Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Transkript

1 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk streik mot forslagene om å endre arbeidsmiljøloven. Hundretusenvis samlet seg på gater og torg for å markere motstand mot økt bruk av midlertidige ansettelser, mer makt til arbeidsgiverne og svekket kamp mot sosial dumping. 3 Protestene til tross: Regjeringspartiene sikret seg i mars støtte fra Venstre og KrF for å gjennomføre forslagene. Den loven som i 38 år gradvis har blitt styrket og forbedret for å verne arbeidstakernes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø ble svekket. Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. 4 5 Det bør ikke overraske noen. Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen har sagt at det å stemme for arbeidsmiljøloven var noe av det dummeste han hadde gjort. Høyre, Frp, Venstre og KrF vedtok sist de hadde flertall sammen en massiv svekkelse av arbeidsmiljøloven, blant annet på midlertidige ansettelser. Den gangen kom de rødgrønnes valgseier i veien, og hele lovendringen ble reversert før den ble satt ut i livet.

2 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse I stedet fikk vi åtte år med styrking av arbeidstakernes rettigheter. Kjære venner! Også denne gangen skal vi ta makta tilbake på grunnlag av den folkelige motstanden mot å svekke arbeidsmiljøet! Ikke bare skal vi reversere vedtaket om å tillate flere midlertidige ansettelser! 6 Vi skal sette oss ned fagbevegelsen og de partiene som er enige med oss og utforme en arbeidsmiljølov for framtida: En arbeidsmiljølov som sikrer at faste, hele stillinger blir normen i norsk arbeidsliv! En arbeidsmiljølov som sikrer at de ansattes stemmer blir hørt gjennom de tillitsvalgte arbeidstakerne selv velger! En arbeidsmiljølov som er kunnskapsbasert, som tar på alvor det forskningsmiljøene har å si om arbeidstid og midlertidighet, som tar på alvor de erfaringene alle de titusenvis av tillitsvalgte i fagbevegelsen forteller om!

3 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Kjære venner; 7 Det er utfordrende tider i norsk arbeidsliv. I tiårene etter krigen hadde vi en utvikling der arbeidsmiljøet gradvis ble bedret, dels gjennom lovveien og dels gjennom at arbeidstakerne kjempet fram bedre forhold på den enkelte arbeidsplass. Bedriftsdemokratiet ble styrket, og mange arbeidsgivere fikk da også øynene opp for at eiere og ansatte hadde en felles interesse i å øke produktiviteten og lønnsomheten i bedriften. Det var selvsagt ikke fryd og gammen i alle deler av norsk arbeidsliv, men veldig mye gikk rett vei. Det gjør det i dag også, men vi ser også at det butter imot på stadig flere områder. Sosial dumping. Kreative arbeidsgivere som omgår regelverket. Nye selskapsmodeller for å svekke stillingsvernet og arbeidstakernes stilling. Vi er fra LOs side rede til å ta den kampen som må kjempes. Men vi har også vært veldig tydelige på dette: Vi må ha et storting og en regjering som spiller på lag med oss!

4 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Når arbeidsgiverne finner nye måter å dumpe lønninger og arbeidsbetingelser på, må vi ha myndigheter å gå til som er med på å sette inn tiltak. Det hadde vi i den forrige regjeringen, som la fram hele tre tiltakspakker mot sosial dumping. Og for å ikke å male bildet helt svart: Også Erna & co. kan når de vil: Nylig ble vi enige om tiltakspakke mot svart økonomi! Men på den andre siden: Svekkelsen av arbeidsmiljøloven er et dårlig bidrag til et bedre regulert arbeidsliv. Det er også et dårlig bidrag til omstillingsarbeidet som regjeringen snakker så mye om. Det som gjøres hver dag ute i virksomhetene, bedrifter og kommuner. Arbeidsmiljølovens sikkerhetsnett bidrar til at denne omstillingen går bedre i Norge enn i mange andre land. Nå vil man altså svekke dette viktige verktøyet i en tid hvor vi vet at det vil bli behov for omstilling! Det er virkelig så en må spørre om den ene hånda vet hva den andre gjør!

5 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Kjære venner! Det er en sannhet, dere, som vi kjenner godt. Men som partiene på høyresida synes å lukke øynene for. Og det er at maktforholdene på den enkelte arbeidsplass er avgjørende for hvilket arbeidsliv vi får. Og når makt flyttes fra arbeidstakere til arbeidsgivere, så endrer også arbeidslivet seg. 8 I 1897 malte Theodor Kittelsen bildet "Streik". En gruppe menn står inne på sjefens kontor. Alle sammen: Med lua i hånda. Kan hende ber de om litt høyere lønn. Bak skrivebordet sitter kanskje sagbruksmester Gyldentann. Han sier at Stranda Sag- og Høvleri er "konkursmoden om itj så leng" for å sitere Vømmøl. Og så blir det som sjefen sier. Heldigvis har ting gått framover siden Kittelsens bilde i Men jeg har lyst til å dvele ved en ting når det gjelder maktforholdene i arbeidslivet, og det er følgende: Hvis du spør politikere på høyresida om de er enige i at norsk arbeidsliv har utviklet seg i riktig retning siden 1897, er jeg helt sikker på at de svarer ja. Spør du folk i partiet Venstre, vil de si: "Ja, og vi har mye av æren for det".

6 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Og rett skal være rett Venstre var en gang et sosialradikalt parti, en alliert for arbeiderbevegelsen. De tok kampen på Stortinget mens vi tok kampen i bedriftene. Også etter at Arbeiderpartiet ble stiftet, var Venstre ofte en god alliert. Men så må vi spørre oss: Hvorfor ble ting så mye bedre på norske arbeidsplasser gjennom det forrige hundreåret? Skyldes det at norske bedriftsledere i 1897 var grådige og gjerrige og ondskapsfulle, mens de i 2015 er altruistiske og godmodige og oppofrende? Nei, selvsagt ikke. Det skyldes at vi gjennom hundre år gikk fra en situasjon der arbeidsgiverne hadde all makt, og arbeidstakerne stod med lua i hånda. 9 Til en situasjon der makten er bedre balansert. Der det er gi og ta. Der arbeidsgiverne har styringsrett, men arbeidstakerne har medinnflytelse og forhandlingsmakt. Enkeltvis og som gruppe. Der lover og avtaleverk sikrer denne balansen.

7 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Og da, kjære venner, må vi stille oss spørsmålet: 10 Hva gjør endringene i arbeidsmiljøloven med maktforholdene i norsk arbeidsliv? Jo, for å begynne med det aller mest elementære: Den som har fast stilling, og er omfattet av et oppsigelsesvern, står sterkere enn den som er midlertidig ansatt. Dette vet selvfølgelig dere. Men siden det åpenbart finnes folk med mye makt og ansvar i Norge som har tyngre for det, får vi ta det med teskje. Den som har fast stilling kan med større trygghet organisere seg i en fagforening enn den som er midlertidig ansatt. Organisering gir makt. Den som har fast stilling kan med større trygghet kreve at lover og avtaler overholdes enn den som ikke er fast. Den som har fast stilling kan med større trygghet si fra om brudd på HMS-forskrifter, uakseptable forhold på arbeidsplassen eller trakassering enn den som ikke har fast jobb. Hvis du våger å heve stemmen som midlertidig ansatt skal du ha flaks med arbeidsgiveren om du får videre engasjement.

8 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Det er så lett for arbeidsgiver å si at han dessverre ikke har bruk for deg videre, når du er midlertidig ansatt, at han ikke trenger noen saklig grunn. Det holder med en usaklig en. Som at du protesterte mot at dere måtte jobbe på byggeplass uten skikkelig sikring. Eller at du krevde en skiftplan du kunne leve med. Eller at du ble gravid. Eller at du krevde overtidsbetalt. Eller at du protesterte da sjefen klådde på deg. Dette handler om maktforholdene på arbeidsplassen. Jeg tror ikke norske arbeidsgivere er spesielt onde, hverken i dag eller for 100 år siden. Men jeg tror at de utnytter det mulighetsrommet (som det heter så fint) som gis dem. De skal jo overleve konkurransen, de også.

9 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Kjære venner; Parallelt med at regjeringen og stortingsflertallet svekker arbeidstakernes rettigheter gjennom å endre lovverket, kommer arbeidstakerne under press også på andre områder. 11 Det er ingen tvil om at den arbeidsinnvandringen som har kommet i kjølvannet av EUs østutvidelse bidrar til større utfordringer i arbeidsmarkedet. Polakker, baltere og etter finanskrisen også sydeuropeere, svensker og dansker kommer til Norge i håp om å få seg arbeid. De mangler ofte den forhandlingsmakten som behøves for å kreve lønns- og arbeidsbetingelser som er gjengs i Norge. De er dessuten ofte vant til et lavere lønnsnivå i hjemlandet, og aksepterer lettere lønninger under norsk nivå. Men det som skjer når arbeidsgiverne får muligheten til å ansette arbeidsinnvandrere på dårligere vilkår, er at også norske lønninger og arbeidsbetingelser kommer under press. Det er det vi kaller sosial dumping. Likevel vil jeg være veldig tydelig på dette:

10 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Norsk arbeiderbevegelse tilhører ikke dem som vil stenge grensene for unge med-europeere som ønsker å komme hit for å jobbe! De unge svenskene, litauerne, spanierne og polakkene som søker seg til Norge for en trygg jobb ønsker vi velkommen! Det vil være et enormt sløseri med menneskelig virketrang og kompetanse om ikke vi et land med svært lav ledighet lot disse ungdommene få sjansen. Vi sier bare én ting: Det skal skje til norsk lønn og på norske vilkår. Så ser jeg at det er mange, også i fagbevegelsen, som vil gjøre spørsmålet om sosial dumping til et spørsmål om EØS. Jeg mener det er en feil tilnærming. Helt grunnleggende er det selvsagt slik at det er EØSavtalen som sikrer fri flyt av arbeidskraft mellom Norge og landene i EU. Hvis vi hadde sagt opp EØS-avtalen kunne vi hvis vi ville stengt grensene våre for ungdommer fra Polen, Litauen og Spania. Men jeg har så langt ikke sett eller hørt mange stemmer i norsk fagbevegelse som mener akkurat det. Vi er enige i at de skal være velkomne på norske vilkår.

11 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Så hevdes det samtidig at EØS-avtalen begrenser våre muligheter til å lage nasjonale regler som demmer opp for sosial dumping. Problemet med påstanden er at den er helt udokumentert. De sakene vi har hatt på dette området, går i motsatt retning. Bare én gang siden 1992 har Arbeidsretten bedt om råd fra EFTA-domstolen i KLP-saken og da fikk LO fullt medhold og ble tilkjent 18 millioner i saksomkostninger! Det finnes ikke ett eksempel på at EØS har underkjent faglige rettigheter eller arbeidstakerrettigheter i Norge. Tvert imot ser vi at et stort antall EØS-direktiver har gjort det motsatte nemlig gitt økt beskyttelse for norske arbeidstakere. Jeg kan ikke liste opp alle, men bare nevne tre: Direktivet om europeiske samarbeidsutvalg, som altså sikrer retten til grenseoverskridende informasjon i flernasjonale selskaper. Det hadde fagbevegelsen i Norden slåss for i årevis så kom det via EØS i Direktivet om virksomhetsoverdragelser, som LO har brukt hundrevis av ganger for å sikre arbeidstakernes rettigheter.

12 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Arbeidstidsdirektivet, som setter klare grenser for hvor langt en Høyre-Frp-regjering kan gå i å åpne for lange arbeidsdager. Problemet vårt er ikke EØS. Det er et stortingsflertall bestående av Høyre, Frp og Venstre som ikke ønsker å styrke arbeidstakerrettighetene. Vi må rette oppmerksomheten mot der skoen trykker: Det nasjonale regelverket for faste ansettelser, arbeidstid og innleie arbeidskraft. Og hvis vi da skulle komme i den situasjonen at det butter på EØS, så får vi ta den diskusjonen da. Det er for øvrig det LO-kongressen vedtok for to år siden. I vedtaket heter det at: "LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler." Så langt har dette altså stått seg godt. Nå må vi vende blikket framover, og se hvordan norske lover og tariffavtaler kan møte en ny virkelighet.

13 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Kjære venner; 12 Blant de mest utfordrende sakene vi har foran oss nå, er de sakene som knytter seg til en voksende bemanningsbransje. Heller ikke her er det EØS-avtalen som er problemet. Det er nasjonale regler for bemanning og innleie som ligger til grunn for at denne bransjen vokser. Over tid har vi i fagbevegelsen blitt klar over det økende problemet med såkalte "null-kontrakter", eller fast ansettelse uten garantilønn. Dette er altså kontrakter som sier at du har en fast jobb i bemanningsbyrået, men at du er ansatt i null prosents stilling. Så kan du kalles inn til å jobbe mer når innleier har bruk for deg. Det er uklart om null kontrakter er lovlige etter dagens regler. Derfor har våre venner i Fellesforbundet gjort felles sak med Arbeiderpartiets folk på Stortinget, og bedt Robert Eriksson avklare departementets syn. De fikk et "God dag mann, økseskaft!" tilbake. Derfor må vi sette oss ned sammen med de partiene som er enige med oss, og se hva vi kan gjøre lovveien etter Kjære venner;

14 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Det er en utfordrende og litt frustrerende posisjon for norsk arbeiderbevegelse at velgerne utstyrte oss med et politisk flertall i 2013 som ikke ønsker det beste for arbeidstakerne. 13 Det er sånn i politikken at partiene gjerne velger standpunkt ut fra hvem man snakker med og hvem man lytter til. Bruker du mye av tida di på å reise rundt på arbeidsplassene og snakker med ansatte og tillitsvalgte som forteller om sosial dumping, nullkontrakter og midlertidighet, så skjønner du at det er et problem. Men hvis du reiser land og strand rundt og bare snakker med bedriftsledere som forteller deg at formueskatt, arveavgift og begrensninger i adgangen til å ansette midlertidig er de mest prekære problemene for bedriftene, så inntar du lett samme holdning Si meg hvem du snakker med, og hvem du ikke låner øre til, og jeg skal si deg hva du mener! Så enkelt er det. Kjære venner! Derfor blir det en kjempeutfordring for oss å sikre at de partiene som står på vår side i arbeidslivspolitikken

15 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse i den økonomiske politikken i fordelingspolitikken At de partiene igjen får flertall og inntar regjeringskontorene i 2017! I 2013 klarte Høyre å hviske seg vekk fra egen politikk! Vi lot dem slippe for lett! Velgerne trodde ikke på oss da vi sa at dette var politikken de ville få med Erna & co! Nå ser velgerne hva som var sant og usant. Våre medlemmer gjør ikke minst det. Nylig spurte vi LO-medlemmene om hva de har tenkt å stemme ved kommunevalget i høst. Her er hva de svarte: [Meningsmålingen] 16 Kjære venner; Dette er et godt utgangspunkt for arbeidet vårt de neste to årene. Første stopp nå er kommunevalget til høsten.

16 Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse Mange kommunestyrer har allerede vedtatt at de ikke vil benytte seg av det handlingsrommet regjeringen har gitt dem til å føre en uansvarlig arbeidsgiverpolitikk. Vi skal si klart fra til velgerne om hvilke partier de bør stemme på og hvilke de ikke bør stemme på valgdagen! Takk for meg og lykke til videre!