Hva med omdømmet? Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal Ålesund 13/10/09. Astrid Haugslett, prosjektleder Sett Sjøbein

Transkript

1 Hva med omdømmet? Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal Ålesund 13/10/09 Astrid Haugslett, prosjektleder Sett Sjøbein

2 Agenda Informasjon om Sett Sjøbein Status næringen Status utdanningsinstitusjonene Omdømmets betydning for rekruttering Rose-undersøkelsen Vilje-con-valg og foreløpige resultater Hvordan få ungdommen til å velge marin sektor?

3 Et nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor

4 Sett Sjøbein Nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor MANDATET Organisere og koordinerer det overordnede og nasjonale rekrutteringsarbeidet for marin sektor. Arbeidet skal forankres i næringen. FØRINGER Fiskeri- og havbruksnæringen skal være en sentral del av kunnskaps- og kompetanseøkonomien i Norge Flere skal finne det attraktivt å jobbe i og i tilknytning til marin sektor Sektoren skal være åpen for personer uten formell fagkompetanse Flere som jobber i marin sektor skal på sikt ha formell fagkompetanse, og dette skal etterspørres av næringen Næringen skal i større grad ta i bruk kvinners kompetanse RAMMER 3,6 mill i tre år. Administreres av FHF. To prosjektledere i Trondheim STYRE Hele sektoren representert (12 medlemmer). Leder og nestleder. Observatør.

5 Visjon Sikre næringen kompetansen den etterspør for å være handlekraftig, framtidsrettet, konkurransedyktig og bærekraftig Hovedmål Styrke og sikre rekrutteringen til og kompetansen i marin sektor

6 Målgrupper for Sett Sjøbein Hovedmålgrupper: Ungdom fra ungdomsskolealder og oppover Næringsutøvere (ansatte og ledere) Andre viktige målgrupper: Næringens interesse organisasjoner Lærere, forelesere, ansatte og rådgivere ved utdanningsinstitusjoner med tilhørende organisasjoner Ansatte ved opplæringskontor med tilhørende organisasjoner Ansatte i fylkeskommunene (næringslivs- og utdanningsavdelinger) Myndigheter

7 Status En sektor med krav til kontinuerlig omstilling og forbedring Myndigheter Forvaltning Havbruk Organisasjoner Undervisning Forsikring Fiskeri FoU Bank Virkemiddelindustri Industri Leverandørindustri

8 Status utdanning VIDEREGÅENDE SKOLER Få elever FAGSKOLER Maritime fag Kamp om rekruttene HØYSKOLER Får ikke fylt opp enkelte klasser UNIVERSITET Varierende popularitet Frafall

9 Tall for høsten 2009

10 Videregående skole Elevtall på landsbasis

11 Biologiske fag Tall for høsten 2009: Elevstatus ved høyere utdanning

12 Studentstatus i tradisjonelle marine fag 2009 Fagområder

13 Omdømmets betydning for rekruttering

14 Har fiskeri- og havbruksnæringen et image problem? Fiskeri- og havbruksnæringen sliter med et traust og stereotyp omdømme Medieomtaler er ofte negativt vinklet Prof.Kjell Arne Rørvik: - Kravet til godt omdømme er komplekst - Ikke bare bedriften/organisasjonen skal ha godt omdømme, men også bransjen, sektoren, stedet, regionen og landet - Det vil si at hele næringens rykte kan gjøre det vanskelig å skaffe seg arbeidskraft

15 Hva kjennetegner virksomheter med godt omdømme? (C Fombrun og C van Riel) 1. SYNLIGHET: Uten oppmerksomhet, intet omdømme 2. DISTINKTHET/SÆRPREG: Er man forskjellig fra andre, framstår man som unik og opptar en plass hos interessentene 3. AUTENSITET: Må fremstå som ekte, og være ekte 4. KONSISTENS: fremstå utad med en identitet, da er man tydelig 5. TRANSPARENS/INNSYN: La de som vil se, få se. Ikke la en krok få være mørk.

16 Mer kunnskap om ungdommer og ungdommers valg Hvorfor velger så få unge mennesker en utdannelse innenfor marin sektor? Hvordan kommunisere med ungdommen? Hvordan forstå ungdom og deres valg? ROSE-undersøkelsen Vilje-con-valg

17 Er jeg interessert i faget? Hva mener vennene mine om dette? Kommer jeg til å synes det er meningsfullt? Kommer yrket til å kle meg? Er jeg god nok? Kommer jeg til å få jobb? Hvordan er lønningene? Hva er det egentlig utøverne av yrket gjør og er opptatt av på jobb? Passer det for jenter eller gutter? Hva med mor og fars jobber? Hvor stor er risikoen, og hva må jeg ofre?

18 Ungdommens verdier og valg Nestleder Camilla Schreiner og Rose undersøkelsen Ungdom vil jobbe med noe viktig og meningsfullt Sammenheng mellom velferdsnivå og interesse for et realfaglig yrke Større kjønnsdifferanse i land med høy levestandard Valg av utdanning blir også et identitesvalg

19 Vilje-con-valg Ungdommers valg og bortvalg av realfag SPØRREUNDERSØKELSE Høyere utdanning: de som studerer realfag og de som ikke studerer realfag Elever som tar utvalgte yrkesfag og elever som tar studiespesilalisering på videregående skoler ALLE elever på marine og maritime yrkesfag MÅL Forstå valg og bortvalg av marine fag, og jenters lave deltakelse. Effekt av tiltak for å rekruttere og hindre frafall.

20 Foreløpige resultater fra Viljecon-valg Fiskeri oppfattes som maskulint 50 % av de som velger fiske og fangst har bestemt seg før eller i løpet av ungdomsskolen Kan tyde på at familiebakgrunn, lokalsamfunn etc. gjør at de vet tidlig hva de vil jobbe med Tilsvarende 22% på akvakultur og 37 % på maritime fag Alle vil realisere seg selv, uavhengig av studie valg.

21 Vcv-fortsetter. Hva kjennetegner elevgruppene? Elever ved akvakultur markerer seg på følgende variabler: Å få jobbe med dyr ta ansvar ift miljø og bærekraft utvikle ny kunnskap og viten forske Elever ved fiske og fangst (og tidvis elever med maritime fag) markerer seg på følgende variabler: Starte egen bedrift/virksomhet Jobbe i egen bedrift/virksomhet Få lederansvar Ta avgjørelser selv Jobbe uavhengig av andre mennesker Arbeide med noe som gjør at jeg kan reise mye

22 Vcv-fortsetter. Hva kjennetegner studentgruppene generelt? Alle studentene markerer seg på følgende variabler ift valg av studium: Godt studentmiljø ved universitetet/høgskolen At du trives med dine medstudenter At du trives i studiestedets bygninger, fellesarealer, kafeer osv. Alle studentene markerer seg på følgende variabler ift forventninger studiestedet: Høy faglig kvalitet ved universitetet/høgskolen Personlig oppfølging fra forelesere og veiledere At undervisningen er tilpasset ditt nivå At du får utfordringer og utviklet deg selv At du ser relevansen av det du lærer for det du vil jobbe med Alle studentene vil realisere og utvikle seg selv

23 Vcv-fortsetter. Hva kjennetegner studentgruppene på marine fag? En stor andel av studentene ved marine fag oppgir landsdelen som viktig ift studievalg Studenter ved marine fag, biologi, veterinær og sykepleier scorer høyt på følgende variabler: Arbeide med noe som er viktig for samfunnet Arbeide med noe som stemmer med mine holdninger og verdier Ta hensyn til bærekraftig utvikling, rettferdighet og bevaring av miljøet Hjelpe andre mennesker Tilhører fagene med høyest jenteandel, og korrelerer med annen forskning som viser at jenter har en mer idealistisk orientering ift hva de vil jobbe med sammenlignet med gutter Studenter ved marine fag, biologi og realfag scorer høyt på Utvikle ny kunnskap og viten Forske

24 Vcv-fortsetter. Hva kjennetegner studentgruppene på maritime fag? Studenter ved maritime fag i høyere utdanning scorer høyt på variabler som: Få lederansvar Tjene mye penger Ha mye fritid Jobbe i et miljø som er internasjonalt anerkjent Arbeide med noe som gjør at jeg kan reise mye

25 Vcv-fortsetter. Bakgrunn for valg Bakgrunn for valg i videregående skole, akvakultur og fiske og fangst Grunnleggende interesse for havet, Oppvekst med sjø og båtliv, Erfaring fra sommerjobb eller liknende i fiskerinæringen Familie eller kjente på sjøen eller i andre deler av næringen Bakgrunn for valg høyere utdanning, marine fag Grunnleggende interesse for havet Et ønske om å kombinere fritidsinteresser med spesielle faglige interesser

26 Vcv-fortsetter. Motivasjonsfaktorer Hva er motivasjonsfaktor Foreldre/foresatte, saklig informasjon (brosjyrer, bøker, vitensentre etc.), gode nettsider Hva er regnes ikke som en motivasjonsfaktor Rådgivere på skolen, kinoreklame, annonser, plakater Midt på treet Lærere, besøk på skolen Fiske og fangst, maritime fag samt TIP har noe høyere snittskårer enn de andre elevkategoriene på variabelen populærvitenskapelige kanaler/programmer (Discovery channel, Newton, Myth busters, Schrödingers katt osv).

27 Vcv-fortsetter. Motivasjonsfaktorer Populærvitenskapelige bøker og blader skårer høyere hos de fleste realfagskategoriene, biologi inkludert. Realfagskategoriene, og biologi især, har høyere skår på museum/vitensenter. Fiske og fangst, maritime fag samt teknikk og industriell produksjon har noe høyere snittskårer enn de andre elevkategoriene på variabelen populærvitenskapelige kanaler/programmer (Discovery channel, Newton, Myth busters, Schrödingers katt osv).

28 Vcv-fortsetter. Hva sier ungdommen selv ift at så få velger marine fag? Fordi det blir for lite reklamert om det på grunnskole/ungdomsskole. Det er få skoler som besøker matfiskanlegg enda de har stor tilgang. (Gutt, akvakultur) Marine fag er ikke utbredt nok! Trenger å gjøres mere kjent. (Jente, akvakultur) Dei veit ikkje hva det går i. (Gutt, akvakultur) Du er vekke halve året + hardt arbeid (Gutt, fiske og fangst) Det er liksom ikke "kult" nok. (Gutt, fiske og fangst) Det er et krevende utdanningsprogram som tar mesteparten av fritida hvis man skal gjøre en innsats. (Jente, fiske og fangst)

29 Vcv-fortsetter. Oppsummert Har ikke god nok kunnskap om fagtilbudet og hva de enkelte næringene går ut på Vet ikke hvilke muligheter som finnes Manglende informasjon Fagene eller næringen har dårlig rykte eller dårlig image, og at den blir fremstilt dårlig i media Noen sier at yrket har blitt stemplet som gammeldags og skittent, kjedelig, eller at det ikke er populært nok

30 Vcv-fortsetter. Hvorfor det er så få jenter i marin sektor? Sitat fra gutter på fiske og fangst: Sjølivet er mest egnet for gutter., Fiske er ikke for jenter. Det er min mening. Hvor ofte ser du kvinnelig mannskap på fiskebåt? Hallo! Kan ikke ha jenter på en fiskebåt!! Fordi en norm i samfunnet i dag sier at slikt arbeid er for "macho" for jenter.. Sitat fra guttene på akvakultur: Det er i ferd med å endre seg, i hvert fall innenfor oppdrett. Flere jenter burde velge denne utdanningen.

31 Vcv-fortsetter. Oppsummert Jobben som skal utføres er fysisk tung Jenter har andre interesser Jenter rett og slett egner seg dårligere enn gutter til denne typen jobber Fiske er for risikofylt og at jenter ikke tør Ikke typisk jenteyrke Mannsdominansen

32 Hvordan få ungdommen til å velge marin sektor/bedre omdømmet Møte ungdommene på deres premisser og deres arena Ta dem på alvor Kommuniser ift kunnskap fremkommet av Vcv og ROSE Endre måten vi fremstår på Bli synlig! Vise stolthet over arbeidsplassen, regionen og næringen Bruke media bevisst Gjøre oss attraktive Få frem bredden og mulighetene som næringen representerer Tetter bånd mellom næring og utdanningsinstitusjoner Bli synlig i skolen Jakt på de attraktive kandidatene (utplassering, sommerjobb, internship) Skoleverket må gjenspeile kompetansebehovet i næringen Må være sammenheng mellom kart og terreng!

33 Sett Sjøbein Tiltak for økt rekruttering Settsjøbein.no - Informasjon om marin sektor og yrkes- og karrieremuligheter Effektive rekrutteringstiltak - Basert på resultater fra Vilje-con-valg Fokus på omdømmebygging og hvordan vi presenterer sektoren utad - Samarbeid med organisasjoners informasjonsrådgivere og personalansvarige hos næringsaktører Samarbeid med rekrutteringsaktører i regionene - Stimulere til etablering av regionale rekrutteringsnettverk Få flere jenter inn i marin sektor - Jentestipend under akvakulturutdanning

34 Tiltak for å bedre omdømmet Ny, samlende profil, nettside Fremme yrkes- og karrieremulighetene Formidle resultatene fra Vilje-con-valg Samarbeide med interesseorgansisasjonene (workshop) Stipendordninger (jentestipend) Deltakelse på yrkes- og utdanningsmesser Rådgiverpakke, Rådgivermesse Undervisningspakke Mal til jenteleir Årlig Rekrutteringssamling Synliggjøre gode kvinnelige rollemodeller Materiale (messeutstyr, profilartikler, brosjyrer etc.) Regionale nettverk

35 Mulige tiltak Garantiplasser for lærlinger Bro mellom næringen og skolene Bro mellom utdanningsnivåene Besøksbedrifter/utplasseringsbedrifter Rådgiverleir Stipendordninger Innspill fra dere!

36 Ta kontakt om dere har innspill eller spørsmål til vårt arbeid Elisabeth Aasum Prosjektleder Astrid Haugslett Prosjektleder