Relasjonenes makt hvordan erfaring påvirker menneskets biologi på godt og vondt
|
|
- Mathias Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk sykehus- og helsetjenesteforskning, 21. oktober 2010 Relasjonenes makt hvordan erfaring påvirker menneskets biologi på godt og vondt Linn Getz, MD, PhD Førsteamanuensis, Allmennmedisinsk forskningsenhet, ISM, NTNU, Trondheim og Bedriftslege ved Landspítali Reykjavík. E-post:
2 En utfordring Helene (54), gift for annen gang, to voksne barn. Lite utdannelse. Hennes nye fastlege ser at hun har følgende diagnoser: Hypertensjon, Diabetes type 2, Overvekt (BMI 29), Hypotyreose, Kronisk smertesyndrom, Astma, Dermatitt, Residiverende luftveisinfeksjoner, Depresjon med angst, Periodisk høyt forbruk av vanedannende legemidler. Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger trengs her? Hva kan vitenskapelig sett menes med en Bio-Psyko-Sosial tilnærming til pasienten? Hun røyker fortsatt, til tross for gjentatt rådgivning. Hennes barn sliter en del i sine liv.
3 Oversikt over foredraget KUNNSKAPSGRUNNLAGET I MEDISINEN hva trenger faget nå? MINDRE fragmentert biologisk tenkning MER HVOR FOR? HVOR DAN? forståelse av den MENNESKELIGE biologien - Ny evidens: Avmaktens patofysiologi Meta-analyse 1: Rough God goes riding - Ny evidens:verdighetens fysiologi Meta-analyse 2: The healing game Vi må fremme denne integrerende kunnskapen - som opinionsdannere lokalt, nasjonalt og globalt - i det kliniske møtet med det enkelte individ
4 Mannen (hjernen?) bak de to Meta-analysene: Van Morrison Van Morrison (b. in Belfast 1945) is a painfully introverted figure who rarely gives interviews and is often at a loss to explain his own lyrics. - The Rolling Stone Encyclopedia of Rock & Roll, 2001 Album: The healing game (1997) Keep it simple (2008)
5 Fra den moderne medisinens historie Ca 400 f. Kr Antikken: Sykdommer som naturlig forekommende fenomener. Legende krefter del av naturen.
6 Fra den moderne medisinens historie Antikken: Sykdommer som naturlig forekommende fenomener Legende krefter del av naturen. Den vitenskapelige revolusjon og Opplysningstiden: sjelen skilt fra legemet (dualisme). Etter hvert utrolig framgang! Fra omkring 1600 e. Kr.
7 Fra den moderne medisinens historie Antikken: Sykdommer som naturlig forekommende fenomener. Legende krefter del av naturen. Den vitenskapelige revolusjon og Opplysningstiden: sjelen skilt fra legemet (dualisme). Stor framgang! Biomedisinen anno 2010: I tillegg til åpenbare suksesser, en overflod av fragmentert informasion, økende (sub)spesialisering, eskalerende kostnader og stagnasjon
8 Eksempel på et kunnskapsbasert medisinsk scenario anno 2010
9 Tilstander og risikofaktorer en fastlege forventes å ha oversikt over og diskutere Physical activity Pre-hypertensive? Hormone replacement (HRT) Hormoner etter overgangsalder Ikke Early så bra likevel. ultrasound Opplys og evt. seponere BMI & WHR ADHD? Vision, glaucoma and hearing X-tra immunisations Influensa Pneumonia Diabetes CRP? Seponere Rosiglitazone (AVANDIA)? Vurdere risko for bivirkninger og interaksjoner ved multimedisinering STD prevention Chlamydia Abdominal aorta aneurysm Pap-smear screening Prostate cancer Predictive genetic tests
10 Hvor mange er i risikosonen? Eksempel: risiko for hjertekarsykdom (inkludert diabetes) i den voksne befolkningen (HUNT 2 studien > personer) % of individer med etablert diagnose eller et antall risikofaktorer i henhold til EBMretningslinjer Alder (20-80 år) Petursson, Getz, Sigurdsson, Hetlevik. J Eval Clin Pract 2009
11 Bone density and osteoporosis Hypertension Conditions and risk factors GPs are recommended to screen violence? Abuse? for or discuss Early Physical Pre-hypertensive? Not so wise after all ultrasound activity (cancel or councel!) routinelydomestic Obesity Mammography Colo-Rectal cancer Blood lipids screening Alcohol Smoking Chronic obstructive lung disease Vision, glaucoma and hearing Diabetes Combined Cardiovascular risk profile X-tra immunisations Influensa Pneumonia BMI & WHR ADHD? Monitor risks related to multipharmacy and drug interactions STD prevention Hormone replacement (HRT) CRP? Withdraw Rosiglitazone (AVANDIA)? Chlamydia Abdominal aorta aneurysm Hormone replacement: Councel about the benefits and harms of cancer screening? Depression Pap-smear screening Anxiety Prostate cancer Bipolar MMI Dementia Alzheimer Healthy eating Predictive genetic tests Scenario: så mange risikofaktorer, og så mange risikanter...
12 Silo tilnærmingen til sykdom 7 April 2010 USA: 65% av helsebudsjettet til 25% av pasienter med multimorbiditet
13 etc... Depression Osteoporosis COPD CVD Diabetes Hypertension Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Musculoskeletal Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Asthma Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Rheumatic Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Obesity Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines
14 En fare for å drukne i de medisinske siloer?
15 Grenser for vekst en utvikling som ikke er bærekraftig How more medicine can become worse medicine Benefit Fisher & Welch, JAMA 1999
16 The important thing in science is not so much to obtain new facts as to discover new ways of thinking about them. - William Bragg, Nobelpris I fysikk 1915 Kunnskapsbasert medisin: Vi bør nå dempe fokuset på biologiske fragmenter til fordel for en mer integrert forståelse av hva som skaper sykdom og hva som fremmer helse
17 Hva handler en integrert forståelse om? Menneskets BIOLOGI Gjensidig påvirkning: MENNESKETS biologi er mettet med erfaringer og mening Biografi (erfaringer, mentale og fysiske)
18 En integrert vitenskapelig tilnærming En vitenskapelig bro Teorien om allostase OBJEKTIVITET Naturvitenskapene utforsker den menneskelige kroppen som fysisk materie Genetikk, neurovitenskapene, psykonevro-endokrinoimmunologi, billeddiagnostikk, etc. SUBJEKTIVITET Humanistiske vitenskaper utforsker verdier, mening og relasjoner: Filosofi, sosiologi, antropologi, etikk, teologi, historie, språkvitenskap, etc.
19 Vitenskapsgrunnlaget for integrert biologisk tenkning en teoretisk introduksjon
20 Med utgangspunkt i naturvitenskapene hvordan mentale erfaringer formidles i menneskekroppen (Psyko-nevro-endokrino-immunologi) Endokrinologi: HPA aksen, etc. Hjernen Det immunologiske system Det autonome nervesystem
21 Psyko-nevro-endokrino-immunologi den objektivt målbare biologiske respons gjenspeiler individets subjektive fortolkning og livserfaring
22 For en fin hund! En dag vil jeg eie og trene en slik...
23 Kroppen mettes av opplevd mening... Nærme seg, utforske, tillit, ambisjon, selvtillit... Hjernen og nervesystemet Hormonsystemet Immunsystemet
24 For en fin hund! En dag vil jeg eie og trene en slik... Faren min (som pleide å slå både mamma og meg før vi flyttet ut) har nettopp kjøpt seg en slik hund...
25 ... her blir de biologiske nyanser annerledes Være redd, ta avstand, evt gå i forsvar, eller trekke seg unna? Adrenalin, etc Cortisol, etc Inflammasjon...?
26 Noen nøkkelmediatorer i kroppens komplekse tilpasningssystemer (som gjør at vi kan takle fysisk og mentalt stress) Endokrinologi: HPA aksen, etc. Autonome nervesystem Immunologiske system McEwen BS, Eur J Pharmacol 2008; 583:
27 Allostatisk overbelastning: når stress blir toksisk : Overveldende traumatisk stress, eller høyt stressnivå i sårbare biologiske livsfaser, og/eller kronisk stress over lang tid vil ha biologiske kostnader på sikt: Allostatisk overbelastning* En integrert modell som tar høyde for at mentale og fysiske stressorer konvergerer på, og kan overbeskatte, de samme adaptive, fysiologiske systemene i menneskekroppen Bruce McEwen, 1998 *Allostase betyr stabilitet gjennom endring
28 Menneskets adaptive systemer er, som alle levende systemer, komplekse Kompleks er ikke det samme som komplisert: Fokus på relasjonene mellom elementer og aktører, ikke på elementene som sådan Ikke-lineære sammenhenger; små endringer kan få vesentlige konsekvenser (kritiske terskler i systemer langt fra likevekt) Emergente fenomener som ikke kan forutses som summen av delene Systemets forhistorie har betydning for responsen og adaptasjonsevnen her og nå Med mer... kompleksitetsteori er et stort felt
29 Ex: neglekt, urettferdighet svik, økonomiske problemer. Fysiologien i allostatisk overbelastning Mentale stressorer Fysiske stressorer Refs: Bruce S. McEwen og medarbeidere (PubMed) Dysregulering av de adaptive, fysiologisske systemer Ex: usunn mat, for lite fysisk aktivitet, støy, søvndeprivasjon Genetiske sårbarheter inkl. epigenetiske effekter
30 etc... Depression Osteoporosis COPD CVD Diabetes Hypertension Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Musculoskeletal Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Asthma Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Rheumatic Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines Obesity Expert communities Task forces Patient org. Industrial Sponsors EBM Guidelines
31 Depression Musculoskeletal pain syndromes Anxiety Osteoporosis Cognitive disturbances Addiction and substance abuse (Some) cancers Asthma COPD Fatigue syndromes? Diabetes Allostatisk overbelastning Rheumatic and autoimmunity CVD Obesity Complicated pregnancies premature deliveries Gastrointestinal problems KRONISK STRESS, AVMAKT, SOSIAL UFORDELAKTIGHET And more... Hypertension Hypersensitivity syndromes?
32 Avmakt og sosial ufordelaktighet - sosiale røtter til biologisk overbelastning For mye stress, for lenge og/eller for ofte, mangel av muligheter for restitusjon, uforutsigelig støtte, eller manglende støtte; integritetskrenkelser, neglekt, kulde og kaos (= toxic stress i Shonkoff s terminologi) For lite av det som nærer, for mye av det som tærer - Anna Luise Kirkengen, professor i allmennmedisin
33
34 Neurovitenskap, molekylærbiologi og bardommens betydning for ulikheter i helse. En ny tilnærming til helsefremmende og sykdoms- forebyggende virksomhet
35 Tidlige livserfaringer innskrives i menneskets biologi Tidlige livserfaringer har sterk innvirkning på hjernen og kroppen, noe som varer gjennom hele livsløpet og påvirker hjernens funksjon, menneskets atferd, og risikoen for en rekke systemiske og mentale lidelser ( )
36 Neurovitenskapene innser betydningen av subjektive erfaringer: Relasjoner påvirker hjernens utvikling The interaction of genes and experience shapes the architecture of the developing brain, and the active agent is the serve and return nature of children s relationships with the important adults in their lives. - Jack P. Shonkoff, Harvard professor of child health, 2008 Vår hjerne er gjennom evolusjonen utviklet til å bli sosial og relasjonell i sin natur
37 Positivt stress og tolerabelt stress - store utfordringer er forenlig med god helse In healthy settings, a child in stress, when its inflammatory systems react and heart rate increases, is relieved by reassurance from caring adults. In those cases, stress can help a child build character and capacity. - Harvard Professor of child health Jack P. Shonkoff, Brain in the news, 2008
38 Helsens mysterium Salutogenese? Aaron Antonovsky s teori Sense of coherence (1987) Et grunnlag for helse (salus) ser ut til å ligge i en opplevelse av livet som - - Mening - Meaningfulness - Begripbarhet - Comprehensibility - Håndterbarhet - Manageability En forbindelse til stressforskningen? Fravær av opplevd mening -> fysiologisk utmattelse? Meningfulle narrativer -> en bærekraftig fysiologi?
39 Med utgangspunkt i subjektiv erfaring (Professor i allmennmedisin Anna Luise Kirkengen, 2005) Nærer (salutogenese) Tillit Tilhørighet Respekt Omsorg Ære og stolthet Tærer (patogenese) Trusler og svik Isolasjon og forlatthet Krenkelse av integritet Neglekt Skyld og skam En bærekraftig fysiologi assosiert med verdighet En avmaktens patofysiologi
40 Avmaktens og ufordelaktighetens biologi (det som tærer ) En jevn strøm av integrert eksistensiellbiologisk evidens: nye brikker kan legges til puslespillet hver uke Eksempler -
41 Overbelastning i et livsløpsperspektiv - glimt fra nyere empirisk forskning Fosterliv, barndom og unge år
42 Oversiktsartikkel (2007): Hvis mor opplever (alvorlig, toksisk ) stress i svangerskapet er det en signifikant økt sannsynlighet for at barnet vil utvikle emosjonelle og kognitive problemer, hvilket inkluderer en økt sannsynlighet for ADHD; angst, sen språkutvikling. Størrelsesordenen av disse effektene er klinisk signifikant.
43 Effekten av skadelig stress i svangerskapet kan krysse generasjoner gjennom genomiske mekanismer, ikke bare sosial arv
44 Epigenetikk: erfaringer påvirker det genetiske uttrykket uten at selve DNA-sekvensen endres Evolusjonen selekterer gener på DNA-nivå Individets historie regulerer det genetiske uttrykket (ekspresjonen)
45 Det å forstå de epigenetiske konsekvenser av sosiale eksponeringer ( ) kan vise seg å legge grunnlag for en bro mellom de sosiale vitenskaper og de biologiske vitenskaper, og derved en virkelig integrert forsåelse av menneskers helse
46 Et dose-reponsforhold mellom antall typer av negative barndomeserfaringer og sykdommer i voksenlivet Antall sykdommer i voksenlivet Medline: The ACE study, Kaiser Permanente and CDC
47 Empirisk studie (2009): Det å bli utsatt for verbal mishandling av foreldre synes å endre integriteten i hjernens hvite substans, med konsekvenser for språkutvikling og utvikling av psykopatologi.
48 Allostasis
49 Overbelastning i et livsløpsperspektiv - glimt fra nyere empirisk forskning Voksenlivet
50 Empirisk studie (2007): Urettferdighet er en uavhengig prediktor av hjertekarsykdom og dårlig helse.
51 Empirisk studie fra 2007: Omsorgsbyrder man ikke kan vende seg bort fra (demente foreldre, kronisk syke barn) kan gi slitasje på telomerene og raskere cellealdring
52 Nobelprisen i medisin og fysiologi, 2009 (2005) Essens: Stress tærer på telomerene, og denne prosessen er assosiert med (bl.a.) hjertekarsykdommer
53 Inflammasjon: the secret killer økt fokus på inflammasjon som en underliggende årsak til mange sykdommer og derved multimorbiditet Eksempel diskusjonen om CRPs rolle som risikofaktor for hjertekar-sykdom Time Cover in Feb 2004
Livserfaringer, biologi, kropp, fedme - et akademisk puslespill
Fedmeforskningsdagene, Bodø, 18-19 oktober 2018 Livserfaringer, biologi, kropp, fedme - et akademisk puslespill Linn Getz, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU linn.getz@ntnu.no Livserfaringer
DetaljerDin biografi blir din biologi. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
Din biografi blir din biologi Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap Stress Selyes originale stressteori Homeostase begrepet gjenoppretting av balanse Biologiskpsykologi Selye 1936 Stress - aktivering
DetaljerDesignens mastergrep - livsbevarelsens fysiologi og prisen for overlevelse
PMU, Oktober 2018: Forutsetninger for en helhetlig helseforståelse Designens mastergrep - livsbevarelsens fysiologi og prisen for overlevelse Linn Getz Inst. for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Allmennmedisinsk
DetaljerLivserfaringer innskrives i biologien: glimt fra nyere naturvitenskapelig forskning
100-årsferiring! Fagkonferanse om Barnehjernevernet, Oslo Plaza 8.11.2016 Livserfaringer innskrives i biologien: glimt fra nyere naturvitenskapelig forskning Linn Getz Allmennmedisinsk forskningsenhet
DetaljerAllostatisk belastning
Smertemedisin, PMU, 21.10. 2014 Allostatisk belastning Det som nærer og det som tærer på den levde kroppen Linn Getz, lege og professor, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin,
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet
DetaljerGamle vaner er vonde å. vende. spesielt når emosjonelle belastninger er barrierer for. Institutt for Samfunnsmedisin, DMF, NTNU
Gamle vaner er vonde å vende spesielt når emosjonelle belastninger er barrierer for livsstilsendring Ingrid S. Følling Ph.d. Stipendiat HiNT Institutt for Samfunnsmedisin, DMF, NTNU Allmennmedisinsk Forskningsenhet
DetaljerMedisinsk kunnskap - på godt og vondt
Medisinsk kunnskap - på godt og vondt PMU 24.10.14 Irene Hetlevik prof.dr.med, spesialist i allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) http://www.ntnu.no/ism/allmennmedisin Institutt for samfunnsmedisin
DetaljerSubjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt?
Subjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt? Trondheim 6.2.15 Irene Hetlevik prof.dr.med, spesialist i allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Institutt for samfunnsmedisin
Detaljer«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care
«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care Disputas 3.september 2015 Bente Prytz Mjølstad Allmennmedisinsk forskningsenhet
Detaljer«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte Veien videre?» EHiN 2015
«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte Veien videre?» EHiN 2015 Kjartan Olafsson Leder av legeforeningens IT-utvalg, Medlem av sentralstyret, Den norske legeforening Kjartan Olafsson 12.11.15 Side 2
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerDilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer
1 Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer fra allmennlegens perspektiv Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerLivserfaringer og biologi Et akademisk puslespill med stadig flere brikker (og relevans for MUPS)
Emnekurs i allmennmedisin, Solstrand 28. mai 2018 Livserfaringer og biologi Et akademisk puslespill med stadig flere brikker (og relevans for MUPS) Linn Getz, lege og Professor i Medisinske atferdsfag
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerSubjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt?
Subjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt? Trondheim 1.2.2013 Irene Hetlevik prof.dr.med, spesialist i allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Institutt for samfunnsmedisin
DetaljerVOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP. Hvilken pris betaler ungene på sikt?
VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP Hvilken pris betaler ungene på sikt? DETTE ER VANLIG! WHO (Jones et al. Lancet 2012): Dør som følge av vold: 53000 barn mellom 0-17 år Seksuelle overgrep: 150 mill jenter
DetaljerPMU 2016: «Helsestasjonen - mer enn veiing og vaksiner!»
PMU 2016: «Helsestasjonen - mer enn veiing og vaksiner!» PMU2016, 25.-26.10.16 NINA WIGGEN, FASTLEGE GRANSDALEN LEGESENTER, PR TIDEN PÅ BUP -KLINIKK LILLESTRØM BENTE PRYTZ MJØLSTAD, SPES. ALLMENNMEDISIN,
DetaljerKultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv
Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerAutismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer
1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen
DetaljerNorges miljø- og biotekniske universitet. Helse og mestring. Victoria Telle Hjellset. Førsteamanuensis UiO, NMBU
Norges miljø- og biotekniske universitet Helse og mestring Victoria Telle Hjellset Førsteamanuensis UiO, NMBU Hvem? Fokus er på de som trenger det mest og som det er vanskeligst å nå Dagens Næringsliv
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerOpplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester
1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel
DetaljerLegerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin
Legerollen innenfor eldreomsorg Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin Allmennlegerollen Gisle Roksund 30.august 2008 Side 2 Primary care deals with
DetaljerMedisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerSamarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerHELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerStrategier i forebyggende helsearbeid
Strategier i forebyggende helsearbeid Gisle Roksund Leder Norsk Forening for allmennmedisin Innledning møte i Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 26. Mars 2008 NFA Norsk forening
DetaljerPMU 2018: «Helsestasjonen - mer enn veiing og vaksiner!»
PMU 2018: «Helsestasjonen - mer enn veiing og vaksiner!» 23. - 24.oktober 2018 Nina Wiggen, spes. i allmennmedisin, universitetslektor UiO Bente Prytz Mjølstad, spes./førsteamanuensis i allmennmedisin,
DetaljerAvhengighet *l rusmidler
Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerHovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
DetaljerAvslutningsforedrag. Catharina E A Wang Førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø Spesialpsykolog, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Avslutningsforedrag Catharina E A Wang Førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø Spesialpsykolog, Universitetssykehuset i Nord- Regional konferanse i Nord- om CFS/ME Catharina E A Wang 1 Fra en annen virkelighet
DetaljerDiabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014
Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerKommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)
Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave 11
Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger
DetaljerMestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.
Mestringsgrupper i legesenter Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Helseutfordringer - Muskel/skjelett - Angst og depresjon - Hjerte-/karsykdom
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerPlaner og planlegging er en ting, Kunnskapsesenterets utførelse noe annet? nye PPT-mal Stress en trussel mot utvikling av god kvalitet?
Michael de Vibe Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, seksjon for kvalitetsutvikling-gruk Planer og planlegging er en ting, Kunnskapsesenterets utførelse noe annet? nye PPT-mal Stress en trussel
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerPasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.
Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)
Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerBrukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme
Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
DetaljerHvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter
Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerVestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.
Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerKan forskningen vise vei?
Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerLevevaner og bagasje
Levevaner og bagasje - når emosjonelle belastninger er barrierer for livsstilsendring Ingrid S. Følling Ph.d. Stipendiat HiNT Institutt for Samfunnsmedisin, DMF, NTNU Allmennmedisinsk Forskningsenhet Disposisjon
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerPsykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn
Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn Signe K. Dørheim Overlege, PhD Sandnes DPS Signe.karen.dorheim@sus.no 1 https://www.youtube.com/watch?v=ltozpa702tk Signe.karen.dorheim@sus.no
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerPasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan
Pasientopplæring på legekontoret Hvem hva når hvordan NEL om årsaker til diabetes type 2 Multifaktoriell og multiorgansykdom Etiologisk faktorer Primære: Genetikk, føtal disposisjon Sekundære: Fedme, inaktivitet
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerInnvaDiab - «They are not aliens» Victoria Telle Hjellset
InnvaDiab - «They are not aliens» Victoria Telle Hjellset Hvis du vil at det skal skje en endring i verden må du selv være endringen Ghandi Bakgrunn: Forekomst Norge T2D; Nord-Trøndelag; 3.5% kvinner,
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerSentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet
Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
Detaljer