FORSLAG TIL PLANPROGRAM PLANPROGRAM FOR OMRÅDE FOR MOTORSPORT PÅ GROV

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM PLANPROGRAM FOR OMRÅDE FOR MOTORSPORT PÅ GROV

2 FORORD Første steg på vegen mot ein detaljplan for motorsport på Grov vert vedtak av eit planprogram. Dialog og medverknad i planprosessen kan skape positive haldningar til plandokumentet og gje grunneigarane og andre parter på Grov og områda i kring ein god planprosses og ein realiserbar og forutsigbar detaljplan. Planprosessen består av det ein kan kalle idefase og beslutningsfase. I ein idefase er målet å får inn mange innspel og synspunkt. I beslutningsfasen vert oppgåva å sile innspel og synspunkt, dvs prioritere mellom dei. Prioritering kan vere mellom motsette synspunkt, eller av kva som viktigast å få inn i eit ferdig dokument. Beslutningsfasane vil i planprosessen verte avslutta gjennom formelle politiske vedtak. I ein slik planprosess er det 4 overordna steg: 1. Utlegging av framlegg til planprogram til offentleg ettersyn 2. Vedtak av planprogram 3. Utlegging av planutkast til offentleg ettersyn 4. Vedtak av plan. Vurdering og handsaming av forslaget til planprogram er starten på den første idefasen. Planprogrammet skal gjennom offentleg ettersyn og fram til endeleg vedtak kunne vidareutviklast og bli eit verkty for gjennomføring av den gjenståande planprosessen. Vurdering i politiske fora. Politiske mål for utviklinga på Grov. Vurdering i kommuneadministrasjonen. Behov for kommunale tiltak og kommunale tenester/kostnader. Drøfting med lokale interesser. Drøfting med frivillege organisasjonar. Kontakt og drøfting med statlege og regionale mynde. 2

3 INNHALD 1. FORMÅL MED DETALJPLANEN 2. PLANPROGRAM OG PLANPROSESS 3. OVERORDNA RAMMER OG PREMISSAR 4. GJELDANDE PLANAR 5. PLANOMRÅDET 6. PROBLEMSTILLINGAR SOM PLANEN SKAL AVKLARE 7. UTGREIINGSBEHOV 8. ORGANISERING OG MEDVERKNAD 9. FRAMDRIFTSPLAN 3

4 1 Formålet med detaljplanen. Formålet med planarbeidet er å leggje til rette for motorsport. Motorsport er ein vidtspennande begrep. Her omfattar begrepet enduro, go-cart, MX, super motard, radiostyrt bil, radiostyrt båt, vannscooter med meir. Det er aktivitetar med eit stort antall utøvarar og ein stor tilhengarskare. Slik sport drives over heile landet og sporten har anlegg i alle regionar og i alle dei større byane. I Flora kommune er det også eit etablert miljø, men dei mangler eit fast og godkjent areal kor dei kan utøve sporten. I gjeldande kommuneplan er det avsett eit område til formålet på Planteskulen i Brandsøy. Dette området er ikkje teke i bruk. Årsaken er at det er lite tenleg for brukarane og at naboskapet til golfbanen og hestesporten er problematisk. Naboane frykter støyproblem. Det er derfor brei støtte i det politiske miljøet i kommunen til at motorsporten skal få eit nytt område. Ei plassering på Grov har brei støtte i den politiske debatten. Motorsport er ein aktivitet som kommunen ynskjer å ha på ein sentral plass i kommunen og samstundes vekk frå dei tettast befolka områda med omsyn til faren for støy. 2 Planprogram og planprosess 2.1 Ny Plan og Bygningslov. Den nye plandelen i Plan og Bygningslova vart gjort gjeldande frå Etter lova skal det for detaljplanar som innebær endringer frå kommuneplanens arealdel og som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn utarbeidast eit planprogram. Planprogrammet skal sendast på høyring og leggast ut til offentleg ettersyn samstundes med varsling om planoppstart. Etter ei høyring skal planprogrammet endeleg fastsettast. 2.2 Planprogrammet Dette dokumentet er eit forslag til planprogram som skal leggast ut til offentleg høyring i 6 veker. Etter høyring med involvering av lokalsamfunn og overordna styresmakter skal det endelege programmet for planarbeidet vedtakast av Flora bystyre.vedteke planprogram skal leggast til grunn for planarbeidet. Om planprogrammet seier Plan og Bygningslova: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I gjeldande Forskrift om konsekvensutgreiingar er innhaldet i planprogrammet litt meir utdjupa: Forslag til planprogram skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendig for å gi et godt bestlutningsgrunnlag 4

5 2.3 Planprosessen vidare Planprogrammet skal altså leggast til grunn slik at innhaldet i planarbeidet følger hovudlinene i planprogrammet fram til at eit konkret planframlegg kan handsamast første gong. Planframlegget skal då leggast ut til offentleg ettersyn i minst 6 veker. Etter denne høyringa vil ein vurdere innkomne merknader og handsame planen i Plan og miljøutvalet og Formannskapet før Bystyret gjer endeleg planvedtak. 3 Overordna rammer og premissar 3.1 Plan og Bygningslova Planarbeidet skal gjennomførast med heimel i Plan og bygningslova og i samsvar med denne. Føremålsparagrafen til PBL må vere styrande for den endelege planen og for korleis prosessen vert gjennomført. 3.2 Naturmangfaldslova Planarbeidet skal gjennomførast med heimel i Naturmangfaldlova og i samsvar med dei grunnleggande føringane som er gjort gjeldande for alt planarbeid også etter Plan- og bygningslova. Følgande prinsipp er berande for all forvaltning etter naturmangfaldslova: Kunnskapsgrunnlaget: Vedtak skal så langt det er rimeleg bygge på vitskapleg kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypar si utbreiing og økologiske tilstand, samt effekten av påverknader. Føre-var-prinsippet: Ved vedtak utan tilstrekkeleg kunnskap om verknader på naturmiljøet, skal det takast sikte på å unngå vesentleg skade på naturmangfaldet. Økosystemtilnærming og samla belastning: Verknaden på eit økosystem skal vurderast ut frå den samla belastninga som økosystemet er eller vil bli utsett for. Kostnadane ved miljøreduksjon skal berast av tiltakshavar. Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar: For å unngå eller avgrense skader på naturmangfaldet skal det tas utgangspunkt i driftsmetodar, teknikk og lokalisering som, ut frå ei samla vurdering av tidlegare, noverande og framtidig bruk av mangfaldet og økonomiske forhold, gir dei beste samfunnsmessige resultat. 3.3 Rikspolitiske retningsliner RPR for reguleringsplanar har som siktemål å fremje ein samfunnsøkonomisk effektiv arealutnytting, trygge miljøet og betre trafikktryggleiken. RPR for born og unge sine interesser i planlegginga stiller krav om at born og unge sine interesser skal takast i vare i plan- og byggesakshandsaminga etter PBL. Vidare vert det stillt krav til fysisk utforming, slik at anlegg som vert nytta av born og unge skal vere sikra mot ureining, støy, trafikkfare og annan helsefare. Differensiert strandsonepolitikk. Det er kome nye statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Hensikta med dei nye retningslinjene er å bruke geografisk inndeling for å forsterke strandsonevernet i pressområder og vere meir fleksibel i andre områder. Kystkommunane i Sogn og Fjordane havner i den kategorien der ein vurderer at presset er forholdsvis lite. 3.4 Regionale føringar Fylkesdelplan for arealbruk vedteken i 2000 gjev i liten grad spesifikke eller konkrete føringar kva gjeld arealbruk og utvikling på Grov. Følgande områder kan imidlertid ha relevans og bli vurdert i planarbeidet: 5

6 Naturlandskap Friluftsområder på land og i sjø Biologisk mangfald på land og i sjø Kulturminne og kulturlandskap Skredutsette område Jord- og skogbruk i LNF-område Infrastuktur på land Strandsonehensyn 4 Gjeldande planar 4.1 Kommuneplanen Arealdelen i gjeldande kommuneplan for av gjeld i dag for heile planområdet. Planområdet på land ligg innafor LNF2 ( landbruk, natur og friluftsområde ) i eksisterande kommuneplan. Planområdet på sjøen ligg innafor områda Vassareal for alment friluftsliv og FFFN (fiske, friluftsliv, ferdsel og natur) i eksisterande kommuneplan. 4.2 Reguleringsplanar Det eksisterar ikkje andre reguleringsplanar innafor området som inngår i dette planområdet. 4.3 Eksterne planar Planarbeidet vil bli direkte påvirka av eit anna planarbeid som er under arbeid i Flora kommune. Det er områdereguleringa av Florelandet nord. I denne planen inngår kommuneplanens eksisterande areal for motorsport. Kommunen vil måtte ta stilling til kven av disse to planområdene som skal tilrettelegje areal for motorsporten. 4.4 Spesielle planomsyn i området Området omfatter den framtidig linjetrassen for Statnett sin høgspentline Ørskog-Fardal med arealar for mast 189, trommel/bremsplass, T69 base/premonteringsplass og B70 liggande inne på området. 5 Planområdet Avgrensing av planområdet Vedlagte kart viser heile planområdet som skal inngå i vurderingane og planarbeidet med svart stipla strek. Planomådet er markert på kartet med arealmessige marginar som kanskje gjer det større enn kva som kan verte resultatet av planarbeidet. Det kan i løpet av planprosessen vise seg at endeleg utkast til detaljplan krev mindre areal og at dei yttre grensene til planen difor vert trekt inn i høve grensane vist her i planprogrammet. Avgrensing av planområdet, sjå kart neste side. 6

7 7

8 6 Problemstillingar som planen skal avklare. 6.1 Avklare riktigheten for lokalisering av motorsport på Grov Planarbeidet skal avklarere om lokaliseringa til Grov i staden for Brandsøy er eit samfunnsmessig godt val. Det må synliggjerast at lokaliseringa på Grov ikkje skapar større miljømessige problem enn ei plassering i Brandsøy. 6.2 Arealdisponering og terrengtilpassing av motoranlegga. Planarbeidet skal ha fokus på gode terrengtilpassingar for alle anlegg og bygg. Spesielt viktige er val av bane-trase e. Riktige val i terrengtilpassinga kan skape gode terrengarbeid med estetiske kvalitetar også i dei oppbygde kunstige terrenga. Terrengmessige grep og arealbruk skal ta omsyn til korleis anlegget ver opplevd på staden og korleis det vert opplevd utanfrå i det stor ope landskapsrommet. 6.3 Spesielle miljø/vernetiltak Det skal planleggast tiltak for å redusere støy ut i friluftsområda ikring anlegget. Tiltaka skal også vurderast ut frå faren for spreing av støy over lengre distansar. 6.4 Sikre god tilpassing til friluftsinteressane på Grov og på fjorden. Planen skal ikkje stenge friluftsinteressane ute frå området. Anlegga skal løysast på ein måte som sikrer ålmenta generell god tilkomst til området og sikrer fri ferdsel og trafikk gjennom området. 6.5 Sikre den historiske trafikkåra for folk på kirkeveg. Restar etter den gamle ferdselsåra forbi Lendingsvatnet ned til Lendinga skal bevarast og om mogelig styrkast som kulturoppleving. 6.6 God og trafikksikker løysingar for avkjøyring frå RV 614 Krava til vegstyresmaktene skal stettast. 6.7 Vurdere mogeleg framtidig trafikkløysing til felles med skytebanen på Grov. Det skal gjerast ein utgreing om ei eventuell framtidig løysing skal leggast inn i planen kor avkjøyringa til motorsporten og avkjøyringa til skytebanen på Grov er samla til eit kryss. 7 Utgreiingsbehov. Planprogrammet skal gjere greie for behovet for fagleg utgreiing i samband med planarbeidet. Her er behova for utgreiing omfattande på bakgrunn av at det er ein detaljplan som ikkje er i henhald til kommunedelplanens arealdel. Det er naudsynt med ein konsekvensutgreiing som omhandlar planen sin verknad for miljø og samfunn. I det etterfølgjande er alle kjende utgreiingsbehov i høve det planlagte planarbeidet medtekne. 7.1 Landbruksområde LNF-område og bruk av landbruksareal kan vere konfliktfylt i høve til planformålet. Landskapstilhøve vil bli endra og landbruksinteressene kan bli påverka ved utbygging. 8

9 7.2 Kulturminner og kulturmiljø. Utbygging kan komme i konflikt med kulturminner. Kulturminneundersøking etter kulturminnelova skal gjennomførast i det omfang som kulturminnestyresmaktene krev. Dette skal i prinsippet gjennomførast på reguleringsplannivå. Registreringar i Askeladden og Gisline vil kunne vere grunnlag for videre utgreiing. Det vert forutsett innspel frå kulturavdelinga i fylkeskommunen. Også nyere tids kulturminner skal vurderast. 7.3 Landskap og kulturlandskap. Det vil være nødvendig å gjere utgreiing mellom landskapet og eventuelle kulturminner knytt til menneskers tidligare bruk av naturen. Utbygging kan gje redusert eller endra visuell verdi. Viktige formasjonar som rester av landbruk, vegar med meir kan forringes ved utbygging. Dette må vurderast i planen evt med nødvendige 3D-modellar for å illustrere verknadane av utbygging i området. 7.4 Naturverdiar og biologisk mangfald. Utbyggingstiltak kan få negative innvirknad på plante og dyreliv. Sjeldne arter skal vernast om. Slike omsyn skal utgreiast ved bruk av registrert materiale og ev. nødvendig ekstern bistand dersom meir detaljerte analyser skulle bli nødvendig. Data vert henta frå naturdatabasar. 7.5 Inngrepsfrie naturområde. Inngrepsfrie naturområde skal registrerast og vurderast. 7.6 Friluftliv og rekreasjon / grøntstruktur. Planen kan endre tilgjenge og bruk av friarealet. Det må sikrast at framtidig bruk vert ivaretekne. I samband med utbygging må evt. nye nødvendige tilkomstløysingar etablerast med god tilgjenge for alle. 7.7 Infrastruktur transport og tryggleik. Planen må tilpassast særkrava til vegstyresmaktane vedrørande avkøyring og tilrettelegge for god trafikksikring. Planen må tilpassast særkrava som gjeld kraftlinene og sikre at det ikkje oppstår fare for liv og helse. 7.8 Born og unge sine interesser. Registrere barnetrakk. Vurdere leikeplasser og friområde samt trygge skolevegar etc. med god tilgjenge og universell utforming. 7.9 Støy og forurensing Det kan vere behov for støy og forurensingskart langs riksveg og fylkesveg. Byggegrenser langs vegnettet må vurderast ved nye konfliktfylte utbyggingstiltak Tryggleik og beredskap Ved utbyggingstiltak må det takast omsyn til avrenning av overflatevatn, grunntilhøve og fare for skred. For alle planer om utbygging skal det foretakast ein risiko- og sårbarhetsanalyse, risiko for menneske, miljø og materiell. PBL 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og 9

10 sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap Konsekvensvurdering Det må lagast ei konsekvensvurdering kva verknader planen får for miljø og samfunn slik ny PBL krev. Arealbruken og lokalisering av baneanlegg, vegar og bygg som vert lagt inn i planen skal bygge opp om målformuleringane i planen. PBL 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. 8 Organisering og medverknad Det er viktig at grunneigarane og alle brukarane av Grov får ta del i planarbeidet og at det ved det vert skapt ei positiv haldning til sluttresultatet av planarbeidet. Dialogen med Grendelaget i Nordalsfjorden og lokalsamfunnet der, er ein viktig faktor for ein vellykka plan. Det vil det bli lagt opp til: Ope møte med andre grunneigarar, naboer og andre parter på Grov Befaring og samarbeid med vegstyresmaktane og eigarane av kraftlinene Møte/befaring med det politiske miljøet 9 Framdriftsplan 2011 oktober/november: Planprogram høring 2011 november/desember: Vedtak planprogram november/ desember: Planarbeid, idefase og beslutningsfase 2012 januar: Behandling av planforslaget 2012: februar/mars: Høyring/offentleg ettersyn. 2012: mai: Vedtak i PMU 2012: semtember: Vedtak i bystyret 2012: desember: Ferdig vedteke og varslel gyldig plan. Forklaring til framdriftsplanen Vedtak av planprogram medfører en høyringsprosess på minst 6 uker, med eventuelle justering av planprogramutkastet. Bystyret vedtek planprogrammet. 10

11 Planarbeid, idefase og beslutningsfase er utarbeidinga av planen på grunnlag av planprogrammet og samarbeidet mellom motorsporten, kommunen, grunneigarar og andre partar på Grov. Dialog med overordna fagmynde, eigarane av kraftlinene og vegvesenet er ein del av dette planarbeidet. Det startar som ein idefase og avsluttast med ein beslutningsfase. Plankart, plantekst og føresegner skal utformast etter forskriftsystemet, konsekvensanalyser og andre utgreiinger skal ferdigstillast Behandling av planforslaget. Plan- og miljøutvalet legg sak fram for bystyret som formelt legg planforslaget ut til høyring. Høyring/offentlig ettersyn. Planforslaget vert lagt ut til offentleg ettersyn og det vert gjennomført eit ope informasjonsmøte. Slutthandsaming. Bystyret vedtek planen. Kjell Hareide. Florø Vedlegg til planprogrammet: Vedlegg 1. Plassering av mast 189 i høgspentline Ørskog-Fardal 11

12 Vedlegg 1: PLANPROGRAM FOR: OMRÅDE FOR MOTORSPORT PÅ GROV Plassering av mast 189 i høgspentlina Ørskog-Fardal Den varsla plasseringa av mast 189 er lagt inn i planområdet på høgda nord for Lendingsvatnet. Denne plasseringa står ikkje til hinder for ein god plan, men befaring på staden og tankar om miljø og bevaring av mest mogeleg av den eksisterande vegitasjonen innafor planområdet har gjort at vi ser på høgda vestafor Lendingsvatnet som ein betre plassering av mast 189. Vi ber med dette Flora kommune om å vurdere dette synspunktet og bringe det vidare til utbyggaren av høgspentlina Ørskog-Fardal. Kjell Hareide. Florø