Lokal læreplan i musikk ved Sunnland skole fra høst 2010

Transkript

1 Lokal læreplan i musikk ved Sunnland skole fra høst 2010 Organisering av tid og innhold: Musikkfaget har en time i uka som er plassert på 8 og 9. Faginnholdet fordeles på en teoritime og en samspilltime, og disse kommer annenhver uke. I samspilltimen har vi to lærere. I teoritimen jobbes det med historie, notelære og drama/dans. Rytmisk historie er plassert på 8., og klassisk- og verdensmusikk kommer på 9.. (2010/2011: 10.: verdenshistorie) Notelære går over begge. (2010/2011: alle 3 ) I samspilltimen holdes grunnkurs i gitarspill på 8.. Klassen fordeles på to lærere. På 9. (2010/ )deles klassen i 3 eller 4 grupper: 2 bandgrupper, en påhengsgruppe(spiller gitar eller henger på bandene med kassegitarer), og en studiogruppe. Dette rullerer slik at alle elevene er innom alle stasjonene. Lærestoff: Hefter satt sammen fra ulike relevante kilder. Disse gjennomgås ikke i sin helhet da dette blir for omfattende. Her hentes stoff til lekse og undervisning, og de benyttes i fordypningsarbeid og frivillig selvstudium for elever med stor arbeidskapasitet og interesse. Noe stoff har liten vektlegging, mens andre emner er gjenstand for lekselesing og arbeid i musikktimene(gjennomgang/samtale/lytting/diverse læringsaktiviteter. Ellers benyttes CD/Youtube/andre nettsteder/pro tools i skolens lydstudio. Vurderingsform: Årsplanen gjennomgås og limes inn i boka i starten av året. Vurderingsskjema(kriterier/måloppnåelse) gjennomgås og limes inn før oppstart av hver ferdighetsoppgave. *Vurdering av kunnskap(at): Innhold: musikkteori, notelære, opphavsrett. Lærers observasjon og loggføring av lekselesing, elevens evne til bruk av sin kompetanse i samtale om stoffet i klasse/grupper, utførelse av læringsaktiviteter, og skriftlige prøver. Vurderingsskjema på prosjektet; Min favorittartist på 8., samt diverse andre småoppgaver i notelære og komposisjon. *Vurdering av ferdigheter på instrumenter/ annet(hvordan): Lærers observasjon og føring i vurderingsskjema for gitarspill og samspill/band, samt musikkteknologi og oppgave i komposisjon. Sang har ingen kompetansemål etter 10, og drama er ikke en del av musikkfaget, men begge disse uttrykksformene benyttes allikevel da de har stor plass innen estetiske fag. Eleven får underveisvurdering muntlig: lærers loggføring av aktive deltagelse i samtale om stoff/aktiviteter, og hvordan han er vurdert og hva som må gjøres for å øke måloppnåelsen i ferdighetsoppgavene. Vurderingsskjemaene lagres i elevens mappe. I halvårs- og sluttvurderingen får eleven en fagrapport som gir begrunnelse for karakteren. Her gis informasjon om skriftlig prøvekarakterer, vurdering av deltagelse i timene, og en oppsummering av karakter gitt på ferdighetsoppgavene. 1

2 Kompetansemål: / hvordan: Musisere: M1:Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter. M2:Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene.(estetisk refleksjon) M3:Øve inn og fremføre et repertoar av musikk og dans(ferdigheter) fra ulike sjangere ved vekt på rytmisk musikk. (ferdighet) (interpretasjon) (interpretasjon) Læringsaktiviteter: Trinn Kriterier: (kort oversikt. Hva: Gitar grunnkurs. Lærer å spille enkle låter som One of us av Joan Osborn / Don t worry, be happy av Bobby Mc Ferrin/ Wondewall av Oasis+selvvalgt låt. Gitar videregående: spille melodi/riff på smoke on the water, boggiebass. Band/samspill. Gitar grunnkurs Band/samspill Gitar -Øve inn: Se M1-gitar -Fremføre: gitartest på slutten av 8.. Band/samspill: -Øve inn: Se M1-band/samspill -Fremføre: Konsert hvert band framfører sin låt, samt andre småinnslag (dans/smågrupper) : (metode) Lære om strenger/bånd, hånd- og sittestilling, grep, hh figurer Øve opp tempo på grepskifter. Elevene skal velge ny låt etter godkjent kompetanse på startlåta. 8. Se vurderingsskjema for ferdighetsoppgavene) Grep, skifte, strenger, hh figurer(gjennomføring og anslag), holder puls, kan besifring og låtas akkordprogresjon. Uttrykk/utførelse. Toppkarakter 4 på startlåten, og kar.6 med god måloppnåelse på selvvalgt låt. Tabulatur 8/9. Som over, samt tabulatur. Instrumentvalg og nivå danner grunnlaget for inndeling av gruppene/bandene. Bandene velger låt sammen med lærer Samtale om valg av uttrykk på den selvvalgte låten. Samtale om elevenes låtvalg/produkt 9/10. Arbeid med oppøving på instrumenter, evne til å delta i samspill(ideer/lytte/ta instrukser), produktdesign(form, oppbygning, variasjon, kreativitet, solo) Framføring(tydelig start/slutt, puls, presisjon, innlevelse, seriøsitet) 8. (Se M1) 9/10. (se MI) 8/9. (Se M1-gitarspill) (Se M1) 9/10. (Se M1-band/samspill) 2

3 M4:Bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk. Komponere: K1:Improvisere over eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner. (skapende arbeid) Lære om bl.a. dynamikk, akustikk, forsterkning, form(gjentagelse/kontrast/symmetri) Min favorittartist. Prosjekt med muntlig framføring. Pararbeid. Ulike improvisasjon og komposisjonsleker/oppgaver. *Diverse improvisasjonsleker med stemmen/orff instrument/annet. *Stomp *Lager rapp med dans og rytmegruppe *Lager sin egen joik. Gitar: Spille blues og improvisere med bluesskalaen. Band: Improvisere fram en liten gitarsolo/bassolo/pianosolo/ trommesolo. Lese/samtale/aktiviteter 8. Evne til å gjenkjenne og beskrive, forstå og benytte begrepene i diverse sammenhenger. Velge artist/band. Finne info og gjøre analyse av en låt ved bruk av relevante faglige begreper og tradisjonell notasjon. *Eks: Hver gruppe er en maskindel med tilhørende lyd og bevelelse. Dirigeres inn og ut og i styrkegrad. *Mye kan brukes som rytmiske instrumenter. *Tar utg.punkt i rappen throw your hands in the air Skriver egne vers. *3-5 toner med treffende ord og sangbare stavelser. Lære bluesskalaens plassering på gitaren. Elevene improviserer etter tur mens resten spiller akkordene. Lage enkle motiv over akkordene 9/10. Innhold: Relevant, god vektlegging, interessant(problemstilling), lengde. Formidlingsevne: engasjement, underviser, øyekontakt, veksler mellom forberedt og improvisert språk, godt tempo. Annet: støtte til teksten, samarbeid/arbeidsfordeling, kilder bearbeidet til egen tekststruktur og språk. Aktiv deltagelse, samarbeidsevne, kreativitet, produkt. (lærerlogg) Generelle gitarferdigheter(se skjema), bluesskalainnlæring og evne til å lage figurer fra skalaen. Evne til å sette sammen riktige toner til fungerende motiv/figurer. 3

4 K2:Notere egenprodusert musikk (skapende arbeid)ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon. K3:Skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter. (ferdighet) (skapende arbeid) Lære om tempo, puls, takt, noteverdier/pauser og rytme. (tekst/punktering/synkope) -Lære om stamtonenes plassering på klaviatur og notesystem, # og b, durog mollskala og akkorder. (transponering, intervaller, tonika/ dominant.) +rytmeøvelser med kropp og stemme. Kunstmusikk: Polynese Rytmisk mus: Ragtime-jive, Swing, Twist Rock and roll Folkemusikk: Halling. riverdance : Oppgave i komposisjon: Lage egne rytmer i grupper som klassen skal klappe. (4 takter i 4/4 takt: alle noteverdier skal benyttes+individuell lekseoppgave; lage variert rytme på 8.takter -Velge noen akkorder fra en durskala, og sett sammen til en akkordprogresjon. Spill akkordene og lag en passende melodi til, eventuelt med tekst Danser i forbindelse med arbeid med musikkhistorien.. : Forberedelse til timen/leksegjøring, evne til å vise sin kompetanse i samtale eller gjøre annen avtale med lærer. Utførelse av læringsaktiviteter. : Skala og akkordkompetanse, samt evne til å benytte riktige og relevante toner og rytmikk i komposisjon av eget musikkstykke. Utførelse: rytmisk korrekt Koreografi: evner å lære en koreografi og kan komme med innspill til dansen. Variasjon: stor variasjon i koreografien. Bevegelse: bruker hele kroppen i dansen. K4:Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. (skapende arbeid) (ferdighet) Pro tools seguencerprogram. Vi lærer om programmet og innspillinprosedyrer, og settes sammen egne komposisjoner. låtene på et brennes på en CD. Jobbe med lærer og selvstendig i studio med hjelp av heftet. De skal lage et eget prosjekt med en loop i bunn. Så legges flere midispor, før de gjør opptak av f.eks el.gitar og vokal i audio. Redigering, effektlegging, og miksing. låtene brennes på en CD. 9/10. Evne til å sette seg inn i et software program og opptaksprosedyre. Selvstendighet i utførelse av opptak. Kreativitet i sluttføring av produktet ved benyttelse av programmets muligheter innen effekter og manipulasjon av lyd. (se eget vurderingsskjema, samt spørsmål på prøver) 4

5 K5:Gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk (musikk og samfunn) Tono/gramo Lese/samtale. 9/10. Lekselesing, bruk av kompetanse i samtale i timen og på skriftlig prøve. Lytte: L1:Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk. L2:Diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk. (L2): Gjør rede for egne musikkpreferanser (estetisk refleksjon) Lære/lese om Improvisert musikk Negro spiritual/blues/ragtime/ gladjazz/swing/bebop(cool). Lære/lese om Rytmisk musikk -50-tallet: Rock and roll (Bill Haley/Chuck Berry/Elvis) -60-tallet: Borgerrettsbevegelsen/protestsangere(Bob Dylan, Øystein Sunde) Beatmusikk(Beatles/Rolling stones) Janis Joplin/Jimi Hendrix -70-tallet: folkrock, symfrock, tungrock, pønk, kunstrock Madonna/Michael -pop(abba, rapp/djs, Jackson/Britney Spears) Kunstmusikk. Gregoriansk sang/organum Renessanse(polyfoni) Barokk(Vivaldi/Bach/Handel) Klassisisme(Mozart/Haydn/ Beethoven) Romantikken(Schubert/ Mendelssohn/Grieg Verdensmusikk. Norsk folkemusikk Samisk folkemusikk Irsk og afrikansk folkemusikk, og reggae. Lese/samtale/aktiviteter 8.. Gjenkjenne, beskrive likheter og forskjeller, demonstrere og forklare med egne ord. Lese/samtale/aktiviteter 9. (10. ) Min favorittartist (Se M4) 8. (Se M4) Gjenkjenne, beskrive likheter og forskjeller, demonstrere og forklare med egne ord. 5

6 L3:Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere. L4:Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst-og kulturuttrykk og som underholdnings-og forbruksvare. L5:Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk. (musikk og samfunn) (musikk og samfunn) Kurs i symfoniorkesterets instrumenter og instrumentfamilier. Lære om ensembler/besetning innen storband/bebop, rock and roll/rock. For omfattende til å ta med her. (Se heftene) Rytmisk musikk(kort oversikt) -Negro:slavedrift/afrikansk musikk. -Blues: slavene frigitt-leve alenearbeidsledig/fattigdom. -Swing: depresjonen 1929-danse for å glemme hverdagen=storband(rik) -rock and roll: ungdom frigjøre se fra foreldrene-egen sosial gruppe. -60-tallet: Martin Luther king/raseskillelovene-vietnamkrigen. -69: alternativ til stressamfunnet/velferdsøkning. -70-tallet: rock-protest. Kunstmusikk og folkemusikk For omfattende til å ta med her.(se heftene) Laget av Helene Dybdahl Gerhardsen og Vigdis Dyrstad. (red ) Vi lytter til/ser bilder/lærer om de viktigste instrumentene innenfor hver familie, Deler i grupper og konkurrerer om hvilken gruppe som får flest riktig på lytteoppgaven. Lese/samtale/aktiviteter Lese/samtale/aktivitete 8/9. Lese/samtale/aktiviteter. Gjenkjenne, beskrive likheter og forskjeller, demonstrere og forklare med egne ord. Demonstrere og forklare med egne ord. Kunne begrunne, trekke slutninger og kritisere, samt reflektere rundt utvikling av samfunn og musikk. Demonstrere og forklare med egne ord. Kunne begrunne, trekke slutninger og kritisere, samt reflektere rundt utvikling av samfunn og musikk. 6