnskudd. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt og frem til , hatt en meravkastning på kr ,-, sammenlignet med 3 mnd Nibor. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at finansrapporten vedtas

8 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FE - 026, FA - H43 JournalpostID: 16/4082 Saksbehandler: Anne-Margrethe Simonsen Dato: Revidert avtale om interkommunalt krisesenter Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune godkjenner revidert avtale om interkommunalt krisesenter. Stian Skjærvik Rådmann

9 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Ny avtale Helgeland krisesenter Avtale Mosjøen krisesenter Habilitet: Det er ingen administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Saken gjelder revisjon av samarbeidsavtalen vedrørende drift av interkommunalt krisesenter. Saksopplysninger: Det vises til etablering av interkommunalt krisesenter som Hattfjelldal kommune sluttet seg til i KS- 029/10. Samarbeidsavtalen om drift av interkommunalt krisesenter ble inngått i 2010 mellom kommunene Vefsn, Alstahaug, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Herøy og Leirfjord. Hensikten var å oppfylle de nye lovpålagte kravene i medhold av Krisesenterlova som trådte i kraft Et heldøgns krisesenter for kvinner, menn og barn ble da en lovpålagt tjeneste. Mosjøen krisesenter ivaretar dette på vegne av samarbeidskommunene. Vefsn kommune drifter Mosjøen krisesenter etter vertskommunemodellen, jfr. Kommunelovens 28. Fordelingsnøkkelen for driftsutgiftene har vært basert på antall innbyggere i hver kommune. I 2015 utgjorde driftstilskuddet for Hattfjelldal kommune kr ,-. Samarbeidsorganet som består av representanter fra alle kommunene, har initiert revisjon av samarbeidsavtalen. Blant annet har det vært behov for klargjøring av rutinene rundt utarbeidelse av budsjett samt forbedrede rapporteringsrutiner. Hemnes kommune ønsker seg nå inn i dette interkommunale samarbeidet, noe samarbeidsorganet for krisesenteret har vært positiv til. Dette under forutsetning av at Hemnes kommune bidrar på lik linje økonomisk og at krisesenteret har kapasitet. Det er ikke gjort rede for eventuelle økonomiske konsekvenser i denne forbindelse. Det foreligger forslag til revidert samarbeidsavtale som kommunene inviteres til å gi sin tilslutning til. Avtalen innebærer en videreføring av gjeldende prinsipp rundt kostnadsfordeling mellom kommunene. Det foreslås videre at navnet endres fra Mosjøen krisesenter til Helgeland krisesenter. Ny avtale trer i kraft Vurdering: Revidert samarbeidsavtale inneholder ingen store endringer, men enkelte presiseringer og forbedring av samarbeidsrutinene. Det å skape forutsigbarhet rundt kostnadene for kommunene har vært et av de sentrale momentene. Samarbeidsorganet har også vært opptatt av å utvikle samarbeidet mellom krisesenteret og de respektive kommunenes hjelpeapparat. Det er bred enighet om at samarbeidsavtalen ikke har fungert på punktet som omhandler økonomi. Kommunene har bl.a. ikke fått forelagt budsjett for kommende år, kun faktura for året som er gått. Dette har ikke gitt anledning til å godkjenne økte utgifter. For Hattfjelldal har økningen utgjort relativt beskjedne beløp, men flere kommuner har uttrykt misnøye i samarbeidsorganet om måten dette har blitt håndtert på. I ny avtale er det i tillegg foreslått nytt punkt om regnskapsrapport 2 ganger pr år. Når det gjelder samarbeid med krisesenteret på tjenestenivå, har Hattfjelldal avholdt samarbeidsmøter mellom kommunens hjelpeapparat og krisesenteret. Hattfjelldal

10 kommune har også benyttet krisesenteret i undervisningssammenheng ved Hattfjelldal oppvekstsenter. Utadrettet virksomhet er en del av krisesenterets mandat og en ressurs som kommunen bl.a. kan benytte seg av i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. På brukernivået rapporterer krisesenteret årlig. Det har vært noe utfordring rundt det å få rapporter som kommunenes representanter i samarbeidsorganet har kunnet finne tilfredsstillende. Etter kommunenes samstemte vurdering er det viktig med rapportering av bruken da dette bl.a gir kommunene en pekepinn på problematikkens omfang i egen kommune. Det må kunne rapporteres på antall brukere uten at dette kommer i konflikt med taushetsbelagt informasjon. Hattfjelldal kommune er avhengig av samarbeidsavtale rundt drift av interkommunalt krisesenter for å kunne ivareta denne lovpålagte oppgaven. Det anbefales at Hattfjelldal kommune slutter seg til revidert samarbeidsavtale. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen nye kjente konsekvenser. Videreføring av tidligere driftsavtale. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune godkjenner revidert avtale om interkommunalt krisesenter.

11 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 210, TI - &14 Arkivsak: JournalpostID: 16/4118 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Regnskap og årsmelding 2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2015 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,25. Overskuddet avsettes på generelt driftsfond. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 016/16 tas til orientering. Følgende budsjettregulering foretas: : kr : kr Stian Skjærvik Rådmann

12 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel HATTFJELLDAL KOMMUNE - REGNSKAP Årsmelding Revisors beretning KUs uttalelse om årsregnskapet 2015 Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Regnskap og årsmelding 2015 legges fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Regnskap 2015 og årsmelding for 2015 er avlagt i henhold til kommunelovens 48 nr. 6 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert Årsmelding og regnskap har i henhold til ovennevnte forskrift vært forelagt revisjon og blitt behandlet i Kontrollutvalget. Vedlagt følger Revisors beretning datert , og vedtak/uttalelse fra kontrollutvalget i KU-sak 016/16. Årsmelding og regnskap for 2015 fremlegges til politisk behandling ut fra bestemmelser gitt i Kommunelov og forskrifter. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til årsregnskapet før regnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal forelegges formannskapet før innstilling gis. Revisjonsberetning og uttalelse fra Kontrollutvalget følger saken. Regnskapet for 2015 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,25. Vurdering: Det vises til vurderinger og kommentarer i årsmeldingen for Administrative og økonomiske konsekvenser: Overskudd overføres til generelt driftsfond. Kontering: : kr : kr Konklusjon/anbefaling: Se forslag til innstiling.

13 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 613, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/4178 Saksbehandler: Anne-Margrethe Simonsen Dato: Retningslinjer for kommunalt boligtilskudd Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Retningslinjer ved tildeling av kommunalt boligtilskudd godkjennes. Stian Skjærvik Rådmann

14 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Retningslinjer ved tildeling av kommunalt boligtilskudd Habilitet: Det er ingen administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Saken omhandler retningslinjer ved tildeling av kommunalt boligtilskudd etter ny ordning fra Saksopplysninger: Tiltaksdelen til boligpolitisk handlingsplan ble rullert høsten Under behandlingen av planen i kommunestyremøte den ble det etter benkeforslag vedtatt å innføre nye kommunale boligtilskudd med virkning fra Kommunestyret vedtok tilbake i 1996 å innføre boligtilskudd på kr ,- ved oppføring av egen bolig med et tillegg på kr ,- dersom det også ble laget utleieleilighet. Det er ikke utarbeidet egne retningslinjer for ordningen. Alle som har fått oppført ny enebolig i kommunen har fått utbetalt tilskudd etter forelagt ferdigattest. Ordlyden i KS-086/15 av den er følgende: «Punkt 12 Boligtilskudd til nybygg - Kr ,- pr. boenhet i eget regi. Kr ,- i tillegg til bygging av utleiebolig på minimum 50 m2. Max tilskudd settes til kr ,- pr. bygg. Gjelder fra ». Siden vedtaket ble kunngjort har administrasjonen fått flere henvendelser om hvordan denne nye ordningen skulle fungere og hvem som kunne søke på disse nye boligtilskuddene. Det er mottatt 2 skriftlige søknader fra private aktører som ønsker å bygge nye boliger/leiligheter med tanke på utleie og/eller salg. Det er videre kommet muntlige henvendelser om det kan gis tilskudd ved kjøp av brukte boliger dersom det legges til rette for utleieleilighet. Søkerne har fått foreløpige svar om at saken vil bli forelagt politisk nivå for nærmere avklaring før deres henvendelser kan besvares. Det er i henhold til ovennevnte behov for å få presisert hvilke type byggeprosjekt som vil kvalifisere til boligtilskudd etter ny ordning og hvem som vil være berettiget til å søke på disse. Spørsmålene som ønskes belyst er hvorvidt boligtilskuddet kun skal gjelde private som bygger sin egen bolig og som evt. bygger utleieleilighet i tillegg, eller om dette også gjelder private som kjøper selveierleilighet? Skal entreprenører som ønsker å bygge leiligheter for salg kunne motta tilskudd for å redusere byggekostnadene, eller kvalifiserer i stedet den som skal kjøpe leilighet til boligtilskudd? Bør boligtilskuddet i så fall differensieres mellom private som oppfører enebolig kontra private som kjøper seg leilighet, eller skal tilskuddet være likt uavhengig av boligstørrelse og totalkostnader? Skal private som kjøper brukt bolig og velger å legge til rette for utleieleilighet kunne motta tilskudd? Evt. hvor mye tilskudd skal de kunne få? Videre er det nødvendig å få avklart rutinene for utbetaling av tilskuddet. Med det siktes det til evt. vilkår om botid før huset/leiligheten selges uten at hele eller deler av tilskuddet må tilbakebetales. Skal det i tillegg settes vilkår om tidsperiode hvor utleieleilighet skal leies ut mot vederlag/være disponibel for utleie?

15 Administrativ gruppe bestående av rådmann, avdelingsleder for næring og teknisk, regnskapssjef og saksbehandler, har utarbeidet forslag til retningslinjer. Forslaget er ment å danne et utgangspunkt for den politiske drøftingen. Det er et politisk spørsmål hvem ordningen skal omfatte og hvordan dette ønskes håndtert. I utarbeidelsen av forslaget til retningslinjer er det å bli eier av sin egen bolig lagt til grunn som perspektiv. Det er videre foreslått presisering av at ordningen gjelder nybygg, ikke brukte boliger. For å unngå at noen spekulerer i rimeligere finansiering foreslås krav om botid og pliktig utleietid. Det er foreslått at ordningen gjelder både eneboliger og leilighetsbygg/selveierleiligheter. Det er ikke lagt opp til differensiering av tilskudd. Det foreslås også at det innføres tilskudd for ombygging med sikte på utleie i eksisterende boliger, her basert på dokumenterte kostnader. Vurdering: Kommunalt boligtilskudd er et av kommunens boligsosiale virkemiddel for å stimulere til at innbyggere skaffer seg sin egen bolig. Tilskuddet skal medvirke til at innbyggere blir økonomisk i stand til å bli eier av egen bolig. Tilskuddet skal videre stimulere boligbyggere til også å legge til rette for utleie. Kommunen antas å ha en kjent problemstilling med stadig mangel på boliger samtidig som kommunen selv besitter en rekke utleieboliger. Det er få boliger til salgs og leietakere i kommunale leiligheter bor gjerne langt utover fastsatt minimumstid på 5 år. Private aktører i boligmarkedet som bidrar til boligutbygging har vært mangelvare de siste årene. Med unntak av leilighetene på Coop har ingen private utbyggere vist interesse for å bygge leilighetsbygg og/eller etablere borettslag de siste årene. Tidligere har det ikke vært avkrevd noen form for sikkerhet eller stilt vilkår ved tildeling av boligtilskudd på kr ,-/40.000,-. Når beløpet nå kommer opp i størrelsesorden på kr / ,- vil det være naturlig å stille krav om botid og minimumstid på utleie. Det bør ikke kunne spekuleres i rimelig finansiering. I tillegg foreslås innføring av tilskuddsavtale som tinglyses som sikkerhet før utbetaling foretas. Det et private boligeiere legger til rette for utleie i sin eksisterende enebolig, er et av tiltakene som kan bidra til å avhjelpe boligproblematikken bl.a. for ungdom. For å stimulere til at private tar i bruk eksempelvis en ledig sokkeletasje og installerer f.eks kjøkken og bad, egen inngang etc. kan et aktuelt kommunalt virkemiddel være å gi et tilskudd som dekker noen av utgiftene. Dette tema er i utgangspunktet ikke en del av vedtaket fra KS-086/15, men ved innføring av retningslinjer kan det være naturlig å se dette i sammenheng. Det foreslås derfor som et tillegg at man kan benytte kommunalt boligtilskudd for den gruppen som allerede har egen bolig og som er villig til å etablere utleieleilighet på minimum 50 kvadratmeter i sin egen bolig. Det foreslås at man kan tildele inntil kr ,- pr utleieleilighet basert på dokumenterte utgifter. Dette tilskuddet vil også kunne anvendes dersom det kjøpes brukt bolig og ny eier tilrettelegger for utleie dersom merkostnader i denne forbindelse dokumenteres. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det må bevilges midler til boligtilskuddet avhengig av behov. Vedtak om utbetaling og tilskuddsavtale må utarbeides i hver enkelt sak. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Det innføres retningslinjer ved tildeling av kommunalt boligtilskudd.

16

17 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - S10, TI - &13 Arkivsak: JournalpostID: 16/3369 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret 1. Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre finner at utredningene som er gjennomført i forbindelse med søknaden om konsesjon for bygging av Skittresken kraftverk er tilstrekkelig og dekkende som et grunnlag for å gi uttale til søknaden. 2. Ut fra samfunnets behov for fornybar kraft, og ut fra en samlet vurdering og avveining av fordeler og ulemper med utbygging av Skittresken kraftverk, tilrås konsesjon innvilget. 3. Det forutsettes at foreslåtte avbøtende tiltak blir en del av vilkårsettingen. Likeledes krav til minstevannføring. 4. Området som blir berørt av utbyggingen har i kommuneplanens arealdel status som LNF-R område, sone 1. Det må derfor, etter søknad enten vedtas dispensasjon fra planens arealdel - eller det må utarbeides og vedtas reguleringsplan for tiltaket. Plansaken kan behandles når konsesjonsspørsmålet er avklart. Arbeidet med utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger starter umiddelbart. Kommunen 5. vil som del av slik avtale kreve at det arbeides aktivt for at tiltaket gir ringvirkninger i lokalsamfunnet. Ordfører leder forhandlingsutvalg. Stian Skjærvik Rådmann

18 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Statskog Energi AS har søkt om konsesjon for overføring av vesterelva, regulering av Skittreskvatnet og bygging av Skittresken kraftverk. Hele det omsøkte tiltaket ligger i Hattfjelldal kommune. NVE som konsesjonsmyndighet har sendt tiltaket ut på høring og det er anledning for kommunen å gi uttale. Saksopplysninger: Statskog Energi AS har søkt om konsesjon for overføring av vesterelva, regulering av Skittreskvatnet og bygging av Skittresken kraftverk. Hele det omsøkte tiltaket ligger i Hattfjelldal kommune. NVE som konsesjonsmyndighet har sendt tiltaket ut på høring og det er anledning for kommunen å gi uttale. Nedenfor er det sakset deler av høringsbrevet fra NVE. Det omsøkte tiltaket er kort beskrevet her: «NVE har mottatt søknad fra Statskog Energi AS datert , om tillatelse til å bygge Skittresken kraftverk i Hattfjelldal kommune. Søknaden omfatter overføring av Vesterelva til Skittreskvatnet med inntak på kote 670 og nedgravd vannvei med unntak av de siste 400 m der vannet vil renne fritt. Skittreskvatnet søkes regulert 0,5m mellom kotene 620,0 og 620,5 med en selvregulerende terskel i utløpet som vil slippe igjennom en vannføring tilsvarende kraftverkets største slukeevne. Inntaket i Skittreskelva er planlagt på kote 564, og tilløpsrøret vil bli gravd ned på vestsiden av elva. Kraftstasjonen plasseres ved kote384og får en installert effekt på 2,7 MW. Produksjonen er beregnet til 7.8 GWh i et normalår. En midlertidig anleggsvei er planlagt opp til kraftverksinntaket, reguleringsterskel og overføringsinntak langs rørtraseene. Det er foreslått å slippe minstevannføring på 70 l/s om sommeren og 30 l/s om vinteren forbi inntaket i Vesterelva og 100 l/s om sommeren og 40 l/s om vinteren forbi inntaket i Skittreskelva. Vannslippene er litt lavere enn 5-persentilene for sommer- og vintervannføringene. Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for bygging og drift av Skittresken kraftverk med tilhørende koplingsanlegg og kraftlinje. Søknaden skal behandles etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter vannressursloven 8. Søknaden skal også vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover. Søknaden med vedlegg blir lagt ut på og den blir kunngjort av NVE.» Selve søknaden fra Statskog til NVE lyder som følger: Søknad om konsesjon for bygging av Skittresken kraftverk Statskog Energi AS ønsker å utnytte vannfallet i Skittreskelva i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke til kraftproduksjon, og søker herved om følgende tillatelser:

19 I Etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: - å bygge Skittresken kraftverk - å regulere Skittreskvannet mellom LRV på kote 602 og HRV på kote 602,5 - å overføre vann fra Vesterelva til Skittreskelva II Etter energiloven om tillatelse til: bygging og drift av Skittresken kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden. Nødvendig opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning.» Hva forventes av høringsinstansene? «NVE ønsker i størst mulig grad konkrete synspunkter på om tillatelse skal gis eller ikke, valg av eventuelle alternativer og forslag til avbøtende tiltak. Høringsuttalelser om myndighetens energipolitikk på et generelt grunnlag, vil være av begrenset nytte i saksbehandlingen. Det forventes at kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre myndighetsorganer gir uttalelse med utgangspunkt i sine respektive ansvarsområder. Kommunene bes spesielt om å vurdere søknadene i forhold til gjeldende arealplanstatus.» Vurdering: Enhver utbygging vil ha konsekvenser. Både positive og negative. Det en må ta stilling til er om de positive konsekvenser er større enn de negative for Hattfjelldal kommune. NVE forventer spesielt at kommunen vurderer søknaden i forhold til eksisterende arealplanstatus. Videre bør kommunen ha konkrete synspunkter på om det omsøkte tiltaket skal tillates eller ikke. Når det gjelder NVE sitt ønske om tilbakemelding på tiltaket i forhold til kommuneplaner er følgende formulert i Strategisk kommuneplan for Hattfjelldal : Side 14 Naturgrunnlaget i kommunen skal tas vare på slik at det bli kommende generasjoner til nytte. Denne målsetting skal ikke være til hinder for en fornuftig bruk og utnytting av kommunens naturgrunnlag for å oppnå økt verdiskaping, trivsel og/eller økt sysselsetting. Den skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av samfunnsmessig riktige tiltak. Side 15 Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i Norge er flere vassdrag i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innenfor begrepet På naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet På naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom en bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet. I forhold til kommuneplanens arealdel er omsøkte tiltak lokalisert til LNFR sone 1. Det må derfor enten vedtas dispensasjon fra planens arealdel etter søknad- eller det må utarbeides og vedtas reguleringsplan for tiltaket. Plansaken kan behandles når konsesjonsspørsmålet er avklart. Saksbehandler er kjent med at Sæterstad gård har sondert muligheten for bruk av vatnet fra en eventuell kraftstasjon til yngelproduksjon. Det er å håpe at eventuelle planer om akvakultur kan gå hånd i hånd med omsøkte tiltak. Området i Røsvatn, utenfor planlagt kraftstasjon er i arealplanen avsatt til akvakultur. Saksbehandler er pr. nå ikke kjent med andre konkrete planer i området.

20 Skittreskelva er grenseelv mellom eiendommen Linvika, gnr. 59, bnr. 1 og Statskogs eiendom gnr. 59, bnr. 2. «Fra salget undtages al den eiendommen tilliggende vand- og strandret. Staten forbeholder sig videre ret til for vandkraftens rationelle utnyttelse uten erstatning at lede vandet ut av dets leie i tunell, kanal eller anden ledning over eller forbi eiendommen og eventuelt over til andet vassdrag samt andre foranstaltninger til kraftens utnyttelse. For vandkraftens utbygning og utnyttelse og til sådanne foranstaltniger, som staar i forbindelse hermed, forbeholder staten sig i fremtiden at erholde nødvendig grund, eksklusive huser, men inklusive paastaaende skog, efter takst, hvorved tilbørlig hensyn tages til de priser, som staten har solgt eiendommen for.» Dette sitatet er hentet fra kjøpekontrakt av , pkt. 15, mellom Sør Helgeland skogforvaltning som selger,og Johannes Mikkelsen Lindvik som kjøper. Det betyr at i dette tilfelle har naboeiendommen ikke noen rettigheter knyttet til utnyttelse av vannkraften. Staten forbeholdt seg denne retten ved salg av eiendommen. Den planlagte kraftstasjonens plassering er noe lavt. Det henger sammen med at HR vannstand for Røsvatnet er på kote Å plassere kraftstasjonen på kote 384 synes noe risikabelt. Det er også noe erosjonsproblematikk knyttet til området grunnet utvasking til Røsvatnet. Konkret plassering av kraftstasjonen bør derfor tas stilling til under detaljplanlegging. Framføring av linje vil gå over flere eiendommer/ grunneiere. Kommunen forutsetter at hensynet til de blir ivaretatt gjennom erstatninger for de eventuelle ulemper de blir påført. Fra dokumentet siteres fra tema «samfunnsmessige virkninger», 3.15, side 47: «Tiltaket vil gi skatteinntekter til kommunen, og i anleggs- og driftsfasen vil tiltaket medføre lokal sysselsetting.»

21 For full utredning som følger søknaden, gå til: Videre Nordland og Hattfjelldal. Klikk deretter på Skittresken kraftverk. Der ligger hele dokumentet med vurderinger for de enkelte tema. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kan bli positive økonomiske konsekvenser. Konklusjon/anbefaling: Ut fra foreliggende utredning knyttet til Skittresken kraftverk finner en at disse er tilstrekkelig som grunnlag for å gi uttale til konsesjonssøknaden. Det forutsettes at foreslåtte avbøtende tiltak blir en del av vilkårsettingen. Likeledes krav til minstevannsføring. Fra gjeldende Strategisk kommuneplan for Hattfjelldal , er dette med fornuftig bruk av naturgrunnlaget beskrevet på følgende vis: Naturgrunnlaget i kommunen skal tas vare på slik at det bli kommende generasjoner til nytte. Denne målsetting skal ikke være til hinder for en fornuftig bruk og utnytting av kommunens naturgrunnlag for å oppnå økt verdiskaping, trivsel og/eller økt sysselsetting. Den skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av samfunnsmessig riktige tiltak. Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i

22 Norge er flere vassdrag i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innefor begrepet På naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet På naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom en bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet. Området som blir berørt av eventuell utbygging har i kommuneplanens arealdel status som LNF-R område, sone 1. Det må derfor, etter søknad enten vedtas dispensasjon fra planens arealdel - eller det må utarbeides og vedtas reguleringsplan for tiltaket. Plansaken kan behandles når konsesjonsspørsmålet er avklart. Kommunen er pr. nå ikke kjent med andre lokale interesser i området. Kommunen forutsetter at hensynet til eiere av grunn der linjer blir framført blir ivaretatt gjennom erstatninger for eventuelle ulemper de blir påført.

23 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4193 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Plan for gjennomføring av selskapskontroll Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret vedtar «Plan for gjennomføring av selskapskontroll » og gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen i planperioden.

24 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Behandlingssak (plan selsk.kontroll) til kommunestyret fra kontrollutvalget HA, plan for selskapskontroll Habilitet: Oppsummering av saken: Viser til vedlagte behandlingssak (plan selsk.kontroll) til kommunestyret fra kontrollutvalget. Konklusjon/anbefaling: Se forslag til innstiling.

25 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4194 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret vedtar «Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon » og gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen i planperioden.

26 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Behandlingssak(Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon) til kommunestyret fra kontrollutvalget HA, plan for forvaltn.revisjon Habilitet: Oppsummering av saken: Viser til vedlagte behandlingssak til kommunestyret fra kontrollutvalget. Konklusjon/anbefaling: Se Kontrollutvalgets innstilling til vedtak.

27 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - A29, TI - &58 Arkivsak: JournalpostID: 16/4197 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Forvaltningsrevisjon grunnskoleopplæring for voksne Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Grunnskoleopplæring, voksne» til orientering og ber rådmannen imøtekomme følgende anbefalinger: - Det anbefales å endre dagens praksis der norskkunnskaper vektlegges når behovet for grunnskoleopplæring vurderes. - Det anbefales å sikre at informasjon om retten til grunnskoleopplæring gjøres tilgjengelig på en forsvarlig måte.

28 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Behandlingssak (FR-rapport) til kommunestyret fra kontrollutvalget Behandlingssak (FR-rapport) til kommunestyret fra kontrollutvalget Habilitet: Ingen. Oppsummering av saken: Viser til vedlagte behandlingssak (FR-rapport) til kommunestyret fra kontrollutvalget. Konklusjon/anbefaling: Se Kontrollutvalgets innstilling til vedtak.

29 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4172 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Økonomiplan Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett Stian Skjærvik Rådmann

30 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Økonomiplan Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Økonomiplan for perioden legges fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Til og med økonomiplanen for ble økonomiplanen vedtatt sammen med årsbudsjettet i kommunestyrets desembermøte. Fra og med økonomiplanen for ble økonomiplanen splittet fra årsbudsjettet, etter ønske fra politisk nivå. Økonomiplanen blir nå behandlet på våren, og årsbudsjettet blir behandlet i kommunestyrets desembermøte. Ved denne arbeidsmetoden, kan politisk nivå, ved behandling av økonomiplanen, tenke mer langsiktig, og legge føringer for administrasjonens arbeide med neste års budsjett. I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte, og gå i balanse. Formannskapets forslag til vedtak skal legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før den behandles av kommunestyret. Vurdering: 20. Mai ble det arrangert en budsjettkonferanse. Her deltok kommunestyremedlemmene. I tillegg deltok kommunens ledere og tillitsvalgte. Her ble utfordringene for de neste fire årene diskutert. Gruppearbeidet kan oppsummeres til at følgende saker/emner er viktig å jobbe med framover: Rekruttering, både på kort og lang sikt Gjennomgang av bygninger/infrastruktur/fiber, vedlikehold, leie til eie, nybygg Velferdsteknologi Utfordringer med flerkulturelt samfunn, krever mer på mange områder/avdelinger Frafall videregående skole Resultatet av gruppearbeidene på budsjettkonferansen er forsøkt innarbeidet i økonomiplanen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Den vedtatte økonomiplanen legger føringer for utarbeidelse av årsbudsjett for Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Det foreslås at økonomiplanen vedtas.

31 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - F30, TI - &34 Arkivsak: JournalpostID: 16/4256 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Evaluering drift av asylmottak og bosetting av flyktninger. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar «Evaluering av bosetting av flykninger og mottaksdrift i Hattfjelldal», datert , til orientering. Stian Skjærvik Rådmann

32 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Evaluering Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Kommunestyret har bestilt en evaluering av driften av asylmottak og bosetting av flyktninger. Rådmannen har sammen med alle avdelinger foretatt en utredning og en evaluering av de tjenestene som leveres og de erfaringene som en har gjort seg så langt. Det er gjort økonomiske beregninger som vises ressursbruken både brutto og netto på alle områder. Det er gjort noen avgrensninger innledningsvis fordi kommunen ikke har kompetanse for å dekke alle virkningsområder. Det er f.eks ikke gjort noen samfunnsmessige eller kulturelle vurderinger. Saksopplysninger: Ved behandlingen av Budsjett 2016 bestilte kommunestyret en utredning om konsekvenser av drift av asylmottak og bosetting av flyktninger. Rådmannen har gjennom vedlagte evaluering etterkommet bestillingen og gjort vurdering av flere sider ved asyldriften og bosettingen. Det er i evalueringen gjort noen avgrensninger slik at man har kunnet fokusere på de viktigste sidene relatert til de kommunale tjenestene. For ytterligere detaljer vises det til vedlagte evaluering. Vurdering: Omfanget av driften av asylmottaket og bosettingen av flyktninger er nå på et størrelsesnivå at det utfordrer kommunens tjenesteproduksjon på flere områder. Flyktningestrømmen til Europa har gitt virkning også for mottaket i Hattfjelldal, hvor antallet barnefamilier har økt betydelig i fht hva det har vært tidligere år. Spesielt for barnehagen og skolen i sentrum har dette de siste månedene vært svært utfordrende. Også for helsetjenestene har belastningene vært i overkant. Utfordringene ligger dels på antallet klienter og dels på måten asylsøkere møter norsk tjenesteorganisering på. Forståelsen av viktigheten av å komme til rett tidspunkt til time, er ikke åpenbar for alle. Det fører til at legetimer og tolk må avlyses, noe som gir tapte inntekter og unødvendige utgifter. De investeringer som kommunen har gjort har gitt god kvalitet i beboertilbudet. Sammensetningen av asylsøkergruppen gir likevel noen utfordringer når antallet barnefamilier overstiger tilgjengelig antall familieleiligheter som disponeres. Kommunen er fortsatt avhengig av å leie inn leiligheter for å supplere når behovet tilsier det. Økonomisk sett har kommunen så langt hatt netto inntekter på asyl- og flyktningedriften. Investeringene vil samlet være noenlunde inntjent ved utgangen av neste 3-årige avtaleperiode med UDI for drift av mottaket. Bruk av administrative tjenester og utleie av hall mv., gir kommunen inntekter på andre områder (internoverføringer). Samlet sysselsettingseffekt for kommunen er betydelig med hele 23 årsverk direkte knyttet til tjenestene. I tillegg kommer synergier i privat næringsliv. Det må antas at næringslivet, spesielt matvarebutikkene, har betydelig omsetning fra beboerne i mottaket og fra de bosatte flyktningene. I den grad det kan sies å være noe bekymringsfullt knyttet til de kommunale tjenestene, så er de relatert til mulige negative virkninger på skole- og barnehageområdet. Rådmannen har derfor stort fokus på organisering av disse tjenestene og ressurssituasjonen på dette området. Også situasjonen på helsetjenestene følges nøye.

33 Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen i denne saken. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Se innstilling.

34 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 153, FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4264 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Regnskapsrapport pr Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Regnskapsrapport pr tas til orientering. Stian Skjærvik Rådmann

35 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Drift Investering Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Regnskapsrapport pr Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 017/16 den , reviderte økonomireglementer. I Hattfjelldal kommunes reglement for budsjettoppfølging og rapportering, pkt 4, står det Kommunestyret skal pr og få seg forelagt tilstandsrapport så langt i året som viser avvik sett i forhold til de mål og premisser som er vedtatt i årsbudsjettet. Vesentlige avvik skal kommenteres særskilt. Prognoser for resten av året beskrives i rapporten. Vurdering: Drift: Skatteinngangen var ved utgangen av april omtrent på samme nivå som samme periode i fjor. Regnskapsrapporten viser ved utgangen av april en forventet situasjon. Det er for øvrig en del usikkerheter knyttet til driften ved enkelte avdelinger. Situasjonen i avdelingene følges nøye, og nødvendige tiltak igangsettes ved behov. De fleste avdelingene har noen inntekter og utgifter som ikke fordeler seg jevnt utover året. De kan derfor ligge bedre eller dårligere an enn det regnskapsrapporten viser. Dette er detaljer som avdelingslederne skal ha kontroll over. De kan derfor anslå hvordan økonomien er på avdelingen ved å sammenligne med samme periode tidligere år, og med å bruke sin detaljkunnskap om hvordan inntekter og utgifter på avdelingen fordeler seg over året. Politiske styringsorganer. Her har det vært en del utgifter i forbindelse med rettssaken mot forsikringsselskapet ACE i «Terra»-saken. Her trengs det en budsjettregulering. Den kommer til høsten. Ved tilføring av ekstra midler til dette formålet, forventes avdelingen å gå i balanse ved utgangen av året. Sentraladministrasjonen. Årets forsikringer er ført på sentraladministrasjonen. Disse skal fordeles over aller avdelingene. Avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. PRO-avdelingen. Avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Helseavdelingen. Avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Sosial/barnevern/NAV. Avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Oppvekst og kultur. Avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Næring og teknisk. Avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Asylmottak. Avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året.

36 Investering: Når det gjelder investeringstiltak, foregår mesteparten av aktiviteten fra sommeren og utover høsten. Pr i dag har vi ikke noen signaler som tyder på at det blir overskridelser på noen av prosjektene. Derfor er det pr. i dag ikke noe spesielt å kommentere når det gjelder disse. Utviklingen av prosjektene vil følges nøye utover året. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at regnskapsrapporten tas til orientering.

37 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - S01 JournalpostID: 16/4311 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Etablering av konsern - Helgeland Kraft Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret

38

39 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - F24 JournalpostID: 16/4317 Saksbehandler: Bjarne Haugen Dato: Utredning vedlikeholdsressurser Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Stian Skjærvik Rådmann

40 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedlikeholdsressurser i Hattfjelldal kommune Oversikt areal kommunale bygg Habilitet: Oppsummering av saken: Saksopplysninger: Vurdering: Administrative og økonomiske konsekvenser: Kontering: Konklusjon/anbefaling: