Årsplan Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Bjørkeng oppvekstsenter et godt sted å være for å lære!

Transkript

1 Årsplan Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Bjørkeng oppvekstsenter et godt sted å være for å lære! 1

2 Innhold FORORD... 3 THORBJØRN EGNER... 4 BEGREPSLÆRING... 4 FRILUFTSLIVETS ÅR... 5 KUNST I BARNEHAGEN... 6 FAGOMRÅDENE... 8 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST... 8 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE... 9 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET... 9 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI ANTALL, ROM OG FORM BARNS MEDVIRKNING PLANLEGGING - DOKUMENTASJON OVERGANGER ÅRSHJUL med temaarbeid og merkedager

3 FORORD Denne årsplanen er en presentasjon av det pedagogiske arbeidet som skal prege hverdagen i Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage barnehageåret Den skal synliggjøre våre satsningsområder og den skal si noe om hvordan vi jobber i barnehagen. Årsplanen må også sees i sammenheng med Informasjonshefte. Årsplanen er et arbeidsdokument for hele personalgruppa i barnehagen. Den skal også gi foreldre/foresatte og eksterne samarbeidspartnere et innblikk i vårt arbeid, hva våre satsningsområder er og de ulike arbeidsmetodene vi jobber etter. Årsplanen suppleres med avdelingsvis månedsplaner. Disse planene er tilpasset de ulike avdelingenes forutsetninger; barnegruppen som en helhet, alder på barna, modning og behov. Månedsplanene sendes ut per e-post i begynnelsen av måneden og i den finnes det også en evaluering av forrige måned. Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage skal dette barnehageåret ha et spesielt fokus på Thorbjørn Egner. Det vil gå en rød tråd i arbeidet med Thorbjørn Egner som tema, til fagområdene i Rammeplanen for barnehagen, tidlig innsats begrepslæring og arbeid med veilederen Barns trivsel voksnes ansvar er Friluftslivetsår barnehagen har derfor som målsetning å skape gode turopplevelser og bruke nærområdet mye. Velkommen til et nytt, spennende og innholdsrikt barnehageår her på Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Cecilie Fossli Thomassen Leder barnehage Bjørkeng oppvekstsenter 3

4 THORBJØRN EGNER Barnehageåret skal vi gjøre oss mer kjent Thorbjørn Egner og hans fantastiske fortellinger og sanger. Målet er at alle barna skal få kjennskap til Thorbjørn Egner og bli kjent med noen av hans sanger og fortellinger. Egners sanger og historier går ikke ut på dato og Egners historier har både innhold og budskap som barna kan relatere til egen hverdag. For eksempel Kardemommeloven som forteller oss hvordan vi bør være mot hverandre. Dette er noe vi snakker om i barnehagen daglig og som barna selv er opptatt av. Temaet vil være utgangspunkt for samlingsstund og andre aktiviteter på avdelingen. Barnas alder og modenhet må tas hensyn til under arbeid med Thorbjørn Egner som tema. Vi ønsker derfor at barna skal få medvirke i hvordan vi legger føringene for vårt arbeid. Er det spennende å finne ut mer om Tobias i tårnet? Finne ut hvorfor Tante Sofie er så streng? Hvordan det er å kjøre trikk? Ja, vil barna, så finner vi ut av det. Fanger ikke interessen, så leter vi oss videre igjennom Egners skatter. For de aller minste barna i barnehagen vil Thorbjørn Egners barnesanger være mer fremtredende enn hans historier. BEGREPSLÆRING Barnehagen skal gjennom arbeid med begrepsopplæring bidra til at barn får kjennskap til mange ulike begreper som brukes i begynneropplæring i lesing og den matematiske forståelsen. For de eldste barna i barnehagen kommer vi til å benytte oss av ett metodisk begrepsinnlæring (begrepsundervisning). Gjennom arbeid med denne type begrepslæring vil barn tilegner seg kunnskap om ting og hendelser i omverden der begreper og begrepssystemer navnsettes på en presis måte. Barna kunne tilegne seg kunnskap som handler om blant annet farge, form, størrelser, stilling, plassering, retning, mønster, vekt, lyd, tid, lukt, smak. Temaene fordeles utover året og hvordan man jobber med de ulike temaene vil variere, ut i fra alder og modenhet. Disse begrepene vil barna kjenne igjen når de begynner med bokstav-innlæring på skolen. For de minste barna i barnehagen vil ikke opplæringen være metodisk, men vi vil fokusere på hverdagsaktivitetene og at vi voksne bruker ulike begreper når vi snakker med barna i alle situasjonene i barnehagen. 4

5 Målet er å lære barna ord for begrep og begrepssystemer som skal brukes helt fra barnehagen, og som de skal bli møtt med på skolen de tre første årene. Når barna kommer over i skolen vil kjenne igjen og bygge videre på det de har lært i barnehagen. Når barnehagen skal lære barna ulike begreper og de "riktige" betegnelsene på ulike ting, er det viktig at vi også i de uformelle situasjonene bruker riktige begreper på det vi snakker med barna om. Arbeidsmetoden består i å tredele innlæringen: Assosiasjonslæring: Kjenne igjen og navngi. Forskjells-læring: Sammenligne med noe som ligner og finne fram til hva som er likheter i tingene. Likhets-oppdagelse: Finne likheter og fullstendige likheter. FRILUFTSLIVETS ÅR Friluftslivets år markeres i 2015 for å bidra til varig økt deltakelse i friluftsliv, og gi økt oppmerksomhet om friluftslivet. Klima- og miljødepartementet er hovedansvarlige for friluftslivets år. Miljødirektoratet er prosjektleder, mens Friluftslivets fellesorganisasjon står for daglig ledelse og gjennomføring. ( Det å oppleve natur og være ute har en stor plass i barnehagehverdagen, og er for oss veldig viktig. I løpet av barnehageåret 2015/ 2016 skal vi legge til rette for lek og hverdagsaktiviteter i ett miljø der barna får kontakt med naturen innenfor og utenfor barnehagegjerdet. Natur og friluftsliv er mer enn de lange turene, det er også den døde fluen i vinduskarmen, edderkoppen som løper over gulvet eller gjemmer seg i sprekken i treet. Det er også det å sette potet og så litt gulrot. Det er felles opplevelser over en død mus eller elgbæsj på stien, hvor det er rom for ungene å reflektere seg og undre seg sammen. (Temahefte om natur og miljø s. 16) Vi skal være oppmerksom på forskjellen i hvordan ett barn opplever møte med natur og friluftsliv. Som Berit Bae sier; enhver har rett på sin egen opplevelse! Det vil si at vi skal legge til rette for ett miljø i barnehagen der det er rom for å like forskjellige opplevelser. ( Temahefte om natur og miljø s. 13) 5

6 Når barn og voksne har felles opplevelser med seg i sekken tilbake til barnehagen har vi lagt ett godt grunnlag for barns trivsel- voksnes ansvar. KUNST I BARNEHAGEN Rammeplanen for barnehager inkluderer kunst som en av kulturbegrepet og som en del av et helhetlig læringsbegrep. Når vi vet at barnekultur skal forstås som kultur av, for og med barn så gjelder det samme med kunst (Rammeplan36:2006). Når vi jobber med kunst i barnehagen, så skal vi arbeide med kunst slik at det blir av, for og med barn. Fagområdet Kunst, kultur og kreativitet sier noe om hvordan personalet skal arbeide for å fremme barnas kunstfaglige utvikling og læring. Det finnes et utall variasjoner av det vi kan kalle kunst. Alle har de til felles at det handler om å skape, uttrykke, oppleve og reflektere ut i fra de teknikker, uttrykksformer og materialer som er benyttet. Kunst vil være ett tema som vi har fokus på nesten hele året. Drama, dans, musikk, billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, sang og teater varianter som barnehagen vil ta i bruk. Et eksempel er at vi vil presentere ulike typer malerier for barna og bruke dette som utgangspunkt for ulike aktiviteter. Hva ser vi? Hva skjer? Hva tror vi skjer? Kan vi lage noe lignende selv? Hvordan? Kunst er også potettrykk, lage snøkrystaller, lime silkepapir på et ark, lage diskotek eller lage påskekyllinger. I løpet av året vil avdelingene presentere en kunstner og noen av kunstnerens verk. Disse skal henge på avdelingene til inspirasjon for både barn og voksne. BARNS TRIVSEL VOKSNES ANSVAR SOSIAL KOMPETANSE, LEK, LÆRING, OMSORG OG DANNING Alle barnehagene i Målselv kommune jobber med veilederen Barns trivsel voksnes ansvar. Denne veilederen handler om hvordan vi som jobber i barnehagen kan støtte barns sosiale utvikling og hvordan vi kan arbeide for å skape et godt psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barn et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Omsorg i barnehage handler både om relasjoner mellom voksne og barna og om barnas omsorg for hverandre. For å få til dette må vi som jobber med barna være gode rollemodeller, både verbalt og non-verbalt. 6

7 Barn er sosiale fra fødselen av, og de kommuniserer gjennom kroppsspråk og ved å bruke ord og lyder. Sosial kompetanse handler om det å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Å inneha denne kompetansen er sentralt for at enkelt individer skal lykke og trives. Sosial kompetanse består av ulike ferdigheter som selvfølelse, empati, prososial atferd, selvhevdelse og selvkontroll. I tillegg til veilederen Barns trivsel voksnes ansvar skal barnehagen jobbe mer direkte med sosial kompetanse som tema. Vi kommer til å benytte oss av undervisningsopplegget Det er mitt VALG og Kari Lamers Steg for steg. Alder og modenhet på barna vektlegges når vi planlegger vårt arbeid. Sosial kompetanse handler blant annet om å kunne samhandle positivt med andre i forskjellige situasjoner, å knytte og opprettholde vennskapsbånd, å vise empati, løse konflikter og kunne vise omsorg for hverandre. Personalet skal være sin oppgave som rollemodell bevisst. Vi veileder og forklarer barna adekvat væremåte. Vi jobber med å være til stede i alle situasjoner. Alt hva vi voksne sier og gjør skal fremme sosial kompetanse Rammeplanen påpeker at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og danning er sentrale aspekter. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og det er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Personalet i barnehagen må derfor dele av sin kunnskap, vise engasjement og kreativitet for å vekke interessen hos barn. Leken har en egenverdi for barn, det er en viktig side ved barnekulturen, leken skal derfor ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Å få delta i lek og få bygge vennskap er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Utelek og uteaktiviteter er sentrale og viktige deler av barnekulturen, og må derfor tas vare på uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet i barnehagen og det skal komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, under måltider og påkledning. 7

8 Ved å la barna få mulighet til å gi hverandre og ta i mot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og det er et veldig viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse, men samtidig alt dette. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre. I barnehagen skal danning forankres i våre verdier. Barnehagen jobber med veilederen Barns trivsel voksns ansvar. Denne veilederen skal bidra til at man forebygger mobbing i barnehagen. FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold). Kunnskapsdepartementet deler i rammeplanen sentrale og aktuelle områder for læring inn i syv fagområder. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, men flyte over i hverandre og opptre i flere aktiviteter. I løpet av et barnehageår kommer vi til å jobbe med alle fagområdene i fra Rammeplanen. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Språket er innfallsporten til sosial mestring. Det å kunne mestre de sosiale arenaene er viktig for barns utvikling av selvfølelse og identitet. For å oppnå disse målene fra rammeplanen ønsker vi å skape et språkstimulerende miljø for barna. Vi ønsker å kunne oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere ved hjelp av språk og sang. 8

9 Vi kommer til å ha fokus på å oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Vi kommer til å støtte opp om barn med former for kommunikasjonsvansker eller sen språkutvikling. Vi kommer til å skape et miljø der barn kan møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslige aktive og de uttrykker seg mye igjennom kroppen. Gjennom å bruke kroppen sin lærer barna verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter, noe som har stor betydning for sosial kompetanse. Variert fysisk aktivitet både ute og inne har stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Barnehagen skal gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, Vi skal også bidra til at barna får gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Vi skal legge til rette slik at barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grov og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Det skal være mulighet for barna til både å oppleve kunst og kultur, samt selv å kunne uttrykke seg estetisk. Gjennom kunst, kultur og kreativitet er det mulig å få opplevelser innen sansing, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Uttrykksformene kan være alt fra billedkunst og kunsthåndverk til musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. 9

10 Gjennom arbeid med fagområdet kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna klarer å lytte, iaktta og uttrykke seg allsidig. Arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal bidra til at barna får styrket sin kulturelle identitet, ta i bruk fantasien og kreative tenkingen. For å få til dette må vi voksne som jobber i barnehagen sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig og variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Vi skal gi de mulighet til å oppleve lokale, nasjonale og internasjonale kunst og kultur-uttrykk. Bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokal-miljøet. Gi barna mulighet til å uttrykke seg og gi dem mulighet til å finne sine egne uttrykksformer. Ved å ha en kunstner/ et maleri i fokus på hver avdeling, mener vi at barnehagen bidrar til noe av dette. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av å ta vare på naturen. I denne sammenheng opplever vi at det vil være viktig å gi barna gode opplevelser med å være ute i all slags vær, til alle årstider. Vi ønsker å skape et miljø der barna kan undre seg over naturens mangfold og mysterier. Vi ønsker å skape et miljø der barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. For å oppnå disse målene i rammeplanen kommer vi til å ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen. Vi kommer også til å nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barnehagen skal medvirke til å formidle den norske, kristne kulturarv og tradisjon og det humanistiske livssyn og verdisett som har preget norsk kultur i århundre. Barnehagen skal bidra til at barnene tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier og skape rom for refleksjon, interesse, toleranse, åpenhet og respekt. 10

11 Å arbeide med dette fagområde etikk, religion og filosofi gir store utfordringer. Måten vi opptrender på som mennesker vil alltid være preget av de normer og verdier vi har med oss i bagasjen. Det vil prege måten vi tenker på, måten vi reagerer på og måten vi opptrer på i møte med andre mennesker og kulturer. Norge er i dag et samfunn preget av mange trosopfattelser, livssyn og kulturelle verdier. Oppgaven er å få disse til at inngå i et likeverdig fellesskap som respekterer barnets bakgrunn. Begreper som toleranse, åpenhet, respekt, nysgjerrighet, refleksjon, normer og holdninger, verdier er voldsomt store begreper for barn i barnehagealder. Men ofte reflekterer barn i den alder over livets store spørsmål som blant annet hva som skjer når vi dør. Barn spør direkte og det er vår jobb å reflektere og undre oss sammen med barnet, samtidig som vi tar hensyn og respekterer barnets forutsetninger og bakgrunn. I et samfunn hvor utviklingen går sterkt, hvor verden blir mer og mer åpen og mangfoldigheten større og større, ser vi det som en viktig oppgave at barnet for mulighet for å avgrense seg og skape egne verdier. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Innenfor dette området ligger en startende forståelse for hvordan et demokratisk samfunn er bygd opp gjennom det å medvirke hva barnehagehverdagen skal inneholde av aktiviteter. Vi skal legge til rette for at barnet får en innsikt i og en nysgjerrighet over hva som finnes i området i nær tilknytning til oss av natur og hvordan vi som bor her bruker den, hva som er av kunst og kultur som for eksempel Øverbytunet, forskjellige arbeidsplasser, tradisjoner som vi har i vårt område som for eksempel elgjakt og vi skal legge til rette for kjennskap til Norges urbefolknings kultur og hverdagsliv. Under dette området ligger også føringer for hvordan vi skal jobbe med medienes innvirkning på informasjonsflyten som er rundt oss, og hvordan en kan bruke forskjellige medier til å hente informasjon på ting vi lurer på en nysgjerrig og kritisk måte. ANTALL, ROM OG FORM Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og ulike former, de argumenterer og de søker en sammenheng mellom ulike ting de opplever. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Vi i barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 11

12 Gjennom arbeid med antall, rom og form skal vi i barnehagen bidra til at barna opplever gleden over og utforske og leke med tall og former, vi skal utforske og leke med form og mønstre. Vi skal også sørge for at barna tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Barna skal bli kjent med ulike type størrelser, form og mål gjennom å sortere og sammenligne. For å få til dette må vi legge til rette for barnas alder og modenhet, vi må skape en nysgjerrighet rundt tall, telling, former og mønstre. BARNS MEDVIRKNING PLANLEGGING DOKUMENTASJON Månedsplanene er ikke fylt opp med aktiviteter, dette på grunn av at barnehagen vektlegger barns medvirkning. Barn skal jevnlig få muligheter til å delta aktivt i planlegging og vurdering av barnehagens innhold og oppgaver. Barnas synspunkter skal ses i sammenheng med deres alder og modenhet. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke barns kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i barnehagens hverdag. Barns behov og interesser er med å styre innholdet, og vi ønsker å finne en balansegang mellom det planlagte og det som rører seg i barnegruppa. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen (Rammeplanen 2006:49). Ved å dokumentere er vi med på å konstruere barnet, oss selv som personal og den pedagogiske praksisen. Vi velger derfor ut det vi mener er verdt å dokumentere, spesielt prosjektarbeid og temaarbeid med hovedfokus på temaene vi jobber som dette året skal være ulike kunstnere, Thorbjørn Egners historier. Når vi skal dokumentere barns lek, læring og arbeid er det etiske retningslinjer som legges til grunn. 12

13 HVORDAN DOKUMENTERE OG EVALUERER BARNEHAGEN Evaluerings veggen: bilder av barn og personalet i prosjekt/temaarbeid knyttet til satsningsområder, Thorbjørn Egner og begrepslæring. - bildene som vi bruker skal ha en slik kvalitet at de danner grunnlag for samtaler mellom barn og voksne og mellom barn. - dokumentasjonen skal der det er mulig henge i barnas høyde. Barnas permer - bilder og tekst skal synliggjøre de ulike situasjonene barna er i. - permene kan invitere til den gode samtale mellom barn og mellom barn og voksne. - bilder og tekst er grunnlaget for felles opplevelser mellom barn og personalet. - barna kan overføre ny læring til hverandre blant annet gjennom bilder og formingsuttrykk. Dagen i dag - henges på informasjonstavlen på de ulike avdelingene. Dette er en kort rapport over hva som har skjedd i løpet av dagen, og denne rapporten skal skrives sammen med barna. Månedsplaner Gjennom hver månedsplan til de ulike avdelingene vil man bli kjent med avdelingene sine pedagogiske planer. I hver måneds plan vil det være en analyse og refleksjoner rundt avdelingens arbeid med prosjekt/temaarbeid som er knyttet til de ulike satsningsområdene til barnehagen. Gjennom en slik arbeidsmetode har vi muligheter til å forstå hvordan vår kommunikasjon og væremåte hemmer eller fremmer barns læring og utvikling. Vi kan også bruke denne formen for vurdering i refleksjon sammen med barn. 13

14 FORELDRESAMARBEID Vi ønsker at foreldre medvirker gjennom daglig kontakt, foreldresamtaler, foreldremøter, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage er særdeles viktig slik at vi kan sikre at barnehagehverdagen blir det beste barna. Barnehagen er avhengig av å ha et nært samarbeid med foreldre/foresatte. Samarbeidet må preges av gjensidig respekt, tillit og åpenhet. Både foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen må ta hverandre på alvor og legge ulikheter og personlige forskjeller til side. Foreldre/foresatte kan bidra i planleggingen og evaluering av årsplanen gjennom Samarbeidsutvalget. Barnehagen er åpen for innspill fra foreldre/foresatte gjennom hele barnehageåret, og vi er veldig glade for konstruktive tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte. OVERGANGER Fra ulike avdelinger Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage har aldersinndelte barnegrupper. Barna må derfor bytte avdelinger fra tid til annen. Å bytte avdeling betyr at barnet er blitt større, det er nye utfordringer, leker og aktiviteter som er tilrettelagt for den aldersgruppen. Tilvenning til en ny avdeling tar barnehagen seg av. Vi sørger for at overgangen til en ny avdeling blir så smidig som mulig. I perioder hvor vi har barn som skal flyttes over, er det naturlig at avdelingene er mer sammen. Vi vil bestandig informerer foreldre/foresatte når barn skal bytte avdeling. Fra barnehage til skole Erfaring viser at det er av stor betydning at barn som skal begynne på skolen, har rukket å bli litt kjent på skolen og de andre barna man skal begynne i samme klasse med. I denne prosessen er det også viktig at skolen gir uttrykk for sine forventninger til de nye førsteklassingene. 14

15 På Bjørkeng oppvekstsenter vil barna fort bli kjent med skolen og mange av elevene og lærerne. De vil bli kjent med bygget og vil få ta del i sosiale sammenkomster som f.eks. konserter, juleavslutninger, sol-dagen og andre naturlige sammenhenger. Siden barnehagen og skolen ligger i samme bygg vil det forenkle muligheten når det gjelder samarbeid, og som nevnt ovenfor vil samarbeidstiden for førskolelærere og lærere være viktige brikker i samarbeidet. Barnehagen samarbeider også med Øvergård Montessoriskole slik at barna får kjennskap til skolen, lokalene, de andre elevene og lærerne. Vi prøver å få til noen besøksdager gjennom barnehageåret, noe som vi i barnehagen anser som nødvendig og lærerikt både for barn og voksne. I tillegg til disse møteplassene, vil førskoledager være aktuelt på vårhalvåret. Bjørkeng oppvekstsenter og Øvergård Montessoriskole har ulikt opplegg på disse dagene. Foreldre/foresatte vil i god tid få nærmere beskjed fra den skolen barnet skal gå på. 15

16 ÅRSHJUL med temaarbeid og merkedager Måned August September Sosial kompetanse Vennskap, lek glede, humor Prososial adferd - lytte når noen sier nei Begrepsopplæring Språk Farge Thorbjørn Egner Kunst Friluftsliv Merkedager Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen Oktober Empati Form Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen Edvard Munch Edvard Munch Edvard Munch Bli kjent i og utenfor barnehagen Høsting av bær og potet Mat i friluft Jakt Planleggingsdag 14.august Foreldremøte 9.september Foreldrekaffe/ høstutstilling Kalvhauet, Bjørkeng. Planleggingsdag åpen dato November Selvhevdelse og Stilling Karius og Baktus Gustav Vigeland Lys og mørke Mørketidsfest selvkontroll Plasseringsord Desember Repetisjon Gustav Vigeland Lys og mørke 8.desember Nissefrokost Bjørkeng. 9.desember Nissefrokost Kalvhauet. 4-5 åringene går Lucia på ØSO. Nissefest. Januar Selvfølelse Størrelse Folk og røvere i Kardemomme by Februar Prososial adferd Retning Folk og røvere i Kardemomme by Nordlysets sønn Picasso Nils Aslak Valkeapää Vinterlek - forsking på vann i forandring Vinterlek -snøhuler - lasso Nyttårsball 4.februar soldag. Samisk skyggeteater. 19.februar 16

17 Mars Empati Mengde Folk og røvere i Kardemomme by Van Gogh Vinterlek - ski, skøyter, aking planleggingsdag. 1.mars barnehagedagen 16.mars påskekaffe Kalvhauet 17.mars påskekaffe Bjørkeng April Selvhevdelse og selvkontroll Lyd Språklyd Musikantene kommer til byen Arne Lyngås Turer i nærområde, aktiviteter med vann Mai Selvfølelse Mønster Karius og Baktus Kunst i naturen Mat i friluft Såing Juni/juli Repetisjon Kunst i naturen Langtur Potetsetting 6.mai planleggingsdag Felles markering/øving på 17.mai 3.juni planleggingsdag Vi gjør oppmerksom på at årshjulet er veiledende og det vil variere noe fra avdeling til avdeling, samtidig som at årstidene vil prege avdelingenes prosjekter og temaarbeid. Vi jobber med barns medvirkning noe som betyr at barns interesser er med på å prege det vi gjør og innholdet i våre planer. 17