Appendix: Aamland og Mæland

Transkript

1 Appendix: Aamland og Mæland Førsteforfatter, Land Formål Metode Studiepopulasjon Viktigste funn om holdninger og erfaringer Viktigste funn om legefaktorer år Anema, 2002(1) Nederland Kartlegging av bedriftslegers oppfatninger om hindringene for retur til arbeidslivet for sykmeldte Kohortstudie 300 bedriftsleger Behandlende lege fungerer ofte som et hinder for retur til arbeid for pasienter som har vært sykmeldt 3 4 mnd. Kommunikasjon mellom bedriftsleger og behandlende allmennlege er ofte begrenset. pasienter med korsryggssmerter Arrelov, 2007(2) Utforske sykmeldingspraksis hos allmennleger og ortopeder: hvilke problemer møter de på? Og hvilke mestringsstrategier bruker de? 673 allmennleger, 149 ortopeder De fleste allmennleger håndterte sykmelding ukentlig og rapporterte en rekke problemer knyttet til denne oppgaven. Allmennleger bruker forskjellige mestringsstrategier for å håndtere problemer knyttet til dette arbeidet. Bremander, 2012(3) Campbell, 2006(4) Carlsson, 2015(5) Cohen, 2012(6) Nord Irland Er det noen assosiasjon mellom kurs i sykmeldingsarbeid/ retningslinjer for sykmelding og legers faktiske sykmeldingspraksis? Hvilke av følgende faktorer har størst påvirkning i forhold til om allmennlegen velger å sykmelde pasienten problemtype og hvordan det legges frem, belastende familiære forhold eller krav fra pasientene selv om å bli sykmeldt? Utforske om politiske initierte endringer på sykmeldingsområdet har hatt noen innvirkning på allmennlegers oppfatninger av sykmeldingsarbeidet Kartlegge hvordan et interaktivt kurs hadde 621 leger i 2007 og 677 leger i 2009, cirka 60% av dem allmennleger begge år (vignetter) Deltakelse på kurs endret ikke sykmeldingsrate eller fikk ned rapportering om «problematiske» sykmeldingserfaringer. 489 allmennleger Leger hadde mer positive holdninger til pasienter med psykologiske problem og var mer tilbøyelig til å sykmelde dem. Sykmelding var ikke relatert til pasientens familiære situasjon eller pasientens krav. Fokusgruppestudie 22 allmennleger, 5 fokusgrupper Rollekonflikten, økende samarbeid med andre letter byrden, holdninger til pasient, oppfatning generelt av sykmeldingsarbeidet var noe enklere (mindre krav fra pasienter, kan vise til regler). Spørreskjema før, rett etter og deretter allmennleger deltok på 152 workshops (a 3 timer med fokus på Økende trygghet i sykmeldingsarbeid, også støttet av de kvalitative analysene

2 Cohen, 2010(7) Coole, 2010(8) Coudeyre, 2006(9) De Vries, 2012(10) Edlund, 2002(11) Engblom, 2011(12) (Wales) Frankrike Nederland innvirkning på allmennlegers holdninger på sykmeldingsarbeidet Allmennlegers holdninger og erfaringer med å arbeide med langtidssykemeldte og deres syn på nye statlige ordninger for å få folk tilbake i jobb Kartlegge allmennlegers håndtering av sykmeldte pasienter med korsryggssmerter og belyse hva legene føler de trenger av støtte av andre i oppfølgingen Er det en sammenheng mellom allmennlegens egen unngåelsessatferd og sykmeldingspraksis ovenfor pasienter med korsryggssmerter? Avgjørende faktorer for deprimerte pasienter som er blitt friskmeldt: sett fra pasienters, veiledere og bedriftslegers sider Kartlegge allmennlegers erfaringer med sykmeldingsarbeidet og oppfatning av og samarbeidserfaringer med andre aktører Kartlegge problematiske sykmeldingssaker og utstedelse av lengre sykmeldingsperioder enn måneder etter kurs. Åpne spørsmål analysert med kvalitativ metode kognitive samtaleteknikker og funksjonsvurdering) Fokusgruppestudie 16 allmennleger Fire tema: rollekonflikt (først og fremst behandlere, «ikke vårt bord»), forhandlinger (umulig eller vanskelig på grunn av rollekonflikt), konflikt/trusler (ikke verd det, beskytte seg selv) og økonomiske insentiver (for gode ytelser sekundærgevinst). Vanskelig å følge med på løpende endringer fra statens side. Spørreskjema (både avkrysningsspørsmål og åpne spørsmål det vil si kvalitativ og kvantitativ) 241 allmennleger Allmennlegene engasjerer seg lite i rehabiliteringen, skriver lite i feltet til arbeidsgiver og initierer sjelden kontakt med arbeidsgiver eller andre behandlere som følger pasientene. Tverrsnittsstudie 864 allmennleger Signifikant assosiasjon mellom høy score på legens fear avoidance og det å utstede sykmelding for pasienter med både akutte og kroniske korsryggssmerter, samt å gi lite råd om å holde seg fysisk aktiv i sykmeldingsperioden. Fear avoidance nivået var ikke relatert til verken demografiske eller profesjonelle opplysninger om legene. Tverrsnittsstudie Strategisk utvalg av 32 deltakere, av dem 7 bedriftsleger Ulik oppfatning av viktighet mellom aktører bedriftslegene anså arbeidsplassen som en av de viktigste faktorene for vellykket tilbakeføring til arbeid (tilrettelegging forståelse/støtte fra arbeidsgivermestringserfaringer på arbeidsplassen). Individualintervju 14 leger, av dem 6 allmennleger For lite tid til å utføre sykmeldingsarbeid ordentlig, står for alene i dette arbeidet, har generelt for mye å gjøre i løpet av en arbeidsdag. Vet for lite om ulike ordninger i systemet. Men, positive erfaringer med å samarbeide med andre aktører, grunnleggende tro på pasientene og økt bruk av ordninger i sosialsystemet allmennleger Halvparten erfarte ukentlig vanskelige sykmeldingssaker. En fjerdedel av legene erfarte ukentlig pasienter som ønsket sykmelding for ikke medisinske forhold. Mannlige allmennleger og yngre allmennleger anga oftere å utstede lengre sykmeldingsperioder enn nødvendig for å unngå konflikt med 1

3 Englund, 2000(13) Englund, 2000(14) Ericson Sjostrom, 2014(15) nødvendig Kartlegging av sykmeldingspraksis i svensk allmennpraksis, deriblant se om mannlige og kvinnelige allmennleger har ulik sykmeldingspraksis. Kartlegge hvordan legens kjønn og spesialitet influerer på sykmeldingspraksis Er det forskjell mellom kvinnelige og mannlige allmennlegers i forhold til å anslå lengden av en sykmeldingsperiode? Foley, 2012(16) Irland Utforske allmennlegers holdninger til sykmeldingsarbeid, deres mestringsstrategier og forslag til forbedret sykmeldingssystem Foley, 2013(17) Irland Hva trenger allmennleger å vite mer om når de skal vurdere arbeidsevne til pasienter i sykmeldingsarbeid? Foley, 2013(18) Irland Utforske problemer som allmennleger erfarer med sykmeldingsarbeidet Månedlig utstedte flesteparten sykmeldinger pasientene. om var lenger enn nødvendig, blant annet på grunn av ventetider i helsevesenet. Audit 53 allmennleger (25% kvinnelige) Kvinnelige allmennleger sykmelder signifikant flere pasienter enn de mannlige allmennlegene (uavhengig av legenes alder). Det var ikke ulikheter i sykmeldingslengde. De kvinnelige allmennlegene sykmeldte flere kvinnelige og yngre pasienter sammenlignet med de mannlige. (vignetter) Prospektiv observasjonstudie 299 allmennleger, 165 psykiatere og 143 ortopeder 12 allmennleger (8 kvinnelige, 4 mannlige) og 127 pasienter Individualintervju 14 allmennleger Åtte tema: 1) mer advokat enn sakkyndig, 2) opparbeidet allianse, 3) redsel for å bryte taushetsplikt i samtale med andre aktører, 4) støtte fra kollegaer i forhold til vanskelige sykmeldingssaker, 5) kan godt trenge mer opplæring, 7) kreative sykmeldingsdiagnoser, 8) arbeidsgivere er selv er skyld i mye fravær Hovedfunn: ikke problematisk å jobbe med sykmelding. (kasuistikker) 62 allmennleger Allmennlegene ønsker å få mer innsikt i sosiale og familiære forhold, arbeidshistorikk, samt forhold til rusmidler når pasienten presenterer et «psykisk» problem. Fokusgruppestudie 8 allmennleger Sykmeldingsarbeid er problematisk på grunn av 1) selve systemet, 2) oppbygging av helsevesenet og 3) holdningsproblemer hos pasienter og arbeidsgivere. Fresk, 2013(19) Utforske allmennlegers Individualintervju 4 mannlige allmennleger Positive erfaringer, men tidkrevende, trenger Uavhengig av spesialitet, sykmeldte de kvinnelige legene signifikant flere pasienter og bidro til større sykmeldingsutgifter. Psykiaterne sykmeldte flest, etterfulgt av allmennlegene og ortopedene. Den faktoren som var mest avgjørende i sykmeldingsspørsmålet var imidlertid hvordan pasienten presenterte sine holdninger til sykmelding. Like dårlig presisjon hos kvinnelige som mannlige allmennleger på antatt sykmeldingslengde. 2

4 Gerner, 2009(20) Godycki Cwirko, 2011(21) Gulbrandsen, 2007(22) Halvorsen, 2011(23) Higgins, 2014(24) Polen / Polen/ Irland erfaringer med et web basert beslutningsstøtteverktøy basert på ICF i sykmeldingsarbeid Utforske legers erfaringer med sykmeldingsarbeid Sammenligne sykmeldingspraksis (frekvens og varighet) for pasienter med hoste/nedre luftveisinfeksjon i polsk og norsk allmennpraksis Allmennlegers holdninger, erfaringer og håndtering av sykmeldingsarbeid Sammenligne sykmeldingspraksis (frekvens og varighet) for pasienter med luftveisinfeksjoner i polsk og norsk allmennpraksis Allmennlegers rolle og håndtering i oppfølging av langtidssykemeldte (over 4 uker) Kvalitativ vurdering av åpne spørsmål i en større web basert spørreskjemaundersøkelse 5455 leger (ikke bare allmennleger) var med i spørreundersøkelsen, 1000 av dem svarte på åpne spørsmål med fritekst, de som kom innunder kategoriene «rolle og plikt» og «sykefravær som fenomen» ble tatt med videre til analyse (622 tekstbaserte svar) Allmennleger i Polen n=21 og i n=41 ytterligere justeringer og tilpasninger. Anså behandlerrollen som mye mer viktig enn sykmelder rollen. Problemer: rollekonflikt, sykdomsbegrepet, holdningsproblemer hos alle aktører, vanskelig arbeidsevnevurdering, konflikter med pasienter, for dårlig tid, trygderegler og tolkning av disse, endringer i arbeidsmarkedet, manglende mulighet for rehabilitering, å overta sykmeldingssaker fra andre leger, manglende støtte, trygdemisbruk, krevende arbeidsforhold. Forslag til endringer: ikke legeoppgave å skrive sykmelding, tverrfaglige team, endringer i systemendringer: pasienters holdninger, retningslinjer, bruke egne løsningsstrategier som en god nok løsning, mer utdanning og forskning. 308 allmennleger Fire «legetyper» med forskjellige holdninger og erfaringer, men det var ikke forskjell i sykmeldingsrater mellom «legetypene». De legene som mente at sykmelding er noe en lege bør vurdere hadde høy mestringsfølelse, mens de som mente leger ikke burde være involvert hadde lav mestringsfølelse knyttet til sykmeldingsarbeid. (vignetter) Individualintervju og fokusgrupper Allmennleger i Polen n=216 og i n = individualintervju (bare 3 allmennleger) og 3 fokusgrupper med 27 deltakere. Allmennlegene anser seg som pasientens advokat, vil beholde allianse med dem, men er ikke fremmede for å kunne slippe sykmeldingsrollen. Ingen forskjell i hvor mange av pasientene som de polske og norske allmennlegene sykmeldte, men de polske allmennlegene sykmeldte pasientene signifikant lenger enn de norske. De polske allmennlegene sykmeldte flere pasienter med forkjølelse og bihulebetennelse. I Polen må alle ha sykmelding fra dag 1. 3

5 Hoedeman, 2014(25) Hussey, 2004(26) Kankaanpaa, 2012(27) Kankaanpaa, 2014(28) Kiessling, 2012(29) Krohne, 2007(30) Nederland Undersøke konsultasjonsbelastning knyttet til sykmelding av pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) og hvilke sykdoms, pasient, praksis og legefaktorer som er assosiert med sykmeldingsvanskeligheter (Skottland) Finland Finland Allmennlegers holdninger, erfaringer og forslagsendringer i forhold til sykmeldingsarbeid Undersøke variasjoner mellom ulike leger i primærhelsetjenesten sine sykmeldingspraksiser Undersøke variasjoner mellom bedriftslegers sykmeldingspraksis og faktorer som kan forklare variasjonene Få en dypere forståelse av det problematiske sykmeldingsarbeidet sett i lys av et teoretisk rammeverk om legeroller Hvilke erfaringer har allmennlegene med regelendringen i forhold til 43 bedriftsleger Bare i noen alvorlige MUPS tilfeller at sykmeldingsarbeidet ble ansett som problematisk. Særlig på grunn av dårlig kommunikasjon med allmennlegene i forhold til manglende diagnostisk avklaring. En psykolog eller psykiater burde komme med sin vurdering for diagnose og videre håndtering i slike saker. Fokusgruppestudie 67 allmennleger, 11 fokusgrupper Mestringsstrategier: faste eller fleksible (siste viktigst for de med lang kontinuitet i legepasientforholdet). Rollekonflikt: advokat versus sakkyndig. Verken nok kunnskap eller interesse for systemet. Bevisst bruk av vage symptomdiagnoser. Dårlig klima for samarbeid desillusjonerte sammenlignet med da de var nyutdannet. Hvorfor mene noe om endring av et system vi ikke vil ha, sa halvparten. Men fleste sykmeldinger er rettfrem. (vignetter) (vignetter) Gruppeintervju Fokusgruppestudie 300 allmennleger, 40 % spesialister i allmennmedisin Store variasjoner mellom legene i forhold til sykmeldingslengder. Trend: Allmennlegene (ikke spesialistene) sykmeldte lenger. Ingen forskjeller i forhold til kjønnsdyader. Størst variasjon på kasuistikker med psykologiske problemer allmennlegene (ikke spesialistene) sykmeldte signifikant mer da. 356 bedriftsleger De bedriftslegene med > 20 års arbeidserfaring sykmeldte mer og lenger. Om og hvor lenge avhengte også av om legene var ansatt i offentlig helsevesen (sykmeldte lenger), i private selskaper eller var ansatt av arbeidsgiver. Ingen kjønnsforskjeller. 8 bedriftsleger, 2 grupper 23 allmennleger, 4 fokusgrupper Syv problemkategorier og kompleksitet gitt ulike roller legene må beherske under innflytelse og samarbeid med ulike aktører. Viktighet av å se denne kompleksiteten i forhold til kurs/opplæringsprogram for leger. Følelse av inkompetanse. Sykmelding sier noe om funksjonsnivå. Vente og se strategi. Skeptisk til å utlevere pasientene ovenfor 4

6 Krohne, 2008(31) Letrilliart, 2012(32) Macdonald, 2012(33) Maeland, 2011(34) Maeland, 2013(35) Markussen, 2011(36) Frankrike Skottland funksjonsvurdering og hvordan tilpasser de seg regelendringene? Hvordan konseptualiserer norske allmennleger begrepene funksjon og funksjonsvurdering i sykmeldingsarbeidet? Identifisere sykmeldingsprosesser og løsninger for å bedre prosessen Utforske allmennlegers erfaringer med sykmelding hos deprimerte pasienter Hvorfor vil ikke norske allmennleger være med på et prosjekt om randomisering av pasienters sykmelding? Sammenligne sykmeldingspraksis for pasienter med subjektive helseplager hos allmennleger i Danmark, og Hva slags mekanismer forårsaker de store variasjonene i sykefravær i? Fokusgruppestudie Systematisk oversikt 23 allmennleger, 4 fokusgrupper 56 fulltekstartikler med heterogen studiedesign, tematisk analyse arbeidsgiver. Vanskelig og ulogisk terminologi. Velger å stole på pasienten når mangel på objektive funn. Mye taus kunnskap om funksjon. Allmennlegene forstår begrepene med utgangspunkt i en bio psyko sosial modell, men de erfarer vanskeligheter når begrepene skal anvendes klinisk og passe med trygdelovgivningen. De må «medikalisere» begrepene for at det skal passe inn. Problemområder var vurdering av behov for sykmelding, lege/ pasient forholdet, helsesystemet og sosioøkonomiske forhold. Prosessene kan endres ved bedre vurdering av funksjon samt bedre samarbeid mellom pasient og omsorgsperson. Individualintervju 30 allmennleger Rollekonflikt, virkeligheten er mer kompleks enn det systemet legger opp til. Redd for å miste relasjon. Ofte helt nødvendig med sykmelding, men fokus på retur og fordeler med arbeid etter kort tid. Noen må en sterkt anbefale å bli og forbli sykmeldt. Jobb er både et gode og til skade det varierer. Sykmelding er en sterk intervensjon et kraftig verktøy med virkning og bivirkning. Kvalitativ analyse av svartekster fra et webbasert skjema med åpne spørsmål (vignetter) Registerstudie 50 allmennleger Etiske betenkeligheter, «jeg vet hva som er best», pasienten har en sykmeldingsrettighet og fare ødeleggende for lege pasientrelasjonen. 126 allmennleger Svenske leger sykmeldte pasienter med psykologiske diagnoser signifikant mindre enn de norske legene, ellers ingen forskjell mellom allmennlegene i de ulike landene. Norske spesialister i allmennmedisin utstedte signifikant færre sykmeldinger enn norske ikkespesialister. Alle sykefraværstilfeller i i tidsrommet juni 2001 desember 2005 Mesteparten av variasjonen i det legemeldte sykefravær skyldes ulik fraværstilbøyelighet mellom ulike arbeidstakere, men det har også stor betydning hva slags jobb man har, hvilken arbeidsgiver man har, og hvilken lege man går til. Det er en 5

7 Mazza, 2015(37) Australia Utforske medvirkende faktorer til australske allmennlegers sykmeldingspraksis Money, 2010(38) Allmennlegers erfaringer med sykmelding Nilsen, 2015(39) Hvilke forhandlingsstrategier bruker allmennlegene i møte med pasienter med subjektive helseplager og sykmeldingsspørsmål? Nilsen, 2011(40) Avgjørelser om sykmelding hos pasienter med subjektive helseplager utforskning av allmennlegenes betraktninger Nilsing, 2013(41) Behandlere i primærhelsetjenesten sine erfaringer med sykmeldingsarbeid Individualintervju Individualintervju Fokusgruppestudie Fokusgruppestudie Fokusgruppestudie Fire sykmeldingsaktører N=93, hvorav 23 allmennleger 31 allmennleger som hadde gjennomgått kursing i trygdemedisin 48 allmennleger som deltok på et emnekurs om sykefravær, ni fokusgrupper 48 allmennleger som deltok på et emnekurs om sykefravær, ni fokusgrupper 18 deltakere: 6 allmennleger, 4 fokusgrupper Rolleoppfatning: advokat fremfor sakkyndig, mange hindringer i forhold til samarbeid med andre: tid/takstsystem/taushetsplikt/for mange arbeidsoppgaver/ manglende kunnskap om systemet. Mellom barken og veden når pasient i konflikt med systemet. Erfaringer med trusler. Systemsvakheter: mulighet for doktor shopping. Pasientene er de som oftest initierer sykmelding. Beholde relasjon kontra sette grenser. Forhandlinger kortere periode og mer aktiv behandlingstilnærming når sykmeldt. Økt bevissthet når gjennomgått opplæring. Negativ til å inneha sykmelder rollen, men hvem andre skal da overta? Beskrivelser av høy bevissthet rundt egen rolle som «sakkyndig», men alliansen og forståelse av pasientens situasjon viktig forutsetning før forhandlinger kan starte. Proaktive i å initiere samarbeid med andre aktører, få til tilrettelegging, foreslå gradert sykmelding og fremholde det positive med å være i arbeid. Noen mer advokater, noen mer konsulenter ikler seg ulike legeroller. Ansett som krevende og vanskelige betraktninger som blir påvirket av legens egne holdninger, personlighetstrekk og tilgjengelig tid. Pasientene har oftest stor innflytelse over avgjørelsene, selv om de også hadde erfart det motsatte. Fire tema: nedprioritere tid på sykmeldingsarbeid på grunn av andre viktigere arbeidsoppgaver. Anses ikke som en intervensjon og vanskeligere når der mangel objektive tegn. Skreddersøm løsninger til de som de anser å ha stor sjanse for å forbli utenfor arbeidslivet. Samarbeid med andre: manglende gjensidig tillit. For lange ventetider i helsevesen. Arbeidsevnevurdering: basert på tillit. sterk «sosial gradient» i fraværsmønsteret. Kvinnelige fastleger (uavhengig av pasientkjønn), og eldre fastleger sykmelder mer. De med åpne lister sykmelder minst. 6

8 Norrmen, 2006(42) Shiels, 2006(44) Soderberg, 2003(43) Starzmann, 2012(45) Swartling, 2007(46) Swartling, 2008(47) von Knorring, 2008(48) Hvilke faktorer er bestemmende for om en sykmelding utstedes eller ikke i løpet av en konsultasjon? Hvilken innvirkning har de fire ulike kjønnsdyadene (legens kjønn og pasientens kjønn) på sykmeldingslengdene? Oversikt over allmennlegers sykmeldingspraksis Hvilken påvirkning har legens kjønn og arbeidserfaring på sykmeldingsrater, sykmeldingslengder og sykmeldingsdiagnoser? Kartlegge allmennlegers holdning til og erfaring med sykmeldingsarbeidet Utforske barrierer allmennleger møter på som forhindrer «god» sykmeldingspraksis. Hvilke problemer erfarer allmennleger med sykmeldingsarbeidet? 65 allmennleger og 623 av deres pasienter Registerstudie Innsamling av sykmeldinger for 3906 pasienter utstedte av 67 allmennleger Systematisk oversikt Retrospektiv 26 fulltekstartikler med heterogene studiedesign, bare én kvalitativ Elektronisk pasient journal for pasienter hos 589 allmennleger Tre tema fra studiene: Legers sykmeldingspraksis/faktorer som påvirker sykmeldingspraksis/legers holdninger til sykmelding. Individualintervju 19 allmennleger Ulike holdninger i forhold til hvordan de så på sykmelding. Alle legene var bevisst på den potensielle konflikten, men hadde opplevd den i varierende grad. Forskjellige legetyper har forskjellig syn på sykmelding. Individualintervju 19 allmennleger Innsiden av helsevesenet: egen kompetanse, andre aktører i helsevesenet og selve systemet. Utenfor helsevesenet: arbeidsmarked, holdninger i samfunnet til sykmelding, familiære forhold, sykepengeordning/politikk, manglende aktør samarbeid, andre aktører kan være barriere. Fokusgruppestudie Strategisk utvalg av 26 allmennleger, 6 fokusgrupper Fire resultatkategorier som illustrerer at allmennlegene ser hvor komplekst fenomenet sykmelding er. Samfunn og trygdelovgivning, organisering av helsesystemet, de andre aktørene (pasienter av alle slag) og andre leger og helseaktører, samt allmennlegens arbeidssituasjon. Det holder ikke å øke kunnskap om sykmelding bare hos legene. Allmennleger med lenger arbeidserfaring sykmeldte mer. Allmennleger som arbeidet deltid sykmeldte flere for infeksjonsrelaterte (43)sykdommer. Allmennleger med trygdemedisinsk utdanning sykmeldte flere pasienter for muskel og skjelettsykdommer. Ingen signifikant assosiasjon mellom legens kjønn og sykmeldingsrater. Signifikant økt forekomst av sykmeldinger av intermediær lengde (6 28 uker) utstedt av mannlige allmennleger til mannlige pasienter. Ingen forskjell i verken sykmeldingsrater, sykmeldingslengder eller sykmeldingsdiagnoser mellom kvinnelige og mannlige allmennleger. Allmennleger med lenger arbeidserfaring ga signifikant lengre sykmeldinger. 7

9 Wahlstrom, 2004(49) Wainwright, 2011(50) Wainwright, 2015(51) Welsh, 2012(52) Welsh, 2014(53) Werner, 2012(54) Legers sykmeldingspraksis Oversiktsartikkel 28 fulltekstartikler, heterogene studiedesign, bare kvantitative Allmennlegers oppfatning av «fit note», særlig i forhold til pasienter med kroniske smerter Allmennlegers erfaringer med forhandlinger om sykmelding med pasienter med kroniske smerter, hvordan ivaretar de rollekonflikten Allmennleger erfaringer med «fit note» Holdninger til rolleglidning i forhold til sykmeldingsarbeid Beskrive hvilke faktorer leger styres av når de skal sykmelde pasienter med korsryggsmerter Winde, 2013(55) Påvirker egenskaper hos fastlegen og listesammensetning sannsynlighet for at legens listepasienter blir sykmeldt over 16 dager? Winde, 2012(56) Sammenlikne norske og svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsarbeid: hvor ofte opplever de problemer og hvilke type problemer støter de på? Winde, 2011(57) Påvirker egenskaper hos fastlegen og Det er lite evidens for å slå fast at leger anser sykmeldingsarbeid som problematisk og at de utfører denne oppgaven utilfredsstillende, det er for lite kunnskap om hvorfor det er så ulik sykmeldingspraksis mellom ulike leger. Individualintervju 13 allmennleger Lite tro på at slike strukturelle endringer/skjema endringer fører til endringer i et større bilde uten å ta høyde for alle aktørers ansvar og samarbeid. Rollekonflikt ble vektlagt. Individualintervju Den tause kunnskap kan bidra til å minske «kunnskapsmangel modellen». Mange faktorer, dynamisk samspill. Individualintervju 15 allmennleger Skjemaendringen bidro til: mulighet for en mer positiv vinkling i samtalene, fokus på funksjon fremfor sykdom, økt refleksjon og mulighet til mer konkret forhandling/samtale med pasientene, å få mulighet til å sykmelde over telefon var en positiv endring. Pasientene og systemet er barriere. Individualintervju Systematisk oversikt Registerstudie Registerstudie 28 intervjuer, 15 av disse med allmennleger 11 fulltekstartikler, heterogene studiedesign 627 fastleger og yrkesaktive bosatt i Bergen og Oslo svenske allmennleger, 221 norske allmennleger 568 fastleger, yrkesaktive bosatt i Bergen Skepsis hvem kan se helhet og kompleksitet bedre enn oss? Pasientens forventninger, kliniske funn og mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen påvirker legens sykmeldingsavgjørelse. Majoriteten har minst en vanskelig sykmeldingskasus hver uke, jo flere sykmeldinger utstedt, desto hyppigere er vanskelige erfaringer, små forskjeller mellom de svenske og norske leger. Legenes egen unngåelsesatferd og stress knyttet til kompleksitet fører til mer sykmelding. Fastlegenes alder, kjønn og listelengde var ikke assosiert med sykefravær betalt av NAV. Antall fraværsdager varierer i hovedsak ikke med 8

10 Wynne Jones, 2010(58) Wynne Jones, 2010(59) Wynne Jones, 2014(60) Yuguero Torres, 2015(61) Spania listesammensetning sykmeldingsraten? Allmennlegers holdninger til sykmeldingsarbeid Undersøke og beskrive britiske allmennlegers holdninger og erfaringer med sykmeldingsarbeid Undersøke allmennleger og fysioterapeuters holdninger til sykmelding hos pasienter med ryggplager Er det en assosiasjon mellom allmennlegers sykmeldingspraksis og grad av utbrenthet eller empati? Systematisk oversikt og Oslo fulltekstartikler, heterogene studiedesign Tre tema: konflikter (mellom lege pas i forhold til behov, mellom ulike aktører, rollekonflikt (advokat sakkyndig) barrierer for god sykmeldingspraksis (innenfor og utenfor helse vesenet). 878 allmennleger Hovedsakelig pasientdrevet, men ofte gjensidig at sykmelding tas opp. Pasientens ønsker imøtekommes ikke alltid. Mangler opplæring, opplæring øker bevissthet, bedrer praksis, likegyldig til selve systemet. Ønske om systemendringer slippe eller dele ansvar for sykmelding. Individualintervju Kobling mellom sykmeldingsregister og selv utfylte data fra allmennlegene om utbrenthet og empati 17 deltakere, 11 allmennleger, 6 fysioterapeuter 108 allmennleger med til sammen pasienter Allmennleger spør i mindre grad om arbeidsoppgaver (ikke systematisk), allmennleger mer advokater enn sakkyndig (lar seg presse), ofte forhold på arbeidsplass som ingen av de profesjonelle kan påvirke. fastlegekarakteristika. Mannlige leger utsteder mer sykmelding, de eldre og mer erfarne legene bruker andre diagnoser på sykmeldingsblanketten. Sykmelding av pasienter er ikke assosiert med legers grad av empati eller utbrenthet, men styres primært av sykmeldingsretningslinjer. 1. Anema, J.R., van der Giezen, A.M., Buijs, P.C., van Mechelen, W. (2002) Ineffective disability management by doctors is an obstacle for return to work: a cohort study on low back pain patients sicklisted for 3 4 months. Occup Environ Med. 59(11): Arrelov, B., Alexanderson, K., Hagberg J., Lofgren, A., Nilsson, G., Ponzer, S. (2007)Dealing with sickness certification a survey of problems and strategies among general practitioners and orthopaedic surgeons. BMC Public Health. 7: Bremander A.B., Hubertsson, J., Petersson, I.F., Grahn, B. (2012) Education and benchmarking among physicians may facilitate sick listing practice. Journal of occupational rehabilitation. 22(1): Campbell, A., Ogden, J. (2006) Why do doctors issue sick notes? An experimental questionnaire study in primary care. Family Practice. 23(1): Carlsson, L., Lannerstrom, L., Wallman, T., Holmstrom, I.K. (2015) General practitioners' perceptions of working with the certification of sickness absences following changes in the Swedish social security system: a qualitative focus group study. BMC Family Practice.16: Cohen, D., Khan, S., Allen, J., Sparrow, N. (2012) Shifting attitudes: The national education programme for work and health. Occupational Medicine.62(5): Cohen, D., Marfell, N., Webb, K., Robling, M., Aylward, M. (2010)Managing long term worklessness in primary care: A focus group study. Occupational Medicine. 60(2): Coole, C., Watson, P.J., Drummond, A. (2010) Work problems due to low back pain: what do GPs do? A questionnaire survey. Family Practice. 27(1): Coudeyre, E., Rannou, F., Tubach, F., Baron, G., Coriat, F., Brin, S., et al. (2006) General practitioners' fear avoidance beliefs influence their management of patients with low back pain. Pain. 124(3): De Vries, G., Koeter, M.W.J., Nabitz, U., Hees, H.L., Schene, A.H. (2012) Return to work after sick leave due to depression; A conceptual analysis based on perspectives of patients, supervisors and occupational physicians. Journal of Affective Disorders. 136(3): Edlund, C, Dahlgren, L. (2002) The physician's role in the vocational rehabilitation process. Disabil Rehabil. 24(14): Engblom, M., Nilsson, G., Arrelov, B., Lofgren, A., Skaner, Y., Lindholm, C., et al. (2011) Frequency and severity of problems that general practitioners experience regarding sickness certification. Scandinavian journal of primary health care. 29(4): Englund, L, Svardsudd, K. (2000) Sick listing habits among general practitioners in a Swedish county. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 18(2): Englund, L, Tibblin, G, Svardsudd, K. (2000) Variations in sick listing practice among male and female physicians of different specialities based on case vignettes. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 18(1):

11 15. Ericson, S.M., Wallin I., Strandhagen E., Baigi A., Hensing G., Bjorkelund C. (2014) GP and patient predictions of sick listing duration: how well do they correspond? A prospective observational study. Scandinavian journal of primary health care. 32(2): Foley, M., Thorley, K., Denny, M. (2012) 'The sick note': A qualitative study of sickness certification in general practice in Ireland. European Journal of General Practice. 18(2): Foley, M., Thorley, K., van Hou, M.C. (2013) Assessing fitness for work: GPs judgment making. European Journal of General Practice. 19(4): Foley, M., Thorley, K., von Hout, M.C. (2013) Sickness certification difficulties in Ireland a GP focus group study. Occupational Medicine. 63(5): Fresk M, Skaner, Y, Arrelov, B, Nilsson, G. (2013) ICF can provide support in the description of activity limitations. Lakartidningen.;110(27 28): Gerner U, Alexanderson, K. (2009) Issuing sickness certificates: a difficult task for physicians: a qualitative analysis of written statements in a Swedish survey. Scandinavian Journal of Public Health. 37(1): Godycki Cwirko, M., Nocun, M., Butler, C.C., Muras, M., Fleten, N., Melbye, H. (2011) Sickness certification for patients with acute cough/lrti in primary care in Poland and Norway. Scandinavian journal of primary health care. 29(1): Gulbrandsen, P., Hofoss, D., Nylenna, M., Saltyte Benth, J., Aasland, O.G. (2007) General practitioners' relationship to sickness certification. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 25(1): Halvorsen, P.A., Wennevold, K., Fleten, N., Muras, M., Kowalczyk, A., Godycki Cwirko, M., et al. (2011) Decisions on sick leave certifications for acute airways infections based on vignettes: a cross sectional survey of GPs in Norway and Poland. Scandinavian journal of primary health care. 29(2): Higgins, A., Porter, S., O'Halloran, P. (2014) General practitioners' management of the long term sick role. Social Science and Medicine. 107: Hoedeman, R., Krol, B., Blankenstein, A.H., Koopmans, P.C., Groothoff, J.W. (2010) Sick listed employees with severe medically unexplained physical symptoms: burden or routine for the occupational health physician? A cross sectional study. BMC health services research. 10: Hussey, S., Hoddinott, P., Wilson, P., Dowell, J., Barbour, R. (2012) Sickness certification system in the United Kingdom: qualitative study of views of general practitioners in Scotland. BMJ. 328(7431): Kankaanpaa, A.T., Franck, J.K., Tuominen, R.J.(2014) Variations in primary care physicians' sick leave prescribing practices. European journal of public health. 22(1): Kankaanpaa, A.T., Putus, T.M., Tuominen, R.J. (2014) Factors affecting sick leave prescribing in occupational health care: a survey based on hypothetical patient cases. BMC health services research. 14: Kiessling A, Arrelov, B. (2012)Sickness certification as a complex professional and collaborative activity a qualitative study. BMC public health.12: Krohne K, Brage S. (2007) New rules meet established sickness certification practice: A focus group study on the introduction of functional assessments in Norwegian primary care. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 25(3): Krohne, K., Brage, S. (2008) How GPs in Norway conceptualise functional ability: a focus group study. British Journal of General Practice. 58(557): Letrilliart, L., Barrau, A. (2012) Difficulties with the sickness certification process in general practice and possible solutions: A systematic review. European Journal of General Practice. 18(4): Macdonald, S., Maxwell, M., Wilson, P., Smith, M., Whittaker, W., Sutton, M., et al. (2012) «A powerful intervention: general practitioners'; use of sickness certification in depression». BMC family practice. 13: Maeland, S., Magnussen, L.H., Eriksen, H.R., Malterud, K. (2011) Why are general practitioners reluctant to enrol patients into a RCT on sick leave? A qualitative study. Scandinavian journal of public health. 39(8): Maeland, S., Werner, E.L., Rosendal, M., Jonsdottir, I.H., Magnussen, L.H., Lie, S.A., et al. (2013) Sick leave decisions for patients with severe subjective health complaints presenting in primary care: a crosssectional study in Norway, Sweden, and Denmark. Scandinavian journal of primary health care. 31(4): Markussen, S., Roed, K., Rogeberg, O.J., Gaure, S. (2011) The anatomy of absenteeism. Journal of Health Economics. 30(2): Mazza, D., Brijnath, B., Singh, N., Kosny, A., Ruseckaite, R., Collie, A. (2015) General practitioners and sickness certification for injury in Australia. BMC Family Practice. 16: Money, A., Hussey, L., Thorley, K., Turner, S., Agius, R. (2010) Work related sickness absence negotiations: GPs' qualitative perspectives. British Journal of General Practice. 60(579): Nilsen, S., Malterud, K., Werner, E.L., Maeland, S., Magnussen, L.H. (2015) GPs' negotiation strategies regarding sick leave for subjective health complaints. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 33(1): Nilsen, S., Werner, E.L., Maeland, S., Eriksen, H.R., Magnussen, L.H. (2011) Considerations made by the general practitioner when dealing with sick listing of patients suffering from subjective and composite health complaints. Scandinavian journal of primary health care. 29(1): Nilsing, E., Soderberg, E., Bertero, C., Oberg, B. (2013) Primary healthcare professionals' experiences of the sick leave process: a focus group study in Sweden. Journal of occupational rehabilitation. 23(3): Norrmen, G., Svardsudd, K., Andersson, D. (2006) Impact of physician related factors on sickness certification in primary health care. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 24(2): Soderberg, E., Alexanderson, K. (2003) Sickness certification practices of physicians: a review of the literature. Scandinavian Journal of Public Health. 31(6): Shiels, C., Gabbay, M. (2006) The influence of GP and patient gender interaction on the duration of certified sickness absence. Family Practice. 23(2): Starzmann, K., Hjerpe, P., Dalemo, S., Bjorkelund, C., Bostrom, K.B. (2012) No physician gender difference in prescription of sick leave certification: a retrospective study of the Skaraborg Primary Care Database. Scandinavian journal of primary health care. 30(1): Swartling, M., Peterson, S., Wahlström, R. (2007) Views on sick listing practice among Swedish General Practitioners A phenomenographic study. BMC Family Practice. 8(44). 10

12 47. Swartling, M.S., Alexanderson, K.A.E., Wahlström, R.A. (2008) Barriers to good sickness certification An interview study with Swedish general practitioners. Scandinavian Journal of Public Health. 36(4): Knorring, M. von, Sundberg, L., Löfgren, A., Alexanderson, K. (2008) Problems in sickness certification of patients: a qualitative study on views of 26 physicians in Sweden. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 26(1): Wahlström, R., Alexanderson, K. (2004) Swedish Council on Technology Assessment in Health Care (SBU). Chapter 11. Physicians' sick listing practices. Scandinavian journal of public health. Supplement. 63: Wainwright, E., Wainwright, D., Keogh, E., Eccleston, C. (2011) Fit for purpose? Using the fit note with patients with chronic pain: a qualitative study. British Journal of General Practice. 61(593):e Wainwright, E., Wainwright, D., Keogh, E., Eccleston, C. (2015) The social negotiation of fitness for work: tensions in doctor patient relationships over medical certification of chronic pain. Health (London, England : 1997). 19(1): Welsh, V.K., Mallen, C.D., Wynne Jones, G., Jinks, C. (2012) Exploration of GPs' views and use of the fit note: a qualitative study in primary care. British Journal of General Practice. 62(598):e Welsh, V.K., Sanders, T., Richardson, J.C., Wynne Jones, G., Jinks, C., Mallen, C.D. (2014) Extending the authority for sickness certification beyond the medical profession: the importance of 'boundary work'. BMC Family Practice. 15: Werner, E.L., Cote, P., Fullen, B.M., Hayden, J.A. (2012) Physicians' determinants for sick listing LBP patients: a systematic review. Clinical Journal of Pain. 28(4): Winde, L., Haukenes, I., Hetlevik, O., Gjesdal, S. (2013) The regular general practitioner and sickness absence a register based study. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin. 133(1): Winde, L.D., Alexanderson, K., Carlsen, B, Kjeldgard, L., Wilteus, A.L., Gjesdal, S. (2012) General practitioners' experiences with sickness certification: a comparison of survey data from Sweden and Norway. BMC family practice. 13: Winde, L.D., Hansen, H.T., Gjesdal, S. (2011) General practitioner characteristics and sickness absencea register based study of employed Norwegians. European Journal of General Practice. 17(4): Wynne Jones, G., Mallen, C.D., Main, C.J., Dunn, K.M. (2010) What do GPs feel about sickness certification? A systematic search and narrative review. Scandinavian journal of primary health care. 28(2): Wynne Jones, G., Mallen, C.D., Main, C.J., Dunn, K.M. (2010) Sickness certification and the GP: what really happens in practice? Family Practice. 27(3): Wynne Jones, G., Windt, D. van der, Ong, B.N., Bishop, A., Cowen, J., Artus, M., et al. (2014) Perceptions of health professionals towards the management of back pain in the context of work: a qualitative study. BMC Musculoskeletal Disorders. 15: Yuguero, T.O., Esquerda, A.M., Marsal, M.J.R., Soler Gonzalez, J. (2015) Association between Sick Leave Prescribing Practices and Physician Burnout and Empathy. PLoS ONE [Electronic Resource]. 10(7):e