Arkeologiske funn i Oslo i 2010

Transkript

1 Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsbrosjyre Arkeologiske funn i Oslo i 2010 Den arkeologiske aktiviteten de siste årene har vært mye høyere enn tidligere år, og som følge av Byantikvarens mange registreringsarbeider har man fått ny og verdifull kunnskap om de eldste delene av Oslos historie. I denne informasjonsbrosjyren vil vi presentere noen av disse funnene. Oslos middelalder i Gamlebyen er godt undersøkt, men resten av Oslo kommune har vi til nå visst lite om. Dette bildet er i ferd med å endres. Bare i 2010 ble det funnet flere boplasser fra steinalder, et steinbrudd fra middelalder, bosetningsspor med stolper og innhegning, og fangstgroper og kokegroper. Ved arkeologiske registreringer har arkeologene kunnet utvide kunnskapen om Oslos fortid. Før arkeologene går ut i felt har de en teori om at man kan gjøre funn i det området som skal undersøkes. Teorien kan være basert på landskapets utseende, funn fra nærområdet og høyde over Overflatesøk - Systematisk gjennomhavet. Ulike teorier fører til ulike former for registrering. Et bratt gang av et område for å registrere kul- skogsområde som Ekebergskråningen ville neppe ha vært et godt turminner som er synlige i overflaten. sted å legge en gård i jernalderen, men området kan ha passet ypperlig for en liten fangsboplass fra eldre steinalder. Ut fra denne analysen så velger man bort gravemaskin som undersøkelsesredoslo kommune består av et tett beskap og bruker i stedet spade og såld til å søke etter steingjenstandbygd bysentrum med store drabanter som kan indikere en steinalderboplass. byer og villaområder rundt. I tillegg ligger det enkelte gårdsbruk spredt rundt sentrum. Det er parker og industriområder, og ikke minst er det store skogområder i marka og en lang kystlinje med øyer i Oslofjorden. Byantikvaren bruker ulike registreringsmetoder i forskjellige typer terreng. Sjakting med gravemaskin i små hager og på store parkeringsplasser. Prøvestikk i skog og parker. Overflatesøk og åkervandringer på åker og i skog. Søk etter bergkunst på åpne bergflater. Og ikke minst overvåking av gravearbeider. Helleristningssøk foretas ved at torv og mose fjernes fra bergflater ved hjelp av krafse, kosting eller spyling. Bergflaten undersøkes ofte med lys, enten under presenning eller om natten.

2 Lilleaker, steinalderfunn Nøstvetperioden Perioden fra f. Kr. kalles nøstvetperioden i Norge, oppkalt etter det første funnstedet for en boplass med funn av økser som var typiske for denne perioden. Dette er siste del av eldre steinalder, også kalt jeger- og sankersteinalderen, perioden før mennesket begynte med jordbruk. Perioden kjennetegnes arkeologisk ved at man finner grove økser laget av lokal bergart. Boplassene lå gjerne ved sjøen hvor menneskene drev fangst og fiske, og hvor man lett kunne ta seg fram med stokkebåter og skinnkajakker. De kan derfor finnes igjen ved datidens strender som i dag ligger mellom 40 og70 moh. Økseemne i bergart fra Vestveien 48 på Lilleaker. Emnet er fra ca 6000 f. Kr. Steinalderboplass fra nøstvetfasen nær Lysakerelva. Illustrasjonen viser datidens vannstand. Funn av flintavslag, bergartsavslag og emne til nøstvetøks på en fin flate 58 moh. Flaten har vært et nes i eldre steinalder med en grunn vik i øst og et smalt sund i vest. Høyden over havet tilsier, sammen med funnet av nøstvetøkseemnet, at boplassen kan dateres til senmesolitikum, ca 6000 f. Kr. Prøvestikking med såld og spade brukes særlig der vi kan forvente å finne boplasser fra steinalderen. T.h. Prøvestikking på Ekeberg. side 2

3 Ekeberg I forbindelse med registreringen av Ekeberg skulptur- og kulturminnepark ble det ovdekket flere steinalderlokaliteter. Disse ligger på egnede flater i terrenget fra moh. Videre nedover i terrenget ble det under en registrering i forbindelse med dobbeltspor Oslo Ski, funnet en lokalitet som ut fra strandlinje og funn kan dateres til tidlig neolitikum. ( ca 3400 f.kr) Steinalderfunn fra Ekeberg - pilspisser. Steinalderfunn fra Ekeberg - flintskrape. Dokumentasjon av prøvestikk, Ekeberg. side 3

4 Trosterudveien Over: Kokegrop fra Trosterudveien. Under registrering sommeren 2010 ble det registrert sju kokegroper, to ildsteder, et større antall stolpehull, nedgravning og grøft. Grøfta omkranser anleggene. Flere stolpehull ser ut til å stå i relasjon til grøfta. Det kan påvises stolperekke, trolig tilknyttet hus fra eldre jernalder. Nedgravningen i grøfta kan være rester etter huskonstruksjon. Det ble funnet keramikkskår, brent leire og enkelte brente bein i anleggene. Registreringen ble foretatt som en forenklet utgravning. Datering påventes. Trosterudveien, kokegropfelt. Solemskogen Fangstgroper er anlegg som ble brukt til å fange elg og rein. Dateringer viser at de fleste fangstgropene er fra perioden mellom Kristi fødsel og Svartedauden i I området nord for Solemskogen er det funnet flere slike fangstgroper. I samme område er det også funnet kullgroper. Kullgroper er gravde groper for produksjon av trekull. Kullgroper er den eldste kjente formen for kullbrenning og knyttes til jernutvinning og smier. De eldste dateringene er fra 500 e.kr., mens hovedvekten er fra tiden mellom 900- og 1300-tallet. Kullgroper for jernutvinning ble lagt i områder med myrmalm, mens smikullet gjerne ble produsert nærmere gården. Kullgroper er ofte grunnere enn fangstgroper og ligger usystematisk i landskapet Over: kullgroper på Solemskogen Til venstre fangstanlegg og på Solemskogen side 4

5 Kokegropfelt på Valle Hovin Kokegroper En kokegrop er en gammel metode for steking av kjøtt som går helt tilbake til steinalderen. Man lagde en ovn ved at man tente bål i en grop i bakken og deretter la på stein. Når steinene var gjennomvarme ble kjøttet lagt på, gropa tildekket med torv og kjøttet ble stekt i restvarmen fra steinene. Kokegroper kan man finne enkeltvis eller i tilknytning til boplasser eller gravfelt. Det er en utbredt oppfatning at kokegroper neppe ble brukt ved tillaging av hverdagsmat, men at de heller kan knyttes til spesielle samlingsplasser hvor rituelle handlinger med tilberedning av mat har vært sentralt. Kokegroper fra Valle Hovin Steinformasjoner i Bergsalleen Hovin (Hofvin) kan oversettes med enga ved hovet (Vin naturlig eng og Hof - hellig sted/ hedensk tempel). Vin-gårder stammer trolig fra 0-500/600 e. Kr. Valle (Vellir) betyr voll. Hovin gård har vært en av de større Akergårdene, og det skal ha stått en kirke her i middelalderen. Høsten 2010 ble det registrert et kokegropfelt ca 150 meter fra gårdstunet til Søndre Hovin. Feltet består av 14 kokegroper, der samtlige anlegg ligger innenfor et begrenset område (ca 1200 m²) i hjørnet av planområdet. Sannsynligvis strekker kulturminneområdet seg videre mot vest, i retning av gårdstunet. Det ble også registrert mulige nedgravninger og mindre steinsamlinger. Dateringsresultater påventes. Natur eller kultur på Berg? På Berg ved Ullevål er det funnet et slikt anlegg - som innledningsvis ble tolket som brent rot. Nærmere undersøkelser viser at det kan være bosetningspor eller gravfunn. Anlegget var ca 250 cm langt og hadde en bredde som vekslet mellom cm. Fyllmassene bestod av brunsvart kull- og jordholdig sandgrus. Det lå enkelte store stein i og rundt anlegget. I fyllmassene ble det imidlertid funnet til sammen 32 gram leirkarskår, fire flintavslag, 6 gram brente bein og et par biter brent leire. Forskjell i magring og tykkelse indikerer at leirkarskårene stammer fra to ulike kar. Beinfragmentene er kraftig brent og stammer trolig fra dyr og fugl. Anlegget ble tolket som en boplassrelatert aktivitetsgrop. Dateringsresultater påventes. Det ble også registrert en steinsamling som skal undersøkes nærmere av Kulturhistorisk museum. side 5

6 Hva forteller steinbruddene på Øyene? I forbindelse med reguleringsplan for Bleikøya, Lindøya og Nakholmen ble planområdet ble undersøkt ved overflateregistrering.ved tilkomst ble det registrert flere steinbrudd i norenden av Bleikøya. To av bruddene kan være førreformatoriske. Av disse er det ene et uttak av syenitt og det andre et uttak av diabas. På Hovedøya er det registrert flere diabasbrudd, der det har foregått bergbrytning i stor skala i forhistorisk tid. Stein fra bruddene ble brukt under byggingen av kirken og klosteret på øya. I Ekebergskrenten i Oslo er det registrert to brudd som tilhører den samme diabasgangen. Denne diabasgangen fortsetter videre over Bleikøya, og her er alt av stein tatt ut. Diabasgangen på Bleikøya, 120 m lang, 4 m bredt og 2 m høyt. Steinbrudd med mulig tilknytning til klosteret på Hovedøya. Hovedøya kloster. Stein til anlegget er trolig også tatt fra diabasgangen vi finner på Bleikerøya. Nærbilde av muren til Hovedøya kloster. side 6

7 Dette ble funnet i Øvre Prinsdals vei: 7 kokegroper Øvre Prinsdals vei Under en overvåkning av fjernvarmetrasé i Øvre Prinsdals vei ble det gjort funn av kokegroper og vidjedekkete strekninger av et gammelt veifar. I tillegg ante man spor etter gamle dyrkningslag. 2 mulige kokegroper 2 dyrkningslag 4 kullag 3 greinfundamenter til den Fredrikshaldske kongevei ca 1km av fundament til den Fredrikshaldske kongevei. Den Fredrikshaldske kongevei Den Fredrikshaldske kongevei var navnet på veien mellom Christiania og Fredrikshald (Halden) fra Ekebergveien fra Oslo gate opp gjennom Ekebergskrenten, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået er så godt som identisk med veiløpet for «Den Fredrsikhaldske». Videre følger Europavei 6 til riksgrensen og derfra til København i grove trekk kongetraseen. Brorparten av Den Fredrikshaldske kongevei ligger gjemt under, eller er tilintetgjort av moderne veianlegg. Deler er bevart og fredet. Til venstre: Her har det gått et veifar siden gammel tid. Arkelogene fant blant annet rester etter Den Fredrikshaldske kongevei fra 1700 tallet. side 7

8 Besøksadresse: Postadresse: E-postadresse: Internettadresse: Telefoner: Oslo kommunes sentralbord Byantikvarens publikumsservice Faks: Åpningstider: Maridalsveien 3 Postboks 2094 Grünerløkka, 0505 Oslo postmottak@bya.oslo.kommune.no Resepsjon: kl Kundemottak tirsdag - fredag kl og Arkeologene dokumenterer - Møllesvingen 9 B I forbindelse med byggesak i Møllesvingen 9b, ble det foretatt en arkeologisk registrering. Bakgrunnen for dette var at det tidligere er registrert fornminner området, og at man regnet det som sannsynlig at man her kunne finne flere. Statistikk fra 2010 Til sammen 59 utførte registreringer i 2010 I tillegg flere overvåkingsprosjekter Til sammen 28 prosjekter med funn 20 av funnene gjort ved registrering 8 ved overvåking Funntyper i prosjekter med funn av bosetningsspor (kokegroper, ildsteder, stolpehull osv.) 4 prosjekter med funn fra steinalder 3 prosjekter med mulige graver (2 røyser, 1 haug, 1 mulig branngrav) Møllesvingen 9B, dokumentasjon av anlegg. Funnsammensetningen indikerer at nedgravningen har hatt en boplassrelatert funksjon. Noe som støtter opp under dette er at ble det funnet keramikk, flintavslag, kvarts og brente bein. 1 steinbrudd med mulig middelalderdatering 1 nyregistrert skålgroplokalitet (Blindern) 1 prosjekt med fangstgroper og kullgroper 1 funn tolket som smie/esse fra jernalder 2 prosjekter med funn av dyrkningsspor/ rydningsspor T. v. Møllesvingen 9B, dokumentasjon av steinsamling, sannsynligvis gravanlegg eller muligens rydningsrøys.