Høring av diverse vassforvaltningsplaner for Sognefjorden for perioden

Transkript

1 1 Høring-vassplaner-1 TD, SoVel Org. nr.: Til Sogn og Fjordane Vassregion Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger ved Merete Farstad: Høring av diverse vassforvaltningsplaner for Sognefjorden for perioden Sognefjorden Vel ved: Torbjørn Dale og Marianne Nilsen. «Sognefjorden Vel» er en forening som jobber for å fremme en helhetlig forvalting av Sognefjorden, og en bærekraftig høsting av dens ressurser ( 31. mars 2015 leverte vi inn en omfattende høring til planene for forvaltningsperioden (Dale og Nilsen 2015). Vårt høringsinnspill for planene for vil omhandle 4 dokument som synes å være de mest aktuelle for Sognefjorden, hovedinteresseområdet for Sognefjorden Vel. Det 5. dokumentet er ikke behandlet pga tidsmangel. «Planprogram for regional vassforvaltningplan for Sogn og Fjordane vassregion og Hordaland vassregion» (Høringsdokument 1). «Hovudutfordringar i Sogn og Fjordane vassregion» (Høringsdokument 2). «Hovudutfordringar i Ytre Sogn vassområde» (Vedlegg 3 til Høringsdokument 2). «Hovudutfordringar i Indre Sogn vassområde» (Vedlegg 4 til Høringsdokument 2). «Handlingsprogram » (Ikke nummerert).

2 2 Vi vil behandle alle de fire dokumentene samlet i vår høring. Bakgrunnen for dette er at noen av de største påvirkningene på økosystemene i Sognefjorden, f.eks. vannkraftproduksjon, i stor grad dreier seg om sum-effekter av alle inngrepene. Høringen har en todelt struktur. Den første delen omhandler overordnede og generelle kommentarer for forvaltningen av Sognefjorden. I den andre delen vil vi kommentere hvert enkelt av de 4 aktuelle dokumentene. Generelt kan vi si oss enige i siste setning (tekst til foto) i høringsdokument 1: «Meir undersøking trengs i fjordane våre i framtida». Vi mener dette haster! Generelle kommentarer til forvaltning av Sognefjorden og fjorder generelt Mangler ved Vannrammedirektivet/vannforskriften Norge har implementert EU sitt vannrammedirektiv og kaller sitt forvaltningsdirektiv for Vannforskriften. Vi synes vannrammedirektivet/vannforskriften har noen begrensinger som hindrer en god, helhetlig fjordforvaltning. Vi mener kategoriseringen av hovedvanntyper i EU sitt vannrammedirektiv er utfordrende for Norge. Hovedinndeling av vanntyper er: elver, innsjøer (vann), grunnvann og kystvann. Kystvann strekker seg ut en nautisk mil (ca. 1,9 km) fra kysten, og er «enklere» håndterbart for de fleste land som er underlagt EU sitt vannrammedirektiv som ikke har fjorder. For Norge derimot, inkluderer kystvannskategorien fjordene. Fjorder er for eksempel ofte mye dypere enn vannet ved kysten, har vannmasser og strømmer som er forskjellige fra det en finner på kyster uten fjorder, og mye av de norske fiske- og sjømatressursene finnes i fjordene. Dette gjør at fjordøkosystemene har en særstilling i Norge. Kystvann, inkludert fjorder, dreier seg også om mye større areal og volum enn elver og innsjøer som er definert som to kategorier. Det samlete arealet av ferskvann i Norge er ca km 2. Arealet av norske fjorder og kyst (ut til grunnlinjen) er ca km 2, og fjordene utgjør omkring halvparten av dette. Siden fjorder er så viktige i Norge må norsk forvaltning i større grad ta hensyn til dette og tilpasse Vannforskriften deretter. Det er paradoksalt at anadrom fisk (ørret, laks) er med som et kvalitetselement i evaluering av økologisk tilstand i ferskvann, mens marin fisk ikke er med som et kvalitetselement ved evaluering av fjorders økologisk tilstand. Gitt den særstillingen fjorder har i Norge bør en marin fiskeart der bestanden er avgjørende for andre marine arter høyere opp i næringskjeden, f.eks. brisling eller sild, inkluderes som kvalitetselement i forbindelse med evaluering av økologisk tilstand i fjorder. Siden marin fisk ikke er med i vurdering av fjordens økologiske tilstand kan altså en fjord bli vurdert som økologisk god selv om fjorden er «fisketom». De gjeldende og de foreslåtte forvaltningsplanene har ikke fanget opp den «fisketomme» Sognefjorden (Ødven 2012) på en tilfredsstillende måte. Todelingen av ansvaret, der Miljødirektoratet forvalter Vannforskriften, med unntak av marin fisk og marine pattedyr som blir forvaltet av Fiskeridirektoratet, synes ikke å gi en tilstrekkelig forvaltning av fjordfisken som bør forvaltes på samme nivå som den anadrome fisken. En bør kanskje vurdere om Miljødirektoratet bør få det overordnete forvaltningsansvaret for marin fisk og sjøpattedyr der Vannforskriften gjelder, dvs. vannmassene i fjorder og kystvann, for å sikre at fjordfisk blir like godt forvaltet som anadrom fisk.

3 3 Vi har mange ferskvannsforekomster (elver, innsjøer) men med relativt få arter, inkludert fiskearter. I motsetning har vi få kystvannsforekomster (inkludert fjorder) men disse har til gjengjeld mange arter, inkludert fisker. Kystvannsforekomster bør derfor kanskje ha med flere dyrearter i sin evaluering av vannforekomstens økologiske tilstand. Manglende kunnskap om effekter av vannkraft-produksjon på fjordenes økologiske forhold De fleste større vassdragene i Sognefjorden er i stor grad regulert til kraftproduksjon (Grøttå et al. 2016, Berg et al. 2017). Dette har medført store endringer i det årlige vannavrenningsmønsteret til fjordene. Vannrammeplanen bygger på en helhetlig forvaltning av hele vannløpet, dvs. fra elver og vann til fjorder og kyst. Da er det meningsløst at regulanter og kraftselskap (og andre?) kun er ansvarlige for negative effekter i elver og vann, men ikke i fjorder og kyst. Vannkraftprodusenter må derfor også få ansvar for eventuelle negative effekter fra regulering og drift av vannkraftanleggene på de økologiske forholdene i fjordene. I forbindelse med vannkraftproduksjon nyttes begrepet «Miljøbasert vannføring» (Eie 2013). Miljøbasert vannføring er en driftsmåte for å dempe negative effekter fra vannkraftproduksjonen i elver og vann, men gjelder ikke fjorder. I dag er det f.eks. vanlig vannføringspraksis at vårflommen i mai brukes til å fylle opp vintertomme magasin. Dette betyr at overflatevannet i mai i en «regulert fjord» (f.eks. Aurlandsfjorden, Ikjefjorden) sannsynligvis har en mye høyere saltholdighet enn en uregulert fjord. Dette er bl.a. uheldig med tanke på lakselus. Mye av laksen kommer inn i fjordene om våren. Lakselusen tåler ikke den lave saltholdigheten i overflatevannet i en uregulert fjord og de fleste vil sannsynligvis ikke overleve. I en regulert fjord er det mulig at denne naturlige avlusingsmekanismen ikke virker lengre siden overflatevannet i de indre, regulerte fjordarmene fortsatt har en høy vintersaltholdighet når laksen kommer inn fra havet. Dette vil også kunne medfører økte lusemengder på sjøørreten, som er i fjordene hele vinteren. Det er vanlig at smolten vandrer ut i fjorden om våren. I Lærdal skjer dette for eksempel i første halvdel av mai. I en «uregulert fjord» vil dette bety at smolten kommer ut i fjorden med tilnærmet ferskvann i overflaten og få eller ingen larver eller voksne lakselus. Det er større sjanse for at smolten vil møte lakselus i en «regulert fjord» på grunn av den høyere saltholdighet. Den høyere saltholdigheten i en «regulert fjord» vil sannsynligvis også medføre at smolten står lengre nær elvemunningen for å tilvenne seg den økte saltholdigheten før den vandrer videre ut fjorden. Vannkraftproduksjonen vil også kunne påvirke primærproduksjonen, f.eks. tidspunkt, og kanskje artssammensetning og omfang, av planteplanktonoppblomstring og drift av fiskeegg ut av fjorder (Myksvoll et al., 2014). En må derfor stille krav om at en miljøbasert vannføring i framtiden også må gjelde for fjordene. Vassmyndighetene må være en pådriver for dette. Vannkraftproduksjonen om vinteren, med tilhørende store ferskvannsutslipp, kan medføre en altfor tidlig lagdeling av overflatevannet på senvinteren/ våren. Dette vil kunne fremskynde oppblomstring av planteplanktonet slik at denne maten er borte når dyreplanktonet kommer opp i fjordene senere på våren. Dårlig mattilbud til dyreplankton, vil igjen gi mindre mat til fiskelarver og pelagisk fisk som brisling og sild og få konsekvenser i hele næringskjeden. En miljøbasert vannføring hvor en i større grad lar vannføringen i de regulerte elvene følge de naturlige årsvariasjonene, vil kunne styre oppblomstringen tilbake til et «uregulert» og naturlig tidspunkt. Det må undersøkes om stor

4 4 vannføring sent på vinteren/tidlig om våren (februar-mars) framskynder oppblomstring av planteplanktonet. Vinteromrøring av den øverste delen av fjordvannet vil ikke gå like dypt i en regulert fjord som en uregulert. Dybden av vinteromrøring kan påvirke temperaturen i fjordvannet (kan øke i gitte dyp), men kan også medføre lavere oksygenkonsentrasjoner i terskelfjorder som f.eks. Sogndalsfjorden, Nærøyfjorden, Finnabotn og Ikjefjorden. Det må gjøres analyser på hvordan all vannkraftproduksjonen langs Sognefjorden har påvirket dybden av vinteromrøring i Sognefjorden generelt, og oksygenkonsentrasjoner i fjorder med grunn terskel, spesielt. I tilknytning til vannkraftproduksjonen i Indre Sogn finnes det tre dykkete utslipp i Gaupne, Aurland, Årdalsfjorden (Grøttå et al. 2016, Berg et al. 2017). Disse slipper ut regulert ferskvannet om vinteren på ca m dyp for å redusere muligheten for isdannelse i fjorden. Det er gjort en mindre konsekvensutredninger for fysiske forhold på tallet (McClimans, 1981), men denne har ikke sett på langtidseffekter av disse inngrepene, eller dybden av vinteromrøring av fjordvannet. I Gaupne ble det på 2000-tallet gjort undersøkelser på effekt av det dykkete utslippet på produksjon av planteplankton i sommerhalvåret (Detox-prosjektet). Det er ellers ingen kunnskap om mulige biologiske effekter, for eksempel på overlevelse av larver av lokale sildestammer som gyter i nærheten av Gaupne (Lustrafjord-silden) eller Aurland (Fretheimssilden). Det må gjøres en analyse av de samlete effektene av de tre dykkete utslippene (sum-effekter) på bl.a. de hydrografiske forholdene i Indre Sogn (dybde av vinteromrøring) og mulige negative effekter på fiskelarver. Dumping av sprengstein og avfall i fjordene Fjorder brukes fortsatt til dumping av sprengstein i forbindelse med bygging av vei- eller vanntunneler. Dette er ikke uproblematisk, dumpingen kan direkte ødelegge og endre habitat, føre til store mengder av svevestøv i vannet og føre med seg andre elementer som plast fra sprengledninger. Den omfattende dumping av sprengstein i Sognefjorden framkommer ikke i vannforvaltningplanenes oversikt over miljøpåvirkninger i fjordene. Dette henger sammen med at omfang av påvirkninger kun registreres som «Antall registrerte påvirkninger», og kun de 10 største påvirkningsgruppene blir omtalt. Denne måten å registrere miljøpåvirkninger på underslår omfanget av dumpinger. I antall er det ikke så mange dumpinger, men hver dumping påvirker km 2 -store areal som kan påvirke biomangfoldet på både kort og lang sikt. Mye av dumpingen av sprengstein skjer langs fjordsidene (jfr. dumpingen ved Suppam), mens de biologiske konsekvensutredningene ofte kun undersøker for mulige effekter på bløtdyrsamfunnet på fjordbunnen. Det er ingen skikkelig registrering av arter, inkludert eventuelle rødlistearter, i dumpingsskråningene. Miljømyndighetene må kreve at det blir foretatt skikkelige faunaundersøkelser på fjordsidene i dumpingsområdene i forbindelse med framtidige søknader om dumping av sprengstein i fjordene. Dette må gjøres med videofotografering og med tilhørende analyser av kvalifisert/akkreditert personell. Søknader om tillatelse til dumping av sprengstein inneholder informasjon om totalvolum og mengder med finmasser, men ikke mengder med plast. Miljømyndigheten må derfor i framtiden kreve at søknader om dumping også opplyser om hvor mange tonn plast (mikroplast og «makroplast»)

5 5 dumpingene vil medføre. Helst bør en kreve at dumping ikke medfører plast. Alternativt må det settes øvre grenser for hvor mye plast som kan tilføres fjorden på denne måten. Opp gjennom årene er det dumpet store mengder med sprengstein i Indre Sogn men en mangler oversikt over dumpingsfrie områder. Det må derfor lages en samlet oversikt over alle disse dumpingene. Samtidig må det lages en analyse av de samlete effektene (sum-effekter). Denne samlete oversikten/forståelsen av eksisterende dumpinger må legges til grunn for framtidige vurderinger av negative effekter på naturtypen bratte skråninger i fjordene våre. Miljøgifter Mange kommuner dumpet tidligere kommunalt avfall i fjordene. Også industriene i fjordene våre (Høyangerfjorden, Årdalsfjorden, andre??) har dumpet ulike former av avfall. Det er nylig registrert at torsk som ble holdt i bur nær en gamme dumpeplass i Bergensområdet i 6 uker hadde forhøyete verdier av mange miljøgifter (Anon. 2019). Det må lages en samlet oversikt over disse gamle kommunale og industrielle dumpingsplassene. Disse dumpingsområdene må overvåkes med tanke på forekomst av mulige miljøgifter (tungmetaller, organiske miljøgifter). I denne sammenheng bør en også inkludere oversikt over dumping av ammunisjon og annet avfall fra krigen. Havforskningsinstituttet har registrert så høye konsentrasjoner av kvikksølv i brosme i Indre Sogn at det er innført spiseforbud. I dette området må det gjøres tilsvarende undersøkelser av kvikksølvinnholdet i andre organismer som også brukes til mat, f.eks. sjøkreps. Det må også gjøres undersøkelser for å påvise sannsynlige kilder til denne forurensingen. I forbindelse med en studentundersøkelse ved Institutt for Miljø- og Naturstudier (IMN) ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal av miljøforholdene i Ikjefjorden i 2017 (Rossum, M.J.H. van. 2018) ble det bl.a. påvist forhøyete konsentrasjoner av TBT og PAH i sedimentene. Selv om målingene ble gjort av et akkreditert firma (Eurofins) så ble det bare analysert innhold i 2 prøver. Sedimentene i Ikjefjorden bør undersøkes nærmere for TBT og andre organiske miljøgifter for å verifisere observasjonene. Dersom de høye verdiene blir bekreftet må en søke å finne kildene til TBT og PAH. Effekter av akvakultur. Sognefjorden Vel er tilfreds med at negative effekter fra akvakultur nå blir inkludert som en del av vannforvaltingen. Oppdrett av laks og ørret utgjør den største delen av akvakultur i Sognefjorden. Det er klart ønskelig å redusere negative effekter fra lakseoppdrett på villaksen. Men vi er også bekymret for bruk av lusegifter som virker på Leddyr generelt. Disse giftene kan f.eks. skade både larver og voksne hummer. I Sognefjorden er det kanskje gruntlevende hummer, krabbe og reker som er mest utsatt for denne typen avlusingsmidler. De voksne stadiene av sjøkreps og mange andre reker lever sannsynligvis så dypt at de er mindre utsatt for denne typen påvirkning.

6 6 Plast i fjorder Tilførsel av plast til fjord og hav har rettmessig fått en økt oppmerksomhet hos både folk og forvaltning i de siste årene. Dette er også nevnt som en prioritert oppgave i den framtidige forvaltingen av vannforekomstene våre. Det må gjennomføres en analyse av tilførselskilder og mengder av plast (makro, mikro og nano) som tilføres Sognefjorden fra kloakk, sprengstein og andre kilder. Om kommunal kloakk er en betydelig kilde må en endre dagens metoder for tilførsel av kloakkvann til fjordene. Overvåking av anoksiske forhold i fjorder. Det finnes mange anoksiske/suboksiske basseng i Sognefjordens mange sidefjorder. Mange av disse kan være naturlig anoksiske på grunn av grunn terskel i fjorden, men det kan virke som bassengvannet i en del fjorder viser minkende innhold av oksygen (Dorn og Koek 2018). Dette gjelder bl.a. Sogndalsfjorden og Barsnesfjorden, og sannsynligvis Ikjefjorden, Førdefjorden og Nærøyfjorden. Årsaken til dette kan være økt tilførsel av organisk materiale (f.eks. kloakk), økt temperatur, grunnere vinteromrøring, eller sjeldnere bassengvannsutskifting. Endringer i oksygenforhold i bassengvannet i slike fjorder er derfor en følsom indikator for endring av miljøforhold i fjorder. Bassengvannet i noen utvalgte terskelfjorder, f.eks. Sogndalsfjorden som allerede har en lang tidsserie (Kaufmann 2014, Ress 2015), bør derfor overvåkes med minimum en måling pr år. Effekter av klimaendringer på de økologiske forholdene i Sognefjorden Klimaendringer vil ha mange ulike effekter på fjordmiljøet. Vi er glade for at dette vil bli en prioritert oppgave i neste forvaltningperiode. Noen av effektene vil være økt temperatur, tilførsel av mer ferskvann totalt sett og i en større del av året, økt tilførsel av miljøgifter, formørking av fjorder, og redusert innhold av oksygen i bassengvannet i terskelfjorder. Disse effektene vil påvirke hele økosystemet i Sognefjorden, men også de som lever av å bruke Sognefjorden i næringssammenheng slik som akvakulturbedrifter og turistfiske. I første omgang bør det gjennomføres et seminar for å evaluere det potensielle omfanget og mulige konsekvenser av klimaendringene. Det må også etableres hydrografiske stasjoner som jevnlig overvåkes for å få gode tidsserier som kan brukes til å forklare endringer og mulige årsakssammenhenger. Sognefjorden Vel, planlegger et slikt seminar til neste år i samarbeid med Institutt for Miljø- og Naturvitenskap (IMN), Høgskulen på Vestlandet i Sogndal.

7 7 Noen kommentarer til de enkelte dokumentene som er mest aktuelle for Sognefjorden «Planprogram for regional vassforvaltningplan for Sogn og Fjordane vassregion og Hordaland vassregion» (Høringsdokument 1). s Det er vårt inntrykk at fjordkunnskap og fjordinteresser er underrepresentert i mange av Vassregionsstyresmakten sine mange utvalg og styrer. Siden fjorder utgjør en så stor del av vannarealet i Sogn og Fjordane Vassregion ønsker vi derfor en sterkere «fjord»-representasjon der det er mulig. Det er kanskje særs viktig i denne regionen siden Nærøyfjorden og deler av Flåmsfjorden er en del av vestnorsk verdensarvsområde. I tillegg kan det kanskje opprettes en Temagruppe Fjordbruk? s. 25. Vi er positive til at det er behov for å stryke kunnskapsgrunnlaget innen de 5 nevnte områdene. Vi ønsker at det blir føyd til behov for å bedre forståelsen av vannkraftreguleringenes påvirkninger i fjordene, spesielt i fjordarmene. En problemstilling er omfang av lakselus i en regulert og en ikke regulert fjord, se ellers våre generell kommentarer om Manglende kunnskap om effekter av vannkraft. s. 25. Oppdatering av miljømål. Med moderne ROV-teknikk er det blitt mye enklere å undersøke og registrere arter på dype hardbunnsområder. Siden bratte fjordskråninger er «populære» dumpingsområder av sprengstein må artskunnskapen i disse områdene økes. Se ellers våre generelle kommentarer til dumping av sprengstein. s. 27. Det må gjøres vurderinger av omfang av plast som følger med ved dumping av sprengstein i fjorden. «Hovudutfordringar i Sogn og Fjordane vassregion» (Høringsdokument 2). s. 8. Stor tabell med små tall og skrift. Ønskelig med større skrift/tall. For øvrig er et av kjennetegnene på fjorder at de er dype, ikke minst Sognefjorden. De dype delene av fjorder har til dels en egen fauna. For å synliggjøre betydningen av dypet i tabell 1 vil det være ønskelig å lage en kolonne for volum av de ulike vannforekomstene. s. 16. Figur 5 viser oversikt over de 10 største påvirkningen på vannmiljøet i regionen. Her er det brukt antall for å kvantifisere grad av påvirking. Denne måten å kvantifisere miljøpåvirkninger på er uheldig i en del sammenhenger da den ikke sier noe om f.eks. påvirket areal. Dette slår svært uheldig ut for påvirkning fra dumping av sprengstein i fjorder hvor store areal blir påvirket, se for øvrig våre generelle kommentarer om dumping av sprengstein. s. 20. Mangler informasjon om effekter av vannkraftproduksjon på miljøforholdene i fjorder. s. 35. Sjømat. Tabellen bør også inkludere omfang av turistfiske. s. 37. Ta med avsnitt om turistfiske og lokalt fiske. Kanskje et viktigere tema i dette avsnittet enn informasjon om lokal mat.

8 8 s. 37. Framtidige utslipp. Kanskje de omfattende dumpingene av sprengstein bør omtales her. s. 38. På grunn av manglende kunnskap om vannkraftproduksjonen effekter på miljøet i fjorden bør dette temaet også inn på listen over «Betre kunnskaps- og datagrunnlag». s. 40. I første avsnitt under punkt 5. er det nevnt laks, aure, ål, elvemusling. For å synliggjøre fjordene og kystvannet er det ønskelig at det også nevnes noen typiske marine organismer som f.eks. krabber, torsk og sjøfjær. s. 44. Føye til et punkt under 5.3.: - Er det fisk i fjorden? s. 47. Figur 15 viser tiltak fordelt på ansvarlig myndighet. Figuren er interessant, men det er ønskelig å bruke de samme dataene til å vise fordeling av tiltak fordelt på elver, innsjø, fjorder og kyst. s. 51. Regulerte vassdrag. Uklar setning «Desse tiltaka vert avviste fordi vilkårsrevisjon i seg sjølv ikkje vil betre vassmiljøet». Et krav om endring i det sesongmessige vannføringsmønstret, som kan gjøres innenfor en vilkårsrevisjon, vil kunne bedre vannmiljøet i en fjord dersom det f.eks. slippes ut mer vann i mai og mindre om vinteren. s. 52. Skal ikke Fortun-Grandfasta opp til miljø-revisjon? s Fine kartblad, men nesten uleselige. Figurene blir bedre om de plasseres på en liggende side og ikke en stående side. «Hovudutfordringar i Ytre Sogn vassområde» (Vedlegg 3 til Høringsdokument 2). s. 10. Mangler omtale av forhøyete kvikksølvverdier i brosme og spiseforbud innenfor en linje omtrent fra Høyanger til Bjordal (Omtalt i høringsdok. Nr. 2, s. 14). Påvirker klassifisering av økologisk tilstand. s. 12. Dumping av store mengder sprengstein er ikke med i oversikt over 10 største påvirkingsgrupper på miljøet. Dumpingen påvirker store areal, se våre generelle kommentarer. s. 16 og 17. Næringsutvikling. Mangler omtale av sjømat. s. 17. Konkrete utslag av klimaendringer. Listen mangler: * påvirkning på havbruksnæringen s. 20. Figur 9 viser tiltak fordelt på ansvarlig myndighet. Den er interessant, men det er ønskelig å bruke de samme dataene til å vise fordeling av tiltak fordelt på elver, innsjø, fjorder og kyst. «Hovudutfordringar i Indre Sogn vassområde» (Vedlegg 4 til Høringsdokument 2). s. 5. Må nevne at Nærøyfjorden og deler av Aurlandsfjorden er et verdensarvområde. s. 10. Mangler omtale av forhøyete kvikksølvverdier i brosme og spiseforbud i hele vassområdet. (Omtalt i høringsdok. Nr. 2, s. 14). Påvirker klassifisering av økologisk tilstand.

9 9 s. 12. Dumping av store mengder sprengstein er ikke med i oversikt over 10 største påvirkingsgrupper på miljøet. Dumpingen påvirker store areal, se våre generelle kommentarer. s. 13. Det gjelder samme regler for utslipp og rensing av kloakk på kysten med god sirkulasjon og i trange fjorder med grunn terskel og dårlig sirkulasjon. Med tanke på oksygenforhold i bassengvannet i slike terskelfjorder bør det vurderes om en skal stille strengere krav til rensing enn hva som er tilfelle i dag. Sogndalsfjorden har en grunn terskel og er en fjord som synes å gå mot lavere oksygenkonsentrasjoner og mer anoksisk forhold. Tilførsler av organisk materiale fra kommunale utslipp kan være en medvirkende faktor. s. 15. Det er nevnt 2 større aktiviteter som kan påvirke vannforekomstene i framtiden. Om det planlegges noen større massedumpinger i fjorden må dette komme fram i denne oversikten. s. 19. Figur 9 viser tiltak fordelt på ansvarlig myndighet. Figuren er interessant, men det er ønskelig å bruke de samme dataene til å vise fordeling av tiltak fordelt på elver, innsjø, fjorder og kyst. «Handlingsprogram » (Ikke nummerert). Dette dokumentet har vi ikke fått tid til å lese.

10 10 Referanser Anon Miljøskadet torsk på Askøy. Bergens Tidende 29. mars Berg, A.S., Fauskanger, L., Muggerud, K-K. og Århus, R.H Vannkraft Naturens pris. Effekter på hydrografiske og økologiske forhold i Sognefjorden. Bachelor-oppgave Fornybar Energi, Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, Høgskulen på Vestlandet, Sogndal. Dale, T. og Nilsen, M Kommentarer til «Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion » og «Tiltaksprogram for Sogn og Fjordane vassregion » fra Sognefjorden Vel. Sendt til Sogn og Fjordane Fylkeskommune 31. mars Doorn, M van, og Koek, A Investigating environmental change in the micro-organism distribution of anoxic Ikjefjord sediments since the 1960s, Western Norway. Bachelor-oppgave geologi, Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, Høgskulen på Vestlandet, Sogndal, 64 s. pluss appendix. Eie, J. A Vannkraft og miljø. Resultater fra FoU-programmet Miljøbasert vannføring. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. 104 sider. Grøttå, H.M., Rødland, J. og Trefall, K Endring av avrenningsmønster i elver i Indre Sogn som følge av vannkraftproduksjon. Effekter på hydrografiske og økologiske forhold i Indre Sognefjorden. Bachelor-oppgave ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, 83 sider. Kaufmann, S A 100 year hydrographical record of the Barsnesfjord, Western Norway and its environmental application. Bachelor-oppgave, Avdeling for Ingeniør- og Naturfag. Høgskulen i Sogn og Fjordane. 80 s. pluss vedlegg. McClimans, T Dykket utslipp fra Vangen kraftverk. Etterprøving. Vassdrags og Havnelaboratoriet. Rapp. Nr. NHL , Sintef SFT F81113, Prosjekt nr sider. Myksvoll, M.S., Sandvik, A.D., Asplin, L. og Sundby, S Effects of river regulations on fjord dynamics and retention of coastal cod eggs. ICES Journal of Marine Science; doi: /icesjms/fst113 Ress, T Some hydrographical changes in the Sognefjord and its tributaries, the Sogndalsfjord and the Barsnesfjord (Western Norway), the last century. Bachelor-oppgave ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, 121 sider. Rossum, M.J.H. van Environmental change recorded in sediments of the anoxic Ikjefjord, Western-Norway, over the last 50 years. Bachelor-oppgave geologi, Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, Høgskulen på Vestlandet, Sogndal, 69 s. pluss appendix. Ødven, B Mulige endringer I forekomst av ulike arter i og langs Sognefjorden de siste 65 år. Resultater av en spørreundersøkelse. Bachelor-oppgave ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, 69 sider pluss appendiks.