Vernepleier og stolt av det!

Transkript

1 Vernepleier og stolt av det! Bergen 29. november 2013 Cato Brunvand Ellingsen

2 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv, vet hva er?

3 hfp://

4 LiF om meg Jobbet for personer med utviklingshemning hele mif voksne liv. StøFekontakt, håndball- og fotballtrener, assistent, sivilarbeider. Vernepleie et naturlig valg. Utdannet i Fredrikstad i Avlastning, barnehabilitering, FO, NAKU Nå RHABU

5 men også skribent, vernepleieak\vist og inkluderingsagent

6 En anakronisme? På min første dag som vernepleierstudent, på min første forelesning i 1995 fikk jeg høre at vi var det siste kullet med vernepleiere som ble utdannet. Det var et voldsomt sjokk. Hva er det jeg egentlig har begynt på? Hvordan ser frem\den ut? Har de lurt oss? 18 år e'er har utdanningen aldri stå' sterkere!!!

7 Trenger vi vernepleiere, da? Prosess som vurderte nedlegging av utdanningen Klar tale fra utdanningene, Fellesorganisasjonen og NFU: Vernepleiere trengs!

8

9 Vår 5d!!!

10 Meld St 13 ( ) Utdanning for velferd Vernepleierutdanningen ble opprinnelig etablert som en utdanning for arbeid med utviklingshemmede, og de7e vil fortsa7 være en vik9g målgruppe. I dag jobber imidler9d vernepleiere mye bredere, med en rekke målgrupper og i ulike funksjoner. De7e må gjenspeiles i utdanningen. En videreutvikling av utdanningen med fortsa7 vekt på miljøterapeu9sk arbeid og helsefaglig kompetanse vil kunne bidra 9l å styrke tjenestene innenfor både habilitering og rehabilitering og danne grunnlag for et godt tverrprofesjonelt samarbeid. Balansen mellom helsefaglig og sosialfaglig kompetanse må vurderes i nært samarbeid mellom utdanningsins9tusjonene, tjenesteområdene og brukerorganisasjonene.

11 Samhandlingsreformen Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten \l å jobbe bedre sammen FlyFe tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver \l kommunene og penger \l å uføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Fra ne7sidene 9l helsedepartementet

12 Hverdagsrehabilitering Som metode og faglig \lnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har \l å bidra ak\vt med å gjenopprefe eller øke \dligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. I større grad enn i de tradisjonelle tjenestene er brukerne med på å beskrive og definere hva som er vesentlig for å kunne oppnå mestring i eget liv. Morgendagens omsorg

13 Og jeg nevner i fleng Individuell plan Ak\v omsorg Folkehelse Satsning på skolehelsetjeneste Innovasjon i omsorg Nye metoder i barnevern/ psykisk helse Kunnskapsbasert praksis/ evidens

14 Vår 5d??? Det er opp \l oss. For. Det er ingen andre som vet at det er vår \d!!!

15 Men

16 Målgruppe? Personer med utviklingshemning? Ikke spesifikk målgruppe, men refer seg mot de behovene enkeltpersoner og grupper har. Særskilt behovene \l personer med kogni\v svikt/ forståelses og/ eller kommunikasjonsvansker Uavhengig av arena, diagnose eller hvor i livsløpet personen en jobber for er.

17 Endringsvilje? Breddeutdanning Samhandling med andre/ tverrfaglighet Ikke endret seg i takt med endrede behov

18 Helse eller sosial eller SRV Questback Sosialfaglig kompetanse og BSV- utdanningene - Sosialfag- prosjektet FO

19 Helhetlig integrert kompetanse De ulike delen av utdanningen henger sammen. Sjelden, eller aldri, bruker man bare en del. Aldri bare helsefag, juss, sosialfag, psykologi, samfunnsfag, pedagogikk. All\d vernepleiefaglig arbeid

20

21 Dilemma Jeg har jobbet i en såkalt "bolig" for mennesker med bistandsbehov. En dag gikk jeg og en kollega på tur med en av de som bor der. Han er mul\handikappet, han kan knapt bevege på seg, han kan ikke kommunisere. På denne spaserturen møfe jeg \lfeldigvis en nær venn. Jeg introduserte alle for hverandre, av naturlige årsaker. Men da fikk jeg plutselig veldig kjei av min kollega for å ha røpet navnet \l rullestolbrukeren. Det var taushetsbelagte opplysninger, fikk jeg beskjed om - mannen i rullestol hadde ikke gif samtykke. Hva tenker dere andre om det?

22 er en vernepleier en vernepleier? Hva er kjernekompetansen vår? Kan man snakke om vernepleiefaglig kjernekompetanse, og hva gjør diskusjonen om vernepleiefaglig kjernekompetanse med yrkesutøveres trygghet, stolthet og faglighet i hverdagen? Er det så gale med mangfold?

23 ACerdsanalysens plass Faglig splifelse?

24 1) Opplæring 2) Fagutdannet personale - kompetanse 3) Veiledning 4) Holdninger 5) Ledelse - Koordinering 6) Økonomi 7) Personlig egnethet Eksempel

25 Arbeidsmodell

26 Kunnskapsbasert praksis? Kunnskapsbasertpraksis.no

27 Selvbestemmelse

28

29 Forståelse av funksjonshemming

30 Kun individuelle prosesser? Definisjon av (re)habilitering: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

31 Den poli5ske vernepleier Et kjapt søk gir ingen kri9ske saker bygd på en vernepleiers beretning. Også i Fontene, som jo er vernepleiernes eget fagblad, opplever vi at dere er forsik9ge med å u7ale dere kri9sk om tjenestene dere jobber i. Dere henviser gjerne oppover i systemet, 9l en leder. Men dere er dere som si7er på kunnskapen og historiene som trenger å bli fortalt. Solfrid Rød på Vernepleieren.com

32 FN- konvensjonen om rewghetene 5l mennesker med nedsax funksjonsevne Konvensjonens formål er å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsaf funksjonsevne full og likeverdig ref \l å nyte alle menneskerejgheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet. Selv om konvensjonen ikke gir nye rejgheter, gir den et tydelig signal om at mennesker med nedsaf funksjonsevne har de samme rejghetene som alle andre, og at defe er noe statene har en plikt \l å sikre. Vi har en internasjonal forpliktelse 9l å jobbe for inkludering, deltakelse, selvbestemmelse og an9- diskriminering.

33 - Helse- og sosialfaglig arbeid legger 9l grunn et helhetlig syn på mennesket og på hvordan individ og samfunn påvirker hverandre. - Yrkesutøveren skal bidra 9l at ulike deler av hjelpeapparatet samarbeider om å gi brukeren/ klienten et helhetlig hjelpe9lbud. - Yrkesutøveren skal bidra 9l at forhold som rammer utsa7e grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet. Ut fra en erkjennelse av at mennesker er avhengig av hverandre skal barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere fremme solidaritet mellom individer, grupper og klasser og arbeide for et inkluderende samfunn. Yrkese5sk grunnlagsdokument

34 Du ser: Hvordan situasjonen er Du vet: Hva som skal \l for forandring

35 det er viktig at trøkket opprettholdes slik at intensjonene med reformen ikke bare var et blaff på nittitallet. Men skal jeg se inn i glasskulen (noe jeg gjør nesten hver dag) tror jeg at fremtiden er enda dystrere. Stikkord som new public management, eldrebølge, stor kommunal fattigdom m.m. gjør at man kan se langt etter individuelt tilrettelagte tjensetetilbud i fremtiden- tror jeg. Jeg tror de som jobber med utviklingehemmede om 20 30år kommer til å drømme om det glade 90- og 2000 tallet hvor vi faktisk opplevde å få gjennomslag for at kommunene måtte innfri sine plikter- dette var nok tiden med melk og honning. Jeg tror vi må kjempe en tofronts-krig hvor vi fremdeles argumenterer for intensjonene med reformen samtidig som vi må ha et fokus på hvordan skal utviklinghemmede ivaretas under skrinne betingelser. Men det siste mener jeg viktigheten av fagutvikling og forskning i alt fra teknologi til metode.

36 Innovasjon Innovasjon er en så bra ny løsning at andre vil ta det i bruk. Sjur Dagstad

37 Innovasjon? Hagenutvalget: - Bygge ned funksjonshemmende barrierer - Lære av ansvarsreformen - De gamle kommer \l å kreve mer - Bygge bro mellom generasjoner - Forebygging

38 Det handler også om å se muligheter

39 Chester Finn Du må være forandringen

40 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige samfunnet, hva er det første du ser?

41

42

43 Om menneskelig variasjon

44

45 Helt jæla mongis

46 Språket vårt en barriere mot inkludering? Fine greier, reagerer sterkest på helt jævla mongis, kjenner mange utviklingshemmede som reagerer på det, hverdagsspråket bør endres. At funksjonsfriske folk velger å sammenligne seg med funksjonshemmede folk for å beskrive en 9lstand av KULHET er ikke mobbing. Hør e7er:) Spørsmålet er kanskje om mongis er et ord som egentlig rammer de som engang ble omtalt som mongoloide, eller om det (kanskje og forhåpentligvis) er i ferd med å løsrive seg? Ord som crazy eller sinnsyk (som i helt crazy, eller sinnssykt bra/dårlig ) er de diskriminerende overfor folk med alvorlig psykisk lidelse? Er det slik at det å kalle noen for jævla idiot rammer folk med psykisk utviklingshemming? I så fall vet jeg om mange vernepleiere (meg inkudert) som trenger et ny7 se7 med skjellsord..

47 Endre eller alminneliggjøre? Endring kan skape bevissthet rundt språkbruk, men kan kanskje også skape mer avstand? Språket understreker oss og de andre, men kan kanskje endring av språk gjøre det samme?

48 Finn Carling (1975, i Dalland, 1999) Utenfor vårt univers Dverger avslører våre dimensjoner, blinde gjennomskuer vår egen blindhet Og de gamle bevisstgjør vårt skjulte forfall Derfor stikker vi hviskende hodene sammen, kaller dem dverger, de gamle og setter dem utenfor vårt univers.

49

50

51 Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen For. Kanskje er det her man ser overgangen fra (re)habilitering til politikk. Der fagforeninger for landets (re)habilitatorer tar ansvar. Ansvar for å holde nedbygging av samfunnsskapte barrierer høyt i bevisstheten til landets politikere og befolkning for øvrig. Fagforeninger som kommer med forslag til virkemidler bygget på den kompetansen medlemmene har på funksjonshemmende barrierer. Kanskje faglige fagforeninger nettopp the missing link mellom (re)habilitering og dagens syn på funksjonshemning.

52 Hvor jobber vernepleierne? Dialyseavdeling Forsikring Forsvaret Statssekretær Musiker

53

54 Tjenestene \l personer med utviklingshemning Kommunenes hemmelige tjenester Skal fortsaf være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid Vernepleierutdanningens utvikling har tef sammenheng med utviklingen av tjenestene \l personer med utviklingshemning

55 Lossius utvalget I 1985 fastslo en offentlig utredning (NOU 1985:34) at livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable. Utredningen dannet grunnlaget for Stor\ngets vedtak om å avvikle ins\tusjonene og å overføre ansvaret for omsorgen for utviklingshemmede \l kommunene.

56 Reformen Vedtak om reform signaliserer et perspektivskifte, en grunnleggende forandring som ikke bare berører organisasjonens arbeidsmåte, men også dens mål og samfunnsmessige rolle Sandvin, 96!! Idealer og ambisjoner:" - Normalisering" - Integrering" - Selvbestemmelse" - Individuelt tilpassede tjenester" - Skille mellom tjenester og bolig" " Personer med utviklingshemning skal så langt som mulig kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre."

57

58 Vernepleieren i skolen Læring av sosiale ferdigheter Kunnskap om forebygging av tvang og makt, samt generell kunnskap om tvang. Legemiddelhåndtering, samt observasjon og kartlegging av psykisk og fysisk helse.

59 Vernepleieren i skolen Kartlegging av rammebe\ngelser, miljøbe\ngelser og individuelle forutsetninger. Individuelle opplæringsplaner Et posi\vt fokus, den enkeltes ressurser. Mobbing og frafall Tverrfaglighet Eksempel: Den tomme skolesekken

60

61 NAV Individuell oppfølging Fokus på hva folk kan, ikke hva de ikke kan Altså, \lrefelegging for mestring Mye fokus på å få folk i arbeid Jobbstrategi for personer med funksjonsnedsefelse

62 Vernepleieren i eldreomsorgen Ak\v omsorg Hjemmebasert omsorg Mangel på kvalifisert personell De eldre har høyere krav Kompetanse i legemiddelhåndtering og pleie Men; ikke sykepleier- light

63 Vernepleieren i barnevernet Stort fokus på barnevernet Kompetanseufordringer Vernepleieren et supplement Først og fremst i ins\tusjonsbarnevernet Framvekst av empirisk støfede \ltak Manglende kompetanse om funksjonsnedsefelse/ utviklingshemning både hos barn og foreldre

64 Vernepleieren i psykisk helse/ rustjenestene Kommunalt ansvar og hjemmebaserte tjenester Inkludering og selvbestemmelse Skjæringspunktet mellom helsefag og sosialfag

65

66 Supervernepleier hfp:// o