Nasjonalt og internasjonalt smittevern

Transkript

1 Nasjonalt og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik,

2 Innhold Nasjonalt Lovverk Smittevernloven Forskrifter til smvl Aktører Kommuneoverlegen Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Andre Internasjonalt EU (med EØS) Beslutning 2119/98 Kommisjonen ECDC FN IHR WHO

3 Faget smittevern Formål: Forebygging av og kontroll med smittsomme sykdommer Del av samfunnsmedisinen Har et populasjonsperspektiv Bygger på Infeksjonsepidemiologi Mikrobiologi Infeksjonsmedisin Immunologi Atferdsfag og sosiologi

4 Nasjonalt lovverk Se under Regelverk

5 Smittevernlovens formål Verne befolkninga mot smittsomme sykdommer Sikre at helsevesenet setter i verk nødvendige tiltak Sikre rettssikkerheten til smittete personer

6 Smittevernloven Stoppe smittespredning Beskytte de smittedes rettigheter og skade dem minst mulig

7 Medisin foran jus! Loven setter rammene rundt det faglige arbeidet Loven definerer ikke hva som er riktig medisin! Loven er hensiktsmessig: Det som er faglig fornuftig (indisert), er tillatt Det som er faglig unødvendig, er ikke tillatt

8 Smittevernlovens innhold Formål og definisjoner Melding og varsling Undersøkelser Vaksinasjon Smitteverntiltak i samfunnet Sykehusinfeksjoner Faglige retningslinjer Plikter for den smittede, tvangstiltak Rettigheter for den smittede Aktører og ansvarsfordeling Nesten 20 forskrifter

9 Allmennfarlige, smittsomme sykdommer (eksempler) Klamydia Flekktyfus Hepatitt A, B, C HIV-infeksjon Kikhoste Kolera Meningokokksykdom Pest Poliomyelitt Rabies Salmonellose Tuberkulose Tyfoidfeber Mange bestemmelser gjelder bare de allmennfarlige, smittsomme sykdommene

10 Legens plikter og rettigheter 2-1 Gi pasienten informasjon og personlig smittevernveiledning 2-2 Kan informere helsepersonell som skal ha med pasientene å gjøre, dersom smittefare annen lege i samband med smitteoppsporing personer som med overveiende sannsynlighet er eller har vært i fare for smitte (smittekontakter) 2-3 Gi melding til MSIS 3-6 Foreta smitteoppsporing

11 Pasientens plikter og rettigheter 5-1 Plikter for person med allmennfarlig smittsom sykdom Søke lege Bidra til smitteoppsporing Ta imot personlig smittevernveiledning 6-1 Rett til smittevernhjelp Gratis konsultasjon ( 3-7 i legehjelpsforskriften) Gratis behandling ( 4 i blåreseptforskriften)

12 Tvungen undersøkelse og isolering Prøv frivillighet først Veldig sjeldent nødvendig med tvang Søk råd (FHI, Fylkesmannen) Smittevernfaglig: Er det virkelig nødvendig av hensyn til smittevernet? Juridisk: Er framgangsmåten riktig? Be very careful!

13 Samfunnsmessige smitteverntiltak 4-1 Gjelder ved allmennfarlige, smittsomme sykdommer Kommunestyret bestemmer Kommuneoverlegen ved hast Helsedirektoratet ved hast Tiltakene er: A) møteforbud B) stenging C) stans i kommunikasjoner D) isolering, karantene, cordon sanitaire F) reingjøring, desinfeksjon, destruksjon, sanering, avlivning

14 Vaksinasjonsprogrammet Smittevernloven 3-8 og Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (2009) Barnevaksinasjon + influensavaksinasjon Fastsettes av departementet Kommunene organiserer og tilbyr Vaksinering på helsestasjonene Gratis Informert samtykke Folkehelseinstituttet gir retningslinjer, formidler vaksinene og gir råd om vaksinering Registrering i SYSVAK

15 Vaksinasjonsprogrammet Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP), Haemophilus influenzae type b (Hib)-sykdom, poliomyelitt, pneumokokksykdom 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR, HPV til jenter Ungdomsskolen DT, poliomyelitt [ikke lenger Tuberkulose (BCG)] 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område)

16 Endringer av programmet Endringer i 2009: Vaksine mot HPV-infeksjon Til 12-årige jenter Skal beskytte mot celleforandringer og livmorhalskreft Fjerning av BCG-vaksinen Sykdommen er så sjelden i Norge nå Norge er eneste land i Europa som vaksinerer tenåringer Fortsetter med å vaksinere risikogrupper Endringer i Vaksine mot hepatitt B? Vaksine mot vannkopper? Vaksine mot rotavirusinfeksjon?

17 Smittevernet mot tuberkulose Forskrift om tuberkulosekontroll (2010) Tuberkulosekontroll = smittevernet mot tuberkulose Forskriften utdyper smittevernlovens anvendelse på tuberkulose Nesten overflødig Merknader Faglig veileder (Smittevern 20) Strategi: Målrettet leting. God behandling.

18 Forskriftens innhold Tuberkulosekontrollprogram (=smittevernplan for tuberkulose) Pliktig tuberkuloseundersøkelse Oppgavefordeling Tuberkulosekoordinator Betalingsordninger Meldinger

19 Smittevern i helsetjenesten Forskrift om smittevern i helsetjenesten (2005) Forskriften utdyper smittevernloven for helseinstitusjoner Merknader Faglig veileder (Smittevern 15) Strategi: Rutiner. Overvåking.

20 Virkeområde Forskriftens innhold Infeksjonskontrollprogram (= smittevernplan for helseinstitusjon) Plikt Innhold Smitteverntiltak Overvåking Oppgavefordeling

21 Melding og varsling: MSIS og Vesuv

22 Formål MSIS skal bidra til overvåkingen gjennom: fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer Legge grunnlaget for å: Beskrive forekomsten Oppdage utbrudd Gi råd om smittevern Evaluere smitteverntiltak Forske

23 Lovgrunnlag Smittevernloven 2-3 og MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Meldings- og varslingsplikten gjelder alle leger Meldings- og varslingsplikten går foran taushetsplikten

24 Enkelt system Tre grupper sykdommer A-sykdommer meldes nominativt B-sykdommer meldes anonymt (gonore, syfilis, hiv-infeksjon) C-sykdommer meldes aggregert (p.t. klamydia, influensa) Laboratoriet sender skjema og melder til Folkehelseinstituttet Legen fyller ut skjemaet og sender Folkehelsinstituttet

25 Meldingsgangen i MSIS Mikrobiologisk lab. Referanselab. e e MSIS, Folkehelseinstituttet Lege i eller utenfor sykehus Kommuneoverlegen

26

27 Varsling I tillegg til melding Enkelttilfeller av visse sykdommer Visse typer utbrudd Fylkesmannen Lege Kommunelege Smittevernvakta, ( ), eller Vesuv, FHI Hdir

28 Varsling om Enkelttilfeller av Sars, Botulisme, Difteri, Flekktyfus, Hemoragisk feber, Kolera, Kopper, Legionellose, Meningokokksykdom, Meslinger, Miltbrann, Pest, Poliomyelitt, Rabies, Røde hunder, Trikinose Utbrudd Av MSIS-sykdommene Av særlig alvorlige sykdommer Som er mat-/vannbårne Som er særlig omfattende I helseinstitusjon Som skyldes overlagt spredning

29 Få tilbud om bistand Hvorfor varsle Enkelthendelser kan ses i nasjonal sammenheng Smittsomme sykdommer som problem blir målt bedre

30 Aktører i smittevernet

31 Kommunen Smittevernloven 7-1 Sørge for forebygging, undersøkelse, behandling og pleie for smittsomme sykdommer Skaffe seg oversikt over smittsomme sykdommer i kommunen Drive opplysning om gi råd om forebygging Sette i verk tiltak etter loven eller forskriftene Smitteverntiltak etter 4-1 Lage smittevernplan som del av plan for helsetjenesten Føre tilsyn Kan delegere til interkommunalt organ eller annen kommune

32 Kommuneoverlegen Smittevernloven 7-2 Lage forslag til smittevernplan Organisere og lede beredskapsarbeid Ha løpende oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold Foreslå smitteverntiltak Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen innen smittevern Informere og rådgi befolkningen Utføre andre oppgaver etter loven eller forskriftene 3-6 overta smitteoppsporing Kan delegere til interkommunalt organ

33 Fylkesmannen Smittevernloven 7-4 Ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer Holde Helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket Motta varsler etter MSIS-forskriften

34 Mattilsynet Smittevernloven 4-10 Plikter å bistå kommuneoverlegen Varsle om sykdom fra dyr Varsle om sykdom fra mat Matloven Tilsyn med produksjons- og distribusjonskjeden for matvarer og deres innsatsvarer, drikkevann, dyr

35 Helsedirektoratet Smittevernloven 7-10 Smittevernmyndighet Råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven Kan pålegge at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer Kan pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer

36 Folkehelseinstituttet (statens smitteverninstitutt) Smittevernloven 7-9 Overvåke. Forske. Sikre vaksineforsyning Gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med: oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner antimikrobiell resistensutvikling laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og skadedyrbekjempelse

37 Overvåking MSIS (msis.no) og Folkehelselaboratoriene NOIS PIAH Smittevernvakta og Vesuv (vesuv.no) SYSVAK NORM

38 Rammeverk for epidemietterretning i Norge Hendelsesbasert overvåking Indikatorbasert overvåking -Vesuv -EU (EWRS) -WHO (IHR) -EpiNorth -Andre systemer -Massemediene Motta Filtrere Verifisere Varsel Bedøm Etterforsk Signal Alarm Smitteverntiltak, respons Data Samle Analysere Tolke Informer MSIS Leger Sykehus Lab Folkehelselab Hdir Mattilsynet Kommuner Helseforetak EU (EWRS) WHO (IHR) Publikum

39

40 Vaksineforsyning Kjøper inn vaksiner til programmet (etter anbud) Holder lager, inkludert beredskapslager Distribuerer vaksiner til programmet til kommunene (barnevaksinene gratis) Lagerfører andre vaksiner og immunglobuliner Hasteutlevering fra Vitus Apotek, Jernbanetorget

41 Smittevernportaler under Smittsomme sykdommer Smittevern i helsetjenesten Utbrudd Vaksine Skadedyr Drikkevann og vannhygiene Influensa Fugleinfluensa Influensa A(H1N1) (Svineinfluensa) Pandemi

42

43

44

45

46 Serien Smittevern 9 Isoleringsveilederen 11 Nasjonal veileder for håndhygiene 14 Vaksinasjonsboka 15 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta 16 MRSA-veilederen 17 Utbruddshåndboka 18 Smittevernboka (også e-bok) 19 Forebygging av malaria hos reisende 20 Tuberkuloseveilederen (foreløpig bare e-bok) Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte

47 Telefontjenester Vakttelefon Smittevernvakta (24/7): I arbeidstida Smittevernrådgivning: Vaksinetelefonen: (man fre ) Andre:

48 Feltepidemiologisk gruppe Bistand til kommunen ved etterforskning og håndtering av utbrudd Settes sammen etter behov (epidemiologer, vannhygienikere, skadedyreksperter, mikrobiologer, kommunikasjonsfolk.) Forespørsel gjennom Smittevernvakta Jobber som kommuneoverlegens rådgivere

49 Beredskap i smittevernet

50 To søyler i responsen Pasientbehandling Formål: Stille diagnosen, gi god behandling og dermed redde liv og unngå følgetilstander Målgruppa er de smittede og de syke Pasienthelse Fastlegen og helseforetakene / kommuneoverlegen Smittevern Formål: Finne årsaken til utbruddet og stoppe smittespredningen Målgruppa er de usmittede Folkehelse Kommuneoverlegen / Folkehelseinstituttet / fylkesmannen / Hdir/ Mattilsynet

51 Ansvarsprinsippet Helse- og sosialberedskapsloven 2-1. Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid ( ).

52 Følger av ansvarsprinsippet Likhetsprinsippet Organiseringen under hendelser skal så langt som mulig være lik normalorganiseringen Nærhetsprinsippet En hendelse skal håndteres på laveste tilstrekkelige nivå Ledelsesprinsippet Beredskap er integrert i linjen; et lederansvar Beredskap og krisehåndtering bygger på den normale organisasjonen

53 Regler Smittevernloven særlig 4-1, 7-1, 7-2 Viktige forskrifter MSIS-forskriften Forskriften om smittevern i helsetjenesten Forskrift om tuberkulosekontroll Helse- og sosialberedskapsloven særlig 2-1 og 2-2 Viktig forskrift Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap.

54 Beredskapsplaner Planen gir rammeverket, organiseringen Najsonale planer Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan Pandemiplanen Kopperplanen men det får holde Kommunale planer Helse- og sosialberedskapsplan Smittevernplan (inkludert tuberkulose) Pandemiplan

55 Formål Særlige nasjonale kapasiteter Diagnostisere og behandle pasientene Finne årsaken og beskytte befolkningen, evt ved forebyggende behandling Målgruppe Pasientene De eksponerte og NBC-senter ved befolkningen gruppe for Ullevål sykehus øvrig Ansvar Nasjonalt antibiotikalager Fastleger, sykehus, Hdir 1 Behandling 2 Smittevern 3 Politietterforskning Nasjonalt mikrobiologisk beredskapslaboratorium Nasjonal feltepidemiologisk Kommuneleger, Hdir, Fhi og Mattilsynet Finne, stoppe og straffe forbryterne Forbryterne Nasjonalt vaksinelager Politiet og PST

56 Tilfelle(r) av meningokokksykdom Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Lav

57 Tilfelle(r) av meslinger Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Lav

58 Tilfelle(r) av tuberkulose Sannsynlighet: Høy Illustrasjonsbilde. Mannen på bildet har ikke noe med saken å gjøre Konsekvens: Lav

59 Lokalt matbårent utbrudd Sannsynlighet: Høy Illustrasjonsbilde. Stedet på bildet har ikke noe med saken å gjøre Konsekvens: Middels

60 Vannbårent utbrudd Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Høy

61 Utbrudd av legionellose Sannsynlighet: Lav Konsekvens: Middels

62 Utbrudd ved massemønstring Sannsynlighet: Lav Illustrasjonsbilde. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre Konsekvens: Middels

63 Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Lav Fugleinfluensa

64 Bioterrorisme Sannsynlighet: Lav Illustrasjonsbilde. Mannen på bildet har noe med saken å gjøre Konsekvens: Middels

65 Medie-epidemier Skremmende avisoppslag Rykter og panikk Krever Kompetanse i risikovurdering Kaldt hode Planer for mediehåndtering Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Lav

66 Nasjonalt matbårent utbrudd Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Middels

67 Influensapandemi Sannsynlighet: Ukjent Konsekvens: Høy

68 Pandemi med ny sykdom Sannsynlighet: Ukjent Konsekvens: Ukjent

69 Forbedring av beredskapen Kvalitetssystem standard operasjonsprosedyrer Øvelser Nettverksbygging Revidering av planer etter Sårbarhetsanalyser Øvelser Reelle hendelser Beslutninger bygger på fagkunnskap og innsikt i den aktuelle situasjonen

70 Kritiske sårbarheter Kommuneoverlege! Trent og tilgjengelig Annet helsepersonell i smittevernet Kommunikasjonsrutiner Publikum Massemediene Planverk og øvelser Interkommunalt samarbeid

71 Smittevern i EU

72 Smittevernet i EU: Kommisjonen Kommisjonen, DG SANCO (helse og forbrukere) Tre områder: folkehelse, mattrygghet, forbrukerbeskyttelse Smittevern i avdeling C3 Health Threats Nettverkskomiteen IHR-komiteen EWRS-komiteen Helsesikkerhetskomiteen HSC Influensaseksjonen Generisk beredskap

73 Smittevernlovverk i EU Smittevernloven i EU: Europaparlaments- og rådsbeslutning 2119/98/EF om opprettelse av et nettverk for epidemiologisk overvåking og kontroll med smittsomme sykdommer i Fellesskapet Forskriften om EWRS-systemet: Kommisjonsbeslutning 2000/57/EF om systemet for tidligvarsling og reaksjon for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer Forskriften om meldingspliktige sykdommer: Kommisjonsbeslutning 2000/96/EF om hvilke smittsomme sykdommer Nettverket gradvis skal dekke Forskriften om kasusdefinisjoner: Kommisjonsbeslutning 2002/253/EF som fastsetter kasusdefinisjoner for melding om smittsomme sykdommer til Felleskapets Nettverk Loven om ECDC: Forordning 2004/853/EF om skiping av eit europeisk senter for førebygging av og kontroll med sjukdommar (smittevernbyrået). Se dem samlet her:

74 Smittevernet i EU: ECDC Det europeiske smittevernbyrået Formål: oppdage, vurdere og kommunisere helsetrusler fra smittsomme sykdommer Overvåking, epidemietterretning, vitenskapelige råd, bistand, opplæring, risikovurdering, kommunikasjon

75 Organisering av ECDC Direktør Marc Sprenger Avdelinger (Units) Scientific Advice Unit (SAU) Johan Giesecke Surveillance Unit (SUN) Andrea Ammon Preparedness and Response Unit (PRU) Denis Coloumbier Health Communication Unit (HCU) Karl Ekdahl Administrative Services Unit Sykdomsprogrammer Influenza Tuberculosis Food and water-borne diseases and zoonoses Emerging and vector-borne diseases Vaccine preventable diseases and invasive bacterial infections HIV, STI and blood-borne viruses Antimicrobial resistance and healthcare-associated infections

76 Samhandling ECDC Norge Styret (Management Board, MB) Jon Olav Aspås, HOD Fagrådet (Advisory Forum, AF) Preben Aavitsland, FHI Nasjonal koordinator Karl Olaf Wathne, HOD Helsedirektør (CMO) Jan Olav Aspås, HOD Kompetent etat (Competent Body, CB) ECDCs samarbeidspartnere i landene En for hver funksjon FHI for alle National Focal Points Antibiotikaresistens Gunnar Skov Simonsen, FHI Mikrobiologi Ingeborg Aaberge, FHI Risikokommunikasjon Gunhild Wøien, FHI Eurosurveillance Board Hilde Kløvstad, FHI 24/7 kontaktpunkt Smittevernvakta utbrudd@fhi.no Sykdomsnettverk Et titalls Kontaktpersoner ved FHI

77 Fordeler og ulemper med ECDC Fordeler Felles grunnlag for retningslinjer Felles utredninger Felles epidemietterretning Assistanse ved utbrudd Krisehåndtering Felles overvåking Nettverk Mer faglige bidrag til EUs smittevern Kurs, EPIET Harmonisering Ulemper Kostnadene (~2% av budsjettet) Ressursbruken Møtene TESSy Henvendelsene Harmonisering

78 Aktuelle stridsspørsmål ECDC versus Kommisjonen generelt Varsling av tilfeller av ny influensa A(H1N1) landene / Kommisjonen / WHO ECDC versus WHO/Euro generelt Harmonisering av vaksinasjonsprogram Veiledning til publikum fra ECDC

79 Smittevern i FN

80 Nytt internasjonalt helsereglement (IHR 2005) Trådte i kraft 15. juni 2007 En global smittevernlov Et nytt, internasjonalt overvåkingssystem Prosedyrer for WHOs koordinering av internasjonale smitteverntiltak Regler for rutinemessige smitteverntiltak mot internasjonal smittespredning Krav til landene om å bygge kapasiteter for å oppdage og håndtere hendelser

81 Formålsparagraf (Artikkel 2) The purpose and scope of these Regulations are to prevent, protect against, control and provide a public health response to the international spread of disease in ways that are commensurate with and restricted to public health risks, and which avoid unnecessary interference with international traffic and trade.

82 Den internasjonale smittevernloven (=IHR) Stoppe internasjonal smittespredning Beskytte statenes suverenitet og skade dem minst mulig; ikke unødvendig hindre handler og reiser

83 Paradgimeskifte 1: Hendelsesbasert overvåking Fra sykdomsliste (kolera, pest og gulfeber) til definisjon av hendelse potential public health emergency of international concern (pheic) Vanskelig, men viktig og fornuftig endring Sykdommen pluss omstendighetene Udiagnostiserte sykdommer Nye sykdommer

84 Massemediene, publikum, frivillige organisasjoner + andre land IHR-overvåkingssystemet Kommuneleger, helsepersonell Nasjonalt IHR-kontaktpunkt = FHI WHO

85 Dialog Varsling til WHO er starten på en dialog Høy sensitivitet, lav positiv prediktiv verdi Potensiell pheic varslet av et land Pheic deklarert av WHO

86 Paradigmeskifte 2: Overføring av makt fra landene til WHO Offisielle varsler er bare en av WHOs kilder WHO bestemmer, uavhengig av varsling, om en hendelse skal føre til internasjonale tiltak WHO arbeider på vegne av alle landene med Overvåking Anbefalinger om tiltak

87 IHR i norsk lovverk Norge er forpliktet på IHR (internasjonal traktat) IHR-forskriften (2007) Folkehelseinstituttet som IHR-kontaktpunkt Helsedirektoratet som myndighet Hygienesertifikater for skip Varsling om smittsomme sykdommer med mulig betydning for internasjonal folkehelse Lege Kommunelege Fylkesmannen Smittevernvakta, ( ), eller Vesuv, FHI Hdir