KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Larvik bidrar til en bærekraftig vekstog velferdsutvikling i regionen. Rådmannens høringsforslag Foto: Vidar Askeland

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 5 SAMMENDRAG 6 BAKGRUNN Fra planlaging til planlegging forutsetninger for å lykkes med ønsket samfunnsutvikling Kjennetegn for kommuner som lykkes med sin verdiskaping og velferdsutvikling 8 9 Utfordringer og viktige utviklingstrekk 10 PLANDOKUMENT Visjon for Larviksamfunnet fram mot Samfunnsmål Ekstremt engasjement og alles deltagelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar 1 4 Effektmål for perioden fram til Strategier 23 Gjennomføringskraft 30 I plandokumentet er tekst i kursiv kun veiledende og forklarende, og ikke til vedtak. 3

4 INVITASJON I Larvik arbeider vi sammen for å skape vekst, verdiskaping og innovasjon. Vi er sultne på flere innbyggere og næringsdrivende. Vi lager Norges beste oppvekstmiljø, har verdens beste håndball-lag og nyter flest soldager i året. Dokumentet du leser i nå er et forslag til Larvik kommunes overordnede styringsdokument: Kommuneplanens samfunnsdel Her har vi foreslått mål for samfunnsutviklingen i Larvik og valgt strategier som skal føre oss dit. Vi har satt fokus på hvordan bidra til byutvikling og økt gjennomføringskraft, god helse og levende lokalsamfunn. Mitt hovedfokus i arbeidet har vært at dette planarbeidet skal bidra til at vi får en bærekraftig økonomi, vekst og verdiskaping og utvikling av våre tjenester og organisasjon. Vi ønsker å få dine innspill om framtidas Larvik. Vi vil skape debatt og dialog og mulige samarbeidsprosjekt mellom forskjellige aktører. Vi vil styrke samarbeidet mellom næringsliv og kommune, forskning og frivillige. Vi håper at du vil sende oss dine tanker om høringsforslaget ved å gå inn på: Kommuneplanens samfunnsdel Forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring i perioden til Vi inviterer til en åpen høringskonferanse i Bølgen den kl VELKOMMEN! Inger Anne Speilberg Rådmann 4

5 FORORD Dialog, deltakelse og partnerskap mellom frivillige, offentlige og private aktører er kjennetegnet på hvordan vi arbeider i Larvik. Å gjøre hverandre gode og ville hverandre vel er helt grunnleggende verdier for vår samarbeidskultur. Det er slik vi vil sikre våre velferdstjenester og skape grunnlag for videre vekst og verdiskaping. Globalisering, befolkningsvekst, vi lever lenger og bedre det gir nye muligheter. Ny infrastruktur, teknologi og kunnskap gir oss nye løsninger. Utfordringene disse trendene skaper gir oss anledning til å ta i bruk flere virkemidler og bli bedre på å invitere inn alle samarbeidsaktører i Larvik for å bidra; frivillige, lag og foreninger, næringslivsaktører, utdanningsinstitusjoner, m.v. Vår mulighet for å lykkes er avhengig av at vi sammen klarer å ta lederskapet, sette mål og kreve resultater. Larvik kommune skal: Arbeide for å skape lokalsamfunn som er engasjert og som involverer og ansvarliggjør innbyggerne. Dette skal bidra til å styrke demokratiske verdier. Arbeide for å gi bolig og arbeid til unge som faller utenfor ordinære løp for utdanning og arbeid, som grunnlag for egen livsmestring. Arbeide for at skolen skal gi de beste forutsetninger for videre utdanning eller arbeid, som igjen er den viktigste faktoren for å lykkes med våre liv og få en god helse. Arbeide for å utvikle og implementere nye løsninger i omsorgstjenestene, for å bedre kvaliteten for bruker. Arbeide for å styrke omdømmet og sin attraktivitet slik at både næringsaktører, Fou-miljøer og potensielt nye innbyggere velger Larvik. Arbeide for å skape vekst og verdiskaping som grunnlag for å kunne levere gode velferdstjenester. Arbeide for at tilgjengelige virkemidler benyttes for å sikre størst mulig gjennomføringskraft for de felles mål og strategier som settes for ønsket samfunnsutvikling. I kommuneplanens samfunnsdel forteller vi hvilke mål vi har satt og hvordan vi vil arbeide for å nå dem. Du er herved invitert med! Rune Høiseth Ordfører 5

6 SAMMENDRAG Larvik kommune skal bidra til en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling i en region som ser ut over fylkes- og landegrenser. Vi setter oss en visjon som tar utgangspunkt i verdiene: Toleranse og positiv tenkning Nysgjerrighet og grensesprenging Idealisme og miljøengasjement Selvtillit og mot Kunnskap og tverrfaglighet I Larvik er vi opptatt av å styrke grunnlaget for vårt samfunnsoppdrag og bidra til å bygge opp under de fire velferdspilarene: Bolig inntekt helse utdanning. For å sikre en balansert og helhetlig samfunnsutvikling prioriterer vi innsats på følgende samfunnsmål: Ekstremt engasjement og alles deltagelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Alle strategier og hele «verktøykassa» tas i bruk for å sikre størst mulig gjennomføringskraft for ønskede samfunnsmål. Det betyr at vi prioriterer innsats på vårt lederskap, våre medarbeidere, vår politikkutvikling og strategivalg, våre samarbeidspartnere og andre ressurser og prosesser. Vi har beskrevet vårt framtidige planbehov i planstrategien og valgt strategier for hvordan arealpolitikken kan bidra til vekst og velferdsutvikling i Larvik. For å sikre gjennomføringskraft kobles oppfølgingen av planen til den årlige rulleringen av strategidokumentet. Årlige seminarer avholdes i det brede partnerskapet for å sikre åpen debatt, innspill og forankring av arbeidet. I plandokumentet er tekst i kursiv kun veiledende og forklarende, og ikke til vedtak. 6

7 Larvik kommune skal bidra til en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling i en region som ser ut over fylkes- og landegrenser. Fra Larvik kommer du deg daglig til Nord-Jylland og logistikken er god om du vil frakte gods til Europa Baltikum eller oppover Norskekysten. Og med fly når du alle Europas hovedsteder innen 2 timer. Larvik kort vei til alt! 7

8 FRA PLANLAGING TIL PLANLEGGING - FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES MED ØNSKET SAMFUNNSUTVIKLING Samfunnsplanlegging er summen av planleggingsaktivitet hos mange aktører. Koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er en viktig faktor for å sikre best mulig utvikling. Å drive med planlegging det er en aktivitet der vi sammen prøver å beskrive hvilke utfordringer og behov vi har, som grunnlag for å sette oss mål for framtida. Denne prosessen går fra det å undres over hvordan verden er satt sammen, til å gjennomføre målretta handlinger. Skal vi lykkes med å påvirke samfunnsutviklingen så er det en forutsetning at: o o o o o o o o o o o Larvik kommune arbeider for å styrke lokaldemokratiet og demokratiske prosesser. Grunnlaget for folkestyret er at det er tydelige spilleregler for påvirkning og beslutning. Larvik kommune skaper tillit gjennom åpen og aktiv kommunikasjon og informasjon ovenfor alle aktører. Larvik kommune legger til rette for at borgere, brukere og kommunens medarbeidere bidrar aktivt til utvikling gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid. Larvik kommune driver arenaer for å dele kunnskap og bygge legitimitet for større omstillings- og utviklingsarbeid. Larvik kommune balanserer sin samlede innsats for å sikre gode velferdstjenester og legge til rette for vekst og verdiskaping. Larvik kommune har et bevisst miljøperspektiv på egen drift og tjenesteproduksjon, også utover det å tilfredsstille gjeldende miljøkrav. Larvik kommune ivaretar viktige nasjonale og regionale føringer. Larvik kommune deltar på regionale og nasjonale arenaer for å bidra til regionale løsninger og ivareta egne rammebetingelser. Larvik kommune forplikter seg i partnerskap som gir større verdi enn det aktørene skaper hver for seg. Larvik kommune må drive innenfor en bærekraftig økonomi som sikrer velferden for framtidas innbyggere. Larvik kommune vurderer ikke målene som oppnådd før tiltak eller planer er evaluert og vårt arbeid forbedret. Å arbeide med samfunnsutvikling er krevende og vi må være utholdende, ha høye ambisjoner og evne å stå i usikkerhet og uenighet uten å miste målet av syne. Oppdraget er å beskrive mål og strategier for hvordan Larvik som samfunn skal utvikle seg - og sørge for at Larvik kommune som organisasjon og det brede partnerskapet gis gjennomføringskraft i dette arbeidet. 8

9 KJENNETEGN FOR KOMMUNER SOM LYKKES MED SIN VERDISKAPING OG VELFERDSUTVIKLING: Bygger på næringsmessige fortrinn og styrker I mellomstore byer vokser fremtidens næringsprofil som regel basert på de historiske og tradisjonelle næringene. Utfordringen er å skape rammer for fornyelse og omstilling av de tradisjonelle næringsveiene slik at de i fremtiden kan fremstå som vitale og konkurransedyktige. Det krever en tett dialog med næringslivet og et langsiktig perspektiv på innsatsen. Man skal ikke fokusere for mye på potensialet for raske gevinster det er den langsiktige satsingen som gir best effekt. Bygger kompetansemiljøer som støtter opp under lokale behov Utdannelsesnivå, konkurranseevne og velferd henger tydelig sammen. Mellomstore byer kan skjelden bli universitetsbyer men de kan bygge opp mindre men sterke spesialiserte utdannelsesmiljøer som matcher lokale behov, eller de kan bygge opp nære relasjoner til disse miljøene i andre byer. Investerer i en ambisiøs byutvikling og inviterer andre til å være med I mellomstore byer går utviklingen av næringsliv og utdannelse ofte hånd i hånd med utvikling av nye bydeler, nye byfunksjoner og ny infrastruktur. Kunsten er å binde innsatsen sammen i en langsiktig og visjonær helhet. Byutvikling kan være et offensivt redskap som kan understøtte en bestemt vekstretning. Utøver et sterkt lederskap For å lykkes er det avgjørende hvordan det satses. Kommuner som vil vokse skal både overveie hva de vedtar i næringspolitikken og hvordan de velger å gjennomføre sin nærings-, oppvekst og byutviklingspolitikk. Først og fremst er det behov for en sterk styring, og den skal ofte komme fra politisk og administrativ side. Det finnes ikke mellomstore byer som har lykkes, uten at politikere og administrasjon har utvist mot og hatt evne til å ta styring. Skaper legitimitet De beste mellomstore byene balanserer en sterk styring med en høy grad av involvering og forankring i næringslivet og samfunnslivet forøvrig. Byene involverer i første rekke sine kjernepartnere, som har tunge faglige, driftsmessige og ledelsesmessige kunnskapsfelt, og som kan bidra til at initiativene geografisk, finansielt og innholdsmessig får stor effekt. Og samarbeidet rekker ut over et tidsbegrenset prosjekt. Det er langsiktig og varig. Er innovative Byer som ønsker vekst kan med fordel vurdere nye måter å organisere innsatsen på for å få engasjert de strategiske partnerne. Med et vel utviklet partnerskap vil flere kunne utføre det operative arbeidet. Vekstbyene velger å gå helt nye veier i organiseringen av sin velferds-, næringspolitikk og byutvikling for å oppnå reslutater og skape engasjement, energi og gjennomføringskraft. 9

10 UTFORDRINGER OG VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK Å endre kursen på samfunnsutviklingen er krevende og krever innovasjon, legitimitet, samarbeid, lederskap og gode offentlige tjenester som grunnlag vekst og verdiskaping. For å kunne ta stilling til hva som er de viktigste målene og innsatsene beskrives de største utfordringene og trendene i samfunnsutviklingen: Vi lever lenger og bedre Gjennomsnittlig levealder øker og at vi holder oss friske lenger. Det gir mulighet for tilgang til mange flere ressurssterke innbyggere med god tid. Samtidig vil dette kunne skape økt press på kapasitet innen omsorgstjenestene og presse fram større krav til kvalitet og omfang på tjenestetilbudet. Behov for vekst Østlandet og Vestfold kan vente seg en betydelig befolkningsvekst de neste årene. Befolkningsveksten vil gi press på tjenester, utbygging av nødvendig infrastruktur og økt investeringsbehov. Befolkningsvekst vil også bidra til vekst i antall arbeidsplasser og generelt gi økte inntekter til kommunen. Globalisering Økt mobilitet, særlig i Europa fører til økt tilgang på arbeidskraft. Arbeidsinnvandringen bidrar til å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse innen mange sektorer men krever også nye løsninger innen boligpolitikken og tjenesteutviklingen. En internasjonal befolkning gir et sterkere mangfold men også integreringsutfordringer. Nye former for frivillighet Flere og flere deltar i frivillig arbeid, og nye former for frivillighet vokser fram. Dette representerer sterke ressurser for samfunnet. Samtidig vil et utstrakt offentlig og privat samarbeid gi nye styringsutfordringer. Det vil bli viktigere å skape legitimitet for viktige samfunnsprosjekter gjennom evne til forhandlinger og gode prosesser. Inkludering og helsefremmende arbeid Det er gjennomgående sterkt fokus på å utnytte alle innbyggeres ressurser fullt ut, til fordel for den enkelte og for samfunnet. Det krever incentivordninger som fremmer helsefremmende løsninger framfor vekst i tjenestetilbudet. Dette er en særlig viktig utfordring for å endre utviklingen av antall unge som står utenfor arbeidslivet. Kvalitet i oppvekst Fullført videregående opplæring er en viktig faktor for unge menneskers evne til egen livsmestring, god helsetilstand og arbeid og inntekt. Andelen barn og unge som fullfører videregående skole er bedret de siste årene. Det er sentralt å ha gode rutiner og sterk samarbeidskultur mellom kommunen og fylkeskommunen. Nye og gamle næringsklynger Næringslivet er i stadig endring, fra tradisjonelle produksjonsbedrifter til kompetansenæringer i større globale markeder. Mangel på et større FoU-miljø lokalt gjør arbeidet med å komme i inngrep med nye næringsklynger krevende. Eksisterende næringsklynger vurderes å ha potensiale for økt verdiskaping. Lett å komme til Larvik Det planlegges ny jernbane gjennom Larvik og ny sentrumsnær stasjon i Larvik by. E18 ferdigstilles gjennom hele kommunen. Larvik havn er et internasjonalt knutepunkt innen logistikk. Det er en utfordring å sikre at nasjonale og regionale prosesser innen samferdselsplanlegging er samordnet og i tråd med lokale behov. 10

11 Redusert energiforbruk Nye klimavennlige løsninger i form av ny teknologi og kunnskap bidrar til at det samlede energiforbruket i Larvik har gått ned de siste årene. Det gir mulighet til å holde energiforbruk og klimautslipp på dagens nivå ved økt bruk av alternative energikilder og en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning, parallelt ved vekst i bolig og næringsliv. Store natur- og kulturverdier Natur-, kulturmiljø og landskap representerer store verdier og fører bevis for identiteten, historien og tilhørigheten for et samfunn. Det er en utfordring å bevare disse verdiene i en tid med store endringer. Et tydelig og langsiktig utbyggingsmønster kan bidra til å opprettholde viktige natur-, kultur- og landskapsverdier. Sterkere omdømme og deltagelse Byene er motoren i den regionale utviklingen og verdiskapingen. Larvik har et godt omdømme. I hvilken grad en by framstår som attraktiv beror mye på grad av urbanitet og byliv. Gode opplevelser for tilreisende og innbyggernes og næringslivets deltagelse i tjeneste- og samfunnsutviklingen vil kunne bidra til et ennå sterkere og mer positivt omdømme. God helse og livskvalitet I Larvik er det store ulikheter i helse, sosialt betinget pga et lavt utdanningsnivå og av at en stor andel av befolkningen står utenfor arbeidslivet. Innsats for å skaffe bolig for vanskeligstilte viser gode resultater. Det ligger muligheter i det å beskrive en tydeligere politikk for de fire velferdspilarene; bolig inntekt - utdanning helse. Behov for samarbeid og sterke partnerskap Larvik har gode tradisjoner for samarbeid mellom private og offentlige aktører. Utfordringene i Larvik tilsier behov for helhetlig innsats fra flere samfunnsaktører enn Larvik kommune. Det er behov for å utvikle nye arbeidsformer og etablere sterke og forpliktende partnerskap som styrker evnen til å møte utfordringene og realisere målene. Innovasjon i organisasjons- og tjenesteutviklingen Kommunen har et svakt netto driftsresultat og et relativt høyt nivå på utgifter til renter og avdrag. En kan i begrenset grad løse behovene/ønskene for tjenester fra kommunen ved å gjøre disse mer omfattende. For å kunne sikre grunnleggende velferdstjenester er det behov for innovasjon både i organisasjonen og i tjenestene. Ting tar tid! Det er en utfordring å holde kursen, beholde troen og minne om framgangen i samfunnsutviklingen. Særlig i perioder når framdriften er truet pga begrensninger i ressurser. Da er det viktig å minne hverandre om at Larvik har lykkes med mye, og at dette i stort er resultat av et bredt engasjement og et felles ønske om å styrke Larviks attraktivitet. Engasjement, åpenhet og deltagelse er alles ansvar Det bygges en sterk rettighetsbasert praksis i vår kultur. Det er en utfordring som borger å forstå sitt ansvar og delaktighet i et komplisert og sammensatt samfunn. Det ligger muligheter i å tilføre kunnskap og holdninger til individ og grupper, slik at disse gis bedre forutsetninger til å ta ansvar for eget og andres liv. 11

12 VISJON FOR LARVIKSAMFUNNET FRAM MOT 2020 Larvik kommune skal bidra til en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling i en region som ser ut over fylkes- og landegrenser. En visjon skal være en optimistisk beskrivelse av hvordan Larviksamfunnet vil se seg selv i framtida. Noe å strekke seg etter. Vi ønsker å utfordre Larviksamfunnet generelt og ungdomspartiene og medie- og kommunikasjonsbedrifter spesielt, til å beskrive en visjon for Larvik med utgangspunkt i verdiene som preget Thor Heyerdahls liv og virke: Toleranse og positiv tenkning Nysgjerrighet og grensesprenging Idealisme og miljøengasjement Selvtillit og mot Kunnskap og tverrfaglighet Basert på MIMIR utredning 2009 Bærekraftig utvikling En bærekraftig utvikling sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette framtidige generasjoners behov i fare. Demokratisk bærekraft Et overordnet mål er å sikre og styrke lokaldemokratiet. Grunnlaget for folkestyret er at det er tydelige spilleregler for påvirkning og beslutning. Kvaliteten på demokratiet vurderes av mange ut fra evnen til å slippe til og hensynta de synspunkt som er i mindretall. Samfunnet preges av krav og forventninger om høy omstillingstakt. Dialog og deltagelse i både tjeneste- og samfunnsutviklingen ligger som en forutsetning for å utvikle gode tjenester og en bærekraftig samfunnsutvikling som forebygger sosial uro og genererer miljøer preget av inkludering og toleranse. Økologisk bærekraft Et overordnet mål er å overlate naturkvalitetene fra generasjon til generasjon uten at disse er forringet eller valgmulighetene redusert. Larvik kommune skal ha et bevisst miljøperspektiv på egen drift og tjenesteproduksjon. Sosial bærekraft En god samfunnsutvikling over tid forutsetter at innbyggerne gis like muligheter til å velge sine liv. Dette tilsier at spesielt barn og unges valg i minst mulig grad skal begrenses ut fra foresattes livssituasjon og egne ressurser. Siden målet er like muligheter, må det aksepteres at ulikt utgangspunkt tilsier ulik ressursinnsats. 12

13 Kulturarven Et overordnet mål er å overlate en unik kulturarv fra generasjon til generasjon, uten at denne reduseres. Kulturarven skal vernes og brukes aktivt for å bygge stedsidentitet og til å kunne forstå seg selv i et større og lengre tidsperspektiv. Kunstnerisk og kulturell bærekraft Et overordnet mål er å opprettholde og videreutvikle et kunstnerisk og kulturelt nivå i form av bred deltakelse og høy kvalitet fra generasjon til generasjon. Hver generasjon må ta sitt ansvar for at neste generasjon skal ha glede av et rikt og mangfoldig kulturliv, hvor vi med utgangspunkt i vår egen kultur er nysgjerrige og åpne for andres uttrykk. Økonomisk bærekraft Bærekraft forutsetter langsiktighet, derfor er det avgjørende at dagens økonomiske disponeringer ikke reduserer muligheten morgendagens folkevalgte har til å sikre grunnleggende samfunnsverdier. Samfunnssikkerhet Kommunen har to sentrale oppgaver for å utvikle et sikkert samfunn. Kommunen skal arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå, samt konsekvenser av slike hendelser. I tillegg må kommunen være i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser/krig for i størst mulig grad redusere konsekvensene av disse. Larvik kommunes verdigrunnlag Virksomhetside: Verdier: Vår filosofi: Gjennom demokratiske prosesser, dialog og samhandling skal vi utvikle vår attraktivitet overfor næringsliv, innbyggere og egne medarbeidere. Dialog Delegering Deltagelse Vi skaper de beste løsninger gjennom samhandling. Vi gjør hverandre gode og vil hverandre vel. Vår kultur skal være preget av: at vi alltid har brukernes og borgerens behov i fokus at vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov at vi fokuserer på nyorientering og fremgangsrike relasjoner at vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen at vi gjennom kontinuerlig endring og omstilling skaper trygghet og positiv utvikling at vi er prestasjons- og resultatorientert 13

14 Samfunnsmål: EKSTREMT ENGASJEMENT OG ALLES DELTAGELSE I Larvik samarbeider næringsliv, pressen, frivillige og kommunen om å bygge et ennå bedre omdømme. Fokus settes på å bygge et omdømme som beskriver Larvik som et sted der det skjer mye, der mange aktører samarbeider og som har stor livskvalitet. Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune. Larvik utmerker seg ved at usedvanlig mange av innbyggerne er aktive deltakere i kulturlivet. Larvik er internasjonalt kjent som «Poesibyen» Larvik har et levende folkestyre med god rekruttering og innbyggere som engasjerer seg aktivt i samfunnsdebatten. Det er stor deltagelse i lag og foreninger og det gjøres en stor frivillig innsats i Larvik. Brukere av kommunale tjenester i Larvik deltar i utvikling av tjenestene. Det er mange uformelle møteplasser i Larvik der debatt og aktivitetstilbud stimulerer til bevegelse og bred deltagelse. Det er mange forpliktende partnerskap og samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører i Larvik. Kulturarven vises fram med stolthet i Larvik og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme. Larvik preges av åpne og inkluderende prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål. Å involvere og ansvarliggjøre innbyggere gjennom dialoger og prosesser internt og eksternt er en naturlig del av vår arbeidsform i Larvik. Innbyggerne i Larvik finner til en hver tid den informasjonen de trenger i kommunens kommunikasjonskanaler. Larvik kommunes kulturuttrykk og verdiplattform preger også kommunens øvrige kultur- og samfunnsliv. I Larvik kan du søke gode opplevelser og aktiviteter for hele familien, også når det regner. 14

15 Dialog og debatt, styrking av deltagelse i samfunnslivet det bringer ikke bare god helse hos den enkelte men det er den sterkeste motkraften til sosial uro og kjernen i det mange av oss har erkjent etter hvert: at kunnskapen relativt sett bestandig vil være større utenfor enn innenfor Larvik kommunes som organisasjon og skal vi kunne utvikle Larviksamfunnet i den retning vi ønsker oss ja da er vi avhengig av mange, både i Larvik og i det større partnerskapet bestående av regionale myndigheter, virkemiddelapparatet, kultur og foreningsliv. Vi må i framtiden i ennå større grad arbeide på en slik måte at vi evner å løse ut den kompetansen og energien som ligger i partnerskap og i frivillighet, og i en levende samfunnsdebatt i seg selv. Flere og flere beskriver hvor viktig det er å ha et samspill mellom offentlige og private krefter med frivillige og mellom forvaltningsnivåer. De har også beskrevet hvordan bruker- og borgerperspektivet løser ut ny kunnskap og gode løsninger i våre tjenester og de har beskrevet hvordan det gir tro og optimisme når den politiske ledelsen har fått til et godt samarbeid med næringslivet. For vi vet at skal vi lykkes, så må vi skape legitimitet for vårt arbeid gjennom høy grad av involvering og forankring i Larviks samfunns- og næringsliv. 15

16 Samfunnsmål: VEKST OG VERDISKAPING SOM FORUTSETNING FOR GOD VELFERD Larvik har stor tilflytting fordi det tilbys et mangfold av arbeidsplasser, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud. En kultur for og kunnskap om innovasjon, endring og omstillingsarbeid gir grobunn for en vekstnæring i Larvik. Det etableres fortløpende utdanningstilbud ut fra Larvik sine behov. Det er et utstrakt samarbeid mellom Larvik og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Telemark, Buskerud og Vestfold. Det arbeides tverrfaglig og kontinuerlig med kvalitet i oppvekstmiljøet. Larvik har landets beste læringsmiljø. De større næringsklyngene i Larvik innen steinindustrien, offentlig og privat innovasjon/forbedringsarbeid, landbruk, logistikknæringen, reiseliv og helsefremmende arbeid har nasjonalt anerkjente partnerskapsbaserte utviklingsprogram. Byutviklingen i Stavern og Larvik er en kontinuerlig prosess. Borgere og virkemiddelaktørene er inkludert i arbeidet. Et progressivt boligsosialt arbeid i Larvik gir grunnlag for ytterligere vekst og verdiskaping gjennom generell høy takt i boligbyggingen. Konseptvalgutredningen for Larvik by har gitt grunnlag for planlegging og finansiering av Vestfolds beste kollektivtilbud og gang- og sykkelveinett. Oppvekstmiljøet er et fortrinn for omdømmebyggingen og bidrar til økt tilflytting til Larvik. Oppvekstmiljøet i Larvik fremmer barn og foresattes helse. I Larvik er skatteinngangen på landsgjennomsnittet og bidrar til å sikre framtidige velferdstjenester. Larvik kommunes finansforvaltning baseres på egenfinansiering av investeringer og god likviditet som gir økonomisk handlingsfrihet. Larvik kommune er kjent for innovasjoner som bygger på toleranse, teknologi og talent. 16

17 Framtidas velferdstjenester er under press. Larvik kommune har anerkjent at skal vi kunne levere gode tjenester i framtida så må vi beskrive en tydelig vekststrategi som grunnlag og forutsetning for å kunne finansiere tjenester innen oppvekst og omsorgsfeltet spesielt. I Larvik kommune ser vi helheter og sammenhenger og vi har en tydelig ambisjon om at kvaliteten i de velferdstjenestene vi leverer, avhenger av at vi evner å prioritere innsats som løser ut en større befolkningsutvikling og større inntekter for Larviks næringsliv. Det er dette som vil gi grunnlag for økt verdiskaping for den enkelte innbygger og næringsdrivende i Larvik, men også for Larvik kommune. Det er viktig å holde fast ved Fjordbyvisjonen tanken om en ambisiøs byutvikling som grunnlag for å løse ut vekst verdiskaping næringsutvikling og boligbygging i stor skala, også i våre tettsteder. At vi har et næringsliv i endring krever ny kunnskap om hva som kan løse ut vekst og verdiskaping, nyetableringer og arbeidsplasser. Vi har arbeidet mye med hvilke næringsklynger som Larvik i framtida bør satse på og vi ser stadig at lille Larvik rommer og virker attraktivt på større næringsetableringer som ABAX - og IKEA. Det siste et godt eksempel på at mange krefter på tvers av politiske skillelinjer og samfunnsoppdrag har arbeidet sammen, lenge, for å oppnå ønsket resultat! Vi vet at skal vi lykkes så må vi bygge kompetansemiljøer som støtter opp under våre lokale behov og vi må bygge videre på våre næringsmessige fortrinn og styrker. Vi må gjennom vår visjon og vårt daglige arbeid, sammen markedsføre Larvik som et sted der det skjer mye der vi samarbeider og at her er det godt å leve. Vi må bli ennå bedre til å fortelle om det! 17

18 Samfunnsmål: ET LIKE VERDIG LIV FOR ALLE Larvik er et samfunn med stor toleranse hvor innbyggerne gir etter evne og får etter behov. Det er lett å bygge og bo i Larvik, alle har tilgang til egen egnet bolig. I Larvik er inngangen til arbeidslivet enkel. Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning. Helsefremmende arbeid er prioritert i Larvik og bidrar til bedre folkehelse og levekår. Larvik har et helsefremmende oppvekstmiljø preget av medvirkning, mangfold og inkludering. I Larvik legges det til rette for at vi skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Ansatte i Larvik kommune utgjør en forskjell for barn og unge hver dag. Kulturtilbudet i Larvik er spesielt innrettet for å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultat. Tjenestene i Larvik er samordnet og tilpasset brukerens behov. Institusjonsplasser brukes i økt grad til korttids-, avlastnings og rehabiliteringsplasser i Larvik. I Larvik blir alle gode til å lese og skrive. I Larvik har barn og unge et godt læringsmiljø med helhetlig og tidlig innsats. Oppvekstmiljøet i Larvik er en av byens viktigste omdømmefaktorer. I Larvik kommune skal barn ha en trygg tilknytning til stabile omsorgspersoner og oppleve tilhørighet i familie og nettverk. Barn i Larvik skal oppleve glede, mestring og medvirkning. Larvik kommune kjennetegnes ved et godt og mangfoldig dagtilbud for innbyggerne. Larvik framstår som et inter-kulturelt samfunn. 18

19 Tjenesteutvikling og brukerfokus, en kompetent og omstillingsvillig administrasjon er selve kjernen i det å skulle klare å løse ut det behov for endring og potensial for bedre tjenester for våre innbyggere. Dette er selve kjernen i vårt velferdsoppdrag. De gode historiene fra våre tjenester de deles i større og større grad. Vi ser at NAV-reformen er i ferd med å bære frukter i Larvik vi ser at fagmiljøenes kontinuerlige arbeid med forbedring av tjenestene også bidrar. Men vi står ovenfor et behov for en større omlegging innenfor mange av våre tjenester. Vi må ta i bruk nye strukturer, ny økonomi, nye arbeidsformer og utvikle ny politikk for våre velferdstjenester dersom vi også i framtida kunne sikre et like verdig liv for alle. Mange har sett at vi må iverksette radikale innovasjonsog endringsprosesser, med fokus på bedre kvalitet for brukerne våre. Det spennende er at vi registrerer at vi som offentlig sektor har en betydelig større innovasjonstakt enn i privat sektor. Vi er gode på å omstille oss og endre oss vi er gode til å finne nye løsninger og vi er i større og større grad flinkere til å stille oss spørsmålet om hvorfor vi leverer tjenestene våre med det innhold og i den form vi gjør. Vi har også noe spennende på gang i forhold til politisk arbeidsform og som skaper oppmerksomhet utenfor oss selv og det er hvordan vår politiske ledelse i større og større grad går inn og vil bidra i utviklingen gjennom å lede debatten omkring de større omleggingene, eks. innen skolestruktur. Det gir energi til å stå i disse krevende omstillingsprosessene sammen med brukere pårørende og samfunnslivet for øvrig. For i Larvik kommune tror vi på at vi finner de beste løsninger ved samhandling! Og vi vet at det å ha et hjem er starten på alt godt! Vi vet at skal vi lykkes trenger vi et sterkt lederskap og vi må ha mot og evne til å gå helt nye veier. 19

20 Samfunnsmål: NATUR, MILJØ OG KULTURARVEN ER MITT OG DITT ANSVAR I Larvik er det lavt energiforbruk og Co2-utslipp gjennom bruk av fornybar energi og energiøkonomisering. Det er et moderne kollektivtilbud og sammenhengende gang/sykkelnett i Larvik. I Larvik er det en bærekraftig forvaltning av dyrkbar jord og vern av kulturlandskapet. I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret. Regionale og nasjonale mål og retningslinjer for å ivareta viktige natur- og miljøressurser følges i Larvik. Larvik framstår som en miljøbevisst kommune med stort engasjement blant innbyggerne. I Larvik er drikkevann, kyst og vassdrag av den beste kvalitet. Larviks rike kulturarv sikres gjennom vern og aktiv bruk. Larvik kommunes tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart og fokus på å skape gode møteplasser. I alle utbyggingsprosjekter i Larvik velges de beste miljøvennlige løsninger. Samfunnssikkerhet og klimatilpasning prioriteres. Natur- og friluftskvalitetene og anlegg som fremmer fysisk aktivitet, gjør Larvik attraktivt for nye innbyggere. I Larvik arbeider vi aktivt for å skape levende, renere og mer estetiske bymiljøer som bedre profilerer kommunens fortrinn. 20

21 Det er åpenbart og kanskje for åpenbart til at vi bestandig evner å gi det nok oppmerksomhet: at Larvik kommune er velsignet med en natur, noen miljøkvaliteter og en kulturarv av internasjonal betydning og verdi. At dette er alles ansvar og at vi alle bidrar til å ivareta disse ressursene og utvikle og bruke de på en slik måte at vi overlater de til neste generasjon i bedre forfatning enn vi fikk de selv har vært et bærende prinsipp og en aktiv politikk i Larvik kommune gjennom mange 10-år. Og det har skjedd masse: Bare for år siden var vern av strandsonen et helt nytt politikkområde; nå er kunnskapen og verdien en del av vårt felles verdisett og godt innarbeidet både som politikkområde og i våre faglige vurderinger og i folk flest sine forventninger til hvordan vi alle ferdes i strandsonen. Nå seiler klima- og energistyring opp som et av de nye store politikkområdene og Larvik kommune vil gå foran ved å redusere egne utslipp. Det er i tillegg til å være god klimapolitikk også meget god økonomi! Kulturarven i Larvik er unik og har noen kjennetegn som ikke finner sitt like i Norges land. Særlig Fredriksvern verfts rolle i nasjonsbygging og teknologiutvikling og grevskapstidens utløsende effekt og kraft ved å etablere landets første velferdstjenester i form av skoler og sykehus ja det gir kraft og perspektiv til utvikling av dagens samfunn og kommune også på tjenesteutviklingssiden. Vi har en rik skattkiste å ta av den må vi verne om! Vi må invitere til en offensiv byutvikling og invitere andre til å være med. 21

22 EFFEKTMÅL FOR PERIODEN FRAM TIL 2020 Effektmålene skal i sum vise om utviklingen går i den retning som er satt i samfunnsmålene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av 2020: Omdømmet Eksterne omdømmeundersøkelser viser at Larvik har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet. Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2020 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 70 % av totalantallet i aldersgruppen. Befolkningsvekst Befolkningsveksten har økt til 1,5 % pr år fram mot % skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt, sett opp mot andre kommuner, slik at den i 2020 utgjør 95 % av landsgjennomsnittet. Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2000 personer i Gjennomføringsgrad videregående skole Thor Heyerdahl videregående skole er den skolen i Vestfold med lavest frafall i Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2020, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Samla energiforbruk i Larvik Samla forbruk for alle energibærere (elektrisitet, kull, kullkoks og petrolkoks, ved, treavfall og avlut, gass, bensin, parafin, diesel-, gass- og lett fyringsolje, tungolje og spillolje, avfall) holdes på samme nivå i 2020 som for 2009; 1449,4 GWh. 22

23 STRATEGIER I den årlige rulleringen av Strategidokumentet (Larvik kommunes plan- og budsjettdokument) utvikles det strategier for de ulike virkemidlene kommunen kan benytte seg av i arbeidet med å nå sine mål. Valgte innsatsområder støtter seg på EFQM Excellence Model. Innsatsområdene i modellen er; resultatorientering, innbygger- og brukerfokus, tydelig og målrettet ledelse, ledelse tuftet på fakta og prosesser, utvikling og involvering av ansatte, kontinuerlig læring og innovasjon, utvikling av partnere, samt samfunns- og sosialt ansvar. Larvik kommune vil benytte følgende virkemidler: Ledelse (hvor godt leder vi) Skal en oppnå gode resultater må kommunens politiske og administrative ledelse skape og formidle en link mellom mål, strategi og daglig drift. Ledelsen må personlig involvere seg i endringsarbeidet, og det kontinuerlige forbedringsarbeidet. For å lykkes må det utøves lederskap hvor det utvikles en unik kultur hvor høy kvalitet og stadig utvikling er normen, og hvor det vektlegges å gi motivasjon, støtte og anerkjennelse til medarbeidere og hvor eksterne partnere følges opp. Gode resultater forutsetter et lederskap i kommunen som består av at organisasjonen i sitt utviklingsarbeid konstant fokuserer på hvilke behov innbyggere og brukere av tjenestene har, og hvordan kommunen gjennom tilpasning og utvikling kan skape økt nytte for sine innbyggere og brukere av tjenestene både nå og i framtiden. Skal en oppnå gode resultater må en i dette utviklingsarbeidet definere alle som deltar som ledere. Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Skal en oppnå gode resultater må kommunen sikre at en har medarbeidere med høy kompetanse på de oppgaver som skal løses i dag og framover. Gode resultater forutsetter at ansattes potensial blir tatt vare på og utviklet. Dette forutsetter at ansatte involveres i utviklingsarbeidet, gjerne i utradisjonelt sammensatte team som lettere utvikler forbedringer og nye løsninger. Informasjon til og kommunikasjon med ansatte er viktig for gode resultat, og det må være velutviklet system for dette inkludert tilbakemelding fra ansatte på kvalitet i ledelse og på egne arbeidsbetingelser. Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) Skal en oppå gode resultater må kommunen ha et utviklet partnerskap med de som kan bidra til at en når vedtatte mål for utvikling av tjenester og organisasjon. For kommunen er det spesielt viktig med et utviklet partnerskap med utdanningsinstitusjoner, næringsorganisasjoner, frivillige lag og foreninger, leverandører og offentlige myndigheter. Vellykkede partnerskap bygger på gjensidig tillitt, respekt og åpenhet. Det er viktig å merke seg at ved partnerskap får en tilgang til ressurser som det er vanskelig å utvikle i egen organisasjon. 23

24 Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) Skal en oppnå gode resultater må kommunen ha gode systemer som sikrer at en har god oversikt over de viktigste økonomiske parameterne, og hvor en har gode verktøy for økonomiske analyser. Delegering av økonomisk ansvar og kontroll er et kjennetegn på de organisasjonene som lykkes. Det er grunnleggende at en løpende vurderer hvordan økonomiske disposisjoner bidrar til å nå fastsatte mål, og hvor grunnholdningen er at en alltid kan bli bedre. Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Skal en oppnå gode resultater må bygninger og anlegg gi gode rammevilkår for gode tjenester og gode arbeidsforhold for ansatte. I tillegg må denne strukturkapitalen være økonomisk effektiv ut fra et kost-nytte perspektiv, og for kommunen kan dette perspektivet også omhandle nytte i et samfunnsperspektiv. En effektiv struktur forutsetter gode økonomiske analyser av både investeringer og løpende drift, og at disse to elementene vurderes i en helhet. Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) Skal en oppnå gode resultater må kommunen sikre seg kunnskap om teknologisk utvikling og være kompetent til å kunne vurdere potensialet teknologien gir i utvikling av tjenester og organisasjon. Gode resultater forutsetter at kommunen involverer ansatte og brukere i hvordan en kan benytte tilgjengelig teknolog i sitt løpende arbeid med innovasjon og kreativitet. Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/bruker) Skal en oppnå gode resultater må de viktigste arbeidsprosessene i kommunen vurderes i forhold til hvordan de utformes, gjennomføres og ledes. For alle kommunens arbeidsprosesser skal hensikten være å støtte opp om de vedtatte mål. For å gi best nytte for innbyggere og brukere må det fokuseres på kontinuerlig forbedring av alle arbeidsprosessene. Dette forbedringsarbeidet skal foregå i en dialog med de som blir berørt av prosessene. 24

25 Planmodell (hvordan er sammenhengene mellom plannivåene og hvordan følges planen opp i konkret handling) Planmodellen beskriver hvordan plandokumentene forholder seg til hverandre og sikrer fokus på kunnskapsbaserte beslutninger og gjennomføringskraft. PLANMODELLEN KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Plan med overordnede mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen. (Inkluderer kommunal planstrategi for planperioden) Rullering: Hvert 4 år, ved konstituering av nytt kommunestyre Tidshorisont: Generasjonsperspektiv TEMAPLANER Planer og kommunedelplaner med mål, strategier, handlingsprogram for fag- og politikkområder. Rullering: Etter behov Tidshorisont: Etter hensikt STRATEGIDOKUMENTET Kommuneplanens strategidel plan for oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel og temaplaner. Avklaring av virkemiddelbruk, inkludert kommunal planstrategi for planperioden. Rullering: Årlig Tidshorisont: 4 år KOMMUNEPLANENS AREALDEL og OMRÅDEREGULERING Planer for disponering av areal i tråd med føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel og temaplaner. Rullering: Etter vedtak i kommunal planstrategi Tidshorisont: Generasjonsperspektiv ADMINISTRATIVE VIRKSOMHETSPLANER Plan for oppfølging av politiske og administrative vedtak i den enkelte administrative enhet. Rullering: Årlig Tidshorisont: 4 år 25

26 Planstrategi (hvordan en søker å oppnå mål gjennom utvikling av planer og utredninger for prioriterte politikkområder) Utarbeidelse av planer og utredninger er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. Planene følger opp målområdene og strategiene i samfunnsdelen. Planstrategien gir en oversikt over kommunens prioriterte planbehov i perioden. Prioritering av plan- og utredningsarbeidene i et 4-års perspektiv skjer gjennom den årlige rulleringen i strategidokumentet. Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: Omfatter kommuneplaner, kommunedelplaner og kommunal områderegulering etter plan- og bygningsloven. Vedta Kommuneplanens samfunnsdel i 2013 og 2016 Rullere Kommuneplanens arealdel. Formål: Bolig og næringsområder. Rullere Kommunedelplan Larvik by. Formål: Omarbeide til ny plan- og bygningslov og avklare buffer Torstand/Larvik havn Rullere Kommunedelplan Stavern by. Formål: Omarbeide til ny plan- og bygningslov Rullere Kommunedelplan Idrett og friluftsliv Vedta Kommunedelplan for camping. Formål: Avklare campingnæringens rammebetingelser Kommunedelplan Klima og energi. Formål: Beskrive mål og strategier for Klima og energipolitikken i Larvik som samfunn. Vedta Kommunal områderegulering Faret/Nordby. Formål: Legge til rette for næringsutvikling Kommunal områderegulering Indre Havn. Formål: Fjordbyen Larvik. Målet er å etablere byfunksjonene mot fjorden og sikre at området blir tilgjengelig for alle og med aktiviteter året rundt. Avklare framtidig arealbruk i tråd med prinsipper fra arkitektkonkurransen for Indre Havn med fokus på å etablere møteplasser og aktivitetsarenaer. Inkluderer arkitektkonkurranse for broforbindelse fra Bøkkerfjellet. Kommunal områderegulering Martineåsen. Formål: Boligbygging. Kommunal områderegulering Tenvik. Formål: Boligbygging Kommunal områderegulering Klova. Formål: Regionalt næringsområde Kommunal områderegulering Danebu. Formål: Regionalt næringsområde Kommunal områderegulering Kaupang. Formål: Ivareta kulturmiljø. Kommunal områderegulering gml. E18 Bommestad Farriseiet. Formål: Aktivitetsarena Kommunal områdeplan gml. Jernbanetrase Farriseiet Porsgrunn. Formål: Aktivitetsarena Konseptvalgutredning Helhetlig transportsystem for Larvik by. Statlig utredningsprosess. Formål: Utrede store prosjekter som analyserer transportbehov og andre samfunnsbehov og vurdere ulike prinsipielle måter å løse behovene på. Inkluderer vurdering av øst-vest forbindelsen, Øya-krysset, Sika-tomta, Elveveien og evn. ny veiforbindelse til Hegdal. Regional plan / Kommunedelplan / Områdeplan Vestfoldbanen. Formål: Avklare jernbanetrase, stasjonsløsning og utvikling av kollektivtrafikk-knutepunkt. 26

27 Prioriterte temaplaner: Planer med mål, strategier og handlingsprogram for fag- og politikkområder. Boligplan (endring fra kommunedelplan til temaplan Jf. KST-sak 173/11). Næringsplan (i prosess). Rusmiddelpolitisk handlingsplan (i prosess). Plan for Framtidas helse- og omsorgstjenestene (i prosess). Plan for velferdsteknologi Plan for demensomsorgen i Larvik kommune. Mestring og muligheter. Plan for kreftomsorgen i Larvik. Plan for Psykisk helsearbeid. Formål: En helhetlig beskrivelse av utfordringer, mål og strategier i kommunens psykiske helsearbeid. Plan for framtidig skolestruktur (i prosess). Klima og energiplan (i prosess). Formål: Beskrive mål og strategier for Larvik kommunes klima og energipolitikk som bedrift. Plan for utvikling av tettstedenes egenart. Plan for partnerskap, dialog og frivillighet. Formål: Beskrive mål og strategier for å styrke samfunnsdebatten, dialogverktøy og fremme frivillig arbeid. Prioriterte utredninger: Kommunale offentlige utredninger (KOU) utarbeides for prioriterte politikkområder og strategier. KOU`er inneholder kunnskapsgrunnlag, analyser og handlingsalternativ. Rådmannen viser oppfølging av disse i den årlige rulleringen av strategidokumentet. KOU «Handelsanalyse» (2013) KOU «Formingsveileder for Stavern by» KOU «Vei og vedlikehold» (Inkl. program for prioritering av mindre tiltak som fremmer effektive og miljømessige løsninger på trafikken i Larvik.) KOU «Avfall» KOU «Vann og avløp» (inkl. tiltaksplan for separate avløpsanlegg.) KOU «Trafikksikkerhet» KOU «Park og friområder» (inkludert forenklet handlingsplan for beplantning og forskjønning) KOU «Parkering» KOU «Fortetting i Larvik by» KOU «Konseptvalgutredning Helhetlig transportsystem for Larvik by lokal oppfølging» KOU «Bypakke Larvik» KOU «Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsearbeid fra 0 til 100 i praksis» 27

28 Arealstrategi Larvik kommunes arealstrategi har fire bærende prinsipper: Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. Østre Halsen, Nevlunghavn og Hvarnes er Nærsenter. Miljøvennlig transportsystem: Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. «Sommerfuglen» er det bildet vi benytter når vi viser til vårt langsiktige utbyggingsmønster, som har form av - en sommerfugl 28

29 En helhetlig overordnet arealplanlegging skal ivareta og styrke innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv gjennom følgende strategier: Larvik bidrar til at Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region ved å: o Fremme en balansert samfunnsutvikling o Samarbeide om felles langsiktige mål o Styre etter tydelig, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken Matjordareal i Larvik er sikret, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Larviks natur, kulturlandskap og kulturmijløer er bevart ved å: o Bruke ressursene til samfunnsutvikling o Være tydelig og forutsigbar både om vernehensyn og utviklingsrom Byene, tettstedene og bygdene i Larvik er attraktive og livskraftige ved å: o Styrke byene og tettstedene o Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst o Samarbeide om byutvikling o Fortette med kvalitet o Gi rom for ulikhet o Gi gode opplevelser for fastboende og tilreisende o Vektlegge estetiske kvaliteter Larvik er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter ved å: o Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter o Gi forutsigbare arealmessige rammer o Skape utviklingsrom for næring i byer og knutepunkt o Dyrke Larvik sine særpreg og fortrinn Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert ved å: o Tilrettelegge gode stabile bomiljøer for alle o Bedre mulighet for arbeid til alle o Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagslivet o Integrere folkehelseperspektivet i all planlegging Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt ved å: o Samordne areal- og transportplanleggingen o Endre transportmiddelfordeling i byer og tettsteder o Prioritere myke trafikanter o Styrke kommunens utviklingsmuligheter Larvik er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk ved å: o Konsentrere by- og tettstedsutviklingen o Satse på miljøvennlige transportformer o Forvalte ressursene helhetlig og med tanke på økologiske kretsløp o Tilpasse arealplanlegging og utbyggingsløsninger til klimaendringer Samfunnssikkerheten i Larvik er svært høy ved å: o Utvikle kunnskap o Være aktsomme og forebygge o Legge grunnlag for stabile bomiljø o Bevare forsyningssikkerhet 29

30 GJENNOMFØRINGSKRAFT Larvik kommune vil gi gjennomføringskraft til arbeidet med å nå ønskede samfunnsmål i den årlige rulleringen av strategidokumentet. Som grunnlag etableres det følgende program for handling under navnet «Møteplass Larvik»: Årlig verksted om tjenesteutvikling i samarbeid med alle aktuelle partnere Årlig verksted om verdiskaping og byutvikling i samarbeid med alle aktuelle partnere Årlig verksted om partnerskapsarbeid og gjennomføringskraft i samarbeid med aktuelle partnere Årlig verksted om «Aktiv Larvik», folkehelse- og levekårssatsning som retter seg mot hele befolkningen, i samarbeid med aktuelle partnere Årlig verksted om «Ung i Larvik» - i samarbeid med aktuelle partnere I perioden etableres det en «Bylab Larvik» som en arena for kontinuerlig debatt og utvikling av nye løsninger for Larviksamfunnet. 30

31 Behandling og videre prosess Dette er rådmannens høringsforslag til kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslaget behandles i: Formannskapet Kommunestyret Høringsperioden er foreslått fra , og følgende aktiviteter planlegges: Drøftingsmøte regionale og statlige myndigheter Drøftingsmøte partnerskapet Drøftingsmøte lederskolen Drøftingsmøte rådmannens ledergruppe Høringskonferanse Drøftingsmøte i formannskapet Endelig behandling av planforslaget planlegges: Formannskapet Kommunestyret Beslutningsgrunnlag På ligger kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for planarbeidet: Seminarrapport: Tjenesteutvikling, 2012 Seminarrapport: Verdiskaping, byutvikling og gjennomføringskraft, 2012 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokument Strategidokument (felles) Omdømmeprosjektet (Regi LINK) Regional utviklingsstrategi Regional planstrategi Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Nasjonale forventninger, vedtatt ved kongelig resolusjon Kommunens øvrige plangrunnlag Heyerdahl, utredning MIMIR 2009 Kommunebarometeret Nordregio analyser Espon - analyser