Allostatisk belastning
|
|
- Edith Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smertemedisin, PMU, Allostatisk belastning Det som nærer og det som tærer på den levde kroppen Linn Getz, lege og professor, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
2 «The swampy lowlands of general practice» - Iona Heath Swamp: A situation or place fraught with difficulties and imponderables
3 Om smerte i (allmenn)medisinsk hverdag Epidemiologi: Sykdomsopphopning i dagens Norge (multimorbiditet, inkl. smerte) Integrert fysiologi: Hvordan livserfaringer «går under huden» (farvel til dualismen!) Nyttige begrep i det daglige? Allostatisk overbelastning, toksisk stress, «det som nærer og det som tærer» Livsløpet: Barndommen kommer ikke i reprise, men løpet er likevel ikke kjørt Det kliniske møtet: Do-s and don t-s
4 For å forstå et komplekst smerteproblem, tenk SAMTIDIG «biologi» (anatomi, fysiologi) og «biografi» (personens livsbetingelse og historie)
5 Essens Vi eksisterer i meningsmettede sammenhenger som preger vår kropp ned til dypet av fysiologien Den menneskelige biologien er mettet med erfaring og mening De siste årene har vi fått mye ny kunnskap (empirisk, naturvitenskapelig) som belyser sammenhengene mellom - eksistensielle livsvilkår (mening og relasjoner), og - biologisk skjevutvikling (risikofaktorer og sykdom - smerte) Disse sammenhengene innebærer en god del plastisitet og reversibilitet Interesse for en persons liv fra tidlig barndom av er et bio-medisinsk anliggende Terapi er (jfr. placebobegrepet!) mer enn intervensjonen : Relasjonen pasient/terapeut kan legge et biologisk grunnlag for tilheling - eller forverring... Vilhjálmur Ari Arason, allmennlege
6 Om smerte i allmennmedisinsk hverdag Epidemiologi: Smerte og sykdomsopphopning (multimorbiditet)
7 Leger anbefales en Bio-Psyko-Sosial tilnærming... En utfordring: Helena Helena (54), gift for annen gang, to voksne barn og tre barnebarn. Lav utdanning. Diabetes type 2 Høyt blodtrykk Overvekt (BMI 29) Depresjon med angst Kroniske muskelsmerter Hyppige og gjenstridige lutveisinfeksjoner Hypotyreose To beinbrudd uten kraftig traume (beinskjørhet?) Fjernet livmor pga. blødninger. Hun røyker fortsatt, tross råd. Hun tar 7-10 medisiner daglig
8 Silo-medisin i Helenas tilfelle Thyroidea Obesitas Depresjon Osteoporose Astma/KOLS Hjerte-kar Blodtrykk Diabetes Expertgroups & task forces Patientorganizations Expertgroups & task forces Patientorganizations Vanedannende med. Expertgroups & task forces Patientorganizations Expertgroups & task forces Patientorganizations Expertgroups & task forces Patientorganizations Expertgroup & task force Patientorganization Smertesyndromer? Industrysponsors Industrysponsors Industrysponsors Industrysponsors Industrysponsors Industrysponsors Clinical guidelines Clinical guidelines Clinical guidelines Clinical guidelines Clinical guidelines Clinical guidelines
9 Multimorbiditet omsider på dagsorden Tre voksende erkjennelser Sykdommer og lidelser «klumper seg» Grensen fysisk/psykisk viskes ut En klar sosial gradient i all kompleks sykdom
10 Publisert 2014
11 Selvrapportert sykdomsprevalens HUNT 3 (ca deltakere år) Multimorbiditet hos kvinner 46%, hos menn 39%
12 Mental health Cardiovascul problems ar problems a) Musculoskeletal problems d) Metabolic diseases Mental health problems c) 2502 Mental health problems Fysisk/psykisk? e) Fibromyalgia b) 804 Thyroidal disease Rheumatoid arthritis Lung diseases 1641 Dental problems Gastro-esophageal 357 problems Musculoskeletal 298 problems Mental health problems Cardiovascul ar problems Tomasdottir MO, et al. Co- and multimorbidity (2014).
13 Multimorbiditet ut fra 21 index-sykdommer i HUNT 3
14 Hva vet vi om eventuelle felles, grunnleggende risiko- og årsaks-faktorer? Smertesyndromer Vanedannende med. Revmatiske lidelser Obesitas Depresjon Osteoporosis KOLS Hjerte-kar Diabetes Hypertensjo «Årsaker under årsakene»?
15 Om smerte i allmennmedisinsk hverdag Epidemiologi: Smerte og sykdomsopphopning (multimorbiditet) Integrert fysiologi: Hvordan livserfaringer «går under huden» Nyttige begrep? Allostatisk overbelastning, toksisk stress, «det som nærer og det som tærer»
16
17
18 To vitenskapelige kulturer MOLEKYLÆR BIOLOGI «Kroppsmaskineriet, «bio» MENING /ERFARING «det psyko-sosiale» Naturvitenskapene: menneskekroppen som materie Genomikk, fysiologi, neurovitenskap, PNEI, billeddiagnostikk, etc. Humanistiske vitenskaper: menneskelige tanker, verdier og relasjoner antropologi, historie, språkvitenskap, sosiologi, etikk, filosofi / fenomenologi, etc.
19 HUMANISTISK INNSIKT FRA HI-TECH FORSKNING! Relevante begreper: Psyko-nevro-immunologi, Allostase, Epigenetikk, Telomerer, Multimorbiditet... MOLEKYLER Genomikk, fysiologi, neurovitenskap, PNEI, billeddiagnostikk, etc. MENING antropologi, historie, språkvitenskap, sosiologi, etikk, filosofi / fenomenologi, etc.
20 Proceedings of the National Academy of Science in the United States of America
21 Allostase et integrerende, systembiologisk begrep med klinisk relevans
22 Kroppens livs- og integritets-bevarende tilpasningssystem Endokrint system, HPA aksen (cortisol, mm) Sentralnerve-systemet prefrontal cortex, hippocampus, amygdala Immunsystemet Det autonome nervesystem
23 HPA-aksen Hjernen Immunsystemet Det autonome nervesystem Osv.
24 Hjernen Hjernen er framfor alt et relasjonelt, sosialt og narrativt organ som knytter mennesket til resten av verden - - i tett samspill med resten av kroppen
25 OBJEKTIV Kategori HENDELSE (EVENT) SKILSMISSE Hva påvirker hjernen/kroppen? SUBJEKTIV Individuell ERFARING SAMMENBRUDD? LETTELSE? Psyko-nevro-endokrino-immunologi
26 Allostase: beskriver kroppens fysiologiske tilpasning til utfordringer på godt og vondt - slik personen erfarer dem Gresk: allo henspiller på variasjon, stasis henspiller på å stå Homeo-stasis => stå stabilt Allostasis => bestå under endring
27 Allostatiske systemer er komplekse, ikke-lineære HPA-aksen Det autonome nervesystem Positivt stress Kroppens livs- og Immun- systemet integritetsbevarende Tolerabelt stress Toksisk tilpasningssystem stress Osv. DNA og epigenetikk Mikrobiomet! Evolusjonen
28 Allostatisk overbelastning: når stress blir toksisk Høy belastning i sårbare livsfaser (overveldende påkjenninger, evt. kronisk stress) har biologiske kostnader på sikt: Allostatisk overbelastning Et integrativt begrep som tar høyde for at mentale og fysiske belastninger konvergerer på, og vil overbeskatte de samme fysiologiske systemene. Bruce McEwen, 1998
29 Allostatisk overbelastning For lite av det som nærer, for mye av det som tærer - Anna Luise Kirkengen
30 Allostatisk (over)belastning autonom-nervøse, hormonelle, immunologiske variable ENHETLIG IDE LITT ULIKE ALGORITMER Kardiovaskulære mål (blodtrykk, pulsfrekvens, m.fl.) Lungefunksjonstester (PEF, spirometri) Hormonnivåer (cortisol, DHEA-S, A, NA, m.fl.) Inflammasjonsmarkører (CRP, IL-6, TNF, Fibrinogen m.fl.) Glucose-metabolisme (blodsukker, HbA1c) Lipid-metabolisme (TG, HDL, LDL, m.fl.) Kroppsmål (WHR, BMI m.fl.) Epigenetisk profil Telomerlengde og telomerasenivå
31 Allostatisk OVER-belastning (helseskadelig) TÆRER Multi-system fysiologisk dysregulering NÆRER
32 Eksistensielle grunnvilkår gjenspeiles i biologien Nærer (salutogenese) Tillit Tilhørighet Respekt Omsorg Ære og stolthet Mening Innflytelse Verdighetens og tilhørighetens fysiologi? Tærer (patogenese) Trusler og svik Isolasjon og forlatthet Krenkelse av integritet Vanskjøtsel Skyld og skam Meningsløshet Avmakt Allostatisk overbelastning avmaktens patofysiologi
33 Overveldende ansvar Isolasjon, ensomhet Integritetskrenkelser Slitsomme relasjoner Urettferdighet, svik AVMAKT Mentale TÆRER Patogenese Fysiske Søvnmangel (skift) Fysisk slit Inaktivitet Usunn mat Allostase i balanse? Sykdom og smerte (onde sirkler), medikamenter (bivirkninger) Røyking og andre rusmidler Forurensing Tillit, trygghet, støtte Anledninger til å vokse og utvikle seg Opplevd mening (ex. samtaler, kunst) Mentale NÆRER Salutogenese Fysiske God søvn og hvile Fysisk aktivitet og rekreasjon Sunn mat Relevante medikamenter Osv.
34 CNS: kognitive og psykiatriske lidelser Metabolske forstyrrelser Multi-system Funksjonelle / fysiologisk somatoforme lidelser dysregulering Hjerte/karsykdommer Immunologisk relaterte lidelser
35 Bokstavforklaringer når medisinens forståelselsesmodeller ikke strekker til? Eriksen TE, Kirkengen AL, Vetlesen AJ. The medically unexplained revisited. Med Health Care and Philos, 2012
36 IBS (irritable bowel syndrome) Complex disorders CFS (chronic fatigue syndrome) Diffuse suffering FMS (fibromyalgia syndrome) Functional disorders CPP (chronic pelvic pain) Unspecific disorders MUS Medically Unexplained Symptoms SPD (Sexual Pain Disorder) Subjective health complaints MUPS Medically Unexplained Physical Symptoms TMD (temporomandibular disorder) Psycho-somatic diseases CSS Central Sensitivity Syndromes OFP (oro-facial pain) Conversion disorders MSS Multippel Symptom Syndrome MCS (multiple chemical sensitivities) Somatisation BDD Bodily Distress Disorder FGID (functional gastro-intestinal disorders) Somatoform disorders GERD (gastro-oesophageal reflux disorder) Musculo-skeletal syndromes and many more
37 Depresjon Giktsykdommer Osteoporose Bipolaritet Røyking! Rus-avhengighet Smertelidelser MUPS? PTSD? Kognitive problemer og demens Tannkjøttsykdommer og caries Hørselstap? Noen cancere (spes. Infeksjonsrelaterte?) Vanedannende med. Astma/KOLS Diabetes Allostatisk overbelastning Thyroidea Kroniske påkjenninger, Hjerte- kar Dårlig selv-evaluert Metabolsk syndrom helse? Frailty Fatigue sosial ufordelaktighet og avmakt Obesitas Hypertens Kompliserte svangerskap Premature fødsler, SGA sykelighet i neste generasjon Urogenital-plager/lidelser Funksjonelle GI plager Hypersensitivitets lidelser? Og annet...
38
39
40 Biologi og biografi i et livsløpsperspektiv
41 Om smerte i allmennmedisinsk hverdag Epidemiologi: Smerte og sykdomsopphopning (multimorbiditet) Integrert fysiologi: Hvordan livserfaringer «går under huden» Nyttige begrep? Allostatisk overbelastning, toksisk stress, «det som nærer og det som tærer» Livsløpet: Barndommen kommer ikke tilbake, men løpet er ikke kjørt
42 Humanistisk innsikt fra hi-tech forskning!
43 Psychol Bull Sep 15. [Epub ahead of print] Toward a Neurology of Loneliness Cacioppo S, Capitanio JP, Cacioppo JT. Social isolation has been recognized as a major risk factor for morbidity and mortality in humans for more than a quarter century. The brain is the key organ of social connections and processes, however, and the same objective social relationship can be experienced as caring and protective or as exploitive and isolating. We review evidence that the perception of social isolation (i.e., loneliness) impacts brain and behavior and is a risk factor for broad-based morbidity and mortality. However, the causal role of loneliness on neural mechanisms and mortality is difficult to test conclusively in humans. Mechanistic animal studies provide a lens through which to evaluate the neurological effects of a member of a social species living chronically on the social perimeter. Experimental studies show that social isolation produces significant changes in brain structures and processes in adult social animals. These effects are not uniform across the brain or across species but instead are most evident in brain regions that reflect differences in the functional demands of solitary versus social living for a particular species. The human and animal literatures have developed independently, however, and significant gaps also exist. The current review underscores the importance of integrating human and animal research to delineate the mechanisms through which social relationships impact the brain, health, and well-being.
44 The interaction of genes and experience shapes the architecture of the developing brain, and the active agent is the serve and return nature of children s relationships with the important adults in their lives. - Jack P. Shonkoff, professor of child health, Harvard
45
46
47 Epigenetikk Evolusjonen selekterer gener på DNA-nivå Individets erfaringer (biografi i videste forstand) regulerer hvilke gener som kommer til uttrykk - fra unnfangelse til død - mellom generasjoner
48
49
50
51 Immunsystemets fokus: «fare» eller «fremmed»?
52
53
54 Allostatisk overbelastning er assosiert med telomer-fortkortelse
55
56 Et dose-responsforhold mellom antall typer negative barndomserfaringer og sykdommer i voksenlivet Antall sykdommer i voksenlivet Medline: The ACE study, Kaiser Permanente and CDC
57 Pyramid: the ACE Study Usunn livsstil Allostatisk overbelastning Toksisk stress
58
59 CONCLUSION: Adolescents who are high-frequency users of over-the-counter analgesics, suffer more pain and have identifiable characteristics indicative of complex problems. Their ability to handle stress appears to be discordant with the kind of situations to which they are exposed. The wear and tear associated with allostatic mechanisms counteracting stress may heighten their pain experience.
60 Barndom og helse i Nord-Trøndelag HUNT 3 Skjema 1
61 Data under publisering, Tomasdottir MO et al. Chronic back pain Obesity Hyperlipidemia Mental health problems Hypertension Osteoarthritis Asthma CVD Dental health problems Psoriasis Thyroidal diseases GERD Cancer Fibromyalgia Diabetes RA COPD Childhood experienced as: Very good Good Average Difficult Very difficult Prevalence (%) Figure 2: Prevalence of 17 most common disease conditions according to childhood experience. CVD = Cardiovascular diseases, GERD = Gastroesophageal reflux, RA = Rheumatic arthritis, COPD = Chronic obstructive pulmonary disease
62
63 Om smerte i allmennmedisinsk hverdag Epidemiologi: Smerte og sykdomsopphopning (multimorbiditet) Integrert fysiologi: Hvordan livserfaringer «går under huden» Nyttige begrep? Allostatisk overbelastning, toksisk stress, «det som nærer og det som tærer» Livsløpet: Barndommen kommer ikke tilbake, men løpet er ikke kjørt Det kliniske møtet: Do-s and don t-s
64 . løpet er ikke kjørt! Nærer (salutogenese) Tillit Tilhørighet Respekt Omsorg Ære og stolthet Mening Innflytelse Verdighetens og tilhørighetens fysiologi? Tærer (patogenese) Trusler og svik Isolasjon og forlatthet Krenkelse av integritet Vanskjøtsel Skyld og skam Meningsløshet Avmakt Allostatisk overbelastning avmaktens patofysiologi
65 Helbredende nytenkning Anerkjenne problemets (biologiske) realitet Kontinuitet - felles prosjekt inn i framtida Kronikk i Aftenposten Relevante forklaringsmodeller, rom for tilbakefall Interesse og respekt for livshistorie, relasjoner og samtidig betrakte mulighetene her og nå LINN GETZ, TOR-JOHAN EKELAND, ANNA LUISE KIRKENGEN, ELLING ULVESTAD, ARNE JOHAN VETLESEN, EDVIN SCHEI, IRENE HETLEVIK («Tenketanken» har et kapittel i læreboka i Allmennmedisin (2012) Stimulert av Snåsamannen og «helbredende krefter» advarer helsepersonell og forskere mot skadelig overtro. Men slik blir vi ikke klokere...
66
67 Smertehåndtering i kontekst Sosial og samfunnsmessig bevissthet. Vern om medisinens etiske og faglige integritet! Tillit Tilhørighet Respekt Omsorg Ære og stolthet Mening Innflytelse Trusler og svik Isolasjon og forlatthet Krenkelse av integritet Vanskjøtsel Skyld og skam Meningsløshet Avmakt
68 Smertehåndtering i kontekst Sosial og samfunnsmessig bevissthet. Vern om medisinens etiske og faglige integritet! Bidra til å styrke alt du kan her Erkjenn betydningen Ikke legg sten til byrden Tillit Tilhørighet Respekt Omsorg Ære og stolthet Mening Innflytelse Trusler og svik Isolasjon og forlatthet Krenkelse av integritet Vanskjøtsel Skyld og skam Meningsløshet Avmakt
69 Vita brevis, ars longa Livet er kort, kunsten lang - Hippocrates (Aforismer)
70 Lesestoff
71 Anna Luise Kirkengen The Lived Experience of Violation: How Abused Children Become Unhealthy Adults Patterns in Applied Phenomenology, 2010
72
73 Eli Berg er solid allmennlege med 30 års erfaring. Boka bygger på hennes dr. grad. Utgitt 2010
74 Det som nærer Sense of coherence
Medisinsk kunnskap - på godt og vondt
Medisinsk kunnskap - på godt og vondt PMU 24.10.14 Irene Hetlevik prof.dr.med, spesialist i allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) http://www.ntnu.no/ism/allmennmedisin Institutt for samfunnsmedisin
DetaljerLivserfaringer, biologi, kropp, fedme - et akademisk puslespill
Fedmeforskningsdagene, Bodø, 18-19 oktober 2018 Livserfaringer, biologi, kropp, fedme - et akademisk puslespill Linn Getz, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU linn.getz@ntnu.no Livserfaringer
DetaljerSubjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt?
Subjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt? Trondheim 6.2.15 Irene Hetlevik prof.dr.med, spesialist i allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Institutt for samfunnsmedisin
DetaljerLivserfaringer innskrives i biologien: glimt fra nyere naturvitenskapelig forskning
100-årsferiring! Fagkonferanse om Barnehjernevernet, Oslo Plaza 8.11.2016 Livserfaringer innskrives i biologien: glimt fra nyere naturvitenskapelig forskning Linn Getz Allmennmedisinsk forskningsenhet
DetaljerDesignens mastergrep - livsbevarelsens fysiologi og prisen for overlevelse
PMU, Oktober 2018: Forutsetninger for en helhetlig helseforståelse Designens mastergrep - livsbevarelsens fysiologi og prisen for overlevelse Linn Getz Inst. for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Allmennmedisinsk
DetaljerDin biografi blir din biologi. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
Din biografi blir din biologi Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap Stress Selyes originale stressteori Homeostase begrepet gjenoppretting av balanse Biologiskpsykologi Selye 1936 Stress - aktivering
DetaljerSubjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt?
Subjektiv og objektiv sykdom. Kan en organtilnærming hindre innsikt? Trondheim 1.2.2013 Irene Hetlevik prof.dr.med, spesialist i allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Institutt for samfunnsmedisin
DetaljerLivserfaringer og biologi Et akademisk puslespill med stadig flere brikker (og relevans for MUPS)
Emnekurs i allmennmedisin, Solstrand 28. mai 2018 Livserfaringer og biologi Et akademisk puslespill med stadig flere brikker (og relevans for MUPS) Linn Getz, lege og Professor i Medisinske atferdsfag
DetaljerRelasjonenes makt hvordan erfaring påvirker menneskets biologi på godt og vondt
Norsk sykehus- og helsetjenesteforskning, 21. oktober 2010 Relasjonenes makt hvordan erfaring påvirker menneskets biologi på godt og vondt Linn Getz, MD, PhD Førsteamanuensis, Allmennmedisinsk forskningsenhet,
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
DetaljerMedisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet
DetaljerGamle vaner er vonde å. vende. spesielt når emosjonelle belastninger er barrierer for. Institutt for Samfunnsmedisin, DMF, NTNU
Gamle vaner er vonde å vende spesielt når emosjonelle belastninger er barrierer for livsstilsendring Ingrid S. Følling Ph.d. Stipendiat HiNT Institutt for Samfunnsmedisin, DMF, NTNU Allmennmedisinsk Forskningsenhet
DetaljerNORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Fellesnevnere ved funksjonell sykdom Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB 26. OKTOBER 2018 «Funksjonell sykdom» kjært barn har mange navn
DetaljerIrritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia
Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet
Detaljer«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care
«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care Disputas 3.september 2015 Bente Prytz Mjølstad Allmennmedisinsk forskningsenhet
DetaljerHvordan tenke helse og belastninger Hvordan se og møte pårørende Hvordan samarbeide
Hvordan tenke helse og belastninger Hvordan se og møte pårørende Hvordan samarbeide Gisle Roksund Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Sandefjord 031019 Helse = fravær av sykdom Sykdom =
DetaljerDilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer
1 Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer fra allmennlegens perspektiv Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerKommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)
Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerHvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter
Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerStrategiske satsinger på Helsefak
Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,
DetaljerDiabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014
Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerMestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.
Mestringsgrupper i legesenter Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Helseutfordringer - Muskel/skjelett - Angst og depresjon - Hjerte-/karsykdom
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerVOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP. Hvilken pris betaler ungene på sikt?
VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP Hvilken pris betaler ungene på sikt? DETTE ER VANLIG! WHO (Jones et al. Lancet 2012): Dør som følge av vold: 53000 barn mellom 0-17 år Seksuelle overgrep: 150 mill jenter
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerInnvaDiab - «They are not aliens» Victoria Telle Hjellset
InnvaDiab - «They are not aliens» Victoria Telle Hjellset Hvis du vil at det skal skje en endring i verden må du selv være endringen Ghandi Bakgrunn: Forekomst Norge T2D; Nord-Trøndelag; 3.5% kvinner,
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerLivstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm
Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerSmerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)
Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet
DetaljerNorges miljø- og biotekniske universitet. Helse og mestring. Victoria Telle Hjellset. Førsteamanuensis UiO, NMBU
Norges miljø- og biotekniske universitet Helse og mestring Victoria Telle Hjellset Førsteamanuensis UiO, NMBU Hvem? Fokus er på de som trenger det mest og som det er vanskeligst å nå Dagens Næringsliv
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerKognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge
Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerUspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115
Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerMUPS en kunnskapsstatus
MUPS en kunnskapsstatus MUPS l Medically unexplained physical symptoms l Medisinsk uforklarte plager og symptomer l MUPS er et hensiktsmessig samlebegrep for både kliniske og forskningsmessige formål l
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerKultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv
Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerSmertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB
Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerSe mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.
Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional
DetaljerHelhetlig oppfølging etter kriser og traumatiske hendelser. Lars Lien Professor
Helhetlig oppfølging etter kriser og traumatiske hendelser Lars Lien Professor Congolese refugees on the march photo by Ann Corcoran https://refugeeresettlementwatch.wordpress.com/ Human Trafficking Across
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerAvslutningsforedrag. Catharina E A Wang Førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø Spesialpsykolog, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Avslutningsforedrag Catharina E A Wang Førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø Spesialpsykolog, Universitetssykehuset i Nord- Regional konferanse i Nord- om CFS/ME Catharina E A Wang 1 Fra en annen virkelighet
DetaljerLangvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet
Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerAvhengighet *l rusmidler
Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerSamarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis
DetaljerSYSTEMMEDISIN SOM GRUNNLAG FOR ALLMENNPRAKSIS? - EN KRITISK ANALYSE. Henrik Vogt, PhD-kandidat, AFE Trondheim
SYSTEMMEDISIN SOM GRUNNLAG FOR ALLMENNPRAKSIS? - EN KRITISK ANALYSE Henrik Vogt, PhD-kandidat, AFE Trondheim Et resultat av ulike trender 1. Allmennmedisinens behov, spesielt for teoretisk fundament. 2.
DetaljerHvordan fåf. et langt og godt liv om livstil,, arv og miljø. Anette Hylen Ranhoff, seksjonsoverlege dr med, Diakonhjemmet sykehus,
Hvordan fåf et langt og godt liv om livstil,, arv og miljø Anette Hylen Ranhoff, seksjonsoverlege dr med, Diakonhjemmet sykehus, Forskergruppen i geriatri, Ullevål l Universitetsykehus Hvorfor blir noen
DetaljerHvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland
Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland Allmennmedisinsk forskningsenhet Uni Research Helse Vennesla Legesenter Medically
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerHVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerTraumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole
Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst
DetaljerDiabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?
Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen? Diabeteskurs PMU 24. oktober 2016 Anne Karen Jenum, Professor UiO Institutt for helse og samfunn,
DetaljerHelen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO
Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid
DetaljerPMU 2016: «Helsestasjonen - mer enn veiing og vaksiner!»
PMU 2016: «Helsestasjonen - mer enn veiing og vaksiner!» PMU2016, 25.-26.10.16 NINA WIGGEN, FASTLEGE GRANSDALEN LEGESENTER, PR TIDEN PÅ BUP -KLINIKK LILLESTRØM BENTE PRYTZ MJØLSTAD, SPES. ALLMENNMEDISIN,
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
DetaljerLegerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin
Legerollen innenfor eldreomsorg Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin Allmennlegerollen Gisle Roksund 30.august 2008 Side 2 Primary care deals with
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerHovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
DetaljerFRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE
FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric
DetaljerLevevaner og bagasje
Levevaner og bagasje - når emosjonelle belastninger er barrierer for livsstilsendring Ingrid S. Følling Ph.d. Stipendiat HiNT Institutt for Samfunnsmedisin, DMF, NTNU Allmennmedisinsk Forskningsenhet Disposisjon
DetaljerMindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling
Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerHvordan hjelpe traumatiserte barn?
Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerTverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.
Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. april 2016 Jeg husker, forstår og kan videreformidle den biopsykososiale
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerHELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
Detaljer10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?
Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerTraumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
Detaljer