Felles innspill fra Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark om inntektssystemet
|
|
- Helena Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Samferdselsdepartementet Kommunal- og forvaltningskomiteen Felles innspill fra Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark om inntektssystemet Innledning Hensikten med inntektssystemet er å sette fylkeskommunene i stand til å yte likeverdige tjenester. I praksis handler det om å ta på alvor at folk og næringsliv har behov for tjenester der de bor. Det må innebære at særlig kollektivtrafikk og vegdrift med tilhørende infrastruktur, må få svært ulik utforming i de forskjellige delene av landet. Det innebærer også svært ulike kostnadsstrukturer og ulike utfordringer knyttet til materiell, kapasitet, frekvens, regularitet, sikkerhet, beredskap og sårbarhet. Dette har gjort at tilbudet alltid har vært gjennomgående forskjellig, og har bidratt til flytting fra spredtbygde til tettbygde strøk. Vi har ofte sagt at såkalte normative modeller må ligge til grunn for utformingen av inntektssystemet. Det er modeller som tar utgangspunkt i hvilke tjenester som skal ytes, i motsetning til modeller der man legger vekt på å tilpasse seg et historisk kostnadsbilde som ikke speiler behov på tilfredsstillende måte. Det nye inntektssystemet går dessverre et steg i feil retning. Man legger nå enda mer vekt på historiske kostnader enn før. Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene innebærer en betydelig økonomisk omfordeling fra fylker med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting og næringsliv til folkerike fylker med konsentrasjon i store bysentra. Oslo og Rogaland er de store vinnerne, mens kystfylker som Nordland, Sogn og Fjordane, Troms, Nord-Trøndelag og Finnmark er tapere. For bosetting og næringsliv langs kysten er god ferje- og hurtigbåtforbindelse helt avgjørende for overlevelse, vekst og utvikling. Den store omfordelingseffekten som følge av nytt inntektssystem, vil gi utslag i dårligere tjenestetilbud i de fylkene som taper mest og i neste omgang negativ befolkningsutvikling og redusert verdiskaping. Dette skjer i en tid der samferdselsbehovene øker i distriktene, bl.a. på grunn av sterk vekst i næringsliv som f.eks. fiskeoppdrett. Flere steder langs kysten har vi i løpet av de siste to tiårene fått fram svært vekstkraftige virksomheter, men det er stor fare for at nivået på offentlige tjenester og infrastruktur setter for stramme rammer for videre utvikling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har erkjent at det nye inntektssystemet har svakheter, spesielt tilknyttet samferdselskriteriene. I kommuneproposisjonen for 2016 skal departementet presentere nye kostnadsnøkler for samferdsel og ny ordning for ferjeavløsningsmidler. Skjevheter i inntektssystemet Virkninger av ny inntektsmodell Det nye inntektssystemet omfordeler vel 1,2 mrd. kr mellom fylkene. For Oslo er gevinsten 672 mill. kr og for Rogaland 347 mill. kr. Til sammen får disse to fylkene inntektsøkning på over 1 mrd. kr. 1
2 Fylke Fordelingsvirkning i kr pr innb. Fordelingsvirkning tot. i mill. kr Sum tap i mill. kr Sum gevinst i mill. kr Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Nord-Trøndelag Troms Østfold Telemark Hordaland Akershus Oppland Finnmark Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Vestfold Rogaland Oslo Sum Nordland, Sogn og Fjordane, Troms, Nord-Trøndelag og Finnmark taper til sammen 794 mill. kr netto. Av tapet utgjør 411 mill. kr båt/ferje, 319 mill. kr veg og 177 mill. kr buss/bane, til sammen 907 mill. kr på samferdselsområdet. Samlet gevinst er 113 mill. kr, fordelt med 11 på tannhelse og 102 på skole. Fylke Tap Sektor Tap Finnmark -18 Båt/ferje -411 Troms -93 Veg -319 Nordland -283 Buss/bane -177 Nord-Trøndelag -121 Tann 11 Sogn og Fjordane -279 Skole 102 Sum tap -794 Sum tap -794 Fra kommuneproposisjonen til statsbudsjettet «små justeringer» ga store utslag Tabellen under viser at «små justeringer» i inntektssystemet fra kommuneproposisjonen til statsbudsjettet fikk store utslag. Faktisk ble det omfordelt 500 mill. kr som følge av disse justeringene, med Rogaland og Oslo som de største vinnerne. 2
3 Fylke Samlet omfordelingseffekt i Kommuneproposisjonen Samlet omfordelingseffekt i Statsbudsjettet Endring Kommuneprp/ Statsbudsjett Gevinst Rogaland Oslo Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Finnmark Vest-Agder Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Akershus Aust-Agder Nordland Vestfold Telemark Buskerud Østfold Oppland Hedmark Sum Vi har sett på kostnadsnøklene for å finne årsaker til de store endringene fra kommuneproposisjonen til statsbudsjettet. For buss/bane er det betydelige endringer. Innbyggere 6-34 år er gitt mye større uttelling (vekt endret fra 0,1593 til 0,3822). Innbyggere bosatt spredt vektes lavere (fra 0,44 til 0,32). For båt/ferje er det stort utslag som følge av inntak av regnskap for 2013, samt korreksjon for manglende ferjesamband. Større vekting av innbyggertall og lavere vekting av spredt bosetting medfører en betydelig omfordeling fra periferi til sentrale strøk. Betydelig kostnadsøkning innen samferdselssektoren Transportbehov og -tilbud følger ikke bare ut fra antall innbyggere, men har sin hovedbegrunnelse i geografi og avstander, samt næringslivets transportbehov. Kostnadsnivå følger i hovedsak av planlagt kapasitet og produksjon, og kostnadene varierer i liten grad med antall personer som benytter tilbudet. Mange fylker opplever en kostnadsøkning innenfor samferdselssektoren på %. Samtidig taper våre fylker til sammen 907 mill. kr på de nye samferdselsnøklene. Vi står dermed overfor en situasjon der vi taper store inntekter og samtidig får en betydelig kostnadsøkning utover vanlig prisvekst. Dette gjør det nødvendig å redusere transporttilbudet mange steder. Dette gjør at hele samferdselstilbudet blir satt under press. I det følgende vil vi likevel konsentrere oss om å redegjøre for forventet kostnadsvekst og gi eksempler på viktige kostnadsdrivere innen hurtigbåt- og ferjedrift, som ikke fanges opp i dagens inntektssystem. Tap 3
4 Andre forhold som påvirker kostnadene er myndighetskrav som må følges opp av fylkeskommunene. Det kan være f.eks. HMS-krav, kvalitetsstandarder, klimakrav og krav til universell utforming. Et eksempel er nye regler om ferjekaier som gir økte kostnader ved bygging av hurtigbåtkaier. Vi understreker at vi i dette notatet peker på svakheter ved systemet, men at det er departementet sitt ansvar å lage et helhetlig inntektssystem som fanger opp relevante forhold. Kostnadsøkning innen drift av hurtigbåt Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane er fylker med spredt bosetting og lang værutsatt kystlinje. Hurtigbåt og ferje er viktig for å sikre næringsliv og innbyggere effektive transportløsninger. Fylkene har høye kostnader til samferdsel målt i forhold til befolkningsgrunnlaget. Lange rutesamband og høyt klassifiserte (værutsatte) farvann bidrar til at kostnadene pr. samband blir relativt høye. Hurtigbåtene har en svært viktig rolle i forhold til nærings-, person- og pendlertilbudet og dekker en funksjon som vanskelig kan erstattes av andre transportmidler. Båtrutene er i stor grad rettet inn mot distrikter uten fast vegforbindelse, men gir også sterkt redusert reisetid mellom steder langs kysten med lang og kronglete veg rundt fjord og fjell. Kostnadsutviklingen for hurtigbåtdriften er påvirket av overgang fra gamle nettokontrakter til kontrakter basert på bruttoanbud. I tillegg er det få tilbydere. Et eksempel på dette er anbud for Herøy/Træna hvor fylkeskommunen mottok kun ett tilbud som var 86 % høyere enn utløpende avtale. På bakgrunn av den høye kostnadsveksten ble anbudet avlyst og ny utlysning foretatt med reduserte fartøyskrav. Reduserte fartøyskrav i et værutsatt område har gitt sterke reaksjoner fra kommuner og reisende. Kostnadsdrivere for hurtigbåt Transporttilbudet er i stor grad bygd opp som følge av avstander og geografi, og ikke ut fra trafikkmengde. Kostnadsnivået er derfor en konsekvens av produksjon/rutetilbud og ikke markedstilpasset ut fra befolkningsantall. Vi påpeker hvilke faktorer som i størst grad påvirker kostnadsnivået: Antall samband Fylkeskommunene har svært mange hurtigbåtsamband i drift langs kysten. Disse sambandene anløper mange hundre ulike anløpssteder i løpet av en uke. Dette er kostnadskrevende da mange anløp utføres til private kaier med ekspeditører. «Skreddersydde fartøy» For å ivareta næringslivets behov stilles det spesielle krav til fartøy og infrastruktur på land. Dette medfører blant annet krav til godsførende hurtigbåter med kjøle- og frysekapasitet samt kran. Fartøyene må også tilpasses klimatiske forhold med tanke på signifikant bølgehøyde samt flo/fjære-problematikken, spesielt i Nord-Norge. For å operere langs en værhard kyst stilles det strenge krav til farvannsklasser. Behovet for «skreddersydde fartøy» medfører at fylkeskommunen ved anbudsutsettelser har få tilbydere som kan stille med materiell. Dette medfører at kostnadsnivået stiger. Produksjonsorientert Til tross for innføring av bruttoanbud på hurtigbåtdriften er fylkeskommunene mer produksjonsorientert enn markedsorientert. Årsak til dette er at inntektsgrunnlaget er lavt med få passasjerer og en relativt høy produksjon. 4
5 Skoleskyss I tillegg til tannhelse og videregående opplæring er skoleskyss en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene. Det mangler en felles forståelse i kommunesektoren på hvordan skoleskyssen nasjonalt er organisert, og hvilken rolle skoleskyssen har i dimensjoneringen av kollektivtilbudet i den enkelte fylkeskommune. Dette er forhold som departementet bør skaffe en samlet oversikt over, og ta hensyn til i utformingen av samferdselsnøklene. I distriktsfylker kan behovet for skoleskyss være dimensjonerende for kollektivtilbudet. Det utføres mange transporter med lavt passasjertall som følge av lovpålagt skoleskyss, en del av disse med hurtigbåter. Dette er dyre transporter for relativt få personer. I noen tilfeller må det opprettes egne turer/ruter for å ivareta denne aktiviteten. Frakt av en enkelt skoleelev kan koste opptil kr pr. år. Kostnadsøkning innen drift av ferjesamband Spredt bosetning og lang værutsatt kystlinje krever et godt ferjetilbud. Flere lange rutesamband i tilhørende høyt klassifiserte (værutsatte) farvann bidrar til at kostnadene pr. samband blir relativt høye. Høy verdiskaping langs den ytterste kyststripen, blant annet gjennom lokalisering av store lakseslakterier på øyer, understreker avhengigheten av tilstrekkelige transportløsninger. Kostnadene må forventes å øke i de kommende år grunnet behov for oppgradering av gammelt og lite hensiktsmessig ferjemateriell i mange samband. Ferjekostnadene har økt de siste årene og vil fortsette å øke i kommende år. Årsaken ligger i generell prisstigning på ferjetjenester og behov for fornyelse av ferjeflåten. Flere samband betjenes i dag av til dels gamle og små fartøy med lave eller ingen kapitalkostnader. Kostnadene tilknyttet driften av sambandene forventes å øke vesentlig når nyere og større materiell kreves i kommende anbudsutsettinger. Høyere standardkrav til ferjene (krav gjennom lov og forskrift) og trafikkvekst (flere avganger og/eller større ferjer) er blant faktorene som bidrar til økte kostnader. Det er i dag behov for økt kapasitet på flere samband for å tilrettelegge for realisering av verdiskapingspotensialet. I de kommende år skal det lyses ut og iverksettes en rekke anbud på ferjesambandene. Ved utlysning av anbud benyttes den nasjonale ferjemalen for å definere tjenestenivået. Kapasitet, frekvens og åpningstid tilpasses de aktuelle sambandene. Basert på erfaringer er det grunn til å forvente en kostnadsvekst på % i forhold til dagens nivå, noe staten også har erfart på flere riksvegferjesamband. Lakseslakteriene representerer en næring i vekst, og vil være med på å generere stor og økende verdiskaping også i framtiden. Også annen næringsaktivitet, blant annet innen turistbaserte næringer, kan vise til en positiv utvikling over tid. Opprettholdelse av aktivitet og videre vekst forutsetter opprettholdelse av tilfredsstillende transportløsninger langs kysten. Kostnadsdrivere for fylkesferjer Av 105 fylkesferjesamband i landet har Nordland 23, Sogn og Fjordane 7, Troms 12, Nord- Trøndelag 6 og Finnmark 5. Den oppdelte geografien gir seg utslag i at det enkelte ferjesamband i mange tilfeller betjener flere steder. Det er ikke uvanlig at et samband betjener 5-6 ulike steder, og i løpet av et år gjennomfører svært mange anløp. Dette påvirker antall anløp/distanser som utføres. Geografi, demografi og næringsaktivitet gjør at det er svært kostnadskrevende å opprettholde et tilfredsstillende transporttilbud både sett i forhold til befolkningstall og antall samband. 5
6 Forslag til fordeling av ferjemidler utelukkende ut fra antall samband i det enkelte fylke anses som et lite representativt og uheldig fordelingskriterium. Vi belyser derfor faktorer som vi mener er avgjørende for kostnadsnivået for ferjedriften i det enkelte område: Antall samband: Dette er alene ikke et godt fordelingskriterium. Det korteste sambandet i landet er på 180 meter og ligger inne i en fjord. Lange havgående og værutsatte samband innebærer helt andre krav og kostnader. Lengde på rutesamband Distanse og overfartstid Påvirker krav til fartøy og mannskap (f.eks. sitteplasser, krav til radiomann) Krav fastsettes av Sjøfartsdirektoratet Farvannsklasse Høyere farvannsklasse medfører økte kostnader Myndighetskrav Påvirker krav til fartøy, mannskap og vedlikeholdskostnader. Kilometerproduksjon pr. år Turdistanse x frekvens Kapasitet Fartøyskapasitet oppgitt som PBE, VTE og PAX Næringsaktivitet er av stor betydning for dimensjonering Antall fartøy på samband/rute Må sees i sammenheng med kapasitet Åpningstid Næringsaktivitet er av stor betydning for dimensjonering Påvirker først og fremst mannskapskostnader Antall anløpssteder Påvirker driftskostnader og vedlikehold Stiller også krav til fartøysegenskaper og infrastruktur Flere faktorer må tas hensyn til ved beregning av kostnadsnøkkelen knyttet til ferjedrift. Generelt gjelder at kostnadsnivået for ferjedriften i hovedsak er knyttet til produksjon/tilbud av ferjetjenesten og ikke antall reisende som genererer kostnadene. Trafikkgrunnlaget er til dels svært forskjellig på ulike fergesamband uten at det trenger å si noe om hvor nødvendig et samband er. Opprettholdelse av et tilfredsstillende rutetilbud ut fra næringslivets og befolkningens behov påvirkes i liten grad av antall personer som benytter seg av den enkelte ruteavgang, og billettinntektene er ofte små sammenlignet med den totale kostnaden. Fartøyskapasitet og antall fartøy settes ofte ut fra næringslivets behov for transport av tyngre kjøretøy og akseptabel frekvens. I tillegg påvirkes kostnadene for det enkelte samband av farvannsklasse. 6
7 Langs kysten finnes en rekke større bedrifter som genererer betydelige omsetning i tonnasje og verdi. Av disse er flere lokalisert på øyer uten annen transportmulighet enn ferje. Ferjetilbudet er en kritisk faktor for slike bedrifters utvikling og vekst. Svakheter og mangler ved dagens inntektssystem Det er bebudet en gjennomgang av samferdselskriteriene i kommuneproposisjonen for Det er ikke bare samferdselskriteriene som gir utfordringer. Det er en rekke svakheter og mangler ved dagens inntektssystem. Lite fokus på produksjon og behov Som påpekt er stadig større vekt på befolkningstall svært uheldig som fordelingskriterium fordi det ikke tar hensyn til at hurtigbåten, ferjen, vegen og bussen må gå dit folk bor og varer skal fraktes. Selv om det er få reisende må tilbudet være der, og jo lengre avstander og mer krevende de naturgitte forholdene er, jo høyere er kostnadene og strengere er sikkerhetskravene. Fylkeskommunene kan ikke gå på akkord med sikkerhetskrav til sjøs. Elever trenger skoleskyss, folk må ha mulighet til å komme seg til og fra bostedet og næringslivet er avhengig av regelmessig transport av innsatsfaktorer og ferdige produkter. Dette må inntektssystemet ta hensyn til. Ikke tilpasset kystsamfunn med høy produktivitet og verdiskaping I mange små samfunn langs kysten er verdiskapingen pr innbygger svært høy. Verdiskapingen som skjer på slike steder kan ikke flyttes til mer sentrale strøk. Det er naturgitte forhold og nærhet til ressurser som er grunnlaget for aktiviteten. I tillegg til transportbehov har næringsliv og befolkning i øy- og kystsamfunn behov for de samme tjenester som alle andre. Hvis inntektssystemet ikke skal virke sentraliserende må tjenestetilbud på slike steder gis uttelling i modellen. Manglende inndekning av kostnadsøkning Statens vegvesen får dekket de faktiske kostnadene til veg- og ferjedriften. Når kostnader øker pga. liten konkurranse, nye standarder og forskriftskrav eller sterk lønns- og prisvekst slipper vegvesenet å redusere ferjeproduksjon eller drift og vedlikehold av riksvegnettet. Fylkeskommunene må dekke økte kostnader utover ordinær prisvekst innenfor egen ramme. Det medfører kutt i viktige tjenestetilbud som følge av eksterne forhold som vi ikke kan påvirke. Løser ikke ekstraordinære utfordringer Å lage et rettferdig inntektssystem som objektivt favner alle de ulike kostnadsdriverne knyttet til samferdsel i et langstrakt land, er en vanskelig oppgave. I stedet for å prøve å lage et system som fanger opp alle utfordringer kan det være enklere å målrette midler inn mot spesielle forhold. Fylkene er ulike og det samme er utfordringene. Spesielt gjelder dette for distriktsfylker med lange avstander, spredt befolkning og stort behov for sjøveis transport. Det samme kan sies om områder med sterk vekst og høy befolkningskonsentrasjon i store bysentre. Tildeling av egne midler til ekstraordinære utfordringer vil bidra positivt, men forutsetter midler i tillegg til den ordinære rammen som fordeles til fylkeskommunene. NSB og Jernbaneverket mest til hovedstadsområdet Staten bruker årlig vel 3 mrd. kr på å subsidiere driften av NSB. Nærtrafikken rundt Oslo og intercity-trafikken på Østlandet får ca. 2/3 av dette. I tillegg kommer de store statlige satsingene gjennom Jernbaneverket på østlandsområdet. I distriktene blir dette oppfattet slik at staten gjennom NSB og Jernbaneverket bruker midler på tjenester som fylkeskommunene 7
8 ellers i landet må være med på å delfinansiere. Vi har problemer med å se at dette er rimelig når utgangspunktet er at inntektssystemet skal legge til rette for likeverdige tjenester over hele landet. Ferjeavløsningsmidler Fordeling av ferjeavløsningsmidler kan ikke løses som en del av inntektssystemet. En ny ferjeavløsningsordning for fylkesvegnettet må komme inn som en særskilt fordeling i tabell c. Det aktuelle ferjetilskuddet må trekkes ut av rammene og tildeles direkte (uavkortet) til den aktuelle fylkeskommunen. I motsatt fall vil effekten av ferjeavløsningsmidlene bli svært redusert og midlene vil bli omfordelt mellom fylkene ut fra gjeldende kriterier i inntektssystemet. Innføring av normative modeller Inntektssystemet har alltid hatt som målsetting å utjevne økonomiske forskjeller mellom fylkeskommunene, slik at man kan tilby likeverdige og gode tjenester over hele landet. Likevel er det ikke definert hva likeverdige tjenester er. Isteden bruker man regnskapsdata, som representerer eksisterende tjenestenivå, som grunnlag for å dimensjonere den enkelte fylkeskommunes inntekter. Å tilpasse modellen til regnskapstallene står i strid med intensjonen om å gi likeverdige tjenester. Lave rammer i forhold til faktisk behov, dårlig økonomi og kutt i viktige tjenestetilbud gir lavere regnskapstall, som igjen gir lavere rammer gjennom inntektssystemet. En negativ spiral med negative ringvirkninger for tjenestetilbud, befolkning og næringsliv kan bli resultatet. Eksisterende tjenestenivå er svært ulikt utover landet. Det er kanskje mest synlig innenfor kollektivtrafikken. Når eksisterende tjenestenivå legges til grunn ved å bruke regnskapstall, blir resultatet at fylkeskommunene aldri settes i stand til å tilby likeverdige tjenester. Vi anbefaler i stedet å utvikle normative modeller for fordeling av inntekter mellom fylkene. Da tar man utgangspunkt i behovene og hvordan tjenestene bør være. Vi ser bare spor av slik tenkning innenfor vegområdet i dagens inntektssystem. Økt tapskompensasjon I påvente av et nytt og bedre inntektssystem bør tapskompensasjonen økes og trappes opp hvert år i overgangsperioden. Økt tapskompensasjon til de fylkeskommunene som kommer dårlig ut av det nye inntektssystemet vil rette opp uheldige utslag og skjevheter ved dagens system. Tapskompensasjon bør også prisjusteres, slik at verdien av kompensasjonen opprettholdes over tid. Konklusjoner Fylkeskommunene ble i meget liten grad invitert til å være med på utformingen av forslaget til inntektssystem. Det har heller ikke vært noen høringsrunde. Større vekting av innbyggertall og lavere vekting av spredt bosetting har gitt en betydelig omfordeling fra periferi til sentrale strøk. For å få et bedre inntektssystem må det legges større vekt på reelle behov og utfordringer i fylkene og mindre vekt på befolkningstall. Dagens inntektssystem har en rekke svakheter og mangler. Vi har likevel forventninger til Kommuneproposisjon 2016 og resultatet av den nye gjennomgangen av samferdselskriteriene. Vi forventer at kriteriene blir mer treffsikre i forhold til faktiske behov og kostnadsdrivere som fylkene har på samferdselsområdet. 8
9 Inntil et nytt og bedre inntektssystem med langt større normative innslag foreligger, må tapskompensasjonen trappes opp for å redusere uheldige og utilsiktede utslag av dagens inntektssystem. Vi forventer at skjevheter rettes opp slik at vi kan reversere kutt og opprettholde og forbedre tjenestetilbudet langs verdens vakreste kyst Tomas Norvoll (sign.) Line Fusdahl (sign.) Runar Sjåstad (sign.) fylkesrådsleder fylkesrådsleder fylkesordfører Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Anne Marit Mevassvik (sign.) fylkesrådsleder Nord-Trøndelag fylkeskommune Åshild Kjelsnes (sign.) fylkesordfører Sogn og Fjordane fylkeskommune 9
Innspill til arbeidet med ny kostnadsnøkkel for båt og ferje
Vår dato: 09.09.2016 Vår referanse: 16/82624 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kommunal - og moderniseringsdepartementet Lars - Tore Rydland Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innspill til arbeidet
DetaljerInntektssystemet for fylkeskommunene 2015
Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,
DetaljerNytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig
DetaljerNy kostnadsnøkkel for båt og ferje
Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Lars Tore Rydland Sandnessjøen, 12. juni 2017 1 Inntektssystemet: Fordeling av frie inntekter Midler fylkeskommunene disponerer fritt Rammetilskudd (51 %) og skatt (49
DetaljerFylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen KS konferansen 2014 Bodø, 22.oktober "Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen"
Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen KS konferansen 2014 Bodø, 22.oktober 2014 "Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen" Lysark 2 Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen I kommuneproposisjonen og
DetaljerOrientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om Arbeidet med endringer i kostnadsnøklene for hurtigbåt og ferje
Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Arbeidet med endringer i kostnadsnøklene for hurtigbåt og ferje Mo i Rana, 03.oktober 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen
DetaljerOrientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje
Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Kommuneøkonomiproposisjonen 2017 Mo i Rana, 06. juni 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen
DetaljerNytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020 Fagdag KS, 10. januar 2019 Tema for presentasjonen 1. Generelt om inntektssystemet 2. Forslag til ny kostnadsnøkkel
DetaljerFINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim
FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11
DetaljerRisør bystyre, 18. februar 2016
Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?
DetaljerStatens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene
i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerSpørsmål mellom fylkestingene - Ferjeavløsningsmidler
Vår dato: 20.04.2016 Vår referanse: 16/48980 Deres dato: 13.04.2016 Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Bente Anita Kristensen Solås Postboks 69 8377 GRAVDAL Spørsmål mellom fylkestingene - Ferjeavløsningsmidler
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerØkonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen
Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerBenchmarkundersøkelse
Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse
DetaljerFinansieringens vei. Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark
Finansieringens vei Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark Hovedbudskap Forventinger fra samferdselsdepartementet/samferdselskomitéen Penger fra kommunaldepartementet Endringer i inntektssystemet
DetaljerInntektssystemet for kommunene 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inntektssystemet for kommunene 2017 Karen N. Byrhagen KMD, 05.10.16 Hovedpunkt endringene i inntektssystemet 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper
DetaljerDeres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006
DetaljerOMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.
OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter
DetaljerNye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen
Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dialogmøter. 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Statsbudsjettet Omfordelingsvirkning med full effekt fra 2019 Fylke Innbyggjartilskot 2015 inkl.
DetaljerDet norske utdanningssystemet - struktur
Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerFylkeskommunen og inntektssystemet
Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka
DetaljerØstfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket
Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet
DetaljerR A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres
DetaljerPrognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015
Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i
DetaljerHvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerHvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Detaljer*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.
DetaljerKommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?
Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar
Detaljer5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog
Ferjenæringen Ferjenæringen i Norge i Norge 5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog Ferjerederiene - Fire større aktører i markedet - Fjord 1, Torghatten (konsern), Norled og Boreal
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12
DetaljerBÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE
Detaljer*** Spm. 1 *** Er du...
*** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerAvsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg
Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis
DetaljerHvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?
Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig
DetaljerTema frå fylkeskommunen: Statsbudsjettet 2014 Mva-refusjonar
Tema frå fylkeskommunen: Statsbudsjettet 2014 Mva-refusjonar Møte med Stortingsbenken 31.01.14 www.sfj.no Statsbudsjett 2014 Framlegg til Statsbudsjett: 14. oktober 2013 Tilleggsproposisjon frå ny regjering:
DetaljerFINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim
FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11 % 49
DetaljerVeisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF
Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF NAF - Norges Automobil-Forbund 02.11.2010 1 Undersøkelse om salting NAF har over 500.000 medlemmer Ca.
DetaljerGruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %
Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerHvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen
DetaljerKommuneproposisjonen 2015
Kommuneproposisjonen 2015 Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen,
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens
Detaljer06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' "i '..
06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ K/ 'KQ//fit» n a),, ; /T ; f' "i '.. J. `. `. f,, _ (I v' f L/ Tekna Kristiansand 6. mai 2009 Samf
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerRøde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3
Røde Kors ANALYSE Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger Rapport 2009, 3 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerNye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. mai 01 Målene for regional- og distriktspolitikken Nye mål i Meld. St.
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
DetaljerVi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER
Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerBefolkningsundersøkelse høsten 2006
Befolkningsundersøkelse høsten 2006 En befolkningsundersøkelse høsten 2006 på oppdrag for MAXBO gjennomført av Perduco AS Perduco Befolkningsundersøkelse høsten 2006 1. Metode 1.1. Formål På oppdrag fra
Detaljer21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken
21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken Drift av kollektivtrafikken Målfrid Vik Sønstabø Konst. direktør Skyss/leiar Trafikktilbod Kva er Skyss? Oppretta i 2007 som ytre eining i Hordaland fylkeskommune
DetaljerNesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2015
November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerNettbuss Midt-Norge. Resultatkonferanse Trafikksikkerhet Oslo. Ola Næve (Nettbuss Midt-Norge) og Kristine Eiken Sortland (Nettbuss konsern) 10.6.
Desember side 1 2014 Nettbuss Midt-Norge Resultatkonferanse Trafikksikkerhet Oslo Ola Næve (Nettbuss Midt-Norge) og Kristine Eiken Sortland (Nettbuss konsern) 10.6.2015 Vi startet vår virksomhet i 1925
DetaljerPersonell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk
Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016
DetaljerAnalyse av søkertall 2010
Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,
DetaljerRegjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket
investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til
DetaljerStatlig idrettspolitikk. Stjørdal 13. november 2008
Statlig idrettspolitikk Stjørdal 13. november 2008 1 Hovedfordelingen 2008 Post 1 IDRETTSANLEGG 1.1 Idrettsanlegg i kommunene 625 000 000 1.2 Anleggspolitisk program 54 000 000 1.3 Anlegg for friluftsliv
DetaljerOSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014
OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
Detaljer- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger
Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe
DetaljerFEILMARGINER VED FORDELINGER
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg
DetaljerForskningens betydning for det norske næringsliv
Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerOrdførertilfredshet Norge 2014
Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)
DetaljerBefolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling
Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges
DetaljerUTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:
Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL
DetaljerFakta- og analysedagen
Frokostmøte 4. juni 2013 Fakta- og analysedagen Stein Gunnes, sjeføkonom Håvard Almås, næringspolitisk rådgiver Sammendrag Det er mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. Mange entreprenører
Detaljerutdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock.
utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning 04.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innledning Bakgrunn Diskusjonene rundt gjesteelever
Detaljer