Sentralsjukehuset i Rogaland

Transkript

1 Sentralsjukehuset i Rogaland +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP Utbyggingsløsning, kostnader og framdrift 05. november 2001 Arbeidsfellesskapet for planlegging SiR: Hospitalitet as, Oslo Orgoplan, Stockholm Nosyko as, Oslo SykehusUtvikling a.s, Bærum Medplan AS Arkitekter, Oslo Asplan Viak Stavanger as, Stavanger $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5

2 6DPPHQGUDJRJNRQNOXVMRQ,QQOHGQLQJ (NVLVWHUHQGHE\JQLQJVPDVVH 1\WWEHKDQGOLQJVE\JJ %\JQLQJVVWUXNWXU%HKDQGOLQJVHQJHRPUnGHUSROLNOLQLNNHU %HKDQGOLQJVE\JJ OLQLVNHE\JJPHGSROLNOLQLNNHURJVHQJHRPUnGHUNOLQLNNHWDVMHU 8WE\JJLQJVDOWHUQDWLY %HVNULYHOVHDYDOWHUQDWLYRJ $OWHUQDWLY Faser i alternativ Funksjonsbeskrivelse alternativ Oppsummering alternativ $OWHUQDWLY Faser i alternativ Funksjonsbeskrivelse alternativ Oppsummering alternativ UDILNNRJSDUNHULQJDPEXODQVHRJIRUV\QLQJ +HOLNRSWHU 3DVLHQWKRWHOO $UHDO RVWQDGHU *HQHUHOWRPNRVWQDGHU RVWQDGHUDOWHUQDWLY RVWQDGHUDOWHUQDWLY RVWQDGHUYHGQ\E\JJSnHNVWHUQWRPW )UDPGULIW $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 2

3 8OHPSHUYHGE\JJLQJSnHNVLVWHUHQGHWRPW 9HGOHJJ $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 3

4 6DPPHQGUDJRJNRQNOXVMRQ I hovedfunksjonsprogrammets 9LUNVRPKHWVSODQ er sentralsykehusets framtidige virksomhet beskrevet mht. oppgaver og omfang. Dimensjonerende år er 2020, og virksomhetsplanen fanger opp forventet befolknings- og sykdomsutvikling. Også forventet utvikling i medisinsk behandling og teknikk er hensyntatt. På grunnlag av 9LUNVRPKHWVSODQHQ er det utarbeidet en utredning om )XQNVMRQHU RJDUHDOEHKRY, der det framkommer behov for kvm netto funksjonsareal for å huse framtidige aktiviteter. I arealbehovet inngår alle funksjoner i sykehuset, herunder 770 senger. I tillegg kommer areal for pasienthotell med 130 gjesterom. I denne delen av hovedfunksjonsprogrammet er det utredet 8WE\JJLQJVO VQLQJ NRVWQDGHURJIUDPGULIW forbundet med å løse det beregnede arealbehovet. Utredningens mandat har vært å se på muligheter for å løse arealbehovet innenfor det eksisterende sykehusområdet. Nåværende bygningsmasse ved sentralsykehuset utgjør ca kvm av varierende alder og funksjonell standard. Mange avdelinger og funksjoner har trange forhold og er oppsplittet med dårlig logistikk. En del av bygningene har uegnede etasjehøyder med tanke på ombygging til moderne sykehus, og en del arealer er mørke uten dagslys. Arealdisponeringen på tomta er slik at en videre utbygging ikke lar seg gjøre uten betydelige inngrep i eksisterende bebyggelse. Utfordingen har på denne bakgrunn vært: Sykehusets areal (somatisk del) skal henimot fordobles. Utbyggingen skal skje på en tomt som allerede er trang. Utbyggingen skal skje i et sykehus som skal være i kontinuerlig drift. Utredningen har vurdert 4 ulike løsninger, hvorav to alternativ (omtalt som alternativ 2 og alternativ 4) er illustrert. Begge alternativ løser i all hovedsak de overordnede utfordringene. I alternativ 2 skjer utbygging og ombygging i 3 faser. I fase 1 bygges nytt parkeringshus øst på tomta. Deretter rives eksisterende parkeringsanlegg og noe bebyggelse vest på tomta. Dette gir plass til et nytt behandlingsbygg med de tyngste sykehusfunksjonene (akuttmottak, radiologi, operasjon, intensiv mv.). Når nytt behandlingsbygg tas i bruk, rives en del av bebyggelsen syd på tomta, og det gir plass til oppføring av sengeområder og poliklinikker i fase 2. En del eksisterende bebyggelse syd på tomta beholdes og rehabiliteres for nye funksjoner. Det frigjøres eksisterende bebyggelse i nord og øst, og derved blir det plass til laboratoriebygg mv. nordøst på tomta i fase 3 og utbyggingen er fullført. Alternativ 4 er løst på tilsvarende måte, men all eksisterende bebyggelse er revet og alt areal nybygd. For å få dette til må alternativ 4 gjennomføres i 4 faser. I begge alternativ er Den maritime høgskolen ominnredet for pasienthotell. Alternativ 2 som beholder en del av den eksisterende bebyggelse - er anslått å koste ca. 8,6 mrd. kroner. I dette inngår medisinsk teknisk utstyr, parkeringshus samt anslag for ulempeskostnader ved bygging i tilknytning til eksisterende sykehus. Alternativ 2 anslås å kunne gjennomføres i løpet av år, forutsatt raske avklaringer i startfasen $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 4

5 Alternativ 4 alt er nybygd - er anslått å koste ca. 9,6 mrd. kroner, med de samme kalkyleforutsetningene som alternativ 2. Alternativ 4 anslås å kunne gjennomføres i løpet av år, forutsatt raske avklaringer i startfasen. I begge alternativ tilkommer kostnad for pasienthotell med ca. 100 mill. kroner. Til sammenligning anslås at et nytt sykehus basert på løsningen i alternativ 4 plassert på ny tomt ( jomfruelig mark ), vil koste i størrelsesorden 9,0 mrd. kroner. I tillegg kommer pasienthotell med ca. 130 mill. kroner. Beløpet inkluderer ikke erverv av ny tomt, ei heller infrastruktur og forsyning ført fram til tomta. Det er heller ikke tatt hensyn til verdien ved avhendig av eksisterende bygninger og eiendom. En vesentlig grunn til at kostnadene for nytt sykehus på ny tomt anslås rimeligere enn nytt sykehus på eksisterende tomt, er de betydelige ulempeskostnadene som er lagt inn i alternativ 2 og 4, i størrelseorden mill. kroner. Det presiseres at beløpene over er grove kostnadsanslag for å belyse forskjellene mellom alternativene. Anslagene kan ikke legges til grunn for fastleggelse av kostnadsrammer. Anslagene viser dog at de to presenterte alternativene samt en løsning med nytt sykehus på ny tomt, innebærer investeringer i samme størrelsesorden. Kostnadsanslagene skiller ikke mer enn det som ligger innenfor usikkerheten i anslagene for alle alternativ. Et sentralt spørsmål blir derfor om hvordan man vurderer de ulike alternativ opp mot hverandre ut fra andre kriterier enn kostnader, herunder først og fremst spørsmålet om de ulemper som oppstår ved å bygge ut og om et sykehus i drift på en trang tomt. For å belyse dette nærmere, bør det foretas ytterligere utredning om mulighetene for og konsekvensene av nytt sykehus på ny tomt. Dette spørsmålet ligger utenfor denne utredningens mandat. Denne utredningens vurderinger kan oppsummeres slik: Både alternativ 2 og 4 gir fullverdige og gode sykehus med den kapasitet som virksomhetsplanen forutsetter for år Alternativ 4 der alt areal er nybygget gir imidlertid større fleksibilitet og mer rasjonelle løsninger. Denne utbyggingen tar imidlertid lengre tid. Begge alternativ har begrensede utvidelsesmuligheter for framtida og vil kunne framstå som trange løsninger på sikt. Begge løsninger innebærer betydelig økt trafikk i området, og det gjenstår å avklare en del trafikktekniske utfordringer. Begge alternativ har en plassering av pasienthotell som kunne vært bedre i en annen tomtesituasjon $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 5

6 ,QQOHGQLQJ Denne utredningen om utbyggingsløsning inngår i hovedfunksjonsprogram for Sentralsjukehuset i Rogaland. Sammenhengen mellom denne utredningen og de øvrige deler av hovedfunksjonsprogrammet er det redegjort for i dokumentet +R YHGIXQNVMRQVSURJUDP)XQNVMRQHURJDUHDOEHKRY. Oppgaven i denne utredningen har vært å finne fram til en utbyggingsløsning innenfor det eksisterende sykehusområdet. Løsningen skal være med å danne grunnlag for en beslutning om sykehusets fremtidige utvikling og utbygging. Oppgaven innebærer store utfordringer: Sykehusets areal (somatisk del) skal henimot fordobles. Utbyggingen skal skje på en tomt som allerede er trang. Utbyggingen skal skje i et sykehus som skal være i kontinuerlig drift. Som denne utredningen viser, så lar utfordringene seg løse, forutsatt at en tar noen overordnede og strategiske grep for å få det til. 7RPW 7RPW (NVLVWHUHQGH V\NHKXV NYP 8WYLGHWV\NHKXV NYP Sykehusets nåværende bygningsareal er ca kvm. Hovedfunksjonsprogrammet tilsier et bygningsareal på ca kvm. for å dekke virksomhetens behov i For å få til en god utbygging på eksisterende tomt, vil det stille store krav til utbyggingsmønster, rekkefølge, funksjonsplassering og planlegging dersom utbyggingen skal foregå uten å forstyrre sykehusets ordinære drift i for stor grad. Deler av eksisterende bygningsmasse er forholdsvis ny, og det er derfor lagt vekt på å vurdere i hvor stor grad det kan være hensiktsmessig å integrere eksisterende bygningsmasse i det nye sykehus. Det er vurdert 4 forskjellige utbyggingsalternativ i 3 til 4 faser med forskjellig grad av gjenbruk av eksisterende bygninger, helt opp til full fornyelse av bygninger for kliniske funksjoner. Alle alternativene er identiske i første utbyggingstrinn og delvis i andre. Man kan med andre ord vente med å bestemme hvilken utbyggingsløsning man vil gå inn for til etter at man har høstet erfaringer fra det første utbyggingstrinnet. To av alternativene illustreres i det følgende med planer og snitt. Det ene beholder deler av nåværende bygningsmasse. Det andre viser full fornyelse. Parkeringsforholdene må løses for alle utbyggingsalternativ. Det er valgt løsninger som kan benyttes uavhengig av hvilket utbyggingsalternativ som velges. Det $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 6

7 vil si at man binder seg ikke til et utbyggingsalternativ pga. valg av parkering, noe som må gjøres tidlig i prosessen. Utbygging av parkering og en felles fase 1 for begge de illustrerte alternativ, gir følgende strategi for utbyggingen: $OWHUQDWLY )DVH )DVH 3DUNH ULQJ )DVH $OWHUQDWLY )DVH )DVH )DVH Dette innebærer at en har noe tid til å utrede og vurdere om en skal velge altertav 2 eller 4 i denne utredningen. Trafikkforholdene rundt eksisterende sykehus er vanskelige, spesielt i rushtid på ettermiddagen. Ved en utbygging til det dobbelte areal vil trafikken måtte løses på en ny og mer tilfredstillende måte både for den daglige trafikken og for ambulanse- og akuttrafikk. Analyse av trafikkforholdene foreligger i egen rapport som uttrykt bilag. Det er også illustrert alternative plasseringer av helikopterlandingsplass i tilknytning til akuttmottaket. Iflg. virksomhetsplanen skal det bygges pasienthotell. Det foreslås å ominnrede Den maritime høgskolens lokaler øst for tomten til dette formål, men dette er ikke utredet og illustrert nærmere. Nærhet og konsekvenser for intern trafikk belyses i kapittel 10. (NVLVWHUHQGHE\JQLQJVPDVVH Omfanget av eksisterende bygningsmasse framgår av vedlagte tabell. Plassering av eksisterende bygninger innenfor sykehusområdet framgår av illustrasjonen på neste side. Sykehusets bygninger i Stavanger har forskjellig alder, funksjonalitet og grad av vedlikehold og fornyelse. Hovedvekten av sykehusets kliniske funksjoner er samlet i Sydbygget, Vestbygget og Østbygget Østbygget har en gammeldags struktur og representerer liten verdi som sykehus for fremtiden. Vestbygget er et høybygg fra 1970-årene. De nederste etasjene har en etasjehøyde og struktur som kan brukes til lettere sykehusfunksjoner ved en ombygging. De øverste etasjene har en høyde på 3,4 meter brutto og er lite egnet for ombygging til sykehusfunksjoner, men de kan nyttes til kontorer $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 7

8 Sydbygget fra 1980-tallet består av tre etasjer hver med bruttohøyde 4,2 meter og en høyblokk med noe lavere etasjehøyde. Den vestlige delen av Sydbygget inneholder tunge behandlingsfunksjoner som operasjon, intensiv, røntgen og akuttmottak. Lokalene har ikke dagslys i store områder og tilfredstiller derfor ikke dagens krav til arbeidsmiljø. Denne delen av bygningsmassen egner seg lite for utbygging iht. hovedfunksjonsprogrammet og fremstår som en blindgate i forhold til utvidelser. Den østlige delen av Sydbygget inneholder lettere funksjoner som sengeområder og poliklinikker. Denne delen av bygget fremstår både funksjonelt og mht. dagslysforhold og mulighet for ombygging, som mest aktuell for bevaring og videre utvikling. Lengst i øst finnes et nytt tilbygg for onkologi og hematologi som tilfredstiller dagens krav til behandling og arbeidsmiljø. I underetasjen i Sydbygget ligger bl.a. sentrallager og farmasøytisk virksomhet. Dette er funksjoner som kan integreres i fremtidens sykehus. Høyblokken i sydbygget består av en teknisk mellometasje på 5,4 meter på plan 2 og 4 sengeområder over dette med brutto høyde 3,8 meter. Denne delen vil med moderate ombygginger kunne nyttes til lette funksjoner som kontorer og lignende. Øst for Vestbygget ligger Mikrobiologibygget. Selve bygget representerer begrenset verdi for fremtidige sykehusformål. Ved en eventuell utbygging i denne retningen vil funksjonene midlertidig måtte dekkes eksternt. Lengst i nordvest ligger Legevakten som et av de nyeste byggene og representerer en investering på mill. kroner. Byggets størrelse og relative uavhengighet til resten av sykehuset, tilsier likevel at det ikke bør stå i veien for en utbygging på denne delen av tomten $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 8

9 I sydvest ligger et toetasjes parkeringshus sammen med helikopterlandingsplass og deler av akuttmottak. Denne delen av tomten er aktuell og attraktiv for utbygging. Bygningene i seg selv har kun begrenset verdi for sykehusformål. Øst for Østbygget ligger Administrasjonsbygget sammen med en brakkerigg. Administrasjonsbygget er for lite i areal for fremtidens behov for administrative funksjoner, og bygningen innehar ingen spesielle kvaliteter som tilsier gjenbruk eller bevaring. Denne delen av tomten fremstår som utbyggingspotensiale. Lenger øst ligger Teknisk sentral. For å opprettholde kontinuerlig drift i utbyggingsperioden, er det vesentlig at forsyning av energi, varme, gasser etc. ikke stanses. Det anses derfor som uaktuelt å bygge nytt på denne delen av tomten. Det må imidlertid påregnes en vesentlig utvidelse av kapasiteten ved dobling av sykehusets totalareal. Slik utvidelse av teknisk sentral er ikke illustrert, men arealbehovet inngår i den brutto-/nettofaktor som utbyggingsløsingen er basert på. I nordøst skråner tomten bratt opp til Den maritime høgskolens nivå. Her ligger et sykepleieinternat som kan vike plass for nytt parkeringshus til erstatning for parkeringsplasser som nå ligger på tomtens mer attraktive deler. Andre funksjoner med krav til dagslys etc. er det vanskelig å tenke seg pga. terrengforhold. Om Den maritime høgskolen frigjøres, kan den brukes til pasienthotell. I sydvest ligger den psykiatriske delen ved sykehuset. Denne består av til dels nye bygg, og det anses ikke aktuelt å rive eller bygge om disse. Området ligger således som en sperre for videre utvidelser av sykehusets somatiske del i den retningen. 1\WWEHKDQGOLQJVE\JJ Fordi sykehuset skal være i kontinuerlig drift, må strategien for ombygging og utvidelse være å angripe oppgaven i slik rekkefølge: ULYHRJIULJM UHWRPWHDUHDO!E\JJH!IO\WWHLQQ!ULYHHOOHUE\JJHRP!IO\WWHLQQ Så langt som mulig må en sørge for at en funksjon ikke må flytte mer enn gang i en slik prosess og at behovet for provisorier minimaliseres. For å kunne starte prosessen med utvidelse av sykehuset, må det først bygges et nytt behandlingsbygg med tidsmessige lokaler for de tyngste sykehusfunksjonene. Med WLGVPHVVLJ menes behandlingsmetoder, teknikk og arbeidsmiljø. Tre forskjellige plasseringsalternativ er vurdert for nytt behandlingsbygg: A. Plassering i sydvest B. Plassering i nordøst C. Plassering i nordvest $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 9

10 For alternativ A (sydvest) gjelder at tomten er stor nok, men eksisterende sengeområder må flyttes mot den nordlige delen av tomten og får uterom og sengerom med uheldig orientering mot nord. For alternativ B (nordøst) gjelder at for å bygge tilstrekkelig stort areal må eksisterende kliniske funksjoner rives før man kan bygge og derfor skape uholdbare driftsforhold i perioder. Alternativt blir behandlingsbygget liggende så langt øst at interntrafikken blir urimelig lang. I tillegg vil neste fase med sengeområder og poliklinikker komme på hver sin side av glassgaten og derved skape dårlig logistikk i sykehuset For alternativ C (nordvest) må Mikrobiologibygget og Legevakten rives, samt mye av overflateparkeringen flyttes til annet sted. Legevakten kan i prinsipp ligge mange steder og flytting bør ikke representere noe hinder. Tjenestene som utføres i Mikrobiologibygget kan også i en periode utføres et annet sted eller settes bort til andre laboratorier. Den nordvestre delen av tomten kan skilles fra sykehuset med byggeplassgjerde og vil ellers ikke berøre direkte den interne drift på sykehuset i byggeperioden. Alt i alt vurderes behandlingsbygg plassert i det nordvestre hjørne av tomten som en god løsning, og utbyggingsalternativene vil bli basert på dette. Denne plasseringen anses som et strategisk grep som gjør det mulig å komme videre i utviklingen av sykehusets bygningsmasse, samtidig som en skaffer seg tid til å vurdere hvilken løsninger en vil velge videre $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 10

11 %\JQLQJVVWUXNWXU%HKDQGOLQJVHQJHRPUnGHUSROLNOLQLNNHU %HKDQGOLQJVE\JJ Behandlingsbygget inneholder alle tunge kliniske funksjoner, som operasjon med intensiv og oppvåkning, anestesi, radiologi, akuttmottak med observasjonssenger og ambulansemottak. Integrert i bygget ligger to tekniske mellometasjer for å betjene underliggende tunge funksjoner som radiologi, operasjonsrom med LAFtak samt intensiv- og observasjonsenheter med mye krav til teknikk. Plan 4 inneholder kontorer samt teknikk. Plan 3 inneholder operasjon med tekniske rom på taket over. Plan 2 inneholder teknisk mellometasje og arealer for AAM. Plan 1 inneholder radiologi og akuttmottak med direkte innkjørsel fra Armauer Hansens vei, men ett plan over hovedinngangsplanet. Dette vil muliggjøre direkte forbindelse mellom sengeområder i Sydbygget og fremtidige sengeområder, uten å krysse trafikk av besøkende fra inngangen. På plan 1 legges en bro med forbindelse direkte til Sydbygget for sengetransport til og fra radiologi og operasjon. Plan U inneholder nytt inngangsparti mellom behandlingsbygg og eksisterende Vestbygget, i flukt med plan U i eksisterende sykehus. Inngangsforholdene vil i en periode være trange, men ikke utilfredsstillende, inntil vestbygget rives og gir rom for en romslig og sjenerøs inngangsplass i nord fra Armauer Hansens vei ned til inngangen. Resten av plan U inneholder typisk pasientrettede funksjoner som fysio- og ergoterapi, akutt poliklinikk, kaffebar, kapell, butikker, bibliotek etc. I de mørke områdene i bakkant ligger personalgarderober med kort forbindelse opp til de mest arbeidsintensive arealene. Plan T inneholder i hovedsak personalservice samt hovedkjøkken rundt romslige gårdshager. På plan under denne etasjen plasseres tekniske rom for ventilasjon sammen med kulvert for tekniske hovedføringer. OLQLVNHE\JJPHGSROLNOLQLNNHURJVHQJHRPUnGHUNOLQLNNHWDVMHU Første fase for poliklinikker og sengeområder plasseres i tomtens sydvestre del. Dette vil gi optimale sol- og lysforhold for pasientrom. Gårdshagene mellom byg $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 11

12 gene vil få gode vekstvilkår for beplantning og gi fine utendørs oppholdssoner. Kontakten med hovedinngang og behandlingsbygg blir meget god over en overdekket glassgate med trafikk på både plan T og Plan U samt tverrforbindelse over gaten med broer på plan 1, 2 og 3. På nederste plan langs glassgaten plasseres en kantine for besøkende med kontakt ut til gårdshagen i syd og opp til hovedinngangens galleri på plan U. I arealene rundt kan flere pasientfunksjoner som butikker etc plasseres. Fremtidens sykehus vil være SDVLHQWIRNXVHUW. Med dette menes at pasienten selv inngår som en ressurs. Det krever at pasienten behandles i et miljø som han/hun kan forholde seg til og som gir trygghet. Samtidig vil det stilles store krav til effektivitet. Dette søkes løst ved å introdusere NOLQLNNHWDVMHU. Her samles sengeområder, poliklinikker, administrasjonsfunksjoner og undervisning på samme etasje for undersøkelse og behandling innenfor en spesialitet eller pasientgruppe. Dette bidrar til oversiktlige områder med fattbar målestokk for pasienten og færrest mulig personer å forholde seg til. Løsningen gir avdelinger med korte trafikkavstander og begrenset vertikalbevegelse, noe som tilrettelegger for bedret logistikk og effektivitet i behandlingen. Samtidig etableres et flytende grensesnitt mellom tilliggende avdelinger både mht. poliklinikker og sengeområder. En avdeling som trenger mer plass kan ekspandere på bekostning av naboavdelingen med minimale krav til ombygging. Avdelingsarealene er søkt plassert slik at sambandsbehov både mellom kliniske spesialiteter og mellom kliniske spesialiteter og medisinske servicefunksjoner i behandlingsbygget, optimaliseres. På plan 3 plasseres fødepoliklinikk, fødeavdeling og barsel Det gir direkte adgang over glassgaten til operasjon. Resten av etasjen egner seg arealmessig til nevrologisk poliklinikk og sengeområder. I øst ligger medisinske senger nær klinikkene i etasjene under. På plan 2 plasseres kirurgisk og plastisk kirurgisk poliklinikk og sengeområder i vest og noen medisinske klinikker i øst. På plan 1 plasseres gynekologisk poliklinikk og senger sammen med medisinske klinikker. I øst er behandling og senger for hudavdeling plassert. På plan U plasseres oralkirurgi, øre-nese-hals og øyeklinikkene sammen. Arealmessig egner resten av etasjen seg for ortopedisk klinikk. På plan T plasseres barnesenter med poliklinikker og barnesenger. Barna vil da ha direkte utgang til lekearealer mot syd, og skole og barnehage vil ha utearealer direkte tilknyttet bygningen. Funksjonene kan plasseres etter forskjellige prinsipper avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges. Prinsippet med poliklinikker og sengeliggende pasienter samlet i klinikker kan gjennomføres uavhengig av avdelingenes innbyrdes plassering $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 12

13 8WE\JJLQJVDOWHUQDWLY Det er vurdert 4 forskjellige utbyggingsmønster, og deretter er det valgt 2 av disse alternativene som de mest interessante. Disse 2 alternativene illustreres og anslås mht. kostnader. Dette kapittel beskriver fase 1 og fase 2. Fase 1 er identisk for alle alternativene. Fase 2 vil være delvis identisk for alle alternativ. Alternativene er illustrert i vedlagt figur og beskrives kort slik: Alternativ 1 med bevaring av hele Sydbygget bortsett fra behandlingsdelen og Vestbygget. Nybygg plassert hovedsakelig i vest, sengeområder for det meste i syd. Alternativ 2 med bevaring av hele Sydbygget bortsett fra behandlingsdelen. Nybygg plassert i vest og syd med utvidelsesmuligheter i nordøst. Alternativ 3 med bevaring av hele Sydbygget bortsett fra behandlingsdelen. Nybygg plassert i vest, syd og nordøst. Sengeområder mot syd og nord. Utvidelsesmulighet i syd. Alternativ 4 med full fornyelse av bebyggelsen. Alle sengeområder i syd. Alternativene kan karakteriseres slik: Alternativ $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 13

14 1) Minst nybygg 2) 3 faser 3) Kliniske funksjoner i 2 faser 4) Svak logistikk (etasjehøyde) 5) Enkel økonomiinngang 6) Lite utvidelsespotensiale 7) Begrenset funksjonsfleksibilitet Alternativ 2 1) Kun mindre ombygginger i Sydbygg 2) 3 faser 3) Kliniske funksjoner i 2 faser 4) God logistikk 5) Noe trang økonomiinngang 6) Godt utvidelsespotensiale 7) Noe begrenset funksjonsfleksibilitet Alternativ 3 1) Sydbygget beholdes men bygges om 100% 2) 4 faser 3) Kliniske funksjoner fullført etter 3 faser 4) God logistikk 5) God økonomiinngang 6) Gode utvidelsesmuligheter 7) Noe begrenset funksjonsfleksibilitet Alternativ 4 1) Hel fornyelse 2) 4 faser 3) Kliniske funksjoner etter 3 faser 4) Svært god logistikk 5) Ny økonomiinngang 6) Godt utvidelsespotensiale 7) God funksjonsfleksibilitet Alternativ 2 og 4 er funnet mest interessante og begge er derfor illustrert fullt ut. Alternativ 2 tar vare på deler av den gamle bygningsmassen og kan gjennomføres i 3 faser. Det krever kun moderate ombygginger av eksisterende arealer. De kliniske funksjonene vil være klare etter trinn 2. Alternativ 4 innebærer en fullstendig fornyelse av sykehuset med derav følgende fleksibilitet for flytting av funksjoner innenfor en enhetlig struktur. Alternativet gir optimal logistikk og oversiktlighet. Utbyggingen må gå over 4 faser for å kunne opprettholde kontinuerlig drift ved sykehuset. Kostnader og framdriftskonsekvenser er belyst i eget kapittel $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 14

15 %HVNULYHOVHDYDOWHUQDWLYRJ $OWHUQDWLY )DVHULDOWHUQDWLY Fase 1: Sykepleierinternat rives. Parkeringshus i 4 etasjer bygges i skråning i øst. Rive legevakt og Mikrobiologibygget. Behandlingsbygget bygges. Fase 2: Gammelt parkeringshus og helikopterlandingsplass rives. Sengeområder og poliklinikkbygg bygges i full lengde for å frigjøre Østbygget som rives. Økonomiinngang beholdes på plan T under østre del av sengeområdene. Sydbygget bygges om til nye poliklinikker, kantine og kontorer. Fase 3: Laboratoriebygg med driftsfunksjoner bygges på frigjort areal etter riving av Østbygget. Vestbygget rives. Inngangsplassen fullføres. Utvidelsespotensiale øst for laboratoriebygg frem til teknisk sentral kvm ved riving av administrasjonsbygg. )XQNVMRQVEHVNULYHOVHDOWHUQDWLY Alternativ 2 består av 4 hoveddeler for kliniske funksjoner samt parkering og eksisterende teknisk sentral, bundet sammen av en sentral glassgate. I nordvest ligger behandlingsbygg beskrevet under punkt 5.1. I syd ligger sengeområder som fløyer ut i et parkmessig opparbeidet areal. Vestre del er fullt utbygd med klinikkstruktur som beskrevet under punkt 5.2. Østre del består hovedsakelig av sengeområder tilknyttet ombygde poliklinikker i bakkant. Sentralt i anlegget ligger det gamle Sydbygget med varemottak, sentrallager og farmasi i T-etasjen og Onkologibygget i øst. Plan U og 1 er bygget om til poliklinikker i hovedsak tilknyttet sengeområder tilhørende samme klinikk på samme plan. Høyblokken er bevart, men bygget om som følger: Plan 2 er en teknisk mellometasje. På plan 3 er kantine for de ansatte. Den vil ligge sentralt i anlegget, men skjermet fra hovedtrafikk med pasienter og besøkende. Plan 4-7 bygges om til kontorer for administrasjonen og andre avdelinger. Laboratoriefunksjonene ligger samlet i nord. Sentralt prøvemottak ligger nær vestibylen på plan U. På plan 1 i nivå ligger klinisk kjemi. Plan 2 inneholder immunologi og mikrobiologi. Plan 3 inneholder patologi. Dette kan være et gunstig alternativ til tradisjonell plassering i underetasje pga lukt, ventilasjon etc. På plan U ligger inngang og vestibyle med tilhørende, glassoverdekkede gater med gallerier og broer som sammenbindende ledd. Her fordeles trafikk i et lyst og oversiktlig system. Fra inngangen er det et blikk ned til plan T med publikumskantine og glassvegg ut mot den midterste gårdshagen. Foran inn $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 15

16 gangspartiet vil inngangsplassen falle slakt ned mot syd fra Armauer Hansens vei. Ferdig utbygd vil denne plassen fremstå som en raus og berikende velkomst til sykehuset. Pasientrelaterte funksjoner kan plasseres i byggene på både øst og vestsiden av plassen og betjene publikum uavhengig av hovedinngangens kontroll og åpningstider. 2SSVXPPHULQJDOWHUQDWLY For å prioritere bevaring av deler av bygningsmassen samt å oppnå kortest mulig byggetid i 3 trinn, fremstår alternativ 2 som det beste alternativ og vil ferdig utbygd bli et fremtidsrettet og moderne sykehus med god logistikk, funksjonelle løsninger og fleksibilitet for ombygging til nye krav i fremtiden. Ulempen er først og fremst en blanding av ombygde og nye arealer for klinikker som kan gi kompliserte tekniske anlegg, noe trange gårdshager i den gamle delen og et mindre oversiktlig trafikkmønster enn i et helt nytt bygg. Videre pekes på følgende innvendinger mot utbygging innenfor sykehusets eksisterende areal: Omfattende forstyrrelser av driften i en lang byggeperiode Begrensede utvidelsesmuligheter på lang sikt. Vanskelige trafikkforhold rundt sykehusområdet. $OWHUQDWLY )DVHULDOWHUQDWLY Fase 1: Sykepleierinternat rives. Parkeringshus i 4 etasjer bygges i skråning i øst. Rive legevakt og Mikrobiologibygget. Behandlingsbygget bygges. Fase 2: Første halvdel av sengeområder og poliklinikker bygges i vest. Gammelt administrasjonsbygg rives og gir plass for nytt administrasjonsbygg med økonomiinngang med sentrallager og avfallsentral under. Sydbygget tømmes for kliniske funksjoner og rives. Fase 3: Annen halvdel av sengeområder og poliklinikker bygges i øst. Østbygget tømmes for kliniske funksjoner og rives. Fase 4: Laboratoriebygg bygges på frigjort areal etter Østbygget. Vestbygget rives. Inngangsplassen etableres. Utvidelsespotensiale i hovedsak på taket av de laveste bygningene kvm. )XQNVMRQVEHVNULYHOVHDOWHUQDWLY Alternativ 4 består av 3 hoveddeler for kliniske funksjonene foruten parkering og eksisterende teknisk sentral, bundet sammen av et sentralt inngangs- og glassgatestrøk: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 16

17 Behandlingsbygg ligger i nordvest (beskrevet under punkt 5.1). Sengeområder ligger i syd, som fløyer ut i et parkmessig opparbeidet areal (beskrevet under punkt 5.2). Laboratoriefunksjonene ligger samlet i nord. Sentralt prøvemottak ligger nær vestibylen i plan U. På plan 1 i nivå med radiologi ligger klinisk kjemi. Plan 2 inneholder immunologi og mikrobiologi. Plan 3 inneholder patologi. Dette kan være et gunstig alternativ til tradisjonell plassering i underetasje pga. lukt, ventilasjon etc. Øst for laboratoriene ligger ny fløy for administrasjon, personalkantine og forsyning med sentrallager og avfallssentral. Hovedinngang og vestibyle ligger på plan U som et sammenbindende ledd med glassoverdekkede gater med gallerier og broer, som fordeler trafikk i et lyst og oversiktlig system. Fra inngangen er det et blikk ned til plan T med publikumskantine og glassvegg ut mot den midterste gårdshagen. Foran inngangspartiet vil inngangsplassen falle slakt ned mot syd fra Armauer Hansens vei. Ferdig utbygd vil denne plassen fremstå som en raus og berikende velkomst til sykehuset. Pasientrelaterte funksjoner kan plasseres i byggene på både øst- og vestsiden av plassen og betjene publikum uavhengig av hovedinngangens kontroll og åpningstider. 2SSVXPPHULQJDOWHUQDWLY Hvis man ønsker å prioritere et driftsmessig optimalt sykehus uavhengig av nåværende bygningsmasse og interne bindinger, fremstår alternativ 4 som den beste løsningen. Bygget vil ferdig utbygd ha en effektiv behandlingsblokk, fleksibel og generell klinikkstruktur, god logistikk samt maksimal oversiktlighet og trafikkmønster. Videre pekes på følgende innvendinger mot utbygging innenfor sykehusets eksisterende areal: Omfattende forstyrrelser av driften i en lang byggeperiode Begrensede utvidelsesmuligheter på lang sikt. Vanskelige trafikkforhold rundt sykehusområdet. 7UDILNNRJSDUNHULQJDPEXODQVHRJIRUV\QLQJ Trafikkforholdene i krysset Fridtjof Nansens vei og Fylkeslege Ebbels gate er allerede i dag vanskelige, spesielt i rushtiden om morgenen og ettermiddagen. Kødannelse her vanskeliggjør ut- og innkjøring til sykehusområdet for ansatte, pasienter, besøkende, ambulanse og varelevering. En utvidelse av sykehuset fra til kvm. vil øke produksjonen og derav trafikkbelastningen tilsvarende. Ved å flytte hovedinngang, innkjøring til parkering og varelevering til Armauer Hansens vei, øker avstanden til krysset Fridtjof Nansens vei/fylkeslege Ebbels gate. Dette avhjelper ut- og innkjøring til sykehusområdet. Videre foreslås å utbedre selve krysset Fridtjof Nansens vei/fylkeslege Ebbels gate ved å etablere en egen påkjøringsfil fra Fylkeslege Ebbels gate til Fridtjof Nansens vei for ambulansetrafikk og drosjer. Dette avhjelper situasjonen ytterligere $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 17

18 Dette kan imidlertid være utilstrekkelig for å fjerne problemet. En planfri tilkjøring fra sykehuset til Fridtjof Nansens vei enten i krysset med Fylkeslege Ebbels gate eller lenger vest i krysset med Armauer Hansens vei, er ønskelig. Dette er ansett å ligge utenfor hovedfunksjonsprogrammets mandat, men må inngå i videre utredning og planlegging. +HOLNRSWHU Helikopterlandingsplassen ved sykehuset må flyttes i fase 2 uavhengig av utbyggingsløsning. Alternativ plassering kan være på taket av Behandlingsblokken eller på terreng. Det kan også tenkes en plassering på nordsiden av Armauer Hansens vei i forbindelse med eventuell utbygging av nedre del av den såkalte DNHEDNNHQ til underjordisk parkering. Plassering på behandlingsblokkens tak vil gi optimal nærhet til akuttheis med forbindelse til operasjon, resuscitasjon, traumelab, billedbehandling og observasjon. Flyoperasjoner vil i liten grad forstyrre omgivelsene. Ulempen er risiko for større konsekvenser ved eventuelle uhell med havari, brann etc. på toppen av sykehuset. En helikopterlandingsplass på taket må utformes spesielt med tanke på å unngå dette. Plassering nederst i akebakken vil gi nærhet til ambulansemottak på den andre siden av veien. Forbindelse kan eventuelt legges i plan under veien. Ulempen er forstyrrelser i boligmiljøet ved flyoperasjoner samt redusert kvalitet på parkbeltet ved akebakken. 3DVLHQWKRWHOO Pasienthotell foreslås plassert i eksisterende bygg eller på tomten til Den maritime høgskolen. På denne måten prioriteres de øvrige, sentrale arealer til rene sykehusformål. Denne plasseringen av pasienthotellet gir en fri plassering velegnet for selvstendig drift, men det blir noe lange avstander fra hotellet til behandlingsfunksjoner. Det er imidlertid vanskelig å finne en mer optimal plassering uten at dette går ut over framtidig utvidelsespotensiale for sykehuset. Det er ikke gjennomført en funksjonsanalyse og arealberegning for pasienthotell på samme måte som for andre funksjoner i hovedfunksjonsprogrammet. Grunnen til det er at sykehuset i dag ikke har hotell og således ikke noe brukermiljø som det ville være naturlig å samarbeide med dette om. Basert på andre pasienthotellprosjekter, vil imidlertid brutto arealbehov være i størrelsesorden kvm/gjesterom, tilsvarende kvm brutto. Ved ombygging av Den maritime høgskole for dette formål, anlås en prosjektkostnad i størrelsesorden 100 mill. kroner. $UHDO Arealer er definert og beregnet iht. Sosial- og helsedepartementets veileder for hovedfunksjonsprogram. Det innebærer at brutto areal (BTA) er lik beregnet, netto arealbehov iht. hovedfunksjonsprogrammets )XQNVMRQHURJDUHDOEHKRY multiplisert med en brutto/nettofaktor på 1,95. Bruttoarealet inkluderer: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 18

19 netto funksjonsareal iht. beregnet arealbehov trafikkareal alt areal som beslaglegges av vegger teknisk areal. Den angitte brutto/nettofaktor på 1,95 er benyttet i andre sykehusprosjekter den senere tid, men det understrekes at det knytter seg en viss usikkerhet til tallets størrelse. Av hovedfunksjonsprogrammets )XQNVMRQHURJarealbehov framgår det at netto arealbehov er ca kvm. Med en brutto/nettofaktor på 1,95 blir det brutto arealbehovet ca kvm. Dette arealet er innarbeidet i de alternative utbyggingsløsningene og ligger til grunn for kostnadsanslagene. Det vil kunne være behov for utvidelse av teknisk sentral. Det er ikke vist i de foreliggende utbyggingsløsninger, men det er tatt høyde for arealbehovet og dermed for kostnader gjennom den aktuelle brutto/nettofaktor på 1,95. Arealene som bygges ut og bygges om i de viste utbyggingsløsninger oppsummeres slik: $UHDO%7$ )DVH )DVH )DVH )DVH 6XP Alternativ Alternativ I tillegg til disse arealene kommer parkeringshus for 650 biler med kvm. RVWQDGHU *HQHUHOWRPNRVWQDGHU Det er utarbeidet kostnadsanslag for de alternative utbyggingsløsningene. Det understrekes at kostnadsanslagene er gjort på svært overordnet nivå og med begrenset detaljering og konkretisering av grunnlaget for anslaget. Kostnadsanslaget må derfor ikke benyttes som grunnlag for noen vurdering av hva som er en fornuftig kostnadsramme for et eventuelt utbyggingsprosjekt. Spørsmålet om kostnadsramme må først drøftes ifm. skisseprosjekt og kan ikke fastlegges før det foreligger forprosjekt, jf. Statens krav om sikkerhet for kalkyler og kostnadsrammer. Hovedformål er å anslå kostnadsforskjellen mellom de aktuelle utbyggingsalternativ, som grunnlag for en beslutning om hva en skal planlegge videre. Kostnadsanslagene er basert på følgende forutsetninger og metodikk: Utbyggingsløsninger iht. de foreliggende alternativ, med ca kvm brutto areal. Erfaringskostnader i kroner/kvm for ombygging i ulik grad (lett ombygging og middels ombygging) for ulike kategorier funksjoner, samt erfaringskostnader for nybygg for ulike kategorier funksjoner. Det er forutsatt hovedentreprise $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 19

20 Det er forutsatt normale grunnforhold. Framdrift er forutsatt iht. kapittel 13. Prisnivå er , og det er ikke inkludert ordinær prisutvikling. Det er lagt inn en justeringsfaktor for ekstraordinær prisutvikling fordi byggekostnader erfaringsvis øker noe mer enn SSB-indeks. Det er lagt inn en justeringsfaktor for ekstraordinær teknologiutvikling fordi byggekostnader i sykehus erfaringsvis øker mer enn byggekostnader i hus med enklere teknologi. Det er ikke inkludert finanskostnader. Det er forutsatt 15 % gjenbruk av medisinsk teknisk utstyr i behandlingsbygg og laboratorier. Det er inkludert reserver og marginer. Det er ikke utført en usikkerhetsanalyse av kostnadsanslaget, men det anslås at sikkerheten i anslaget er i størrelsesorden % sannsynlighet for at anslaget ikke overskrides. Det understrekes nok en gang at dette ikke er tilstrekkelig sikkerhet som grunnlag for en kostnadsramme. Det er inkludert kostnadskonsekvens av de ulemper det innebærer det innebærer å bygge i tilknytning til et sykehus i full drift og på en trang tomt. Kostnadskonsekvensen er knyttet til entreprisekostnadene, dvs. at det i kontrakter med entreprenørene må tas en rekke froholdsregler for å avhjelpe ulempene. I tillegg er det tatt med en mindre kostnadskonsekvens for selve sykehusets drift. RVWQDGHUDOWHUQDWLY Kostnadsanslaget for alternativ 2 oppsummeres slik: 0LOONURQHU )DVH )DVH )DVH )DVH 6XP Riving 4,6 26,0 34,7 0 65,2 Bygging 2.771,5 2720, , ,5 Utstyr 944,7 483,0 277, ,8 Delsum 3720, , , ,6 Parkering 105, ,7 6XPWRWDOW I tillegg kommer pasienthotell med anslagsvis 100 mill. kroner. I kostnadene for bygging inngår ulempeskostnader med ca. 550 mill. kroner. RVWQDGHUDOWHUQDWLY Kostnadsanslaget for alternativ 4 oppsummeres slik: 0LOONURQHU )DVH )DVH )DVH )DVH 6XP $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 20

21 Riving 4,6 26,0 65,1 53,7 149,4 Bygging 2.667, , , , ,8 Utstyr 916,4 323,6 302,9 286, ,2 Delsum 3.588, , , , ,4 Parkering 105, ,7 6XPWRWDOW I tillegg kommer pasienthotell med anslagsvis 100 mill. kroner. I kostnadene for bygging inngår ulempeskostnader med ca. 595 mill. kroner. RVWQDGHUYHGQ\E\JJSnHNVWHUQWRPW For å sette utbyggingsalternativene i kostnadsmessig sammenheng med et nytt sykehus på en ny tomt, er det foretatt en kostnadsanslag for en slik løsning. Det er lagt til grunn de samme forutsetninger som nevnt under avsnitt 12.1, med følgende endringer og avvik: Det er ikke tatt hensyn til erverv av tomt eller infrastruktur fram til tomta, etter som tomta er ukjent. Det er ikke tatt hensyn til avhendig av eksisterende bygningsmasse og eiendom. Opparbeiding av tomta og terrengbehandling innenfor selve sykehusområdet er inkludert og er basert på en enkel og kostnadseffektiv tomteløsning uten spesielt kostnadskrevende tiltak. Det inngår svært begrensede kostnader for ulemper, som for eksempel de ulemper som oppstår som følge av flytting av sykehusets virksomhet. Kostnadsanslaget for nybygg på ekstern tomt oppsummeres slik: 0LOONURQHU 6XP Riving 0 Bygging 7.113,7 Utstyr 1.819,1 Delsum 8.932,8 Parkering 98,3 6XPWRWDOW I tillegg kommer nybygg pasienthotell med anslagsvis 130 mill. kroner. )UDPGULIW Det knytter seg stor usikkerhet til framdriften av en utbygging som utredet i dette hovedfunksjonsprogrammet. Avgjørende for framdriften er overordnede avklaringer om sykehusets virksomhet og omfang, om valg av utbyggingsløsning, løsning av trafikkspørsmål osv. Nåværende stadium er således for tidlig for å kunne etablere en realistisk framdriftsplan med tilstrekkelig sikkerhet. Siden framdrift har betydning for kostnader, er det i kostnadsanslagene lagt til grunn følgende framdriftsforutsetninger: Alternativ 2: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 21

22 cuvwdoo $NWLYLWHW 2002 Overordnede utredninger og avklaringer 2003 Programmering, skisseprosjekt 2004 Forprosjekt, anbudsprosjekt fase Byggestart fase Ibruktagelse fase 1, byggestart fase Ibruktagelse fase 2, byggestart fase Ibruktagelse fase 3, fullførelse Alternativ 4: cuvwdoo $NWLYLWHW 2002 Overordnede utredninger og avklaringer 2003 Programmering, skisseprosjekt 2004 Forprosjekt, anbudsprosjekt fase Byggestart fase Ibruktagelse fase 1, byggestart fase Ibruktagelse fase 2, byggestart fase Ibruktagelse fase 3, byggestart fase Ibruktagelse fase 4, fullførelse Forutsatt de nødvendige og raske avklaringer om lokalisering av nytt sykehus på ekstern tomt, kan en effektiv framdrift av et nytt sykehusprosjekt skisseres slik: cuvwdoo $NWLYLWHW 2002 Overordnede utredninger og avklaringer, programmering 2003 Konsekvensutredning, regulering, skisseprosjekt 2004 Forprosjekt, start tomteopparbeidelse 2005 Start byggearbeider 2010 Avslutning byggearbeider, ferdigstillelse 2011 Ibruktagelse 8OHPSHUYHGE\JJLQJSnHNVLVWHUHQGHWRPW Sentralt i vurderingen av hvilken løsning en skal velge mht. til bygging på eksisterende tomt eller bygging på ny tomt, blir spørsmålet om ulemper for sykehusets drift. Til dette spørsmålet oppsummeres følgende vurderinger: Det er kostnadsmessig tatt høyde for ulemper ved bygging i tilknytning til eksisterende sykehus i drift. Beløpene er betydelige for så vidt gjelder byggekostnadene, i størrelsesorden mill. kroner. Kostnadsulemper for sykehusets drift er også inkludert, men i noe begrenset grad og i størrelsesorden 130 mill. kroner. Konsekvensene for driftsøkonomi kan derfor bli større enn det som er anslått i denne utredningen, men det finnes lite erfaringsgrunnlag å bygge på i denne forbindelse. Begge de illustrerte løsningene er lagt opp slik at grensesnittet mellom eksisterende arealer i drift og arealer som skal nybygges eller ombygges, blir så adskilte som mulig for derved å redusere ulemper. Nybygging og ombygging kan på denne måten holdes i klart avgrensede områder, og en unngår sammenblanding mellom bygging og klinisk drift $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 22

23 Til tross for ovennevnte, så vil det ikke være til å unngå at både pasienter, besøkende og ansatte blir påført ulemper ved bygging i tilknytning til sykehuset i drift. Ulempene er støy, støv, anleggstrafikk og visuell forurensning. Videre blir det omlegging til provisorier med kortere eller lengre driftsstans for enkelte funksjoner, bl.a. innen logistikk og forsyning. Selv om de enkelte forhold som oppfattes som forstyrrelser og ulemper ikke er av betydelig omfang, så må dette sees i lys av at forholdene vil vedvare over et langt tidsrom, fra 8 til år. Begge de illustrerte alternativ tar lang tid å gjennomføre. Det gjør også nybygg på ny tomt. Det er derfor spørsmål om det må iverksettes noen midlertidige tiltak for å bøte på de betydelige arealproblemer sykehuset allerede har. Det inngår ikke i denne utredningens mandat å utrede dette, men det pekes på at provisoriske løsninger kan bli svært vanskelige å gjennomføre dersom sykehuset skal bygges ut på eksisterende tomt. 9HGOHJJ 1. Tabell bruttoareal eksisterende bygninger 2. Oversikt vurderte utbyggingsløsninger 3. Modellfotografier begge alternativ 4. Perspektivtegninger begge alternativ 5. Tegninger begge alternativ med situasjonsplan, snitt og plantegninger $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 23

24 %UXWWRDUHDOHNVLVWHUHQGHE\JJ6L5 Bygg nr Navn Kvm brutto Eks ventil. Ventil. Sum Varmesentral Adm.bygg Kulvert Østbyggte Vestbygget Magnettomografbygget Sydbygget Mikrobiologisk Portbygget Vaskeribygget Ambulansesentralen Hematologibygget Øst for øst (brakker SIR skolen Luftambulanse Apotekbygg Diamanten Internatbygget (delvis) 'HOVXP 6HQWUDOV\NHKXVHW5RJDODQG Stavanger sykehus (SiR-del) Hudpoliklinikk. Bekkefaret Hovedkjøkken Forus Sandnes Sykehus Egersund somatiske 'HOVXP %\JJXWHQIRU6HQWUDOV\NHKXVHW 727$/ MAURTUA BARNEHAGE ASKELADDEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN TYRIHANS BARNEHAGE INTERNATBYGGET PARKERINGSHUS $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 24