Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi og videre arbeid med ny strategi

Transkript

1 SN-SAK NR: 17/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi og videre arbeid med ny strategi Dokumenter: a) Saksframlegg Forslag til vedtak Studienemnda tar vedlagte evaluering til etterretning. Det videre arbeidet med ny handlingsplan for området utdanning utsettes i påvente av Universitetsstyrets behandling om oppfølgingsarbeidet tilknyttet UMBs strategiske plan for perioden Ås, 3. mars 2010 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør

2 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 17/ Bakgrunn I møte den vedtok studienemnda å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide en strategisk handlingsplan innen området Utdanning. Studienemnda ba samtidig om å bli forelagt en evaluering av gjeldende Utdanningsstrategi Evaluering av Utdanningsstrategi Utdanningsstrategien er bygget opp med mål og tiltak innen områdene kandidatutdanning, forskerutdanning samt etter- og videreutdanning. Innen hvert av disse tre områdene er det ulike delmål med beskrevne tiltak. Følgende tabell viser utdanningsstrategiens mål og tiltak, og det er foretatt en vurdering av oppnåelse på hvert delmål og tiltak i høyre kolonne. Vurderinger fra området etter- og videreutdanning er innhentet fra SEVU, og informasjonsavdelingen har gitt innspill på enkelte punkter. Vurderinger av gjennomførte oppgaver er trolig ikke uttømmende. Kandidatutdanning, mål og tiltak Sikre at utdanningen holder et nivå på høyde med de beste universiteter internasjonalt Sikre at relevante fagetiske spørsmål blir belyst fra ulike sider i UMBs bachelor- og masterprogrammer Foreta periodiske programevalueringer med internasjonale evalueringskomiteer Videreutvikle emneevalueringene og prioritere oppfølgingen av dårlige evalueringer Implementere resten av UMBs kvalitetssikringssystem tidlig i planperioden og deretter videreutvikle og evaluere systemet fortløpende Vurdering av måloppnåelse og tiltak som er gjennomført Visjon eller mål? Det vises til SN-sak 49/2007, Etikk i utdanningen, som blant annet omfatter en kartlegging av etikk i undervisningen ved UMB og anbefalinger for videre oppfølging fra etikkrådet. Deler av anbefalingene er fulgt opp, ved blant annet innføring av krav om 5 sp kurs i etikk i forskerutdanningen. En del andre tilrådinger er av en slik art at det er vanskelig å si noe konkret tiltak er implementert. Gjennomførte kartlegging viste at UMB har et relativt godt tilbud av etikk i undervisning til studentene på bachelor og masternivå. Jevnlige programevalueringer er gjennomført iht vedtatte planer, og det er foretatt en evaluering av evalueringsform og evalueringshyppighet. Det vises til SN-sak 52/2009 Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden Det er innarbeidet rutiner for oppfølgingsarbeidet på instituttene, men det gjenstår å finne gode rutiner for å sikre oppfølgingen av forhold som ligger på sentraladministrasjonen. Emneevalueringen ble revidert i 2006, og de fleste institutter har gode rutiner for oppfølging av dårlige evalueringer. Saken følges kontinuerlig opp i styringsdialogene mellom universitetsledelsen og instituttene. Ny gjennomgang av emneevalueringen og rutiner vår I planperioden har UMB lagt stor vekt på å utvikle gode studiekvalitetsrapporter, og disse har vist seg å være gode indikatorer på UMBs utdanningskvalitet over tid. Det er lagt mer vekt på dette arbeidet enn det web-baserte kvalitetssikringssystemet. Det web-baserte systemet forenkles og utbedres våren 2010.

3 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 17/ Prioritere ressurser til ansattes deltagelse i internasjonal fagfora Øke bruken av nye forskningsresultater og vitenskapelig metodetenkning i undervisningen Styrke undervisningens kvalitet ved å prioritere pedagogisk kompetansehevning og utviklingsarbeid Styrke opplæringen i skriftlig og muntlig presentasjon Implementere ett prioritert digitalt læringsstøttesystem tidlig i planperioden og deretter løpende bygge opp kompetansen for bruk av systemet. Øke antall studenter i perioden med minst 15 % samt doble antall primærsøkere til UMBs studieprogram Målrette markedsføringen med økt fokus på relasjonsbygging mot ungdomsskoler, videregående skoler, folkehøgskoler, høgskoler og andre universitet. Fortløpende heve kvaliteten på UMBs og instituttenes norske og engelske internettsider Utvide dagens hybelgarantiordning og bruke garantien aktivt som ett av markedsføringstiltak for å rekruttere norske og internasjonale studenter Studiekvalitetsrapporten 2008 viser en nedgang i antall utreisende (faglig opphold ved institusjon i utlandet) fra Det foreligger ingen samlet oversikt over UMB-ansattes deltagelse i internasjonale fora. Det foreligger ingen samlet oversikt som kan avdekke om dette området har økt i planperioden. Det foreligger ingen samlet oversikt som kan avdekke om dette området har blitt prioritert i planperioden. Det foreligger ingen samlet oversikt som kan tallfeste en eventuell styrket opplæring i skriftlig og muntlig presentasjon. UMB avsluttet implementeringen av Fronter som læringsstøttesystemet høsten Evalueringsrapport for implementeringen ble lagt fram for studienemnda i SN-sak 52/2006. Kompetanse og drift er bygget opp med superbrukere på instituttene, Fronterhjelp og Mike Moulton som ansvarlig. Antall studenter fra 2005 til 2009 har økt med 15% (2786 registrerte studenter høst 2005, 3269 studenter registrert høst 2009, DBH). 1. prioritetssøkere har økt fra prioritetssøkere i 2005 til 1279 søkere i 2009 (37 % økning). Studieveiviser (interessekart) på nett utarbeidet, og informasjon om programmene standardisert. Skoletjenestenesten aktiviteter har økt betydelig i perioden. Skolebesøk i 2009 var rundt 1500 elever, og vil øke ytterligere i Skoletjenesten besøkte videre rundt 100 skoler i Forskerfabrikken startet i 2007, og rundt skoleelever deltok på kurs i 2009 (betalingskurs). I 2009 ble det arrangert Forskerskolen for barn under forskningsdagene, og arrangementet Åpen dag vurderes videreført (1500 besøkende). I 2010 vil en Universitetsturne, et samarbeid mellom flere universitet, bli gjennomført. Utdanningsmessene har økt i omfang. Nytt publiseringsverktøy er implementert, med funksjon for speiling av engelske nettsider og menyer. Optimalisering av søkemotor på nettsidene er gjennomført. Den engelske andelen av informasjon økt men er fortsatt ikke stor nok. Hybelgarantien har blitt utvidet ved at også 1. års masterstudenter (2-årige program) omfattes av garantien. UMB har nå en mer rendyrket garanti for nye studenter. Innstramminger når det gjelder prioriteringer utover garanti for nye studenter (studenter som har vært på feltarbeid og 2. års utenlandske masterstudenter har for eksempel ikke lenger prioritering). Hybelgarantiordningen markedsføres både på nettet og på messer.

4 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 17/ Profilere studienes relevans og kandidatenes videre muligheter for arbeid og studier Etablere gode og enkle opptaksrutiner til egne masterprogram Øke bredden i studietilbudet ved å bygge på og utvide eksisterende fagmiljøer Videreutvikle eksisterende studietilbud løpende Jevnlig utvikle og vurdere UMBs program- og emneportefølje, og i løpet av planperioden komme frem til et mer optimalt forhold mellom antall studieprogram, antall emner og størrelsen på emnene sett i forhold til antall studenter Tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid og god veiledning om hele UMBs program- og emneportefølje. Øke samarbeidet med andre høgskoler og universiteter for tilrettelegging av nye program. Legge aktivt tilrette for at studentene får mulighet til å knytte kontakter med næringslivet og andre potensielle arbeidsgivere i løpet av studietiden Øke utdanningstilbudet innen nyskapning og næringsutvikling. Det er laget egne nettsider med intervjuer av tidligere kandidater som er knyttet opp mot studietilbud-sidene. Videreutviklet studieguiden med intervjuer av tidligere kandidater og karriere. Det er laget flere artikler om studiemuligheter/ karrieremuligheter til eget nettsted samt til medier for profilering. Opptakskontoret har endret rutiner ved masteropptaket, og startet i 2007 med å sende ut fortløpende tilbud til godt kvalifiserte søkere etter at søknadsfristen er passert. Stadig flere institutter benytter seg av denne ordningen. Opptakskontoret har utarbeidet et årshjul som tar for seg arbeidsoppgavene ved opptakskontoret måned for måned for å være mindre sårbare ved langvarig sykdom, permisjoner etc. Opptaket vår 2009 fungerte likevel ikke optimalt. Antall studieprogrammer økte fra 52 i 2005/2006 til 63 i 2009/2010. Se studiekvalitetsrapporten Programporteføljen behandles årlig av SN. En større gjennomgang av programporteføljen som resulterte i endringer ble foretatt i 2006 (SN-sak 38/2006, seminar Skiphelle, SN-sak 44/2006 og Scenarie-seminar). Se for øvrig studiekvalitetsrapporten For programporteføljen, se over. Emneporteføljen har økt i perioden, jf SN-saker høst Dette til tross for at dette har vært på dagsorden jevnlig i perioden. Arbeidet med å vurdere emneporteføljen pågår høst 2009/vår Foruten anbefalinger om tverrfaglig samarbeid i aktuelle fora, er det ikke iverksatt noen andre insentiver for tilrettelegging for samarbeid på program- og emnenivå. Forum for studiesaker (målgruppe studieveiledere og studieavdelingen) er opprettet i planperioden, en viktig informasjonskanal og samarbeidsforum for studieveiledere fra alle institutt. Det vises til kap i studiekvalitetsrapporten for status Det kan nevnes Oslofjordalliansen, Universitetsalliansen Oslo, 2-årig master i Folkehelsevitenskap. Karrieredag i større skala startet i 2005 (ca 20 bedriftsbesøk). Karrieredagen 2009 hadde rundt 50 bedriftsbesøk. Oppbygging av karrieresenter startet høst årig masterprogram innen entreprenørskap og innovasjon startet studieåret 2006/2007.

5 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 17/ Videreutvikle og styrke læringsmiljøet ved UMB Utarbeide en opprustningsplan for undervisningsarealer inkludert UMBs utearealer tidlig i planperioden, med fokus på universell tilrettelegging Øke antallet kollokvierom og tilrettelegge for attraktive, gode og fleksible studentarbeidsplasser Bedre utnyttelsen av dagens lesesaler, laboratorier og datasaler og tilrettelegge for mer fleksibel bruk av salene Samarbeide med SiÅs og studentorganisasjonene for å sikre god studentvelferd Utrede behovet for et eget universitetsbibliotek tidlig i planperioden Øke antall utvekslingsstudenter Evaluere de avtalene UMB har med utenlandske universitet i dag og utarbeide nye avtaler i samarbeid med Senter for internasjonalisering av høgere utdanning (SIU) Gi en større del av undervisningen på engelsk. Kontinuerlig arbeid pågår, og oppgraderinger som styrker læringsmiljøet omfatter i hovedsak prosjekter tildelt fra Læringsmiljøutvalget. Sørhellinga ferdigstilt i perioden. Utviklingsplan satt på vent grunnet NVH-fusjonen. Prosjektenhet Eierenhet er opprettet i planperioden jobber kontinuerlig med den overordnede planleggingen. Rapport Standard for undervisningsrom utarbeidet i Handlingsplan for universell utforming sendes på høring mars 2010 (ferdigstilt av læringsmiljøutvalget LMU). LMU har vedtatt og implementert rutiner for oppfølging av LMU-tiltak. Ferdigstilling av Sørhellinga og gjennomførte LMUprosjekt i perioden har generelt økt gjennomsnittsstandarden og tilgangen på studentarbeidsplasser og kollokvierom på UMB, men tilgang og standard er fortsatt svært skjev mellom de ulike instituttene og hovedbygninger. Utnyttelsen av disse salene har generelt økt i perioden, men statistikk over hele perioden foreligger ikke grunnet omlegging av datasystem. Det økte belegget skyldes trolig den generelle økning av studentmassen, ikke mer fleksibel bruk. Nye laboratorier og datasal fulgte med ferdigstilling av Sørhellinga, og disse er i stor grad tilpasset INAs behov. I forprosjektet for Urbygningen er det lagt stor vekt på fleksibilitet og generelle saler som kan benyttes til flere formål og av flere instititutt, med langt mindre fokus på et institutt-tilpasset bygg. Samarbeidet går fortløpende, og fra planperioden kan nevnes utvidet åpningstid i kantinene i 2009, utvidet åpningstid i GG-hallen, kopi/printerordning. Økt fokus på omdisponering av bygningsmasse på campus for å øke boligtilbudet for studentene. Studentbarnehagen lagt ned i perioden grunnet endringer i statlige overføringer. Trivselsundersøkelse gjennomført i 2007 og 2008, ny undersøkelse gjennomføres høst Det vises for øvrig til studiekvalitetsrapporten Satt på vent grunnet fusjon med NVH og vil bli utredet i sammenheng med fusjonsprosessen. Antall utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram var 231,213, 121,219 og 273 i henholdsvis 2005 til 2009 (DBH) Samtlige avtaler er ikke evaluert i perioden, men evalueres fortløpende ved fornying av avtaler. I følge studiekvalitetsrapporten 2008 har bilaterale avtaler økt fra 14 avtaler i 2005/2006 til 26 slike avtaler i 2008/2009. Erasmusavtaler økt fra 60 til 68 avtaler i samme periode. Summer University lagt ned i perioden. I 2008/2009 ble 38 % av emnene tilbudt på engelsk (enten engelsk eller engelsk ved behov). I 2009/2010 hadde dette tallet økt til 40%.

6 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 17/ Samle emnetilbud i hel- eller halvårspakker der emnene som inngår gis på engelsk Gi lærere tilbud om kompetansehevning i engelsk Arbeide videre med tilrettelegging for delstudier i utlandet Videreutvikle og vedlikeholde UMBs engelske internettsider Arbeide for en bedre utnyttelse av NOVA-samarbeidet gjennom en evaluering tidlig i planperioden der flaskehalser og mulighet for samarbeidet kartlegges Forskerutdanning mål og tiltak Sikre at PhD utdanningen holder et nivå på høyde med de beste universiteter internasjonalt Aktivt rekruttere fremragende PhD studenter Styrke emnetilbudet for doktorgradsstudenter Premiere forskergrupper som tilbyr effektiv og god veiledning og utdanning Øke bruken av doktorgradsstudentenes kompetanse i undervisningen ved UMB Styrke det nordiske samarbeidet innen forskerutdanningen Etablere et kurs i veiledningspedagogikk for veileder Synliggjøre doktorgrader i media Utdanne doktorgradsstudenter som ivaretar samfunnets og UMBs fremtidige behov for kompetanse Kartlegge instituttenes egne behov for fremtidig kompetanse Samarbeide med samfunns- og næringsliv for å utvikle mentoropplegg tilknyttet PhDutdanningen Dette har ikke blitt gjort systematisk. Antall engelske program har økt fra 6 i 2005/2006 til 13 i 2009/2010 (studiekvalitetsrapporten). Personal- og organisasjonsavdelingen vedtok i desember 2009 å kartlegge behovet for kompetanseheving i engelsk. Kontinuerlig jobb i samarbeid med instituttene. Ingen spesielle tiltak iverksatt. Det jobbes fortløpende med dette, og med det nye redigeringsverktøyet har det blitt lettere å systematisere og speile norske og engelske nettsider. Det jobbes sentralt i NOVA med å kartlegge aktiviteter som fungerer bra/ikke så bra og hvilke nye aktiviteter som det bør være fokus på fremover. Det vises for øvrig til studiekvalitetsrapporten Visjon eller mål? Lite målbart tiltak. I 2009 ble det inngått 100 nye PhDavtaler, og antall inngåtte avtaler har økt i perioden. Dette sier imidlertid lite om kvaliteten på PhD-studentene. Ifølge FS økte emnetilbudet på 40-emner fra 26 i 2005 til 36 i Mange av disse emnene tilbys etter behov, og det er vanskelig å si om det reelle tilbudet er styrket. Utdanningsprisen ble vedtatt og implementert i planperioden, og ble tildelt første gang i Prisen alternerer med forskningsprisen. Mastergradsprisen ble vedtatt og implementert i 2006, der veiledere får diplom og heder og ære under tildelingen. Det foreligger ingen samlet oversikt som dokumenterer økt bruk av doktorgradsstudentene i undervisningen. Det skal utarbeides retningslinjer for pliktarbeidet i Lite målbart tiltak Ukjent ikke fått tak i personalavdelingen Lite målbart tiltak Visjon eller mål? Fra sentralt hold er det ikke tatt initiativ til å få gjennomført noen kartlegging av instituttenes fremtidig kompetansebehov. Ukjent om enkelte institutter systematisk har gjennomført dette. Næringslivskontoret har satt dette tema på dagsorden nå, og vil jobbe med dette i 2010.

7 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 17/ Bedre gjennomstrømningen av doktorgradsstudentene Implementere og videreutvikle kvalitetssikringsrutiner for oppfølging av doktorgradsstudentene Tilrettelegge for bedre oppstartsrutiner for nye doktorgradsstudenter Utarbeide all informasjon på engelsk i tillegg til norsk Forløpende videreutvikle doktorgradsstudentenes internettsider Etter- og videreutdanning mål og tiltak Tilby etter- og videreutdanning på et høyt nivå i takt med behovene i offentlig og privat sektor. Sikre at UMB bruker etter- og videreutdanning som et virkemiddel for å styrke kontakt med samfunns- og næringsliv Drive aktiv relasjonsbygging mot næringsliv, organisasjoner, skole og offentlig forvaltning Gjennomføre kvalitetssikringstiltak i etter- og videreutdanningen Etablere strategiske allianser og målrettet samarbeid med andre fagmiljøer og internasjonale organer Tall fra DBH viser en svak nedgang i gjennomføringstiden, fra 4 årsverk i 2005 (gj.snitt netto) til 3,7 årsverk i Det er vanskelig å si om dette skyldes en reell bedret gjennomstrømning eller om det skyldes manglende registreringer i FS i perioden frem til Revisjon av PhD-forskrift i 2006 og Utarbeidet PhD-håndbok og implementert en rekke administrative tiltak for å bedre informasjon og rutiner rundt PhDutdanningen. Opprettet PhD-forum, et samarbeidsforum for administrativt ansatte ved alle institutter og sentraladministrasjonen. I er prosjektet Bedre rutiner for PhD-utdanningen gjennomført (samarbeid mellom studieavdelingen, forskningsavdelingen og instituttene). Vedtatt PhD-forskrift av 5. mars 2009 slår fast at opptak og ansettelse av PhD-studenter skjer parallelt. Rutiner for dette er under utarbeiding. Praksis ved instituttene har bedret seg radikalt siden Oppdateres og utvikles fortløpende. Oppdateres og utvikles fortløpende. Visjon eller mål? Siden 2007 har UMB hatt et prosjekt, støttet av Utdanningsdirektoratet, for å etablere nye samarbeidsformer mellom skoleeier og UMB i regionen. Det er foreslått opprettet et Samarbeidsråd skole-umb i UMB har i perioden vært aktiv bidragsyter i næringslivsinitierte kompetanseprosjekter med bl.a. NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio, TINE, Statens vegvesen. Alle EVU-kurs evalueres og følges opp med kursansvarlig. I tillegg gjennomføres det mer omfattende langsgående evalueringstiltak på utvalgte prosjekter. Det har i perioden blitt etablert EVU-samarbeid med bl.a. Karlstad Universitet. UMB er medlem av det europeiske EVU-nettverket EUCEN. Flere EVU-tilbud er gjennomført bl.a. i samarbeid med andre forskningsinstitutter på Campus Ås.

8 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 17/ Forankre etter- og videreutdanningen som del av det ordinære faglige ansvaret for instituttene og den enkelte medarbeider Gi etter- og videreutdanning primært som oppdrag eller åpne emner utviklet i nært samarbeid med brukerne Bygge opp nødvendig infrastruktur og kompetanse i pedagogikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å kunne gi desentraliserte tilbud basert på fjernundervisning Fortløpende heve kvaliteten på Senter for etter- og videreutdanning sine internettsider Her har det skjedd lite i perioden, men UMBs nye strategiske plan for (s. 7) har flere målformuleringer som tar sikte på å gjøre noe med denne situasjonen. Flere av EVU-tilbudene utvikles i nært samarbeid med brukere. Det har i perioden vært noen oppdragsbaserte tilbud, bl.a. for Statens vegvesen, Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oppdrag for offentlige virksomheter er problematiske pga. anbudsregler. Norgesuniversitetet bevilget i 2009 penger til et prosjekt for å utvikle nettbaserte tilbud i samarbeid UMB-TINE. Kursene skal gjennomføres første gang i Målsetningen er å finne frem til gode og kostnadseffektive metoder for nettbasert læring. Det jobbes kontinuerlig med å øke brukervennligheten og synligheten til SEVUs nettsider. I tillegg er det påbegynt et arbeid for å ta i bruk sosiale medier i profileringen av UMBs etter- og videreutdanningstilbud. Studiedirektørens vurdering og videre arbeid med ny handlingsplan for utdanning Studiedirektøren påpeker at gjennomførte oppgaver kommentert til hvert tiltak/mål ikke er uttømmende. Det er utfordrende å evaluere måloppnåelsen i Utdanningsstrategi ettersom det ikke er mange konkrete og kvantitative mål som kan måles. Flere av mål og tiltak dreier seg om å utvikle, videreutvikle ; styrke, heve kvalitet, samarbeide, tilrettelegge osv. Studiedirektøren vil for øvrig henvise til Studiekvalitetsrapportene som er utarbeidet de siste årene for utdypende informasjon om gjennomførte oppgaver og utvikingen innen en rekke av punktene. Det er ingen tvil at en rekke oppgaver og tiltak er gjennomført. Ut fra de målformuleringer og tiltaksformuleringer som foreligger i planen, er det imidlertid vanskelig å si om mål og tiltak er oppnådd eller implementert i tilstrekkelig grad. Det kan også se ut som om gjeldende utdanningsstrategi er et lite kjent dokument i organisasjonen, og i liten grad benyttes som et strategisk dokument. En ny handlingsplan må være målbar, mer konkret og bedre forankret organisasjonen og i det øvrige årsplanarbeidet. Som en konsekvens av oppstartene med å utarbeide ny forskningsstrategi og utdanningsstrategi, har UMBs ledelse nå sett at Universitetsstyret bør uttale seg nærmere om hvordan nemndene og instituttene skal følge opp vedtatt hovedstrategi. Dette for å sikre et mer enhetlig målstyringsarbeid, bedre forankring og at mål og tiltak systematisk følges opp i årshjul og årsplaner. En sak vil bli lagt frem for Universitetsstyret i mars. Det vil da trolig komme nærmere føringer for hvordan institutter og nemndene skal forankre og jobbe videre med strategiarbeidet. På bakgrunn av denne US-saken, vil derfor arbeidsgruppens arbeid bli utsatt inntil videre.