Kultur og helse videreføring av den nasjonale satsingen

Transkript

1 Kultur og helse videreføring av den nasjonale satsingen Evaluering av videreføringsarbeid av kultur og helse, med hovedvekt på nasjonalt knutepunkt for kultur og helse Erik Revdal Gjermund Wollan NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter NTF-arbeidsnotat : 2003:1 Prosjektnummer : 1556 : KULTUR OG HELSE VIDEREFØRING AV DEN NASJONALE SATSINGEN Evaluering av videreføringsarbeid av kultur og helse, med hovedvekt på nasjonalt knutepunkt for kultur og helse : Erik Revdal Gjermund Wollan ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder : Evaluering av nasjonalt knutepunkt for kultur og helse : Levanger kommune : Erik Revdal Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold Referat Emneord Dato : Mars 2003 Antall sider : 71 Pris : 75, Utgiver : Evaluering av Nasjonalt knutepunkt for helse og kultur : Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Historikk, Status, Kunnskapsplattform, Videreføring : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Nasjonalt knutepunkt for helse og kultur ble vedtatt etablert august 1999 som en del av videreføringsarbeidet for den nasjonale satsingen "Kultur gir helse" som ble igangsatt i Denne satsingen var et ledd i daværende regjerings arbeid for å gi flere sosiale grupper mulighet til å få del i den helseverdi som kulturell deltakelse eller opplevelse kan gi. Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet, Norsk Kulturråd og Rikskonsertene stod bak denne satsinga. Levanger kommune har ivaretatt oppgaven som nasjonal knutepunktfunksjon for kultur og helse i perioden 1. april 2000 til , med videreføring til Nord-Trøndelagsforskning har, på grunnlag av forespørsel fra Levanger kommune, evaluert satsingen. Vi håper våre vurderinger kan gi Levanger kommune og kommunens oppdragsgiver et tilstrekkelig grunnlag for å føre videre det spennende og krevende arbeidet med kultur og helse i Norge. i Hos NTF har direktør Erik Revdal og forsker, dr. philos Gjermund Wollan, hatt ansvaret for evalueringsarbeidet. Vi ønsker å takke de som har deltatt i intervjuundersøkelsen og vi ønsker å takke Levanger kommune og knutepunktets prosjektleder Odd Håpnes for solid engasjement og nyttige innspill i prosessen. Steinkjer, mars 2003 Erik Revdal prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i iii v 1. Bakgrunn Nasjonalt knutepunkt, nasjonal rådgivningsgruppe og kulturog helsenettverk Nasjonalt knutepunkt - organisering i kommunen og samarbeid med regionale fagmiljø 4 2. Resultatevalueringen Kommentarer til svarene fra deltakere i kultur og helsenettverket Kort vurdering av effekter i forhold til mål for knutepunktet Vedlikeholde og videreutvikle nasjonalt helse- og kulturnettverk Informasjonsaktivitet Lokalt og regionalt utviklingsarbeid - utprøving av virkemidler Nasjonal forankring og kontakt med nasjonale myndigheter og nasjonal rådgivingsgruppe Etablere kontakt og samarbeid med FoU og internasjonale nettverk - alliansebygging Presentasjon av svarene fra deltakere i kultur og helsenettverket Videreføring av kultur- og helsefeltet Oppsummering av konklusjonene fra diskusjonen i den nasjonale rådgivingsgruppa Organisering av arbeidet med helse/kultur framover Tverrfaglighet og sektorsamarbeid Arbeidsform Nasjonal forankring Kunnskapsplattform 26

6 iv 4. Hovedkonklusjoner 33 LITTERATUR 37 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Spørsmål som ble rettet til de 26 nettverkstedene som deltar i kulturog helsenettverket. Svar fra deltakerne i kultur og helse nettverket til spørsmål 1 og 2. Kultur og helsenettverket i Norge

7 SAMMENDRAG Det er en hovedkonklusjon at det nasjonale knutepunktet har fungert godt. Det er jevnt over positive tilbakemeldinger fra nettverket når det gjelder nytten av å ha vært med i nettverket og knutepunktets rolle i denne sammenheng. Evalueringen gir et klart inntrykk av at det er generert mye kunnskap i praksisfeltet. Vår resultatevaluering av nasjonalt knutepunkt for kultur og helse indikerer positive effekter langs dimensjonene sosialt felleskap og tilhørighet, økt livskvalitet og sterkere opplevelse av verdighet, men det kommer også fram at mange mennesker som for eksempel har psykiske lidelser og som befinner seg utenfor en institusjonell kontekst ikke fanges opp av slike tiltak. I forhold til prosjektets målgrupper, tyder resultatene allikevel på at man har nådd og når deler av befolkningen der behovene, utfordringene og forebyggingspotensialene er store. Dermed virker det som satsingen har vært viktig for å motvirke økte sosiale og kulturelle forskjeller i befolkningen. v En viktig del av knutepunktet sitt oppdrag, slik det ble beskrevet av Sosial- og helsedepartementet, var å være et bindeledd i det lokale og regionale utviklingsarbeidet innen helse og kultur. Valget av Levanger kommune som knutepunkt var bl.a begrunnet i at kommunen var en del av et faglig samhandlingsmiljø også før dette prosjektet ble igangsatt. Knutepunktet synes å ha fungert meget godt i dette faglige samhandlingsmiljøet, og det er all grunn til å vurdere lignende måter å organisere faglig samhandling på også andre steder. Det er grunn til å anta at knutepunktets rolle i forhold til kultur- og helsenettverket og involverte nasjonale miljø også har hatt positiv effekt av at Levanger kommune har vært deltaker i et så vidt aktivt og faglig sterkt regionalt fagmiljø. Forskningsfaglig finnes det etter hvert god faglig dekning for å kunne si at kultur gir bedre livskvalitet og helse. Det er imidlertid et stort sprang fra å kunne slå fast at kultur gir bedre livskvalitet og helse til å forstå de mekanismene som bidrar til dette. Samhandlingsfeltet kultur og helse er best dokumentert fra samfunnsmedisinsk hold. Det er imidlertid ikke mulig å forstå feltet uten at man utvikler den kulturfaglige forståelsen i betydelig grad, der også kulturområder som f.eks. sang, musikk, drama, teater, billedkunst, litteratur og arkitektur trekkes sterkere inn. Lykkes man med dette kan det legge grunnlaget for et reelt samhandlingsfelt. Her gjenstår det et betydelig arbeid, men praksisfeltet arbeidet ute i kommunene/lokalt er godt utviklet, og utgjør et godt grunnlag for å utvikle kunnskapsplattformen for kultur og helse. NTF mener at en viktig del av en videre kunnskapsoppbygging må være å undersøke nærmere enkelte av de prosjektene som er gjennomført eller som er i gang innenfor kultur og helsesatsingen i Norge, for å få mer kunnskap fra de menneskene som føler problematikken på kroppen. NTF har følgende forslag til tema som bør stå sentralt i den videre forskningen på kultur og helse; Kultur og makt, kultur og myndiggjøring, kultur og medmenneskelighetens etikk, kultur og samfunnsendring. Samhandlingen mellom knutepunktet, den nasjonale rådgivingsgruppen og de sentrale myndigheter synes å ha variert i forsøksperioden. Dette kan ha sammenheng med flere

8 vi forhold. Sosial- og helsedepartementet var opprinnelig oppdragsgiver for knutepunktet. Høsten 2001 ble dette overført til Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratets ansvar har først og fremst vært økonomiske forhold, mens departementet i liten grad synes å ha gitt andre oppfølgingsoppgaver til direktoratet. Endringen i det sentrale oppdragsgiveransvaret kan ha skapt litt "vekslingsproblemer". Det må også tas hensyn til at det har vært begrenset tid i prosjektet til å utvikle et godt fungerende aktørfelleskap mellom svært mange involverte aktører. Kultur og helse er dessuten et komplekst område som ikke har noen entydig eller opplagt nasjonal forankring. Kultur og helse som utviklingsområde vil derfor "falle mellom" to sektorer med egne fagmiljø og dermed kreve både tid og grep før en får utviklet felles kultur, kunnskapsplattform og aktiviteter. Det er imidlertid grunn til å konkludere med at relasjonene mellom knutepunktet, rådgivingsgruppen og departement/direktorat har hatt betydning for utvikling av feltet. Kompetansen i den nasjonale rådgivingsgruppen synes å ha vært av stor betydning for utvikling både av idéinnhold, kunnskapsplattform og praktiske grep i prosjektet. I en videreføring av dette arbeidet, er det etter vår vurdering 4 hovedtiltak/innsatser som er viktige: Spredning av kunnskap og erfaring til kommuner, organisasjoner, politikere og andre som ikke har vært en del av prosjektets helse- og kulturnettverk. Etablere regionale, forpliktende partnerskap med utgangspunkt i fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør og forankring i de regionale utviklingsprogrammene (RUP). Videreutvikle kunnskapsplattformen - bl.a. gjennom å få opp forskningsaktivitet i relevante program i Norges forskningsråd. Avklare nasjonalt ansvar og etablere rutiner og grep for samordning og samhandling mellom involverte nasjonale myndigheter. Videreføre ordningen med en nasjonal rådgivings/aksjonsgruppe som kan være en faglig støtte for nasjonale myndigheter og en link til det arbeidet som foregår regionalt og lokalt. Mandat og rolle avklares og spisses med utgangspunkt i erfaringene med nåværende rådgivingsgruppe. Aktuelle tiltak for å understøtte dette kan være: Opprettholde helse- og kulturnettverket. Opprettholde nettstedet kulturoghelse.net. Opprettholde et forum med sentrale aktører innen feltet, bl.a. som et faglig kontaktpunkt for nasjonale myndigheter og med ansvar for å holde sammen og videreutvikle et konseptuelt grep omkring denne satsingen. Forsterke samarbeidet gjennom avtaler på områder og spesielt mellom aktører som er modne for mer forpliktende samarbeidsformer.

9 vii Utarbeide innspill, evtl. søknader til NFR for å utvikle kunnskapsplattform, ev i samarbeid med internasjonale FoU-miljø. Utvikle et konsept for regionale partnerskap innen feltet og stimulere fylkeskommunene til å ta et ansvar for å drifte slike - en aktuell modell kan være å etablere Kultur/helse som et program i RUP. Forsterke arbeidet med å utvikle eksempelmodeller på samarbeid f.eks. mellom kommuner og et regionalt kunnskapsmiljø. Viktig at kommunene kan "kjøpe" mer eller mindre ferdige "kultur/helsekonsepter". Kommunene synes å være nøkkelaktører på etterspørselssiden. Utvikle flere tilbud på kultursiden (jf. prosjektet "Lystgass" av Riksutstillinger) som er forankret i en omforent kunnskapsplattform. Sikre kontinuerlig kunnskapsoppbygging/overføring gjennom følgeevaluering. Utarbeide en NOU for å gi feltet nasjonal tyngde og legitimitet.

10

11 1. BAKGRUNN Bakgrunnen for kultur og helsesatsingen i Norge var UNESCOs 10-årige satsning "Art in Hospital", der omgivelser og estetikk på og ved sykehus ble ansett for å være av stor betydning for å gjøre mennesker friske. Disse tankene ble fulgt opp med en nordisk kultur og helsekonferanse i Sverige i Dette ga igjen støtet til den nordiske og norske satsingen på kultur og helse. I perioden ble det gjennomført et omfattende utviklingsarbeid i form av 35 prosjekter som omfattet kultur og helse rundt omkring i Norge. Kultur gir helse var en fellessatsing og prosjektene ble finansiert med støtte fra Kulturdepartementet (KD) gjennom Norsk Kulturråd, Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Rikskonsertene. I tillegg ble noe midler fra Opptrappingsplan for psykisk helse benyttet i prosjektets siste fase. Samlet ble det bevilget ca. 15 millioner kroner til prosjektet over 3 år. I denne perioden var Levanger kommune en av to pilotkommuner, den andre var bydel Uranienborg-Majorstuen i Oslo. Disse to ble tilført noe mer ressurser enn de andre prosjektene. 1 Målsetting med prosjektene: Prøve ut kulturelle virkemidler i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeidet. Styrke lokalsamfunnets og kommunenes innsats i det forebyggende og helsefremmende arbeidet med basis i lokalt og regionalt kulturliv. Utvikle varige samarbeidstiltak. Målgrupper var: Enkeltpersoner og grupper som på forskjellig måter faller utenom, er marginaliserte eller ikke deltar i ordinære tilbud. Dette kan være eldre med små nettverk, personer med psykiske problemer, personer med belastningslidelser, barn og ungdom med behov for spesiell oppfølging, enkeltpersoner innenfor gruppen flyktninger/innvandrere og befolkningen for øvrig. På bakgrunn av dette var denne nasjonale fellessatsingen "kultur gir helse" et ledd i arbeidet med å fokusere på brukermedvirkning og det å gi flere sosiale grupper mulighet til å få del i den helseverdi som kulturell deltakelse eller opplevelse kan gi. Prosjektene ble evaluert av NIBR i rapporten Helse og Kultur. Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel (2000:11). Evalueringen ble finansiert i felleskap mellom SHD og Norsk Kulturråd og ble laget av sosiologene Bergljot Baklien og Yngve Carlsson. Rapporten er nyansert i sine konklusjoner, men med fokus både på enkeltbrukerne og det de kaller "strukturnivå", konkluderer rapporten slik:

12 2 "Evalueringen viser at kultur har gitt helse på to forskjellige måter. For det første har mange aktiviteter og tiltak bidratt til helse gjennom å gi målgruppene trivsel og samvær, og derigjennom en rolle og en plass i et lokalmiljø. Marginaliserte grupper er flyttet fra margen og inn i "det gode selskap". Den kulturen som kan anrettes slik at den gir identitet og tilhørighet, har altså gitt helse. I mange av kommunene som har deltatt, har vi sett tendenser til et perspektivskifte. Det er lagt et grunnlag for samarbeid mellom etater, posisjoner og personer som tidligere har arbeidet svært atskilt. De endringene vi kan spore her, er kanskje viktigere enn det som har skjedd for enkeltbrukerne, fordi de kan få konsekvenser lenge etter at Kultur gir helse er over" (2000:8-9). Evalueringen vektlegger videre at skal en satsing på kultur og helse få større gjennomslag, både lokalt og sentralt, kreves det trolig en kontinuerlig kommunikasjon på flere arenaer mellom ulike aktører i dette feltet. 1.1 Nasjonalt knutepunkt, nasjonal rådgivningsgruppe og kultur- og helsenettverk Nasjonalt knutepunkt for helse og kultur ble vedtatt etablert august 1999 som en del av videreføringsarbeidet for den nasjonale satsingen "Kultur gir helse" som ble igangsatt i Denne satsingen var et ledd i daværende regjerings arbeid for å gi flere sosiale grupper mulighet til å få del i den helseverdi som kulturell deltakelse eller opplevelse kan gi. Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet, Norsk Kulturråd og Rikskonsertene stod bak denne satsinga. 4 kommuner og 2 fylkeskommuner fikk forespørsel fra SHD om å komme med tilbud for å "ivareta en nasjonal knutepunktsfunksjon for kultur og helse". SHD formulerer følgende oppgaver for knutepunktet: Være nasjonalt kontaktledd og vedlikeholde og videreutvikle det etablerte nettverket mellom prosjektkommuner og samarbeidspartnere på tvers av forvaltningsnivåer. Ha ansvaret for å ivareta og videreutvikle hjemmesidene på Internett. Ha oppdatert oversikt over alle aktører/instanser som kan være aktuelle i et kultur- og helsesamarbeid. Bidra til spredning av erfaringer, rådgivning og initiering av videre lokalt utviklingsarbeid, evt. utgivelse av nyhetsblad. Ha kontakt med andre instanser og nettverk som kan bidra i kultur- og helsekonseptet, bl.a. utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøene. Ha kontakt med sentrale myndigheter gjennom den sentrale rådgivningsgruppa. Være internasjonalt kontaktledd.

13 3 SHD vektlegger følgende forhold i forhold til utvelgelse av kommune/fylkeskommune som skal ivareta knutepunktfunksjonen: faglig og ressursmessig kapasitet til å påta seg oppgaven, at den som ansettes inngår i et faglig miljø, men uten at hun eller han blir kommunens videreførte prosjektleder for kultur/ helse, og egnede kontorfasiliteter. Levanger kommune ble valgt blant 4 søkere for å ivareta knutepunktfunksjonen ble Levanger kommune tildelt rollen som nasjonalt knutepunkt, samtidig som alle de tidligere 35 prosjektene fikk tilbud om å delta i videreføringen av nettverket. Levanger kommune fikk en helstilling samt midler til drift av hjemmeside og midler til årlige samlinger av kultur og helsenettverket. Et sentralt anliggende i søknaden fra Levanger er koblingen mellom erfaringsbasert kunnskap, utdanning og forskning. Levanger kommune har ivaretatt oppgaven som nasjonal knutepunktfunksjon for kultur og helse i perioden 1. april 2000 til I møte i Sosial- og helsedirektoratet (direktoratet ble tildelt ansvaret for den økonomiske forvaltningen av prosjektet fra og med ) i desember 2002, ble det bestemt at knutepunktfunksjonen og den nasjonale rådgivingsgruppen (se under) videreføres til Hensikten med knutepunktprosjektet har vært: Som et element i videreføringen av "Kultur gir helse" å prøve ut kulturelle virkemidler i folkehelsearbeidet, vise fram gode eksempler på lokalt kultur- og helsearbeid og bidra til informasjonsspredning om metoder, strategier og resultat. Å få sektorovergripende arbeid til å feste seg. Det er lagt til grunn at det trengs mer tid enn et 3-årig prosjekt for å oppnå dette. Bidra til å skape et brohode med nærhet til lokalt kultur- og helsearbeid, kontakt med regionale fagmiljø og tett kontakt med nasjonale myndigheter (SHD og KKD), og dermed også bindeledd mellom lokale og regionale utviklingsmiljø innen kultur og helse og nasjonale myndigheter. Bidra til å bygge allianser mellom kultur- og helsenettverket og sentrale myndigheter. I august 1999 bestemte Sosial- og helsedepartementet og Kulturdepartementet også å videreføre kultur og helsearbeidet gjennom etableringen av en Nasjonal rådgivningsgruppe for kultur og helse. Sekretariatsledelse for rådgivningsgruppen ble lagt til Sosial- og helsedepartementet, ved seniorrådgiver Trine Normann, forbyggingsavdelingen, SHD. Fra overtok avdelingsdirektør Gunnar Follesø, forebyggingsavdelingen SHD. Rådgivningsgruppen ble etablert før evalueringen til NIBR var ferdig, med utgangspunkt og faglig støtte i dokumentet Fra prosjekt til hverdagsliv. Om Regjeringens kultur og helsesatsing (SHD, KD 1999).

14 4 Oppgaver for den nasjonale rådgivningsgruppen: Stake ut kursen for videreføring av den nasjonale kultur og helsesatsingen. Gi råd til SHD, KD og Knutepunktet. Arrangere årlige nasjonale kultur og helsekonferanser. Prosjektkommunene ble invitert til å delta i et Kultur- og helsenettverk med 23 kommuner og 3 fylkeskommuner. Porsgrunn kommune og Bergen kommune ble med som nye deltakere høsten Følgende har vært med i nettverket: Aktivitetssenteret "31B", Bydel Gamle Oslo, Ammerudhjemmet, Arendal kommune, Askøy kommune, Bergen kommune, Bjugn kommune, Bydel Bygdøy-Frogner, Eidsvoll kommune, Eigersund kommune, Førde kommune, Karasjok kommune, Kvinnherad kommune, Levanger kommune, NaKuHel, Nasjonalt senter for Natur-Kultur- Helse, Nordland fylkeskommune, Nord-Odal kommune, Norsk Revmatikerforbund- Møre og Romsdal fylkeslag, Porsgrunn kommune, Ringsaker kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Sunndal kommune, Tromsø kommune, Uranienborg- Majorstuen bydel, Oslo, Vestfold fylkeskommune, Vestvågøy kommune, Østre Toten kommune. 1.2 Nasjonalt knutepunkt - organisering i kommunen og samarbeid med regionale fagmiljø Arbeidet med helse- og kultursatsingen i Levanger kommune ble organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og lagt inn som en av arbeidsoppgavene til assisterende rådmann i kommunen. Arbeidet forankres og styres politisk gjennom at kommunestyret forelegges aktuelle saker til drøfting og behandling. Kommunen har også integrert kultur- og helsefeltet i det kommunale planarbeidet. Samtidig med at Levanger får ansvaret for knutepunktfunksjonen, tildeles kommunen og en rekke samarbeidende fagmiljø i regionen midler til prosjektet Folkehelse og kultur i et distriktsfylke gjennom Kommunal- og regionaldepartementets nye tilskottsordning Regionale samordningstiltak. Dette bidrar til å forsterke kommunens knutepunktrolle bl.a. ved at en også i praksis får ressurser til å utvikle et tverrinstitusjonelt og tverrfaglig nettverk innen kultur/helsefeltet på lokalt og regionalt nivå. Knutepunktet ble dermed administrativt forankret i Levanger kommune og faglig i kommunen og flere regionale fagmiljø. Hovedfinansiering: SHD (etter Sosial- og helsedepartementet), Kulturdepartementet med tilskudd på ,- og Nord-Trøndelag fylkeskommune med ,-.

15 2. RESULTATEVALUERINGEN I brev av fra leder for nasjonalt knutepunkt gis Nord-Trøndelagsforskning i oppdrag å evaluere "arbeid knyttet til nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger". Evalueringen skal være en avgrenset del av knutepunktets arbeid: "både i forhold til måloppnåelse, arbeidsoppgaver, prosessarbeid, samt ev. bieffekter". Forholdet mellom nasjonale, regionale og lokale arbeidsoppgaver i knutepunktets regi ønskes også belyst. Med resultatevaluering eller resultatorientert evaluering menes i denne sammenheng en enkel ettervurdering basert på et utsendt spørreskjema til alle deltakerne i helse og kulturnettverket. En resultatorientert evaluering har fokus på beskrivelse av aktivitetsnivå og effekter av innsats. Spørreskjemaet ble sendt ut ved bruk av e-post, med muligheter for tilgang ved bruk av ordinær post. Av de 26 deltakerne i helse og kulturnettverket fikk NTF svar fra 14. Det ble purret flere ganger underveis i prosessen. På grunn av prosjektets noe begrensede økonomiske og tidsmessige ramme, har det ikke vært mulig å gå dypere inn i de ulike tiltakene i nettverket Kommentarer til svarene fra deltakere i kultur og helsenettverket I denne delen blir svarene fra deltakere i nettverket kommentert. Under pkt blir svarene presentert i sin helhet. Hvilken betydning og omfang har kultur og helseaktivitetene hatt, og har man nådd ut? Svarene blant de som er med i denne undersøkelsen viser at målgruppene har hatt et utbytte av kultur-helsesatsingen i kommuner, institusjoner og fylkeskommuner. Sammenfattet kan utbyttet beskrives som økt sosialt felleskap og tilhørighet, økt livskvalitet og sterkere følelse av verdighet. Selv om antallet personer i målgruppene varierer og gjenspeiler ulike måter å telle på, er inntrykket at aktiviteten er stor og at mange mennesker nås. De fleste svarer et ubetinget ja på om man har nådd ut til enkeltpersoner og grupper som i liten grad deltar i kultur og helseaktiviteter. Allikevel kommer det fram hos enkelte at ikke så mange som ønskelig har deltatt. Innenfor mye av psykiatrien er fortsatt mye ugjort, hevdes det. Hjemmeboende med sosial angst/tilbaketrekning hvordan få de med? Derfor er det grunn til å stille spørsmålene: Er det slik at det er de med institusjonell tilhørighet som lettest fanges opp og blir aktivisert av ulike kultur og helsetiltak? Med andre ord, er det lettere å få gjennomslag for kulturtiltak som rehabilitering enn som forebygging? Hvordan er kultur og helsearbeidet organisert? Svarene viser til dels store forskjeller med hensyn til både hvordan samarbeidet organiseres i den enkelte kommune og også hvilken betydning arbeidet innen kultur og

16 6 helse har hatt for samarbeidet internt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Best effekt synes en å ha oppnådd når arbeidet er tilført egne og prioriterte ressurser (ev også del av øremerkede midler til spesielle formål, eks psykiatrimidler), når nøkkelpersonell er fristilt, og når arbeidet ikke i for sterk grad er forankret i en enkelt etat. Men det viser seg også at selv om ansvaret for kultur- og helsearbeidet legges til en etat, evner en å involvere fagpersonell i andre etater slik at en oppnår ønskede sektorovergripende arbeidsformer. I Levanger synes f.eks. den overordnede politiske og administrative forankringen av prosjektet å ha bidratt til god tverrfaglig og sektorovergripende samordning av aktiviteter. Dette illustrerer at det kan være vanskelig å etablere nye ting i en organisasjon som er godt dekket opp med ordinære oppgaver, og der de ordinære arbeidsoppgavene er innarbeidet i faste og gode rutiner. Det viser seg også ofte vanskeligere å innarbeide nye ting og nye samarbeidsrelasjoner i etater/virksomheter som har et sterkt profesjonspreg enn i virksomheter som er sammensatt med ansatte med forskjellige faglig bakgrunn. Hvilket utbytte har man hatt av nettverket? På hvilke måter har man selv bidratt i nettverket? For de som er med i denne undersøkelsen har for det første utbyttet av å delta i det nasjonale kultur og helsenettverket internt virket inspirerende og bidratt til engasjement, "gnist", idéutveksling, erfaringsutveksling og koordinert handling i forhold til innbyggerne/brukergruppene. For det andre har fellesskapet i nettverket virket som en arena for påfyll, læring og formidling. Konferansene og samlingene står gjennomgående fram som spesielt verdifulle. Til en viss grad har også nettverket bidratt til å gjøre egen institusjon/organisasjon og egne saker kjent. I mindre grad nevnes betydningen av nettverket som arena for å påvirke sentrale myndigheter. 2.2 Kort vurdering av effekter i forhold til mål for knutepunktet Som vist til innledningsvis er det lagt opp til en begrenset evaluering av knutepunktets aktivitet som har vært omfattende. Vurderingen som følger er basert på: Spørreundersøkelse blant deltakere i nettverket. Innspill fra deltagere i nasjonal rådgivingsgruppe, møte 16. desember Skriftlig materiale fra knutepunktet, bl.a. utkast til knutepunktets egen sluttrapport. Samtaler med leder for nasjonalt knutepunkt. Det gjennomføres en kort vurdering av effekten av knutepunktets arbeid i forhold til de målsettinger som var satt for arbeidet:

17 7 Vedlikeholde og videreutvikle nasjonalt helse- og kulturnettverk. Informasjon og rådgiving, herunder ivareta nettverkets hjemmeside. Initiere lokalt og regionalt utviklingsarbeid innen kultur/helse, prøve ut virkemidler. Kontakt med nasjonale myndigheter og nasjonal rådgivingsgruppe. Etablere kontakt og samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer. Utvikle deltakelse i internasjonale nettverk Vedlikeholde og videreutvikle nasjonalt helse- og kulturnettverk Knutepunktet har hatt ansvaret for å koordinere et nettverk innen kultur og helse med i alt 26 deltakere, inkludert utvidelsen av nettverket med Porsgrunn kommune og Bergen kommune. Både på bakgrunn av de faktiske aktiviteter og tiltak som er gjennomført og synspunkter fra deltakere i nettverket (spørreundersøkelsen), må en kunne konkludere med at etablerte relasjoner mellom involverte aktører er vedlikeholdt og forsterket. Hvorvidt nettverket er videreutviklet i den forstand at det er tilført andre funksjoner, oppgaver eller roller som nettverk, er det vanskelig å si noe sikkert om. Nettverket har vært en faglig møteplass og en kilde for informasjon som også har vært de viktigste intensjoner med samarbeidet. En kunne kanskje ha forventet at det med utgangspunkt i nettverket hadde utviklet seg mer konkrete samarbeidsprosjekter mellom enkeltdeltakere i nettverket f.eks. med utgangspunkt i tiltak som er gjennomført av deltakere i nettverket. Det viser seg imidlertid ofte vanskelig å få til slikt samarbeid i alle fall før deltakere i slike mer løst sammensatte nettverk "lærer seg" å utvikle konkrete samarbeidstiltak. Det ligger ofte også en begrensning i at det er lite med prosjektmidler som en kan utarbeide felles søknader til Informasjonsaktivitet Knutepunktet har i løpet av prosjektperioden gjennomført et bredt anlagt og omfattende informasjonsarbeid. Følgende informasjonstiltak er gjennomført: 3 samlinger for kultur- og helsenettverket (Levanger, Vestvågøy og Oslo) utvikling av nettsted og drift av hjemmeside - foredrag og innlegg på seminarer og konferanser i Norge og Norden deltakelse og samarbeid med nasjonal rådgivingsgruppe, medlem i rådgivingsgruppas arbeidsutvalg bidrag til bokutgivelse - Kultur og helse, I samspill for det gode liv, Kommuneforlaget deltakelse i nordisk nettverk kontakt med FoU-miljø - HUNT forskningssenter (NTNU), Høgskolen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelagsforskning, Høgskolen i Telemark, Universitetet i Umeä

18 8 generell informasjon og kontaktformidling Informasjonsaktiviteten har vært både omfattende og variert. I tillegg til at den har bestått i å gi faktainformasjon til nettverket og andre interesserte, har den også hatt betydelige faglige ambisjoner. Det er ved en rekke anledninger tatt opp tema og problemstillinger som har vært et forsøk på å utvikle eller lete etter kultur/helsefeltets kunnskapsplattform. Dette gjelder både i forhold til de konferanser som er gjennomført i knutepunktets/den nasjonale rådgivingsgruppas/departementenes regi og knutepunktets deltagelse i andre konferanser. Som det går fram av knutepunktets egen sluttrapport , har kultur- og helsenettverket i Norge bra geografisk spredning. Det består i hovedsak av kommuner, noen fylkeskommuner og noen organisasjoner, eksempelvis Norsk Revmatikerforbund, avdeling Møre og Romsdal. Spørreundersøkelsen viser at deltakerne i nettverket er godt fornøyd med det utbyttet de har hatt gjennom å være en del av informasjons- og formidlingsnettverket i prosjektet. Uttalelsene tyder også på at blandingen av tematiske seminar og mer løpende informasjon har fungert godt. Vi har ikke tilstrekkelig tilbakemelding til å ha noen oppfatning om hvor aktivt nettstedet og hjemmesidene er brukt Lokalt og regionalt utviklingsarbeid - utprøving av virkemidler Det har vært en viktig ide med hensyn til knutepunktets rolle som utviklingsaktør, at det skulle tjene som et lokalt kontakt- og idésenter for aktuelle samarbeidspartnere og et slags brohode eller nasjonal representant for utviklingsarbeidet. Knutepunktets "brohoderolle" er, i og med at knutepunktet er lagt til en kommune som er en del av et regionalt kultur/helsefaglig miljø, todelt. På den ene siden må knutepunktet realisere seg som et brohode i sitt eget miljø, og på den andre siden utvikle og etablere en funksjon som "brohodenes brohode". Den siste rollen innbærer at Levanger kommune som knutepunkt både gjennom å teste ut arbeidsformer, virkemidler og grep i eget regionalt nettverk og gjennom å skaffe seg oversikt over løsninger andre steder, formidler ideer og løsninger til hvordan lokale og regionale kultur/helsenettverk andre steder arbeider. En må kunne si at Levanger kommune gjennom å være involvert i prosjektet Folkehelse og kultur i et distriktsfylke, som er et samordningstiltak finansiert med 2,5 mill. kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og med tilsvarende finansiering fra lokale og regionale partnere, har hatt et særlig godt grunnlag for å etablere nærhet til lokalt og regionalt helse/kulturarbeid. I dette prosjektet har Levanger kommune og knutepunktet samarbeidet med HUNT forskningssenter som er tilknytter det medisinske fakultetet ved NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger sykehus v/fou-avdelingen. Målsettingen med dette prosjektet har vært å utvikle samarbeid og samordning av ressursbruk på tvers av institusjonsgrenser innen kultur/helsefeltet både for å utvikle kunnskap og ta i bruk kunnskap i forvaltningen. Prosjektets målsetting om å utvikle FoU-basert samarbeid og aktivitet

19 9 på nasjonalt og internasjonalt nivå har også bidratt til å gi helhet til kommunens arbeid som knutepunkt. Eksemplet fra Nord-Trøndelag og en rekke andre steder i landet (se oversikt i knutepunktets egen sluttrapport ), viser at en på lokalt og regionalt nivå har gitt til dels betydelige bidrag med hensyn til å utvikle kultur/helsefeltet både kunnskapsmessig og i praksis. Den gjennomførte spørreundersøkelsen viser at knutepunktets betydning for denne aktiviteten har vært god, og at en gjennom formidling av ideer og tiltak har bidratt i initieringen av lokalt og regionalt kultur/helsearbeid også andre steder Nasjonal forankring og kontakt med nasjonale myndigheter og nasjonal rådgivingsgruppe Kultur- og helsearbeidet er faglig bredt sammensatt og involverer mange politikkområder; helsepolitikk, kulturpolitikk, utdannings- og forskningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, fordelingspolitikk og rettigheter. Denne faglige fragmenteringen samtidig som området ikke har hatt noen selvskreven "eier" nasjonalt, har gjort at det har vært viktig for knutepunktet å arbeide for forståelse for og forankring av helse/kulturfeltet i flere nasjonale politiske og forvaltningsmessige miljø. Sosial- og helsedepartementet var knutepunktets oppdragsgiver og viktigste finansieringskilde. Arbeidsfordelingen var slik at SHD hadde ansvar for nasjonal rådgivningsgruppe og knutepunktet for samhandling i kultur og helsenettverket. Knutepunktet hadde fra oppstarten i april 2000 til september 2001 et nært faglig samarbeid med SHD. Det var liten kontakt med nasjonale myndigheter fra høsten 2001 fram til mai 2002, men knutepunktet stod allikevel relativt støtt på egne bein med utgangspunkt i det tette samarbeidet i prosjektets første 1,5 år. Samarbeidet har bestått i: Planlegging og gjennomføring av 2 store nasjonale kultur- og helsekonferanser, der også deler av den nasjonale rådgivningsgruppa deltok: Nasjonale konferanser: "Kultur og helse - om det muliges kunst", Rikshospitalet 21. og 22. november Kunst, kultur og psykisk helse april 2001, Grieghallen i Bergen. Samarbeid om planlegging av 8 møter i nasjonal rådgivningsgruppe og deltakelse i arbeidsutvalget i rådgivningsgruppen som bestod av representanter fra KD, 2 fra SHD og leder i knutepunktet. Strategiske drøftinger med SHD om utvikling av feltet. Møte med nasjonal rådgivingsgruppe i Helse- og sosialdirektoratet, Annet samarbeid: Møte med stortingspolitikere fra Nord-Trøndelag, Slettet: 21

20 10 Møte med kulturstatsråden/politisk ledelse i KKD, i Levanger. Møte med Sosial- og helsedirektoratet, , i forbindelse med overføringen av sekretariatsansvar fra SHD til direktoratet. Innspill til St.meldinger, både gjennom møte med politisk rådgiver i Helsedepartementet Lise Hjemdal og skriftlige innspill Kontakten med representanter for diverse nasjonale miljø, har dels bestått i å gi informasjon om det som skjer innen kultur/helsefeltet, dels har den bestått i å gi innspill til politikkutforming innen politikkområder som er relevante for helse/ kulturfeltet. Hovedansvaret for kontakt med og oppfølging av knutepunktet ble som nevnt foran, overført fra Sosial- og helsedepartementet til Sosial- og helsedirektoratet høsten Direktoratets ansvar har først og fremst vært å forvalte prosjektets økonomiske ressurser. Ordningen med et arbeidsutvalg, der bl.a. begge departementene var med, synes å ha opphørt høsten Knutepunktets faglige nasjonale forankring synes å ha blitt noe svekket gjennom redusert aktivitet i den nasjonale rådgivingsgruppen i 2002 sammenlignet med tidligere år, og ved at en viktig arena for interdepartementalt samarbeid (arbeidsutvalget) ble mindre aktiv. Generelt sett må det også kunne sies at det innenfor en sektoroppdelt forvaltning på nasjonalt nivå ikke er enkelt å finne et naturlig faglig korresponderende miljø til den faglige kompleksiteten som helse/kulturfeltet representerer. Betydningen av de nasjonale kontakter knutepunktet har hatt, synes i en viss grad å ha vært avhengig av enkeltpersoners kompetanse og interesse. Overføringen av ansvaret som kontaktpunkt nasjonalt for knutepunktet fra departementet til direktoratet, kan også diskuteres. I direktoratet ble Avdeling for frivillighet og samarbeid tillagt ansvaret som nasjonalt kontaktpunkt, men hovedsakelig med utbetaling av prosjektmidler som arbeidsoppgave. Overføringen kan ha bidratt til å forsterke satsingens helsefaglige profil, og gjort det vanskeligere å få fram den kulturfaglige delen. En slik profil kan også enkelte steder ha blitt forsterket gjennom at mye av aktiviteten er finansiert gjennom midler og ressurser fra sosial- og helsesektoren (bl.a. psykiatrimidler). Knutepunktet må sies å ha hatt mange og relativt sett gode kontakter med forskjellige nasjonale myndigheter både på administrativt og politisk nivå. Disse kontaktene synes å ha gått direkte mellom prosjektledelse og de forskjellige myndigheter og i liten grad gjennom den nasjonale rådgivingsgruppe eller deler av denne. Den nasjonale rådgivingsgruppa har dermed kanskje ikke fullt ut fått mulighet til å realisere det potensial den i utgangspunktet var tenkt å være som et bindeledd mellom prosjektet og viktige nasjonale aktører.