Klage på manglende behandling og vedtak angående adkomstløsning til regulert boligtomt

Transkript

1 Vegar og Evie Einvik-Heitmann Kirkegårdsveien Alta 7.Desember 2015 vegar@lm38.net Alta Kommune Planutvalget i Alta kommune ved Monica Nielsen Pb Alta Klage på manglende behandling og vedtak angående adkomstløsning til regulert boligtomt Dette brevet er en appell til planutvalget om å ta stilling til og å fatte et vedtak angående adkomstløsning til boligtomt 31/532 på vestre Elvebakken. Vi, Evie og Vegar Einvik-Heitmann, er et ungt par fra Alta på 26 og 28 år som nylig er flyttet tilbake til hjembyen vår etter endt utdannelse. Evie er utdannet fysioterapeut med utdanning fra Universitetet i Tromsø, Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Oslo og Akershus, og har fått jobb som fysioterapeut på Opptreningssenteret i Finnmark. Vegar har en mastergrad i geologi fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Otago (New Zealand), og har fått jobb som lektor i matematikk og naturfag ved Alta Videregående Skole. Vi er gift og har en sønn på 1,5 år som skal begynne i Rishaugen Barnehage på Elvebakken. Vi har lenge hatt et sterkt ønske om å flytte hjem og slå oss til ro i Alta ettersom det er her vi har våre familier, fantastisk natur og en kommune vi er stolt av. Evie's foreldre, Harald og Eva Einvik besitter ei tomt (31/532) like vest for Kirka på Elvebakken (Fig.1). Tomta er unik; med skole, barnehage, butikker og Sandfallet like ved i tillegg til at all kommunal infrastruktur er på plass. Denne har vi vært så heldig å få muligheten til å overta, noe vi er utrolige glade for ettersom det vil gi flotte rammer for vårt familieliv. Det er, som kjent, nærmest umulig å få tak i ubebygde tomter i sentrumsområdet idag, noe som har vært en del av den offentlige debatten i flere år.

2 Fig.1. Oversiktskart over tomta. Tomta 31/532 ble i 1974 tildelt Gudrun Nilsen etter at hun som eier av 31/83 (Harald og Eva's tomt) ga areal til Kirka. Den fikk da navnet «Vestly» (Fig.2). Harald og Eva kjøpte 31/83 i 1986 og krevde da å få sikret seg 31/532 fra daværende eier Hans Olaussen. Det ble klart i 1998 i forbindelse med skisseplan for ny parkeringsløsning for Elvebakken kirke at 31/532 ikke hadde en regulert adkomst (se vedlegg). Det ble da utarbeidet en skisse for trafikkløsningen for området, med adkomst til 31/532 via Rishaugveien (Fig.3). Harald og Eva ble da bedt av det som da het «Plan- og utviklingssektoren» i Alta kommune å levere en søknad for å få adkomstløsningen godkjent i reguleringsplanen. Denne søknaden ble sendt inn 27 juli 1999 og bekreftet mottatt av Reidar Olsen 6 august 1999 (se vedlegg). Harald og Eva hørte ikke mer om saken og antok da at alt var i orden. Det skulle senere vise seg at søknaden aldri ble ferdigbehandlet. Da vi begynte planleggingen av hjemkost og husbygging i desember 2014 ble vi klar over at tomta ikke hadde regulert adkomst. Vi ble svært forundret ettersom kommunen er pålagt å sikre en tomt adkomst før enhver opprettelse/endring av en eiendom i henhold til 27-4 i lov om planlegging og byggesaksbehandling. I april 2015 tok Vegar kontakt og møtte Reidar Olsen ved avdeling for samfunnsutvikling i Alta kommune angående adkomstløsningen. Olsen stilte seg først tvilende til at vi kunne få bygge på tomta og mente at den ikke var en selvstendig tomt. Dette var svært overraskende ettersom tomta

3 Fig.2. Den oppmålte tomta fra 1974.

4 Fig.3. Skisse over parkeringsløsningen til kirka fra alltid har vært en selvstendig tomt ment til boligformål. Vi ønsket å gjennoppta søknaden fra 1999, men Olsen anbefalte oss isteden å lage en søknad der vi søkte om å få adkomst via Rishaugveien. Det framsto som noe merkelig å måtte søke om noe som kommunen var pålagt å sikre, men vi antok at det var lurt å følge Olsens råd. Den 25 mai 2015 sendte vi inn en søknad om å få adkomst via Rishaugveien samt tomtejustering mot 31/83 og søknad om kjøp av et tilleggsareal mot vest (se vedlegg og Fig.4). Vi hadde planlagt byggestart i april 2016 og regnet med at vi var ute i god tid. Med søknaden sendte vi inn bilder fra alle de aktuelle områdene (se vedlegg). Søknaden vår ble sent ut på høring 4 juni 2015 og da vi kontaktet saksbehandler Reidar Olsen i slutten av juli ble vi fortalt at det var mange som hadde stilt seg negativ til søknaden. Dette syntes vi var trist, men da vi fikk se høringsuttalelsene viste det seg at de offentlige veimyndighetene faktisk var positive. Kommunalteknikk, som er faginstansen for trafikksikkerhet i kommunen, så ingen problemer med adkomstløsningen. Statens vegvesen hadde heller ingen bemerkninger. Vår største bekymring var at Elvebakken skole og barn- og unges representant i kommunen var negativ da dette

5 vil føre til biltrafikk på en gang og sykkelvei som benyttes som skolevei. Fig.4. Kart vedlagt søknaden vår. Her er det påtegnet en tomtejustering mot Harald og Eva's tomt, et ekstra-areal mot nordvest og adkomst via Rishaugveien. Tre av naboene nord for vår tomt hadde også klaget, og det hører med til historien at alle disse er i familie. Naboene hadde en rekke bekymringer; feks som at vi skulle stenge de ute fra stien som går over området. Det ble også spekulert i om Harald og Eva's påbegynte garasjebygging var for å hindre en mulig adkomst gjennom deres tomt. Vi opplevde en rekke av påstandene som grunnløse og usaklige, og det ble blant annet foreslått at vi kunne dele garasje med Harald og Eva, og ikke ha en egen adkomst. Det mest sjokkerende var likevel at Olsen la vekt på disse uttalelsene og fortalte oss at det var mest sannsynlig at vi måtte ha adkomst gjennom Harald og Eva's tomt. Olsen påpekte også at det var uheldig at det var satt igang bygging av garasje på Harald og Eva's tomt ettersom det vil problematisere en adkomstløsning. Både vi, Harald og Eva var rystet ettersom vi aldri hadde trodd at saken skulle ta en slik vending.

6 Å legge vår adkomst over Harald og Eva's tomt vil være av vesentlig forringelse av deres uteområde. I tillegg er det svært vanskelig å få til en vei ettersom tomta deres er omsluttet av skråninger på begge sidene (se Fig.1). En vei langs Harald og Eva's sørvestre grense, noe som er eneste mulighet, vil være et vesentlig inngrep i klimavernsonen og kreve en mer en tre ganger så lang vei som opp til Rishaugveien. Betydelige mengder masser ville måtte fjernes og en støttemur på minst 60 meter må etableres mot veiens sørvestre grense. Et grovt anslag fra Sweco indikerer kostnadene til å bli 2000,- kroner/meteren; noe som betyr at de første seksti meterne ville kostet oss ,- kroner vil. Hvem i all verden ville akseptert noe slikt? Ettersom saken tok en mer kompleks form etter høringsuttalelsene ønsket vi et møte med Olsen. Vi bodde i Oslo gjennom sommeren og utpå høsten, og hadde ikke så mange muligheter. Etter flere telefonsamtaler kontaktet vi Olsen 24 august per e-post med en forespørsel om et møte. Vi fikk da til svar at vi hadde fått en ny saksbehandler og måtte kontakte Fridrik Bergsteinsson angående saken (se vedlegg). Vi fikk ingen begrunnelse hvorfor dette var skjedd, og syntes dette var et uheldig tidspunkt å overdra saken på. Vegar ringte Bergsteinsson per telefon og ble da fortalt at det var helt uaktuelt å få adkomst via Rishaugveien ettersom skolen og naboene hadde klaget. Begrunnelsen var at trafikksikkerheten ikke kunne bli iveretatt, dette til tross for at kommunalteknikk poengterte at «Trafikmengden vil være lav og det forventes at blandet trafikk ikke utgjør særlig trafikkfare». På spørsmål om det ikke var riktig å ta hensyn til faginstansens innspill svarte Bergsteinsson at det ikke betød noe hva de måtte mene. Man kan lure; Hvorfor i all verden sender man en sak ut på høring da? Vi trodde fortsatt på at det var mulig å få til en løsning og kontaktet rektor ved Elvebakken skole Rune Glad den 6 september for å få til en befaring. Denne ble utført 14 september og vi ble da, til vår glede, enig med Glad om hvilke punkter som måtte utbedres etter deres skjønn for at de skulle stille seg positiv til en adkomst via Rishaugveien. Dette ble sendt per e-post til Bergsteinsson (se vedlegg). Det viktigste punktet var etablering av et fysisk skille mellom harde og myke trafikanter. Vi anser ikke dette som spesielt problematisk, men; dette er ikke noe vi kjenner til at er blitt gjort noen andre steder i kommunen til tross for at det eksisterer en rekke lignende adkomstløsninger (Feks hele Bukta-bakken eller Flåten sørøst for Elvebakken kirke). Vi etterspurte også en befaring fra kommunen, og ble oppringt av Bergsteinsson den 10 september. Den 15 september gjennomførte vi en befaring med fagansvarlig Hallgeir Strifeldt og saksbehandler Fridrik Bergsteinsson. Det ble igjen stilt spørsmål med garasjen Harald og Eva hadde satt opp, noe vi opplevde som mistenkeliggjøring av vår redelighet. Den 21 september fikk vi en e-post med en uttalelse etter befaringen (se vedlegg). Her ble det gjort

7 klart at vi ikke vil få noe ekstra tilleggsareal, noe vi hadde antatt på forhånd og hadde akseptert. Videre virket det som om kommunen nå åpnet for at vi kunne få adkomst via Rishaugveien, på betingelse av at vi prosjekterte hele løsningen. Det ble også foreslått at vi skulle bruke konsulenthjelp, noe Hallgeir Strifeldt senere også bekreftet. Sweco anslår en slik prosjektering å koste mellom ,- til ,- kroner. Er det normalt å pålegge privatpersoner prosjektering for slikt? Det verste var at vi ikke en gang hadde en garanti for at vi fikk adkomst etter prosjekteringen og likevel skulle pålegges så store kostnader. Vi svarte på befaringsnotatet 23 september (se vedlegg) og ba om at det ble fattet et vedtak i saken, gjerne med et pålegg om prosjektering før bygging. Vi gjorde det klart at vi ikke ville bruke masse tid og ressurser på noe vi ikke en gang viste om vi fikk godkjent. Vi kritiserte også at kommunen ikke har ivaretatt sin plikt å sikre 31/532 adkomst; vi forstår ikke hvordan kommunen på én side er lovpålagt å sikre en tomt adkomst før reguleringsplanen vedtas, mens de på en annen side pålegger oss å prosjektere mulige adkomstløsninger. Denne e-posten fikk vi aldri svar på. Etter å ha ventet noen uker dro Vegar innom kontoret til saksbehandler Bergsteinsson den 2 oktober. Han ble da fortalt at kommunen fortsatt ønsket at vi fikk adkomst gjennom Harald og Eva's tomt, noe vi hadde svært vanskelig for å forstå etter at de hadde vært der selv og sett hvor utfordrende denne løsningen er. Bergsteinsson uttalte da blant annet: «De (Harald og Eva) har jo en kjempeflott tomt; også er dere jo tross alt familie». Da Vegar spurte hva som var problemet med å få adkomst via Rishaugveien var svaret nå at det var et teknisk problem og ikke lenger trafikksikkerhet som tidligere. I denne sammenheng har vi hatt flere fagkyndige innom for å se på de tekniske utfordringene ved en vei via Rishaugveien, uten at noen av de kan forstå hva som er vanskelig. Det er i tillegg merkelig at man i et møte angående parkeringsløsningen for Kirka i 1998 konkluderte med at det «å etablere en ny adkomst fra Rishaugveien er ukomplisert og kan bygges med mindre terrengjusteringer» (se vedlegg). Bergsteinsson fortalte også at det var ugunstig å ta av klimavernsonen og at det fortsatt var viktig å ta hensyn til naboklagene. Han åpnet likevel for å ta av klimavernsonen langs Harald og Eva's tomts sørvestre del slik at man ved å kutte seg inn i bakken kunne få plass til en vei på baksiden av den nybygde garasjen (se Fig.1). Hvorfor er det ikke et problem å ta av klimavernsonen i dét tilfellet? Hvorfor vektes ikke Harald og Eva's ønsker likt som andre naboers? Vegar gjorde det klart for Bergsteinsson at vi på ingen måte ville godta en slik forringelse av Harald og Eva's tomt uten en god begrunnelse, noe Bergsteinsson ikke kunne gi.

8 Den 26 oktober sendte vi inn en skisse til en alternativ adkomstløsning etter avtale med Bergsteinsson (Fig.5). Denne skulle Bergsteinsson diskutere med Hallgeir Strifeldt før vi skulle ha et møte 30 oktober. I dette alternativet går adkomsten fra rundkjøringa ved skolen og skjærer topografien på samme måte som Rishaugveien. En ulempe med denne er at det kreves en del areal i den nedre delen av veien ettersom det må være mulig å snu med tilhenger eller større kjøretøy som brannbil etc. Fig.5. Skisse over alternativ løsning til adkomst. Den 30 oktober møtte Vegar Bergsteinsson på ny. Det ble et lite produktivt møte ettersom det ikke var noen framgang i saken og Bergsteinsson fortsatt mente at vi måtte belage oss på å kjøre gjennom Harald og Eva's tomt. Nå kunne Bergsteinsson gi en rangering på alternativene der det nye forslaget var nr 2 og det opprinnelige var nr 3. Vegar ble fortalt at Hallgeir Strifeldt støttet dette. Bergsteinsson ba til sist oss om å prosjektere alle tre mulige løsningene slik at de kunne vurdere alle tre og så ta en endelig løsning. Dersom Sweco's kostnadsoversalg for slik prosjektering er riktig ville dette bety en kostnad på ,- kroner! Etter dette møtet hadde vi ikke mer tålmodighet ovenfor saken og kontaktet Hallgeir Strifeldt per telefon. Det første som viste seg da var at Strifeldt ikke kjente til det nye alternativet, noe som gjorde oss svært frustrert ettersom Bergsteinsson akkurat hadde hevdet dét. Strifeldt stilte seg da positiv til det nye alternativet, men mente at vi hadde stor nok tomt og trengte ikke noe ekstra areal

9 for å snu, dette til tross for at han påpekte at man må kunne snu på egen tomt. Vi ba da om at kommunen behandlet søknaden slik den sto og varslet om at vi ønsket politisk behandling ettersom vi ikke opplevde å komme noen vei med avdeling for samfunnsutvikling. Den 9 november hadde vi ennå ikke hørt noe til tross for 6 måneder med saksbehandling, noe som gjorde at vi kontaktet avdelingsleder for samfunnsutvikling Oddvar Konst og ba han sørge for at det ble fattet et vedtak i saken. Vi gjorde det også klart for han at vi var meget skuffet over måten vi har blitt møtt på. Ettersom kommunen hadde gitt signal om at vi måtte belage oss å kjøre gjennom Harald og Eva's tomt for deretter å etablere en ny adkomst mot kirkas eiendom framsto det som rart at ikke kirka var kontaktet angående saken. Vi kontaktet derfor kirkeverge Gunnar Tangvik tidlig i desember for å høre hvordan de stilte seg til en eventuelt ny adkomst til deres områder. Tangvik var overrasket over å ikke ha hørt noe om dette fra kommunen og sa klart i fra at de var sterkt negativ til planene. Tangvik påpekte at de i utgangspunktet ikke ønsket noen adkomster i tilknytning til deres områder og at dette ville komplisere driften deres. Tidligere har det for eksempel vært problemer med at Harald og Eva's adkomst har blitt blokkert av parkerte biler under kirkeseremonier. Punktet kommunen ønsker å knytte vår nye adkomst opp mot fungerer idag som snølager for kirka, noe som videre kompliserer løsningen (se fig.4). Hvorfor har ikke kommunen kontaktet kirka selv? Det burde vært en selvfølge at kirka fikk et høringsnotat. Idag er det 7 desember, og vi står fortsatt uten svar. Vi er utrolig skuffet over hvordan vi har blitt møtt av vår hjemkommune, og opplever det som svært frustrerende å ikke få svar på noe som betyr så mye for vår fremtid. Vi står nå i en situasjon der vi ikke kan gå videre i planleggingsprosessen med huset ettersom vi ikke vet hvordan adkomstløsningen vil være. Videre frykter vi at saken vil dra ut i tid, og dermed forhindre oss i å komme igang med husbyggingen i april. Vår tiltro til avdeling for samfunnsutvikling er svært lav og vi ber derfor om at dere i planutvalget ser på saken og fatter et vedtak vi kan forholde oss til. Om søknaden behandles som en dispensasjon-søknad eller en mindre reguleringsendring er likegyldig for oss; Vi har en lovlig regulert boligtomt uten adkomst og håper derfor at kommunen er sitt ansvar bevisst og rydder opp i saken. Med vennlig hilsen Vegar og Evie Einvik-Heitmann