MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 169/12 BUDSJETT NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. november Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 14372/12 Arkivsaksnr.: 12/2894 Arkivnøkkel.: 150 Saksbehandler: JLM Utskrift til: BUDSJETT Vedlegg: Vedlegg 1: Svar fra ledende helsesøster ad. Helsestasjon for ungdom Vedlegg 2: Svar fra enhetsleder Dokka barneskole Regnestykker alternativer SFO Vedlegg 3: Eventuell moderasjonsordning i kulturskolen Sjekkliste: utvidelse av driftstilskudd i nordre Land kommune/styrking av den kommunale fysioterapitjenesten Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Ved formannskapets budsjettseminar ble budsjettet for 2013 gjennomgått og behandlet. I møtet ble konsekvensjusteringer, nye tiltak og kutt-forslag vurdert. Ved avslutning av budsjettseminaret var resterende salderingsbehov for driftsbudsjettet for 2013 på kr. 1,387 mill (det vises til protokollen for ytterligere detaljer). Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet for ble vedtatt i K-sak 110/12. I denne planen er det da tidligere vedtatt føringer på at det i 2013 skal bevilges kr ,- som kommunal egenandel til nærmiljøanlegg ved Torpa barne- og ungdomsskole (allerede lagt inn i investeringsoversikten / investeringsbudsjettet for 2013) og kr ,- i kommunal egenandel til basketball-bane ved Dokka ungdomsskole. Dette siste beløpet er tidligere ikke spilt inn i budsjettprosessen. Rådmannen vil derfor nå fremme denne bevilgningen som et forslag til konsekvensjustering inn i driftsbudsjettet for 2013, og derav øke salderingsutfordringen fra kr. 1,387 mill til kr. 1,445 mill. Kommune får, fra budsjettåret 2012, overført midler til samhandlingsreformen. For Nordre Land kommunes del utgjorde dette kr. 10,153 mill. Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene, skal dette føre til at kommunene blir mer bevisst på viktigheten av å fremme helse, forebygge sykdom og bygge opp lokale tilbud. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. Det er dokumentert at kommunale tilbud har effekt på innleggelser ved medisinske sykehusavdelinger. Disse overførte midlene skal finansiere kommunens medfinansiering av innbyggernes behandlinger på sykehuset. For Nordre Land kommunes del er dette beregnet til ca. kr. 8 mill. Videre skal overføringen finansiere kommunens utgifter til utskrivningsklare pasienter, i de tilfellene der kommunen ikke ser seg i stand til å ivareta tilstrekkelig omsorg av pasienten i egen kommune, men i stedet «kjøper» plass på sykehuset, til kommunen har lagt til rette for pasienten i egen kommune. Døgnprisen på disse plassene er kr ,-. Erfaringer hittil i 2012 viser at Nordre Land kommune i løpet av 2012 vil

3 kjøpe «overtidsdøgn» for ca. kr ,- på årsbasis. Resterende midler, kr ,- var tenkt prioritert til å opprette tjenestetilbud innenfor forebyggende tiltak rettet mot kommunens innbyggere. De siste år har Nordre Land kommune opprettet tjenestetilbud som i sin helhet er finansiert med statlige øremerkede tilskudd. Eksempler på dette er SLT-koordinator, «et bedre liv», «Styrk» og «styrking av hjemmetjenesten/lar). I statsbudsjettet for 2013 er de statlige øremerkede midlene til «et bedre liv», «Styrk» og «styrking av hjemmetjenesten/lar) innlemmet i det generelle rammetilskuddet, med kr ,-. Tidligere mottatte øremerkede tilskudd for disse prosjektene var kr I foreløpig budsjettforslag for 2013 er det lagt opp til nye tiltak innenfor helse og omsorg, som det er naturlig å kunne tilegne forebyggende tiltak som en følge av samhandlingsreformen, eller videreføring av rustiltak. Dette gjelder opprettelsen av koordinerende enhet med en 50 % stilling, styring av tjenestetilbud innen ergo/fysioterapi-tjenester samt en videreføring av prosjektene «et bedre liv» og «styrk» ut april Totalt er det lagt inn nye tiltak for kr ,- i forhold til innlemmede beløp i frie inntekter gjennom rammetilskuddet på kr. ( ) ,-. Forebygging koster, og avkastning på investering i forebyggende tiltak vil gi effekt (avkastning) først på sikt. Rådmannen vil allerede nå signalisere at det neste år sannsynligvis vil komme anbefalinger om å prioritere ytterligere midler til forebyggende tiltak innen folkehelse i en utvidet betydning. Rådmannen har ved gjentatte anledninger tatt opp behovet for å opprette et handlingsrom. Dette «handlingsrommet» består av flere elementer. Kommunestyret har i planstrategien vedtatt et mål om opptrapping av et netto driftsresultat. Videre har gjeldende vedtatte handlingsplan/økonomiplan et vedtatt mål om et generelt disposisjonsfond på kr. 15 mill. Kommunestyret har videre vedtatt en «selvpålagt handlingsregel» med å ikke finansiere investeringsbudsjetter med låneopptak utover det som årlig nedbetales i avdrag (ca. kr. 15 mill). I siste vedtatt handlingsplan/økonomiplan er det også vedtatt en føring på finansiering av investeringsbudsjettene, ved et egenfinansiering (overført fra drift + bruk av fond) på minst 30 % av finansieringsbehovet. I foreløpig budsjettforslag er et budsjettert netto driftsresultat beregnet til ca. kr ,- eller ca 0,2%. I budsjettforslaget er det ikke prioritert budsjettert avsetning til disposisjonsfond, mens det er budsjettert med en bruk av fondet på ca kr. 4,11mill. Beregnet saldo for generelt disposisjonsfond pr blir da i underkant av kr. 1,5 mill. Foreløpig investeringsbudsjett legger opp til et behov for låneopptak i størrelsesorden kr. 46 mill hvorav 10 mill gjelder lån til videreutlån. Egenfinansieringsgraden er for 2013 foreløpig beregnet til ca. 9,7 %. Formannskapet behandlet budsjettet for 2013 i møtet 1. og 2. november om gjorde noen bestillinger som skal besvares fram til møtet 14. november. Enkelte av problemstillingene er svart opp i denne saken. De resterende problemstillingene vil måtte besvares i møtet. Disse punktene er: Omsorg og rehabilitering/familie og helse: Fysio/ergo, koordinerende enhet og endringer i legevakt prioriteres samlet med kr ,-. Fysio/ergo og koordinerende enhet finansieres med Samhandlingsmidler. Beløpene kvalitetssikres før den

4 Rådmannen fremmer i møtet en sak der rådmannen og enhetsleder Familie og helse anbefaler prioritering av kr ,- til ergo/fysioterapi. Hensiktsmessig kompetanse og organisering rundt en koordinerende enhet. Det vises til ettersendt sak. Plan og næring: Kommunedelplan for Synnfjell Øst, kr ,- i 2013, og tilsvarende i Finansiert fra disposisjonsfond, samt vurderes delfinansiert fra DAmidler. Vurderinger rundt eventuell bruk av DA-midler legges frem i møtet. Helsestasjon for ungdom: Behovet vurderes ut fra erfaringer til nå. Samordning med helsesøstertjenesten på skolene vurderes, ev. annen plassering av tilbudet. Rådmannen er av den oppfatning at tjenestetilbudet innen helsestasjonen for ungdom er et godt tilbud, selv om det kun gis en ettermiddag pr. uke. Tilgjengelighet til tilbudet er viktig for at det skal være attraktivt å benytte. Med 70 henvendelser siste året kan dette indikere en økning i antall henvendelser. Dette gir tydelige signaler om at tilbudet må opprettholdes. Når det gjelder lokalisering av tilbudet, støtter rådmannen seg på ledende helsesøsters vurderinger (vedlagt i vedlegg 1). En eventuell flytting av tilbudet nær Parken ungdomsklubb ønsker rådmannen å vurdere videre. I og med at ungdomsklubben har åpent fra kl på tirsdager, vil dette kunne øke tilgjengeligheten ytterligere. Utkast til samlet oversikt over betalingssatser legges fram for formannskapet Betalingssatser lagt ut som vedlegg til saken Forslag til moderasjonsordning for Kulturskolen legges fram Rådmannen har mottatt svar fra enhetsleder for kulturskolen (ligger vedlagt i vedlegg 3). Forslaget fra kulturskolen viset at det er nødvendig med en ekstraordinær økning i elevavgiften på kr. 180,- pr. halvår for å kunne innføre en moderasjonsordning, som vil gjelde halvparten av elevene i kulturskolen. Moderasjonsordningen gjelder for søsken eller der samme elev som benytter flere tilbud i kulturskolen. Et av de sentrale spørsmålene som må stilles er om en økning av elevavgiften på 21 % setter begrensinger for deltagelsen til enkeltelever. Videre må det vurderes om det er viktig for kommunen å tilby kulturskoletilbud til flest mulig, eller om det er viktig at samme elev er med på flere tilbud. En moderasjonsordning, som foreslått til øke elevbetalingen for den første gruppen, være økonomisk nøytral ved to tilbud til en elev/ ett tilbud til to søsken, og gi reduserte elevbetalinger ved flere enn to tilbud innenfor samme familie. Vurderingen er da om det er riktig at familier med et barn som benytter seg av ett kulturskoletilbud skal finansiere en moderasjonsordning for familier der flere søsken benytter kulturskoletilbud eller der en kulturskoleelev benytter flere tilbud. Rådmannen vil i første omgang ikke anbefale en slik innføring av moderasjonsordning.

5 Økning i betalingssatser for SFO legges inn. Til formannskapet utredes SFO betaling 11 mnd i året, som alternativ til stor økning i betalingssatser, samt forenkling med endring til hel/halv plass, og fase ut timebetaling. Vedlagt ligger enhetsleders beregninger for ulike modeller for beregninger av SFO-inntekter. Alternativene 1 og 2 gir inntekter i størrelsesorden det som ble forespeilet ved budsjettseminaret. Rådmannen vurderer alternativ 2 til å være det alternativet som synes enklest å håndheve, da dette alternativet har færrest betalingssatser. Alternativ 2 vil gi noe dyrere SF- tilbud for enkelte timesforbruk med inntil vel kr. 300,- pr. mnd.. Imidlertid vil inndelingen gi en mer oversiktlig og håndterbar inndeling i de enkelte satsene. Dagtilbud for demente (jfr tilskuddsordning) vurderes etablert i 2013, inkl. økonomi og mulig virkning for dagtilbud psykisk helse (endringer/flytting). Innsparinger innenfor transport vurderes. Styrking av bemanning vurderes, og finansieres ev. fra Samhandlingsmidler. Legges fram for formannskapet Dagavdelingen for psykisk helse er tidligere vurdert flyttet for å kunne frigjøre plass til de eldre, men det forutsetter at de kan flytte til egnede lokaler. Å flytte dagsenteret i psykiatrien til stasjonsbygget er sannsynligvis ikke realistisk. En del brukere av dagavdelingen har behov for hjelpemidler i forflytning og for å kunne gå. Stasjonen har en bratt trapp opp så det vil da ekskludere en del brukere. Stasjonsbygget er ikke tilpasset dagens standarder og det vil heller ikke være mulig for alle å benytte toalettet, da det er veldig lite og ikke tilpasset personer med fysiske begrensninger. Det er og en del tilberedning av mat på dagtilbudet. Stasjonen har et lite og «gammelt» kjøkken som gjør at det kun er plass til en person dvs at dagavdelingens tilbud i forbindelse med kjøkkentjeneste ikke kan benyttes. På dagavdelingen er det opptil 20 brukere hver dag. Dette er en gruppe som bør ha litt plass, de kan raskt føle det ubehagelig hvis det blir for trange lokaler. For å kunne ta imot 20 pasienter hver dag så må man bla fjerne biljardbordet. Det vil være veldig uheldig for «Et bedre Liv», ungdomsgrupper og lignende bruker bordet som en del av behandlingen/tilbudet der. Rådmannen vil videreføre arbeidet med å vurdere alternative lokaler til dagavdelingen for psykisk helse, da dette er en forutsetning for at dagavdelingstilbudet til eldre/demente kan utvides/etableres i dagens dagavdelingslokaler på Landmo. I forbindelse med at dagtilbudet i miljøarbeidertjenesten så snart som råd samles på Dokka, vurderes bruken av frigjorte lokaler ved KOS i ft et eventuelt dagtilbud for demente i Torpa, ev. ekstra avlastningsplasser. Status legges fram Lokalene ved Vokks-lageret på Dokka har stått delvis klare for å ta mot dagtilbudet til miljøarbeidertjenesten siden i sommer. Imidlertid har representanter for dagtilbudet/enheten omsorg og rehabilitering bedt om enkelte nødvendige tilpassinger av lokalene, slik at lokalene blir hensiktsmessige for dagtilbudet i miljøarbeidertjenesten. Dette har blant annet bestått i ønsker om utskifting av vinduer, og strømopplegg til arealet tiltenkt «drivhus»delen av dagtilbudet. Teknisk drift og eiendom har beregnet kostnader ved disse tilpassingene, men har også hatt behov for å innhente priser på opplegg og tilkobling av strøm og data. Disse prisene ble sist purret på 1. november, men er enda ikke mottatt.

6 Når det gjelder fremtidig utnyttelse av de frigjorte arealene i underetasjen på KOS, er det foreløpig ikke tatt stilling til dette. Innsparing/økt inntekt i Sentraladministrasjonen justert opp til kr ,-. Konsekvenser legges fram Eventuelle kjente konsekvenser kan redegjøres for i møtet. Familie og helse: Økte refusjonsinntekter på kr ,- i ft EMA kvalitetssikres. Enhetsleder for Familie og helse går god for beregningene, og kan redegjøre ytterligere for forutsetningene i møtet. LOR: Mulig økte brukerbetalinger/inntekter som følge av økte pensjoner for brukerne kvalitetssikres. Det er i fremskrevet budsjett for 2013, budsjettert med en brukerbetaling på LOR med kr ,-. I utgangspunktet er det 66 langtidsplasser og 10 korttidsplasser på LOR. Korttidsplassene betales med en sats på 155 kr. pr. døgn i 2012 (foreslått 160,- i 2013). Med 10 plasser og 160 kr. pr døgn x 365 døgn gir dette totalt kr ,-. Langtidsplassene betales med 85 % av trygd/inntekter (etter skatt). Beregnede inntekter, med en forutsetning på kr ,- i gjennomsnittlig netto inntekt, vil gi kr ,- x 66 plasser*12 mnd = kr ,-. Totale beregnede inntekter blir da kr ,-. Erfaringer fra siste år, viser at overbelegg og noe omdisponering av korttidsplasser til langtidsplasser, vil kunne gi noe høyere inntekter for opphold. Summen på kr ,- fremkommer ved erfaringstall fra 2012, der kr ,- er et snitt-tall for 2012, og dette er regulert med en forventet G-regulering. Oppholdsinntektene påvirkes i stor grad av hvem som til enhver tid har tilhold på langtidsplasser. Dersom beboerne har ektefeller boende i hjemmet, blir dette hensyntatt i vederlagsberegningen, og kommunens vederlagsinntekter reduseres. Det anses som risikabelt å budsjettere med mer enn kr. 9,167 mill i budsjettet for Sentral lønnspott: Den redegjøres det for overheng i 2013, og det legges fram en vurdering av størrelsen på sentral lønnspott i lys av dette. Det er i foreløpig budsjettert med en sentral lønnspott på kr. 4,0 mill + sosiale kostnader. Lønnsoppgjøret for 2012 ble avsluttet med et resultat på 4,07 %. I det sentrale oppgjøret ble det virkningstidspunkt 6. juni for sentrale tillegg og 1. august for lokal forhandlinger. Dette gjør at det blir et relativt stort «overheng». Overhenget er definert som lønnsforskjellen mellom lønn ved utgangen av året og gjennomsnittlig årslønn. Overhenget inn i 2013 varierer fra 1,9 % til 2,8 % utfra ulike lønnsgrupper. Gjennomsnittlig kan behov for lønnspott beregnes utfra et lønnsoverheng beregnet til 2,4 %. Statsbudsjettet for 2013 gir indikasjoner på at lønnsoppgjøret vil bli på noe over 4%. Erfaringer fra tidligere år viser at lønnsoppgjør i år med store lønnsoverheng, blir noe høyere rent %-messig enn prognosene tilsier. Dersom det beregnes en lønnspott etter et lønnsgrunnlag på 265 mill. (tall fra fremskrevet budsjett 2012) og et årslønnsvekst på 4,0 % fratrukket beregnet overheng på 2,4 % gir dette en beregnet lønnspott på kr. 4,,24 mill. Dette betyr at lønnsoppgjøret for 2013 er beregnet til å koste

7 Nordre Land kommune totalt ca kr. 10,6 mill, der overhenget innebærer at kr. 6,36 mill allerede er inkludert i en fremskriving av lønnsrammene fra 2012 til Hov Nordre: Økte kommunale utgifter kvalitetssikres. Redegjøres for i møtet. Innsparingsmuligheter innenfor Tilrettelagte tjenester legges fram den Kvalitetssikre antallet unge funksjonshemmede inn mot inntektssystemet (rapportering), sikre diagnostisering og dokumentasjon. Redegjøres for i møtet. ROS/beredskap: Behov for investeringer i nye aggregater ved Landmo sykehjem (LOR) avklares med VOKKS før Investeringssum vurderes. Redegjøres for i møtet. ENØK Dokka RA, kr 1,850 mill: Fordeling over flere år vurderes til den Redegjøres for i møtet. Vurdering: I tillegg til de gjennomgåtte spørsmålene har rådmannen, på bakgrunn av spørsmål i formannskapet, vurdert om bruken av plantypen kommunedelplan i Synnfjellet Øst er en mer arbeidskrevende eller omfattende planform enn områderegulering. For nesten alle typer utbygging må en gå veien fra en overordnet plan til en detaljregulering før utbyggingen starter. Om en kaller den overordnede planen kommuneplan, kommunedelplan eller områderegulering er ikke avgjørende verken for hvilke utredninger som skal gjøres eller tidsbruken. Rådmannen anbefaler at kr ,- til kommunal andel av nærmiljløanlegget basketbalbane ved Dokka ungdomsskole, legges inn som en konsekvensjustering i budsjettet for Dette vil i så fall gi en oppdatert salderingsutfordring på kr. 1,445 mill.

8 Rådmannen har gått gjennom, og vurdert de svare som allerede er gitt på formannskapets spørsmålsstillinger fra budsettseminaret. Rådmannen vurderer ikke å kunne anbefale noen av disse tiltakene i en saldering av budsjettet for Dette betyr at salderingsutfordringen er uendret. I foreløpig budsjettforslag er det enkelte engangstiltak som er foreslått finansiert med disposisjonsfond. Dette er beskrevet innledningsvis i denne saken. Med en estimert saldo på det generelle disposisjonsfondet på i underkant av 1,5 mill. ansees ikke bruk av generelt disposisjonsfond aktuelt å foreslå i restsalderingen. Inntekts- og utgiftsforutsetningene i kommunebidraget er beregnet på et «stramt» nivå, der rådmannen mener at potensialet er tatt ut, og vil ikke anbefale å saldere budsjettet med endringer i kommunebidraget. Med tanke på de kommende utfordringene som presenteres i økonomiplanperioden, vil rådmannen anbefale at det allerede nå gjøres vurderinger av om eventuelle endringer i tjenestetilbudet om ytes i en saldering av budsjettet for Dette kan vurderes gjennom reduksjoner eller opphør av kommunale tilbud som ikke er lovpålagte, eller ved reduksjoner i tilbudet som er lovpålagte, men der «pålegget» ikke er presisert med pålagte nivåer. Når det gjelder investeringsoversikten, er det ikke fremkommet endringer i denne etter budsjettseminaret. De spørsmål formannskapet ønsket utredet vil bli besvart i møtet, og det er derfor ikke lagt ved denne investeringsoversikten i denne saken. Forutsetninger for investeringsoversikten kan gjennomgås i møtet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet salderer budsjettet for 2013 slik: NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. november 2012 Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen

9

10

11

12

13

14 UTVIDELSE AV DRIFTSTILSKUDD I NORDRE LAND KOMMUNE/STYRKING AV DEN KOMMUNALE FYSIOTERAPITJENESTEN Med samhandlingsreformen kom det en ny folkehelselov. Folkehelsa er en av samfunnets viktigste ressurser. Det skal forebygges mer og behandles mindre. I dag er ergo-/fysioterapiressurssene så knappe at det er nesten utelukkende akutte pasienter som får et tilbud innen rimelig tid. Det bedrives mye brannslokking og ventelistene er lange. Mange pasienter blir gående for lenge uten et fysioterapitilbud. Man vet at allerede etter kort tids sykefravær er sjansen for å komme tilbake i jobb dramatisk redusert. Pasientgruppene er sammensatte og dette krever at fysioterapitilbudet i en kommune er variert og tilpasset de ulike pasientgruppene. Kommunen i sin helhet har pr. i dag lange ventelister på fysioterapi. Ventelister har en stor samfunnsmessig kostnad, samt at den enkelte opplever tap av funksjon, sosial isolering og en forringet livskvalitet. Erfaringene som refereres nedenfor er opplevd som en gradvis utvikling, særlig siste året. Det kan være flere årsaker enn kun samhandlingsreformen, men det som har blitt erfart er blitt tydeligere etter nyttår og oppstart av reformen. Helse og omsorg har merket at det er kortere opphold på sykehus og pasientene kommer raskere til hjemkommunen. Flere enn tidligere oppleves å ikke ha blitt tilstrekkelig utredet av fysioterapeut og/eller ergoterapeut før utskriving, og dette må gjøres når de kommer hjem. Fysioterapiavdelingen får henvisning rett fra sykehuset eller fra Tildelingskontoret i kommunen, og oftest handler det om pasienter med sammensatte behov; eks. slagpasienter, personer med parkinson, lårhalsbrudd, amputasjon av ben, dårlig balanse etc. Oftest er dette eldre mennesker, gjerne med flere typer helseplager, evt. nedsatt allmenntilstand og kognitive problemer. Noen pasienter tilbys kortvarig plass på rehabiliteringsavdelingen. Kommunal ergo- og fysioterapeut starter trening/rehabilitering her, og fortsetter med hjemmetrening etter utskrivelse, inntil pasienten er klar for trening utenfor hjemmet. De pasientene det vurderes hensiktsmessig for, viderehenvises til privat institutt, men ikke alle med sammensatte problemer egner seg her. Disse må tilbys tilstrekkelig tilbud gjennom kommunefysioterapeut, enten på Landmo eller i hjemmet. Tjenesten merker at tiden for opphold på rehabiliteringsavdelingen er blitt kortere p.g.a. press på plassene. Dette stiller krav til raskere opptrening og tilrettelegging hjemme. Hvis ventetid på trening blir for lang kan mulighetene for bedring og evt. selvhjulpenhet bli dårligere, og oppholdet på Landmo eller Korsvold kan bli unødig langvarig, eller permanent. Tjenesten merker at stadig flere må rett hjem fra sykehus p.g.a. fullt belegg på rehabiliteringsavdelingen. Det er ofte kort varsel før utskriving fra sykehus. Det må foretas kartleggingsbesøk i hjemmet, og det må tilrettelegges raskt med hjelpemidler. Tjenesten har merket et klart større behov for akutt utlån fra kommunalt lager, og det er helt avgjørende for sirkulasjon av pasienter at vi har et godt utstyrt kommunalt hjelpemiddellager. Når pasienter utskrives rett til hjemmet og det er behov for hjemmetrening, medfører det en del bilkjøring og derved økt tidsbruk for terapeut. Dette merkes i hverdagen, og har økt vesentlig etter at samhandlingsreformen trådde i kraft.

15 Et viktig mål med samhandlingsreformen er forebygging av sykdom og helseplager framfor reparering. For å kunne prioritere forebyggende oppgaver kreves ressurser, tid og system. Kommunefysioterapeutene og kommuneergoterapeutene har til nå ikke kunnet prioritere slikt arbeid i særlig grad da tiden går med til direkte pasientoppfølging. En medvirkende årsak til økt press på tjenestene i kommunen kan være redusert kapasitet på opptreningssentre i området. En annen årsak er at pasientmengden har økt, uten at tjenesten har blitt tilført noen ressurser. Mange av pasienten til den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten har kroniske og sammensatte plager (eks. mange med nevrologiske diagnoser). Disse trenger langvarig / varig trening og vedlikehold av funksjon for å klare å bo hjemme lengt mulig, med minst mulig personhjelp. Uten god opptrening, tilrettelegging og hjelpemidler blir presset på hjemmetjenesten og institusjonsplasser større, og kommuneøkonomien belastes negativt. På et fysikalsk institutt bygges det opp en særskilt kompetanse og arbeidsmetodikk. Dette passer ikke nødvendigvis alle pasienter. Det er derfor viktig med valgfrihet for innbyggerne. Det er en lang tradisjon at behandling oftest gis på fysikalske institutter og ikke der pasienten bor. Dette er en praksis som ønskes endret. Status Ved Dokka fysikalske er det pr. i dag en 75 % hjemmel. Instituttet har ventelister på 3-9 måneder. Solopraksiser er ikke å foretrekke fordi det er ønskelig med kollegial veiledning, læring og støtte. Fagmiljøet blir lite og muligheten for å drive fysikalsk behandling ut av huset begrenses. En solopraksis er sårbart i.f.t. tilgjengelighet. Med en flerpraksis vil man være mer fleksible i.f.t. åpningstider og dermed gi et bedre tilbud for innbyggerne. Det vil også være større muligheter for fysioterapeuter i en flerpraksis å gjøre investeringer og dermed utvide tilbudet og tilpasse praksisen ut fra behov. Ved Dokka fysikalske er ventelistene 3 måneder. Ved Sevilhaug fysikalske er det 3,5 driftshjemmel, hvorav den ene halve stillingen er manuell terapeut. Instituttet har ventelister på 3-6 måneder. Det er hjemmelen som manuell terapeut instituttet primært ønsker utvidet. Dette som en konsekvens av at en ansatt flytter og praksis lyses ut. Denne saken har kommet frem den siste tiden og er p.g.a. kommunens økonomi ikke prioritert i denne omgang. Ved Torpa fysikalske er det pr. nå 2 driftshjemler. Instituttet har ventelister på 3-6 måneder. De har søkt dette utvidet med en opprettelse av en 50% driftshjemmel. Dette på bakgrunn av at det pr. nå sendes ortopediske pasienter rett hjem som krever umiddelbar behandling. Det er et økt behov generelt for fysioterapi. Målet er at man skal kunne jobbe mer forebyggende og det er bl.a. ønskelig å sette i gang med en overvektsgruppe for unge voksne og voksne i Torpa. Det ønskes å gi denne behandlingen via henvisning. Med dagens kapasitet og ventelister er det ikke anledning til å prioritere dette. Overvektsgrupper kan drives av de private instituttene.

16 Den kommunale fysioterapitjenesten er bemannet med 1.8 årsverk. Dette skal dekke alle kommunens innbyggere. De får de pasientene som er mest krevende, som trenger tett oppfølging, og som må ha behandling i hjemmet, på skolen, barnehagen, sykehjem og lignende. Nordre Land har en høy andel barn med omfattende funksjonshemminger og nevrologiske lidelser. Mange av disse trenger hyppig oppfølging av fysioterapeut. Dette er tidkrevende og binder opp mye av de eksisterende ressursene. I tillegg har rehabiliteringsavdelingen en stor andel pasienter som krever rask opptrening. Pr. i dag dekkes ikke dette behovet tilfredsstillende. De pasientene kommunefysioterapeutene har er de pasientene som er for dårlige til å ha tilstrekkelig utbytte av de private instituttene eller som krever så stor andel koordinering at ansvaret plasseres i kommunen. Uten en styrking av denne tjenesten på mange år, gjør det at arbeidsmengden har blitt så stor at den snart ikke lenger er håndterbar. Satsingsområder Nordre Land kommune skal være en folkehelsekommune. God folkehelse er et vedtatt mål i fokusområdene fra kommuneplanens samfunnsdel, og det er vedtatt strategi å ha fokus på folkehelse i alle planer og tjenesteområder. Målsetningen er å fremme god fysisk og psykisk helse i alle lag av befolkningen. Gjennom samhandlingsreformen anbefales det økt kapasitet og en bred faglig kompetanse innenfor fysioterapitjenesten i kommunen. Ventelistene må reduseres. Det må være nok ressurser til og ikke kun drive brannslokking, men flytte fokusområdet fra tradisjonell behandling over mot forebygging. Aktivitet og legge til rette for aktivitet er nøkkelen til god folkehelse. Målet er at pasientene skal komme raskere til relevant behandling, få redusert sykefravær, fungere som avlastning for fastlegene og bidra til å gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Utfordringer Aldersgruppen over 67 år vil øke de neste år. Allerede i dag er det flere 80 åringer i Nordre Land sammenliknet med landsgjennomsnittet. Pensjonister er en stor ressurs og folkehelsa til denne store gruppen må ivaretas. Det er viktig å ha fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak for denne gruppen. Studier viser at isolasjon og ensomhet blant eldre kan avhjelpes gjennom gruppeaktivitet som de selv kan være med å utvikle og planlegge. Personer som har mistet sin ektefelle har økt sykelighet og dødelighet de første årene etter tapet av ektefelle. Også her har det vist seg at gruppeaktivitet hvor deltakerne er rekruttert via fastlege har god effekt. Fysisk aktivitet har effekt på eldres livskvalitet og psykiske helse. Det vil videre være med å forebygge utviklingen av demens. Pr. i dag driver kommunen enkelte gruppetilbud i.f.t. fallforebygging og gubbetrim, mens det sees et behov for etablering av hjertegrupper, lungegrupper, hoftetrening og lignende. Antall rehabiliteringsplasser på opptreningssentrene i distriktet er sterkt redusert, noe som fører til at kommunen får tilbake et utvidet ansvar for de pasientene som tidligere fikk tilbud i disse institusjonene. Dette gir et økende behov for opptreningsmuligheter i kommunen, både privat og kommunalt. Kommunen har en stor andel uføretrygdede. Mange bruker medikamenter mot psykiske lidelser. Omfanget av uføretrygdede er en indikator på kommunens fysiske og/eller psykiske helsetilstand. Angst og depresjon er mest utbredt og den mest kostnadskrevende psykiske lidelsen. Disse er også de lettest og mest lønnsomme å forebygge. Å stå utenfor arbeidslivet

17 er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Kombinasjon av en stor andel uføretrygdede og en befolkningsutvikling som vil føre til færre yrkesaktive pr. alderspensjonist er en utfordring. Det er viktig å komme i gang med tiltak som kan redusere sykefravær og andel uføre. De som står i fare for å bli sykmeldt må få et tilbud så raskt som mulig. Rask tilgang til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut gir kortere sykefravær og risikoen for at lidelsen blir kronisk reduseres. Fysioterapitjenesten i de private instituttene og det kommunale bør jobbe tettere sammen innbyrdes og sammen med Frisklivssentralen og de frivillige. Dette for å kunne drive med systematisk folkehelsearbeid. Helsepersonell skal være kjent med Nordre Land kommunes folkehelseprofil og jobbe målrettet og systematisk med dette. Fysioterapeuter er særskilt egnet til dette, da de har kompetanse til å skreddersy individuelle treningsopplegg, holde motiverende samtaler, lage gruppetrening og legge til rette for fysisk aktivitet. Målsetningen må være at det legges til rette for fysisk aktivitet etter den enkeltes forutsetninger. Dette for å forebygge og gjenvinne funksjonstap både fysisk og psykisk, for så vel gammel som ung. Det bør også rettes en innsats mot tidlig intervensjon i familier der det er barn med funksjonshemninger eller symptomutvikling. Ved å komme tidlig i gang med oppfølging og daglige rutiner samt tilrettelegging i hjemmet, kan man på sikt redusere det totale hjelpebehovet som må ytes av det offentlige tjenesteapparatet. D.v.s. man forebygger i stedet for å reparere. For pasienter som allerede har fått en lidelse, sykdom eller skade er fysioterapi et viktig bidrag for at pasienten skal kunne være selvhjulpen lengst mulig, bo hjemme og oppleve god livskvalitet. Ved å komme raskt i gang med tiltak vil man kunne utsette og redusere behovet for hjemmetjenester på sikt. For hjemmeboende eldre som har vansker med å reise ut for å få behandling bør det i større grad legges til rette for at behandling skjer i pasientens hjem. Studier har vist at rehabilitering i hjemmet gir bedre resultat på sikt, sammenlignet med rehabilitering i institusjon. Dette er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om å behandle mennesker i sine egne omgivelser. Et annet ønske for å kunne drive forebyggende arbeid er at fysioterapeuter har kompetanse for å vurdere eventuelle behov for hjelpemidler, for å øke livskvalitet og kompensere for funksjonstap. Med samhandlingsreformen vil flere pasienter skrives ut raskere til eget hjem. For å gi pasienten og pårørende et tilfredsstillende tilbud er det nødvendig med tverrfaglig tilnærming for at pasienten skal få et fullverdig og helhetlig tilbud. Det er en stor andel av kommunens innbyggere som rammes av kreft. Personer som har fått kreft preges av at de vanligvis har svært mange aktører å forholde seg til i et behandlingsforløp. Problematikken er ofte sammensatt, og mange har begrenset tid. Dette stiller krav om kort ventetid for behandling. Fysioterapeuters kompetanse på dette området har en sentral rolle i forhold til pasientens behandlingsforløp.

18 Pr. i dag er det sykepleiere, sammen med en vikarierende fysioterapeut som har spesialkompetanse innenfor kreftomsorgen. For å gi kreftpasienter et stabilt og godt tilbud bør kompetansen og tverrfagligheten sikres. En fysioterapeut med spesialkompetanse innen lymfeødem og kreft kan: Forebygge funksjonstap som i sin tur forebygger komplikasjoner (som for eksempel infeksjoner, smerter) Gi smertelindring og avslappende effekt ved hjelp av manuell drenasje, kompresjonsbehandling og øvelser. Skape trygghet for pasienten og pårørende ved at de får hjelp lokalt og opplever et tverrfaglig samarbeid i kommunen. Fungere som en koordinator for pasienten Vurdere behov for hjelpemidler for å øke livskvalitet og funksjon ved å for eksempel tilrettelegge bolig. Lymfeødem kan oppstå hos alle, men sees oftest hos kreftpasienter, etter kirurgiske inngrep og ved betennelser. Lymfeødembehandling har en smertedempende og avspennende effekt. Lymfeødembehandling kan være et viktig ledd for smertelindrede behandling for pasienter helt inn i terminal fase, og pasienten har krav på denne behandlingen på lik linje med medikamentell behandling. Fysioterapitjenesten har fått en mer krevende hverdag med økt antall pasienter, mer kompleks rehabilitering, flere somatisk syke, nyopererte, barn med omfattende funksjonsnedsettelser, økt antall nevrologipasienter. Samhandlingsreformen sier at vi skal yte et helhetlig behandlingstilbud til de som trenger det og fysioterapitjenesten har en nøkkelrolle i.f.t. koordinering av behandlingstilbud, IP, o.s.v. De er og ansvarlig for at vi klarer å rehabilitere pasienter, slik at de kan skrives ut til hjemmet og derav frigjøre plasser. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at de kan bruke tid i hjemmet med den eldre for å tilrettelegge med hjelpemiddel slik at den enkelte klarer seg lengst mulig hjemme. Det hadde vært ønskelig med et hjemmebesøk hos alle eldre over 75 år, d.v.s. en slags helsestasjon for eldre, for å kartlegge behov i hjemmet, samt gi råd og veiledning som gjør at de kan være lengst mulig hjemme. Enheten har iverksatt tiltak som gubbetrim i Torpa, samt fallforebyggende tiltak på Korsvoll og har fått gode tilbakemeldinger på dette. Kommunal fysioterapi kan ikke operere med ventelister, de må behandle pasienten når den kommer tilbake fra sykehus og i hjemmet hvis de ikke får tilstrekkelig rehabilitering annet sted. Tall fra sammenlignbare kommuner viser følgende bemanning(tjenestene er ulikt organisert og har ulikt innhold): Kommune Kommunale hjemler Private driftshjemler Gjøvik kommune 10,6 24,6 Søndre Land 3 3 Østre Toten 5,9 9,55 Vestre Toten 5 9,83 Nordre Land 1.8 6,45 Gausdal 2,4 3 Øyer 1,6 4 Det har kommet ressurser til kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen, som ikke er benyttet til samhandlings- eller forebyggende tiltak. I foreløpig budsjettforslag for 2013 er det prioritert ca. kr ,- til styrking av fysio- / ergoterapitjenesten.

19 Behovet for fysioterapeut er som nevnt stort på alle avdelingene/instituttene, men p.g.a. kommunens økonomiske situasjon har rådmannen gjort en prioritering. De private fysikalske instituttene har pr. i dag lange ventelister på fysioterapi. Ventelister har generelt en stor samfunnsmessig kostnad, samt den enkelte opplever tap av funksjon, sosial isolering og forringet livskvalitet. Ved å øke en driftshjemmel med 75 % ved Dokka Fysikalske vil vi kunne korte ned ventelister og sikre at de som trenger behandling hjemme får det. Det vil kunne gi økt deltagelse i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Det vil og kunne «serve» LOS pasientene i sitt hjem. Det er og mulighet ved opprettelse av ny hjemmel å sikre økt hjemmebehandling, noe som legges inn som en forutsetning. Dokka Fysikalske er i en situasjon der eier skal pensjoneres og dermed er det en unik mulighet til å gjøre de forespeilede endringene. Hvis vi ikke gjør noen grep nå så vil kommunen måtte løse ut driftshjemmelen og det vil koste kr ,- uten at vi får noen tjenester tilbake for denne omfattende kostnaden. Det er og gitt en lovnad om videreføring av drift, samt at det har vært «frosset» en driftshjemmel ved instituttet i mange år. Dette instituttet er det som blir prioritert i budsjett for Sevilhaug Fysikalske har som nevnt 3,5 drifsthjemler pr. i dag. De har et ønske om å utvide manuell terapeut hjemmel. Kommunen er i en slik situasjon at det må prioriteres og det gjør at den ikke blir tatt med i denne anbefalingen. Sevilhaug gir et kvalitativt godt tilbud og har mulighet til kompetanseutveksling og fagutvikling internt, noe som Dokka Fysikalske pr. i dag ikke har. Behovet for manuell terapeut er stort, men vurderes allikevel ikke til å være akutt. Torpa Fysikalske, har pr. i dag 2 driftshjemler og 3 fysioterapeuter som dekker de. Torpa Fysikalske ønsker bl.a. å drive overvektsgrupper, samt kunne gi økt fysioterapi på Korsvoll. Rådmannen vurderer at behovet for overvektsgrupper kan dekkes av de private institusjonene pr. i dag, samt Frisklivssentralen. Korsvoll vil bli dekket med økt andel kommunal fysioterapeut. Ser at på sikt bør dette instituttet styrkes, men vurderes ikke som prioritert i denne omgang. Kommunal fysioterapi, har pr. i dag 1,6 årsverk til kommunefysioterapi. En økning her er nødvendig for å sikre utskrivning til hjemmet fra rehabilitering, samt sikre tilstrekkelig med trening i den enkeltes hjem. Det er og ønskelig med hjemmebesøk hos de som fyller 75 år for å tilrettelegge og veilede i hjemmet. Dette vil kunne ha en forebyggende effekt på sikt. Anbefaling Øke fysioterapihjemmel ved Dokka fysikalske på 75 % fordelt slik: 35 % etablering av gruppetilbud, samt behandling av nyopererte. Gi raskere tilbud til de som er i fare for å utvikle helseproblemer. Systematisk jobbing sammen med kommunen, med utgangspunkt i folkehelseprofilen med blant utvikling av gruppe- og mestringstilbud, 40 % til ambulerende fysioterapi til pasienter som er skrevet ut fra sykehus til eget hjem (inkl. omsorgsboliger), til pasienter som er i fare for å måtte innlegges på korttidsopphold eller har behov for sykehjemsplass, samt prioritere og gi lindrende behandling til terminale pasienter

20 Styrke den kommunale fysioterapitjenesten med 50 % stilling til hjemmeboende og pasienter innlagt ved rehabiliteringsavdelingen. Kostnadsdekning Kr ,- til 75 % på Dokka Fysikalske Kr ,- til 50 % kommunal fysioterapeut En fysioterapihjemmel vil ikke ha andre kostnader knyttet til seg, foruten driftstilskuddet da fysioterapeuten er selvstendig næringsdrivende og er selv ansvarlig for drift. Forslag til innstilling: 1. Det opprettes en 75 % driftshjemmel tilknyttet Dokka Fysikalske og for å dekke behov for privat fysioterapeut. Driftshjemlene opprettes og tildeles under forutsetning av at de vil bistå med å dekke behovet for ambulerende fysioterapi og videreutvikle samarbeid av gruppetilbud sammen med kommunen. Driftstilskuddene gis under forutsetning av et nært samarbeid med kommunen for å dekke folkehelselovens krav og det forebyggende arbeidet i.h.t. planer og vedtak. Hjemmelen gis med 5 års varighet og driften evalueres med 3 møter årlig. 2. Det opprettes en 50 % stilling som kommunefysioterapeut med hovedansvarsområde rehabilitering ved Landmo og Korsvoll, samt helsestasjon for eldre.