KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10

Transkript

1 BAKGRUNN Kippermoen ungdomsskole i Vefsn kommune er en skole som satser på kunst- og kulturfagene. Skolen vektlegger i stor grad elevenes personlige dannelse og ser viktigheten i å skape forpliktelser mellom enkeltelever og mellom eleven og lærere. Musikkundervisningen på Kippermoen foregår i et spesialbygd klasserom som er fullt oppdatert med utstyr som kreves for en helhetlig musikkundervisning og sceneproduksjon. Bjørn Johnsen er pedagog og Kippermoen ungdomsskoles primus motor for musikkfaget. Basert på skolens mangeårige erfaring med utøvelse i musikkfaget, har Johnsen og lærende ved skoen utviklet en helt egen modell for gjennomføringen av musikkfaget. Modellen er det som kalles Kippermo-modellen. I fjor ble denne modellen stadfestet og utgitt i boken Musikkfaget på ungdomstrinnet som er utgitt av Fagbokforlaget og som i dag brukes ved mange universiteter og høgskoler som modell for lærerstudenter i musikkfaget og valgfaget Sal og scene. Det fokuseres utelukkende på gode og erfaringsbaserte løsninger for praktisk musikkundervisning i skolehverdagen. Skolen har tatt med kunstproduksjoner i selve planleggingen av skolens allrom. Rommet utgjør den største delen av skolen med kantine, bibliotek og sittegrupper. Her i allrommet finner man også 4 storskjermer med bildekunst fra nasjonalmuseets prosjekt Bruk et bilde som er innarbeidet i årsplanene til alle lærere. Dermed bruker alle lærerne på skolen, ikke bare musikklærerne, kunst som sentral del i sin undervisning. Dette støttemateriellet er fra Kippermoens planlegging av musikkfaget og tar utgangspunktet i å vise hvordan de arbeider med musisering, komponering og lytting. Skolen ønsker å skape en fagplan som hviler på de erfaringer som seksjonen tidligere har gjort - kombinert med et ønske om å være innovativ - innenfor de rammene som Kunnskapsløftet gir. 1

2 KOMPETANSEMÅLENE FRA LÆREPLANEN I MUSIKK Komponere Hovedområdet komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus og omfatter skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår å utforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer, utforske stemmen, sette sammen musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding av lyd og musikk til ens egne komposisjoner. Komponere omfatter også musikkorientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk Lytte Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Hovedområdet omfatter utvikling av følsomhet for musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse og kjennskap til og fortrolighet med ulike former for musikk. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. Musikkorientering inngår også i kunnskapsgrunnlaget i dette hovedområdet og omfatter både musikkteoretiske emner og musikksosiologiske 2

3 temaer knyttet til musikkens bruk og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik kan hovedområdet lytting bidra til å gi dybde og perspektiv til arbeid med å musisere og komponere, og hovedområdene i musikkfaget utfyllerhverandre i en dynamisk helhet, der måloppnåelse på ett område samtidig utvikler kompetanse på et annet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og musikkorientering i praksis. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk 3

4 KIPPERMOPLANEN Aktivitet Mål Musisere: I Kippermomodellen skal tilbudet klart preges av utøvende musikk. Klassene skal øve inn et spillerepertoar, hovedsakelig bestemt av lærer. (9. og 10. årstrinn blir elevenes medbestemmelse viktigere). Elevene skal innøve ferdigheter på flere instrumenter, både akkordinstrumenter og rene rytmiske instrumenter i tillegg til sang og mikrofonbruk. Bruk av miksebord, lyssetting og konsertforberedelser inngår innenfor musiseringsbegrepet. Klasseorkesteret skal få muligheten til innspilling i studio, brenning av profesjonell CD med layout i samarbeid med formingsfaget, litt nostalgisk ellers bruker vi mobil. Hver vår skal klassen holde en eller flere konserter for et egnet publikum. Hver klasse skal også bygge opp et rent sangrepertoar i en egen sangperm. Gruppevis sangframføring ledsaget av presentasjon og dramatisering inngår også, samt dans. Elevene skal undervises og trenes spesielt i kunsten å kunne forberede forslag til låtvalg. Dette er noe vi vektlegger i vår undervisningsmodell. Eleven må presentere melodiforslaget klargjort på mobil, sammen med tekst og akkordoversikt. Alle forslag vurderes så opp mot hverandre, der vanskelighetsgrad, egnet besetning og om låten fenger får avgjørende betydning. Denne prosessen er viktig i vår målsetting å gjøre elevene selvstendige. Musikkfaget spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring i en inkluderende skole. Gjennom innhold og aktivitetsformer som forsøker å møte elevenes uttrykksbehov og gir rom for estetiske opplevelser kan faget bidra til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Musikkfaget skal gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å skape musikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger. Samspill i ensembler, der elevene skal lære seg å synge i mikrofon, og å spille på forskjellige instrumenter. Delta i framføring med sang, spill og dans. Gi elevene musikkanalytiske ferdigheter med realistisk vurderingssans om repertoarbygging. Vektlegging av positiv ånd med sjenerøsitet når det gjelder sunn oppbacking i applaus og komplimenter. 4

5 Aktivitet Mål Komponere: Før elevene starter med selve komponeringen, skal de gjennom en kort forberedelse der de lærer litt om begrepene komponering og arrangering. Avklaringer: hvilken type musikk vil du komponere, sjanger, vokalt, instrumentalt, og for hvilke instrumenter osv. Deretter får samtlige en innføring i bruk av digitale hjelpemidler. Disse hjelpemidlene er valgt ut etter rådføring med Musikk Videregående slik at overgangen ikke blir vanskelig for søkere dit. Elevene skal også lære seg å jobbe i studio, gjerne med egenkomponert musikk, og også melodi innspilt av klasseorkester (se musisering). Mobil/nettbrett blir likevel viktigste komposisjonsverktøy. Lære seg enkle improvisasjoner, melodisk og rytmisk. Lære seg enkle presentasjonsmåter. Grafisk, tradisjonell notasjon og bandnotasjon. Skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter. Lytte: Vi vektlegger lytting som en viktig egenskap for eleven som musiker i ensemblet/spillegruppe/band. Elevene læres opp i å lytte på andre i orkesteret, og også helheten - en forutsetning for musikkopplevelse og utøvelse. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, blir vektlagt med hovedvekt på ungdomskulturens musikk. DKS-tilbud og andre levende musikkopplevelser er viktig i lyttedelen. Hovedområdet har musikkopplevelse og refleksjon i fokus. Utvikle følsomhet for musikkens grunnelementer. Utvikle respekt for utøvende musikere i konsertsammenheng. Vi vektlegger at elevene skal læres i kunsten å være et godt publikum. 5

6 Kommentarer: Kippermomodellen ønsker å ivareta praktisk musikk med vekt på musikkutfoldelse i form av spilling i ensemble og sang. Musisering og lytting er hovedelementer på alle trinn, med gradvis fordypning. I 9.- og 10.trinn vil medbestemmelse rundt valg av melodier gradvis øke. Under den såkalte KVEKO (kulturuke med fokus på elevenes egen utprøving av emner og fag) arbeider elever på tvers av klassetrinn sammen om en felles framføring eller konsert. Ved ferdig innøvd melodi gir klassen en uformell konsert med klassestyrere til stede. 6