Om stolthet, verdier, kunnskapsbasert praksis og sånt
|
|
- Lennart Nordli
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stjørdal mai 2015 Om stolthet, verdier, kunnskapsbasert praksis og sånt Cato Brunvand Ellingsen 1
2 Stolthet om stolthet Jeg jobber for personer med funksjonsnedsettelse og jeg er stolt av det!
3 Verdier Føringer Kunnskap Forståelse av funksjons- hemming Stolthet Selv- bestemmelse Språk- bruk
4 om meg Jobbet for personer med utviklingshemning hele mitt voksne liv: Støttekontakt-Trener håndball/ fotball-sivilarbeider Assistent/ miljøarbeider Vernepleier i avlastning og barnehabilitering Tillitsvalgt for folk som jobber for personer med utviklingshemning Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning Rådgiver Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge Men her akkurat nå: Foredragsholder Blogger/ skribent Inkluderingsagent PS! Jeg er ikke praktiker lenger. Jeg sitter på kontor! Det er dere som vet hvordan virkeligheten er!
5
6
7
8 Stolthet
9 Stolthet Stolthet -hva er det for meg? At jeg vet hvem jeg er At jeg vet hvem jeg ikke er At jeg forteller andre hvem jeg er At jeg er en del av noe større enn meg selv 9
10 Stolthet Summing: Hva gjør deg stolt i arbeidet ditt? 10
11 I regre)ully withdraw my offer to try to improve myself I sincerely believe the results would be a disaster Moonface
12 Fokusområder: Overordnet målsetting for Miljøarbeidertjenesten er at den enkelte skal få mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. I Miljøarbeidertjenesten er vi opptatt av å yte en god og tilpasset tjeneste basert på den enkelte brukers ønsker og behov. Vi ønsker å legge til rette for størst mulig grad av brukermedvirkning og individuelt tilpassede tjenester.
13 Verdier Har vi verdier som kompass, går livet sjeldnere i dass. Børge Holden
14 Verdier om verdighet We are not in the education business, we are not in the rehabilitation business or the social work business, we are each of us in the dignity business! Michael Wehmayer, NAKU konferanse, Oslo sommeren 2013
15 Verdier Fem prinsipper om verdighet: - Alle mennesker har re@ Al å leve et verdig liv. - Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for de@e er å ha Algang Al et AlfredssAllende nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet. - Verdighet er å ha frihet Al å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv og oppleve at denne rehgheten blir mø@ med respekt. - Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger. - Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet. (Det norske kongehus, 2013)
16 Verdier Mens kronprinsen har Dignity Day en dag i året, har du som jobber i velferdstjenestene verdighetsdag hver bidige dag hele året.
17 Verdier
18 Verdier Summing: Hvilke verdier er vikag for deg i di@ arbeid? Hvilke verdier er vikag for arbeidsplassen din?
19 Føringer Hvilke overordnede politiske og faglige føringer jobber du etter i din arbeidshverdag?
20 Føringer Fremdeles den viktigste føringen reformen I 1985 fastslo en offentlig utredning (NOU 1985:34) at livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable. Utredningen dannet grunnlaget for Stortingets vedtak om å avvikle institusjonene og å overføre ansvaret for omsorgen for utviklingshemmede til kommunene.
21 Føringer mer om reformen Vedtak om reform signaliserer et perspektivskifte, en grunnleggende forandring som ikke bare berører organisasjonens arbeidsmåte, men også dens mål og samfunnsmessige rolle Sandvin, 96 Idealer og ambisjoner: - Normalisering - Integrering - Selvbestemmelse - Individuelt tilpassede tjenester - Skille mellom tjenester og bolig Personer med utviklingshemning skal så langt som mulig kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre.
22 Føringer
23 Føringer
24 Føringer Før og nå? Idealer og ambisjoner: - Normalisering - Integrering - Selvbestemmelse - Individuelt tilpassede tjenester - Skille mellom tjenester og bolig Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltakelse og integrering
25 Føringer FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonens formål er å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.
26 Føringer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven): 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og for mestring av sykdom, skade, lidelse og funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligsalte, bidra Al likeverd og likesalling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet Al å leve og bo selvstendig og Al å ha en akav og meningsfylt Alværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestealbudets kvalitet og et likeverdig tjenestealbud, 5. sikre samhandling og at tjenestealbudet blir Algjengelig for pasient og bruker, samt sikre at Albudet er Alpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestealbudet Alre@elegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra Al at ressursene utny@es best mulig.
27 Føringer Primærhelsetjenestemeldingen Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.» For å oppnå dette kreves endringer. Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene.
28 Føringer Kommunereform
29 Føringer Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige samfunnet, hva er det første du ser?
30 Føringer
31 Føringer
32 Føringer
33 Forståelse av funksjons- hemming Hvordan forstår du funksjonshemming?
34 Forståelse av funksjons- hemming
35 Forståelse av funksjons- hemming
36 Forståelse av funksjons- hemming Funksjonshemmende barrierer 1) Utilgjengelige miljøer 2) Holdninger 3) Lite fleksible organisasjoner
37 Forståelse av funksjons- hemming Summing: Kommer dere på tre funksjonshemmende barrierer, gjerne en fra hver av de nevnte kategoriene?
38 Forståelse av funksjons- hemming
39 Selv- bestemmelse Selvbestemmelse
40 Selv- bestemmelse Alt henger sammen med alt Selvbestemmelse Brukermedvirkning Inkludering Verdighet MenneskereHgheter Etc. I det øyeblikket du tar fra noen selvbestemmelsen så tar en noe av menneskeverdet Bernt, SOR Rapport
41 Selv- bestemmelse I rundskrivet Rett til selvbestemmelse Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Alle tiltak må utformes og gjennomføres så langt råd er i samarbeid med den det angår. Utviklingshemningen kan for noen gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av forskjellige alternativer. Det er en viktig utfordring for tjenesteyterne å legge forholdene til rette slik at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger. Rett til å treffe egne valg Den enkelte må ha muligheten til å treffe egne valg, få prøve og feile. Dette gjelder selv om en slik rett resulterer i atferd eller handlinger som for omverdenen kan fortone seg som uheldig for den enkelte. Retten til å treffe valg tilsier at den enkelte gis valgmuligheter. Situasjonen må forklares på en forståelig måte, slik at vedkommende så langt råd er settes i stand til å forstå konsekvensene av valgene. Rett til å være seg selv Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer også en rett til å være annerledes. Utforming av tjenester kan ikke ha som siktemål å gjøre enkeltpersoner like eller tilpasset en normal framtreden. Det må være rom for at tjenestemottakeren kan ha en avvikende atferd eller atferd som er uakseptabel for folk flest. Siktemålet måvære å gi gode livsbetingelser på tjenestemottakerens egne premisser.
42 Selv- bestemmelse Om selvbestemmelse i Frihet og likeverd Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Det er store utfordringer knyttet til grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. I forbindelse med utforming av og mottak av offentlige tjenester må den enkeltes rett til å medvirke ved utformingen av tjenestene ses i sammenheng med at det offentlige har en plikt til å anvende offentlige ressurser på en forsvarlig og hensiktsmessig måte i tråd med politiske føringer. Det må tilstrebes at tjenestemottaker i så stor grad som mulig får anledning til å være med å bestemme hvordan tjenestene skal utformes innenfor gitte økonomiske, administrative og juridiske rammer.
43 Selv- bestemmelse Hvem/ hva er det som bestemmer (i) din hverdag? Står opp- Hvorfor? Skriver foredrag Lager middag Spiser sjokolade selv om jeg ikke skulle gjøre det på en torsdag på 7 skriker når hun skal legge seg, jeg får ikke laget foredrag Fjernsynet klokken positive forventninger og erfaringer Lommeboken 1. Barna mine 2. Meg selv 3. Kona mi 4. Arbeidsgiver
44 Selv- bestemmelse Sangen handler om alt sangeren Kari Aalto opplever at han er nødt til å gjøre, som å ta oppvasken og spise sunt, og alt han ikke må gjøre, som ikke å spille dataspill og spise søtsaker. Kraften blir til ved at sangen spiller på en uklar grense mellom kravene i det adferdsregulerte livet i gruppeboligen og den sunne livsførselen helsemyndighetene prøver å få oss alle til å leve. Utviklingshemmedes erfaringer har noe i seg som gjør det tydelig at vi alle lever adferdsregulerte liv. Hele det moderne samfunn er en slags gruppebolig. (Solvang/ Aftenposten)
45 Selv- bestemmelse Positiv og negativ forsterkning Hvorfor vasker du opp? - For å slippe unna kjeft fra konen? - Eller for at du da på alle måter får det hyggelig?
46 Selv- bestemmelse Kan alle bestemme selv? Ingen betviler at det er viktig å ha større grad av personlig autonomi, selvbestemmelse, og det å ha flere valg og kontroll over ens eget liv. Men da er det også viktig å huske at de fleste av oss har mottatt støtte og assistanse i å lære hvordan vi gjør valg, hva som må vurderes, og har lært måter å veie alternativene og mulige konsekvenser. Personer som har vært under andres kontroll i oppveksten og i voksen alder, og som har vært ekskludert fra alminnelige livserfaringer, vet ganske enkelt ikke hvordan man bestemmer Kristiansen, Sóder og Tøssebro 2000,
47 Selv- bestemmelse Undersøkelser om selvbestemmelse Ellingsen og Kittelsaa (2010) intervjuet 17 personer med utviklingshemming om bla selvbestemmelse, og finner at: alle tenderer i retning av å velge det trygge, og svarer at det tørr jeg ikke på spørsmål om går du ut om kveldene. de spør gjerne andre til råds før de tar sine valg
48 Selv- bestemmelse
49 Selv- bestemmelse Tjenesteyters dilemma?
50 Selv- bestemmelse Summing: Når du som tjenesteyter begrensninger på tjenestebrukers selvbestemmelse?
51 Språk- bruk Språkbruk
52 Språk- bruk Helt jæla mongis
53 Språk- bruk Språket vårt en barriere mot inkludering? Fine greier, reagerer sterkest på helt jævla mongis, kjenner mange utviklingshemmede som reagerer på det, hverdagsspråket bør endres. At funksjonsfriske folk velger å sammenligne seg med funksjonshemmede folk for å beskrive en?lstand av KULHET er ikke mobbing. Hør efer:) Spørsmålet er kanskje om mongis er et ord som egentlig rammer de som engang ble omtalt som mongoloide, eller om det (kanskje og forhåpentligvis) er i ferd med å løsrive seg? Ord som crazy eller sinnsyk (som i helt crazy, eller sinnssykt bra/dårlig ) er de diskriminerende overfor folk med alvorlig psykisk lidelse? Er det slik at det å kalle noen for jævla idiot rammer folk med psykisk utviklingshemming? I så fall vet jeg om mange vernepleiere (meg inkudert) som trenger et nyf sef med skjellsord..
54 Språk- bruk Endre eller alminneliggjøre? Endring kan skape bevissthet rundt språkbruk, men kan kanskje også skape mer avstand? Språket understreker oss og de andre, men kan kanskje endring av språk gjøre det samme?
55 Språk- bruk Finn Carling Utenfor vårt univers Dverger avslører våre dimensjoner, blinde gjennomskuer vår egen blindhet Og de gamle bevisstgjør vårt skjulte forfall Derfor stikker vi hviskende hodene sammen, kaller dem dverger, de gamle og setter dem utenfor vårt univers.
56 Språk- bruk
57 Språk- bruk
58 Språk- bruk Som yrkesutøver har man en utdanning, kompetanse og muligens tanker om hva man tenker er bra å tilføre andre i deres liv. Mang en gang har jeg tatt meg selv i å mistenke andre, også kollegaer, for å ikke ville det absolutt beste og tenke ut fra et bruker perspektiv i samhandling med disse menneskene. Er det med rette å tenke slik? Flere ganger hørt andre som har kalt mennesker med store hjelpe behov for: du er gris du, de skjønner ikke noe allikevel, idiot, ikke verdt et slikt liv. Dette har jeg hørt både fra tidligere kollegaer og folk jeg omgås med. Det skremmer meg da at livene til disse menneskene ligger i hender som ikke føles helt trygge. Hva skal kreves for disse? Jeg tror først og fremst erfaring og personlig egnethet er det som burde vektlegges.
59 Språk- bruk Boligen Bruker/ pasient/ klient/ tjenestemottaker Arbeider du for eller med personer med utviklingshemning? De utviklingshemmede, de eldre, de andre
60 Språk- bruk Summing: Reflekter over din/ deres språkbruk? Er det noe dere tenker er problematisk? Eller er det bare tull å påpeke dette?
61 Kunnskap Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasertpraksis.no
62 Kunnskap Hverdagslig dilemma «Jeg har jobbet i en såkalt "bolig" for mennesker med bistandsbehov. En dag gikk jeg og en kollega på tur med en av de som bor der. Han er multihandikappet, han kan knapt bevege på seg, han kan ikke kommunisere. På denne spaserturen møtte jeg tilfeldigvis en nær venn. Jeg introduserte alle for hverandre, av naturlige årsaker. Men da fikk jeg plutselig veldig kjeft av min kollega for å ha røpet navnet til rullestolbrukeren. Det var taushetsbelagte opplysninger, fikk jeg beskjed om - mannen i rullestol hadde ikke gitt samtykke. Hva tenker dere andre om det?» Hentet fra Facebook
63 Kunnskap Hva opprettholder praksis? Er vanens makt for stor? Fortsetter man med det man lærte på studiet, eller fortsetter man kanskje med det man alltid har gjort i virksomheten?
64 Kunnskap Hva endrer praksis? Faglige moter? Mote er det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning. (wikipedia) Enkeltpersoners engasjement? Politiske endringer? Økonomiske rammebetingelser? Endringer hos tjenestebruker? Ny kunnskap?
65 Kunnskap
66 Kunnskap
67 Kunnskap Til forskjell fra omsorgsoppgaver overfor egen familie, vil det i profesjonell omsorg knyttes et krav til faglig begrunnelse for de handlingsvalg som foretas. Dette gjelder begrunnelser både for å handle, og å la være å handle. Videre knyttes det krav til dokumentasjon av de valg som tas. Omsorgsfeltets hviskelek, Launes & Rognlie
68 Stolthet Det er ikke alltid like lett og attpåtil foreldre, søsken og andre pårørende som Politiske føringer Faglige mål Dårlig lønn aldri blir fornøyd Elendige økonomiske rammebetingelser Høy turnover Ingen som bryr seg Dårlig kompetanse
69 Stolthet Vi må kreve av oss selv, andre må kreve av oss, at vi er profesjonelle!
70 Hva vil det si å være Stolthet profesjonell? Fagkompetanse på området man jobber med holder ikke med sunn fornu` og vanlig barneoppdragelse. Skal en miljøarbeider kalle seg profesjonell, må han / hun kunne beherske arbeidsredskaper som sier at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger?l grunn for arbeidet hun gjør ( Linde og Nordlund, 2003 ) Må kjenne Gl aktuelt lovverk Gode holdninger og verdier Største uwordringen for faglig forsvarlige tjenester er privat praksis!
71 Stolthet Profesjonalitet handler også om å være medmenneske og vise forståelse. Ref. Ingunn Midttun, Facebook
72 Stolthet Chester Finn: Du må være forandringen
73 Takk for meg! Cato Brunvand Ellingsen
LUPE 26. april 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen
LUPE 26. april 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 om stolthet Jeg jobber for personer med utviklingshemning og jeg er stolt av det! LiH om meg Jobbet for personer
DetaljerKunnskap, ferdigheter og stolthet!
Kunnskap, ferdigheter og stolthet! Om å jobbe for personer med funksjonsnedsettelse Ringsaker kommune desember 2013 Cato Brunvand Ellingsen Cato Brunvand Ellingsen, vernepleieren.com, @catobellingsen,
DetaljerVelkommen til den forbaska virkeligheten!
Velkommen til den forbaska virkeligheten! Om selvbestemmelse - og litt om stolthet! Halden kommune november 2013 Cato Brunvand Ellingsen Cato Brunvand Ellingsen, vernepleieren.com, @catobellingsen, cbe@online.no
DetaljerRefleksjoner og tanker fra en vernepleier
Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige
DetaljerKunnskap, ferdigheter og stolthet!
Rygge september 2014 Kunnskap, ferdigheter og stolthet! Om å jobbe for personer med funksjonsnedsettelse Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 om stolthet Jeg jobber
DetaljerHIST høst Om kunnskap og verdier. Cato Brunvand Ellingsen
HIST høst 2014 Om kunnskap og verdier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 2 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert
Detaljer20. august, HIST. Cato Brunvand Ellingsen
20. august, HIST Cato Brunvand Ellingsen Det nyutdannende vernepleiere ser ut 0l å være lite forberedt på er de forventningene og trøkket som møter dem den dagen de er kommer ut i arbeid. Realitetsorienter
DetaljerHvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse
Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16 Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å
DetaljerVernepleier og stolt av det!
Vernepleier og stolt av det! Bergen 29. november 2013 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som
DetaljerSandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen
Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,
DetaljerVernepleieren. Vernepleier og stolt av det! «FO-ere i brytning mellom lov, lojalitet og økonomi»
Vernepleier og stolt av det! «FO-ere i brytning mellom lov, lojalitet og økonomi» Yrkesfaglig utvalg i FO Buskerud har u?ordret fire sosialarbeidere fra ulike velferdsarbeidsplasser Al å snakke om hvordan
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerEg ser at du e trøtt. Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg
Eg ser at du e trøtt Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg Å leve med assistanse Assistanse VEIEN TIL ET SELVSTENDIG
DetaljerKommunale rettigheter og tjenester
Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerKommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.
Kommunale tjenester Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge,
DetaljerMeld.st.45 ( )
Meld.st.45 (2012-2013) Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming. Rammer og verdigrunnlag Ansvarsreformens intensjoner er fortsatt gjeldende Hovedmålet med ansvarsreformen var å avvikle institusjonsomsorgen
DetaljerLedelse og samfunnsoppdraget
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg
DetaljerMelding mottatt. Tid for handling!
Melding mottatt. Tid for handling! Frihet og likeverd - Slik jeg ser det Om innvandrere Om kvinner Når det gjelder dette, suger overnevnte Melding til Stortinget ganske kraftig. For de som har skrevet
DetaljerLover, organisering og planer. Komite for helse og sosial
Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i
DetaljerHelse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)
Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra
DetaljerHvor mange personer med utviklingshemming bør bo samme sted? Når blir det for mange?
20 OKTOBER 2017 Hvor mange personer med utviklingshemming bør bo samme sted? Når blir det for mange? Teksten er bearbeidet av Jarle Eknes Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne velge hvor og med
DetaljerNOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Sentralinstitusjoner
DetaljerYtelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år
Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 16. september 2015 Informasjon på nettet Jungelhåndboken kan kjøpes hos FFO Funksjonshemmedes
DetaljerRett til omsorgstjenester og klage
Rett til omsorgstjenester og klage www.fylkesmannen.no/mr/ Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgåver.
DetaljerRetten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge
Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.
DetaljerRetten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg
Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerMennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Informasjons- og utviklingsprogram for politikken for mennesker med utviklingshemming
Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Informasjons- og utviklingsprogram for politikken for mennesker med utviklingshemming Bakgrunnen for HVPU-reformen Lossius-utvalget kom i
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender
DetaljerBPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,
BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge, 28.11.17 Litt om JAG Assistanse Ideell leverandør heleid av det
DetaljerTema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og
DetaljerLov om sosiale tjenester i NAV
Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4
DetaljerIKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.
Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerR Bærum G www.radgivningsgruppen.no post@radgivningsgruppen.no Mobilnummer: 90 10 03 90 Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede Emma Hjorths vei 74, 1336 SANDVIKA Nr.257 Nr.329 Referat fra 9. november
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene
Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår
DetaljerSårbarhet og samfunnsansvar
Sårbarhet og samfunnsansvar «om å tørre å se, - tørre å handle» Spesialisert habilitering Hvem er vi? SPESIALISERT HABILITERING Ålesund Sunnmøre Molde Nordmøre og Romsdal Vansker knyttet til seksualitet
DetaljerBolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter
Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens
DetaljerSammen skaper vi Sarpsborg
Sammen skaper vi Sarpsborg Plattform for livslange tjenester Starten KS-nettverk for ressurskrevende tjenester, Tjenesteanalyse og brukerundersøkelse Forankring Administrativ og politisk forankret Plattform
Detaljer«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)
FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerInformasjonshefte om Aktiv fritid
Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning
DetaljerFunksjon Nestleder Medlem Medlem. Medl. H AP. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra ble godkjent.
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede 2.etg. Herredshuset Dato: 09.12.2013 Tidspunkt: 10:00-11:00 Til stede: Navn Joakim Sennesvik Berit Sennesvik Gunn S Hutchinson Funksjon Nestleder
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerCRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1
CRPD Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen 4.2.2019, Ann-Marit Sæbønes 1 Konvensjonens norske språk. Persons with disabilities oversatt med: Mennesker med nedsatt funksjonsevne.
DetaljerHvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?
Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv? - kan vi snakke om det? Monica Stolen Dønnum SUA Hva handler dette om? Menneskeverd og menneskerettigheter Autonomi, selvstyre Frihet Selvbestemmelse Brukermedvirkning
DetaljerUtvalgsleder Osmund Kaldheim. 23. oktober Rettighetsutvalget.
Utvalgsleder Osmund Kaldheim 23. oktober 2015 rettighetsutvalget@bld.dep.no 1. Utvalget mandat og sammensetting 2. Hva utvalget har funnet ut om levekårene for mennesker med utviklingshemming 3. Dilemma
DetaljerSaksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten:
Saksframlegg DAGTILBUD - MÅL OG INNHOLD Arkivsaksnr.: 10/2594 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: 1. Dagtilbudstjenesten
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
DetaljerInformasjonshefte til støttekontakter
Informasjonshefte til støttekontakter Sørum Aktivitetssenter 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er så en støttekontakt?... 4 Veiledning av støttekontaktene...
DetaljerByrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim
Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver Byråd Hilde Onarheim 9.11.2011 Nøkkeltall helse og omsorg 2209 sykehjemsplasser 482 korttidsplasser 265 aldershjemsplasser 505 boliger i bofellesskap
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerIngenting om oss uten oss eller Alt om oss- med oss. Lars Ole Bolneset fra Ridderne AS
Ingenting om oss uten oss eller Alt om oss- med oss Lars Ole Bolneset fra Ridderne AS Brukermedvirkning for bedre tjenestekvalitet Hvorfor brukerråd 45 min - Statlige føringer - Lovverk Brukerråd som metode
DetaljerRespekt, omsorg, mangfold, trygghet
Hverdagsaktivitet: Ankomst i barnehagen om ankomst i bhg? Tar imot i gangen, sier Hei + barnets navn!. Oppfordrer barn og foreldre til å komme inn dersom frokosten er i gang, ellers møtes barnet i gangen
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerVelferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.
Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019. Torstein L. Nydal og Hilde Austenå Nilsen FRITEK FRIDA FRISTED Prosjektene er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Vi er også en del av Nasjonalt
DetaljerOpplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark
Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere
DetaljerLikestilling (og ikke-diskriminering)
Likestilling (og ikke-diskriminering) LDO: 20-21 april 2016 VOX temakonferanse i samfunnskunnskap Visste du at Makt og demokrati Utdanning Arbeid/lønn Vold og trakassering Status: NOU 2012:15 Politikk
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerFN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus
FN-konvensjonen: to problemstillinger Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Funksjonshemming er relasjonell FN-konvensjon: struktur Artikkel 1: formål og
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerINNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig
DetaljerMiljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde
Miljøarbeid/ miljøterapi Sølvi Linde Min agenda Gi innspill til forståelse av begrepene miljøterapi/ miljøbehandling og miljøarbeid kan forstås. Trekke opp likhetene og noen forskjeller mellom begrepene
DetaljerHAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet
HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.
DetaljerVi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse
Vi vil! Selvbestemmelse -om tro og livssyn Oslo 3. november 2006 Livskvalitet, inkludering og deltakelse ICD-10 Utviklingshemming IQ, fungering/ behov for tjenester, tidlig alder Læring Kognitiv funksjon
DetaljerInformasjon fra andre møter og konferanser Ingen andre møter og konferanser siden sist.
R Bærum G www.radgivningsgruppen.no post@radgivningsgruppen.no Mobilnummer: 90 10 03 90 Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede Emma Hjorths vei 74, 1336 SANDVIKA Nr.257 Nr.376 Referat fra 12. mars 2013
DetaljerTil: - Barne- og likestillingsdepartementet. Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph. Norsk psykologforening har følgende innspill til NOU 2016:17:
Til: - Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph Høringsuttalelse til NOU 2016:17 «På lik linje» NOU 2016:17 har til hensikt å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerParallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019
Parallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019 Torstein L. Nydal og Hilde Austenå Nilsen Hva er velferdsteknologi? NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni 2011, definerer begrepet slik:
DetaljerTjenester og ytelser. Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Angelmans syndrom Frambu, 1. november
Tjenester og ytelser Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Angelmans syndrom Frambu, 1. november 2014 Hvordan søke? Egne skjemaer God dokumentasjon Direkte fra fagperson Fagperson bekrefter egen fremstilling
DetaljerSLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"
SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere
Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerPlattform for livslange tjenester
Plattform for livslange tjenester 2017-2028 Sikre utviklingshemmede grunnleggende rettigheter og forutsigbarhet i et livsløpsperspektiv Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Utviklingstrekk og utfordringer...
DetaljerBle ikke funksjonshemmede mennesker likevel?
Ble ikke funksjonshemmede mennesker likevel? Fra reform til retrett? Om ansvarsreformen for personer med utviklingshemming Johans Tveit Sandvin NORD Universitet Begrunnelsen NOU 1985: 34 Levekår for psykisk
DetaljerEn oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform
En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter 1990- tallets HVPU-reform En utvikling fra galt til verre eller fra verre til galt? Angreps plan: 1. Hva vi ønsket oss vekk i fra?
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE
Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:
DetaljerDialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Yrkesseksjon helse og sosial Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Sett 2 Refleksjonskort til personlige assistenter og arbeidsledere i BPA-ordningene I dag organiseres mange BPA-ordninger
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerØkonomisk bistand som annen løsning
Økonomisk bistand som annen løsning Ved seniorrådgiver/jurist Eilin Reinaas Krav til andre løsninger 9-4 forebygging 9-5 første ledd: Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak
DetaljerNår forsker og forskingsdeltakere har ulike perspektiver
Når forsker og forskingsdeltakere har ulike perspektiver - Hvem skal bestemme perspektivet i den inkluderende forskningssettingen? NNFF 8. nasjonale forskningskonferanse, Trondheim, 04.-05.06.2018 Hilde
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerAlle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
DetaljerRettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9
Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense
DetaljerFra utenforskap.l inkludering. Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse
Fra utenforskap.l inkludering Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse 30.10.18 2 3 Disposisjon Om Frivillighet Norge Frivillig sektor i Norge Utenforskap Frivillighet og inkludering Kan frivillig
DetaljerUtfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.
Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv. 1 Sikre tjenester av god kvalitet til mennesker med psykiske lidelser Bedre befolkningens psykiske
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
Detaljer