Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen.

Transkript

1 [Du som skal holde dette kaffekurset presenterer deg selv] Dette kaffekurset handler om arbeidslivet og hvordan det har utviklet seg fra forrige gang det var borgerlig regjering (før Stortingsvalget i 2005) og fram til i dag. Norsk Tjenestemannslag arbeider blant annet for faste ansettelser, forutsigbar arbeidstid og trygge arbeidsplasser. I dette arbeidet spiller det en rolle hvem det er som blir valgt til å sitte på Stortinget den 9. september. Umiddelbart kan mye av det partiene sier høres likt ut, men det er grunn til å tro at et eventuelt regjeringsskifte etter valget vil endre arbeidshverdagen vår. Ved stortingsvalget i september står valget mellom en fortsatt rødgrønn regjering og en regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. Et regjeringsskifte vil være av betydning for mange områder, som skole, helse og velferd. Et område hvor en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet vil få særlig store konsekvenser, er i arbeidslivet. I 2005, da høyrepartiene sist hadde flertall i Stortinget, vedtok de dramatiske endringer i arbeidsmiljøloven og fjernet tjenestemannsloven. Den rødgrønne regjeringen reverserte disse endringene. For å gi et bilde av følgene et regjeringsskifte vil få for arbeidslivet vil jeg gå gjennom noen foreslåtte endringer i Arbeidsmiljøloven, og stemmegivning i Stortinget i arbeidslivssaker som har vært oppe de siste årene, der partiene har hatt ulike meninger om hvilken retning arbeidslivet skal gå i. 1

2 Arbeidslivet blir regulert av Arbeidsmiljøloven. Den inneholder regler om blant annet arbeidstid, oppsigelse, adgang til midlertidige stillinger og de fleste andre formelle aspekter ved arbeidslivet. Det Arbeidsmiljøloven først og fremst regulerer er maktforholdene i arbeidslivet. Styrkeforholdet på en arbeidsplass er skjevt. Det er en sterk og en svak part, arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette bøter Arbeidsmiljøloven på, gjennom å begrense arbeidsgivers styringsrett og styrke arbeidstakernes rettigheter. Arbeidsgiver sitter på de sterkeste kortene siden det er de som ansetter og sier opp, utbetaler lønn og fordeler arbeidsoppgaver. Denne makten kan begrenses på to måter: Gjennom lov og gjennom fagorganisering. Godt fungerende fagforeninger og en godt fungerende arbeidsmiljølov er gjensidig avhengig av hverandre. Uten en god arbeidsmiljølov har fagforeningene færre virkemidler i samhandlingen med arbeidsgiver. Men uten god fagorganisering er det en fare for at Arbeidsmiljøloven ikke blir fulgt opp i praksis. Fagorganisering har også sikret oss som arbeidstakere i virksomheter med statlig tilknytning et tariffestet avtaleverk, som ytterligere styrker vår medbestemmelse gjennom våre tillitsvalgte. Dette avtaleverket vil komme under sterkt press ved et eventuelt regjeringsskifte. Ansatte i staten omfattes også av Tjenestemannsloven som utfyller arbeidsmiljøloven og regulerer de spesielle forholdene i forvaltningen. Tjenestemannsloven gir bedre stillingsvern enn Arbeidsmiljøloven, blant annet for å sikre tjenestemennene mot oppsigelse begrunnet i skiftende politisk ledelse, og for å sikre at forvaltningen er faglig uavhengig. Medbestemmelsen er også bedre ivaretatt ved tilsetting gjennom tilsetningsråd, der ordinære tjenestemenn skal ha like mange representanter som administrasjonen. Forrige gang det var borgerlig regjering ble Tjenestemannsloven vedtatt opphevet, og foreslått erstattet med en ny lov om statens embets- og tjenestemenn. I dette lovforslaget lå blant annet dårligere stillingsvern for statlige ansatte og svekket medbestemmelse for de tillitsvalgte. Dette kan bli fremmet på nytt ved et regjeringsskifte etter valget. 2

3 Arbeidsmiljølovens formål har vært og er å bidra til et inkluderende arbeidsliv, og til å sikre arbeidstakerne best mulig vern i en forsvarlig jobbsituasjon. Forrige gang høyrepartiene satt i regjering endret de formålsparagrafen slik at virksomhetens behov ble framhevet. Den rødgrønne regjeringen fjernet dette. Vernebestemmelser kan ikke underordnes svingende konjunkturer eller virksomhetenes økonomiske situasjon. Det kan skape problemer om virksomhetens behov skal veies opp mot arbeidstakerens behov for vern. Hvis en virksomhet har behov for å gjennomføre noe veldig raskt er det da greit å lempe på sikkerhetsregler? Formålsparagrafen blir mye brukt i arbeidsmiljøsaker i retten for å vise at loven slår fast at arbeidstakernes vern er viktigst. En slik endring som høyrepartiene foreslår vil derfor kunne svekke arbeidstakernes beskyttelse. NTL vil kjempe mot forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven som vil bety en forskyvning der de ansatte får mindre makt, og arbeidsgiverne får mer makt. 3

4 Arbeidstiden reguleres gjennom bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Dagens lov tillater i utgangspunktet 200 timer overtid per år, med mindre det er inngått avtale med de tillitsvalgte, eller Arbeidstilsynet har gitt tillatelse til flere timer. Høyrepartiene ønsket at arbeidstaker og arbeidsgiver skulle kunne avtale inntil 400 timer overtid per år. Samtidig skulle arbeidstiden kunne gjennomsnittsberegnes så en risikerte å måtte jobbe 13 timer på en dag, og 60 timer på en uke, hvis arbeidsgiver ønsket det. Høyrepartiene ønsket også at all overtiden skulle kunne avspaseres, og at og overtidstillegget ble avviklet. Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen. Åpnes det for så lange arbeidsdager vil mange arbeidstakere føle seg presset til å jobbe langt mer enn familiesituasjonen, helsa og lysten tilsier. Det er ikke bare å si nei til å jobbe overtid når sjefen ber om det, når kollegaene dine sier ja og du vet det er uløste oppgaver på arbeidsplassen. Det er ikke valgfrihet å presse folk til å jobbe 400 timer overtid, det vil gjøre arbeidslivet mer ekskluderende for alle som ikke kan håndtere en så stor arbeidsmengde. Høyrepartiene snakker om arbeidslivet som om du er i en forbrukersituasjon, der du kan velge og vrake, si ja eller nei til det sjefen ber deg om og bytte jobb om du ikke er fornøyd. Det er ikke virkeligheten for de fleste. Og derfor må vi skape rammer for arbeidslivet som folk kan leve med. 4

5 Den rødgrønne regjeringen har foreslått betalt ammefri inntil en time for kvinner som ammer barn under ett år. Ammefri er et viktig tiltak for å kunne følge ernæringsrådet fra helsemyndighetene om at mor bør amme det første året. Siden far har fått større del av permisjonen, gjør ammefri det lettere for mor å gå tilbake til jobb og samtidig fortsette å amme. Den nye loven gir alle kvinner rett til en time betalt ammefri hver dag. Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot dette. Mange har hatt denne rettigheten gjennom tariffavtaler, men det gjelder ikke alle, særlig ikke kvinner som jobber i lavtlønnete yrker i privat sektor, for eksempel i hotell- og restaurantbransjen. [Hvis noen spør: Loven om betaling ved ammefri for barn under ett år er vedtatt, men trår ikke i kraft før ved årsskiftet. Dermed er det mulig at H og FrP ikke vil iverksette loven, dersom de sitter i regjering.] 5

6 Arbeidsmarkedet her til lands er kjønnsdelt, og kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn. I tillegg tar flest kvinner ut størst del av foreldrepermisjonen ved fødsel. Den rødgrønne regjeringen foreslo at det presiseres tydelig at arbeidstakere som har vært i foreldrepermisjon har: -Rett til samme eller eventuelt tilsvarende stilling -Rett til å fremme lønnskrav og rett til lønnsvurdering -Rett til å nyte godt av alminnelige forbedringer i lønns- og arbeidsvilkårene Dette ble vedtatt mot stemmene til Høyre og FrP 6

7 Å ha en fast jobb er helt fundamentalt for at arbeidsmiljøloven skal fungere og bli fulgt. Uten fast stilling er det vanskelig å ta opp andre arbeidsmiljøkrav, og vanskelig å få til skikkelig fagorganisering. Maktforholdene på arbeidsplassen blir skjevere når de som jobber der ikke har fast stilling. Dagens arbeidsmiljølov slår fast at arbeidstaker skal ansettes fast. Unntak er blant annet når arbeidets karakter tilsier det, eller når en arbeider i stedet for en annen eller andre, det vil si vikariater. Forrige gang Høyre-partiene satt i regjering ville de innføre en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. Det ble stoppet av den rødgrønne regjeringen. Det er særlig grupper som står svakt på arbeidsmarkedet som ungdom og mennesker med minoritetsbakgrunn som blir utnyttet ved utstrakt bruk av midlertidige stillinger. Du jobber et år så blir du byttet ut. Det ser man i Sverige nå som høyreregjeringen der har økt adgangen til midlertidige stillinger. Det skaper utrygghet og gjør det vanskeligere for ungdom å etablere seg man får ikke huslån og en kan vegre seg for å få barn om man bare har en midlertidig stilling. NTL mener at det allerede er tilstrekkelig med muligheter til å tilsette midlertidig i arbeidsmiljøloven, og særlig i tjenestemannsloven. NTL ønsker heller at praktiseringen av dagens regelverk blir strammet inn, ikke at det blir ytterligere muligheter til midlertidige ansettelser. 7

8 Høyre-partiene ville endre loven så rettighetene en arbeidstaker har ved en oppsigelsessak ville blitt svekket. Endringene ville gjort det nærmest umulig å anke oppsigelsessaker, og folk ville miste jobben før saken deres var endelig avsluttet i rettssystemet. Nærmere 50 % av alle oppsigelsessakene som går for domstolene, blir kjent usaklige eller ugyldige. En slik lovendring ville gjort det lettere for arbeidsgivere å si opp folk, også uten tilstrekkelig begrunnelse. I tjenestemannsloven er det et sterkere vern mot oppsigelse enn i arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder forhold i virksomheten eller ved sykdom. Det er også bestemmelser om ventelønn og om fortrinnsrett til annen passende stilling ved overtallighet. Fordi tjenestemannsloven står i fare for å bli opphevet ved et regjeringsskifte, vil stillingsvernet til statlig tilsatte bli svekket. Vern mot vilkårlige oppsigelser og betydelige rettigheter ved nedbemanning er svært viktig beskyttelse for den enkelte. Sikkerhet for det økonomiske eksistensgrunnlaget er en viktig forutsetning for muligheten til å planlegge livet sitt. 8

9 I de fleste bransjer og sektorer, også i det offentlige, er det stadig flere tjenester som utføres av mennesker som ikke er ansatt i den virksomheten hvor de har arbeidsstedet sitt. Ofte har de dårligere vilkår enn dem som er fast ansatt. Når noen arbeider på gjennomgående dårligere betingelser, utvikler vi ikke bare et A- og B-lag i arbeidslivet, men vi undergraver også våre egne lønns- og arbeidsvilkår. Den rødgrønne regjeringen har kommet med tre handlingsplaner mot sosial dumping som skal sikre likebehandling av alle arbeidstakere, også de som er utleid fra bemanningsforetak. Disse tiltakene omfatter blant annet: - Solidaransvar - Innsyn for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår - Drøftingsplikt (ved bruk av innleid arbeidskraft) - Kollektiv søksmålsrett (der det skjer ulovlig innleie av arbeidstakere) - Regionale verneombud Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti var imot flere av disse tiltakene, og har lovet å reversere dem dersom de kommer til makta. [Hvis noen lurer: Solidaransvar innebærer at virksomheter som leier inn folk eller som setter ut en tjeneste i en allmenngjort bransje (typisk renhold eller bygg) blir ansvarlige for at arbeidstakeren får riktig lønn. Arbeidstakeren kan dermed kreve riktig lønn direkte fra for eksempel den statlige virksomheten som har leid henne inn. Regionale verneombud: Bygge- og anleggsbransjen og hotell-, restaurant- og renholdsbransjen er omfattet av dagens ordninger. De regionale verneombudene fungerer på arbeidsplasser som ikke har valgt verneombud eller opprettet arbeidsmiljøutvalg (AMU). De har myndighet som ordinære verneombud. Kollektiv søksmålsrett gir fagforeninger anledning til å gå til søksmål mot virksomheter som driver med lovstridig innleie. En innleid arbeidstaker kan vegre seg mot å påberope seg sine rettigheter, selv om han eller hun er ulovlig innleid, blant annet av redsel for konsekvensene et søksmål kan få for arbeidsforholdet hos utleier eller arbeidsgiver] 9

10 LO har gått igjennom stemmegivningen i Stortinget, og forslagene stortingsrepresentantene har kommet med siden På bakgrunn av hvordan Høyre, Venstre, KrF og FrP har stemt de siste 8 år, kan det konkluderes at arbeidslivet ville ha sett annerledes ut dersom partiene hadde utgjort flertallet i Stortinget. I tillegg til det jeg allerede har vist til kommer blant annet også: Ingen drøftingsplikt for bruk av midlertidige ansettelser. Et dårligere varslingsvern for arbeidstakere. Større adgang til innleie da adgangen til midlertidig ansettelse og innleie går hånd i hånd. Uføre ville ikke hatt barnetillegg. Arbeidsgivere kunne kjøpe ut arbeidstakernes ferierettigheter. Lengre ventetid før dagpenger kan ytes. En skjematisk oppstilling av behandlingen av både stemmegivningen og representantenes forslag finnes på nettsiden Arbeidslivet.no. Arbeidslivet.no er en nettbasert kunnskapsportal om arbeidslivet. Nettstedet er et samarbeidsprosjekt mellom LO, Fafo og LO-Media, og har som formål å bidra med god og enkel bakgrunnskunnskap om aktuelle temaer innen arbeids- og samfunnsliv. 10

11 Er du ansatt i staten er du med på å velge din arbeidsgiver de neste fire årene. Er du ansatt i virksomhet som finansieres av det offentlige velger du dem som legger de viktigste premissene for din arbeidsplass de neste fire årene. Både Høyre og Fremskrittspartiet har uttalt at de vil kutte i offentlig administrasjon. NTL-leder John Leirvaag har i NTL- Magasinet etterspurt hvordan disse bebudede kuttene vil slå ut for ansatte i offentlig forvaltning. Svarene han har fått gir ikke noen klare svar. [Hvis noen spør, eller du har tilgang på nett så den kan vises, enten ved å klikke på lenka på lysbildet, eller så finnes den her: 11

12 Forrige gang høyresiden satt i regjering brukte de flere år på å utrede hvordan de skulle endre arbeidsmiljøloven, og fikk ikke vedtatt endringene før juni 2005, bare tre måneder før de tapte valget. Politikken deres rakk ikke å gjøre noen skade, og det var uproblematisk for den rødgrønne regjeringen å reversere endringene. Nå har de derimot utredningene klare, har lært fra forrige gang og har også sett på erfaringene deres svenske kollegaer har gjort seg. Det er derfor all grunn til å tro at de kommer til å sette i gang arbeidet med å endre arbeidslivslovene med en gang de er innenfor regjeringskontorene hvis de vinner valget. Hvis vi ikke ønsker oss så vesentlige endringer i arbeidslivslovgivningen, er det viktig å stemme på partier som ikke vil utarme regelverket vi har i dag! For å gjøre arbeidslivet bedre for alle trenger vi en regjering som spiller på lag med fagbevegelsen, og ikke som ser på den som en motspiller. Godt valg 9. september! 12