Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: MØTEINNKALLING Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur Utvalg: Møtested: Strømsøya, Rørvik samfunnshus Dato: Tidspunkt: 19: Rørvik, Ivar Grindvik leder Roy H. Ottesen rådmann -1-

2 Saksliste PS 6/15 RS 1/15 RSD 8/15 PS 7/15 PS 8/15 Innhold Saker til behandling Refertsaker Nord-Trøndelag fylkeskommune - Høring på Klima- og energistrategier for Nord-Trøndelag fylkeskommune høringsfrist Referatsaker delegert 53/5 - søknad om deling av ca m2 til boligtomt fra gnr. 53/5. Saker til behandling Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna - forstudie Ny nærings- og utviklingsplan forslag til endringer og arbeidsmåte PS 9/15 Strategisk næringsplan for Ytre Namdal sluttbehandling PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 Friluftsrådenes Landsforbund - Invitasjon til å bli en "Friluftslivets År kommune" Forvaltningsansvaret for verneområder - tilbud om å overta ansvaret fra Fylkesmannen Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap for Utvalgssaksnr -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 PS6/15Refertsaker -4-

5 Referatsakerdelegert -5-

6 Referatsakerdelegert -6-

7 VIKNA KOMMUNE Rådmann Siw Hildegunn Buvarp Lauritzen Hunnestadsjøen RØRVIK Delegert landbruk- nr. 48/14 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/761-0 Anne Mette Haugan, / /5 - søknad om deling av ca m2 til boligtomt fra gnr. 53/5. Siw H. Buvarp Lauritzen gnr. 24/2 søker om deling av ca m2 dekar tomt til bolig. Den omsøkte tomten består av i følge markslagskart av stort sett skrinn fastmark. I kanten av tomta berører man noe av innmarksbeite. Det skal også bygges vei ned mot tomten. Denne veien skal legges i kanten av dyrka marka og i innmarksbeite. Omsøkte tomt på ca m2. Ca. 134 m. vei må anlegges. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Postboks 133, Sentrum Engasvegen 27 Telefaks: Org.nr.: RØRVIK 7900 RØRVIK Hjemmeside: E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no -7-

8 Vikna kommune Foreliggende søknad om deling blir å vurdere i forhold til jordlovens 1 og 12. Her framgår som en generell hovedregel at eiendom som nyttes eller kan nyttes til jord- og eller skogbruk, ikke kan kunne deles uten jordbruksmyndighetenes samtykke. Slik samtykke kan likevel gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning som eiendommen kan gi. Ved avgjørelse skal det også tas hensyn til: - Om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for eiendommen eller for landbruket i området. - Godkjente planer etter plan- og bygningsloven. - Om eiendommens avkastningsevne reduseres på kort eller lang sikt. - Hvilke følger fradelingen får for kulturlandskapet, også når det søkes fradelt lavproduktive arealer med liten avkastningsverdi. Tomten og veien som skal anlegges, vil skape noen driftsmessige ulemper for landbruksdrifta, ettersom det skal anlegges beiteområde for sau i dette området. I og med at det er en boligtomt som skal bygges, vil saksbehandler selv om fradelingen vil gi noe driftsmessige ulemper for driften, godkjenne fradelingen. Dette med bakgrunn i at det er viktig å skape fast bosetning i utkant strøk. Hensynet til godkjente planer for området og hensynet til kulturlandskapet taler heller ikke, etter rådmannens vurdering, på avgjørende måte mot en fradeling som omsøkt. Delingen vurderes også som forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Arronderingsmessig vil fradelingen berøre landbruksdriften noe, i og med at dette området skal bli et større saubeite, men fast bosetning veier tyngre enn den arronderingsmessige ulempen. Selve boligtomten består også av skrinn fastmark, noe som gjør fradelingen lettere. Omsøkte fradeling med tanke på framtidig inngrep og evt. belastning for biologisk mangfold er vurdert opp i mot NML 8-12, jfr, kontroll i DN s naturbase. Ut fra fremlagte opplysninger er det ingenting som tilsier at NML 8-12 skal være til hinder for omsøkte fradeling. Rådmannen minner imidlertid om at i tillegg til samtykke til deling etter jordlovens bestemmelser, vil de være avhengig av delingssamtykke etter plan- og bygningslovens bestemmelser Foreliggende fradelingssøknad blir også vurdert opp i mot naturmangfoldloven (LOV nr. 100) fra 8 til Kunnskapsgrunnlaget. 9 Føre var prinsippet. 10 Samlet belastning. 11 Kostnader bæres av tiltakshaver. 12 Miljøforsvarlige teknikker. -8-

9 Vikna kommune RÅDMANNEN FATTER FØLGENDE VEDTAK: I henhold til delegert fullmakt fattes følgende vedtak: Søknad om fradeling av ca. 1,1 dekar boligtomt fra gnr. 53/5 og anlegg av vei ned til tomten, godkjennes som omsøkt, i henhold til jordlovens 1 og 12. Minner om at dette vedtaket er ikke endelig. Saken skal også behandles etter plan og bygningsloven. I henhold til forvaltningsloven 28 kan vedtaket påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Anne Mette Haugan jordbrukssjef 1 53/5 - Siw Hildegunn Buvarp Lauritzen - søknad om fradeling av gnr. 53, bnr. 5 for parsell til bolighus 2 Bilde av tomt på 1100 m2 3 Situasjonskart Kopi til: Ingunn Lauritzen Lysø

10 Referatsak -10-

11 Referatsak -11-

12 Til adressater i hht liste Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ Rune Hedegart Høring på klima- og energistrategi for Nord-Trøndelag fylkeskommune «Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag» ble vedtatt av Fylkestinget i februar Siden har det vært rapportert om arbeidet i Fylkestinget i juni hvert år, bortsett fra i I forbindelse med rapporteringen i juni 2013, vedtok Fylkestinget at planen skulle rulleres. Dette blant annet med bakgrunn i at planen ønskes behandlet i hver fylkestingsperiode. Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt arbeid med denne rulleringen har ført fram til en «Klima- og energistrategi for Nord-Trøndelag fylkeskommune 2015 til 2019». Den ble førstegangsbehandlet i Fylkestinget 12. februar i år. Fylkestinget vedtok da å sende strategien på høring. Høringsinnspill vil bli innarbeidet, og endelig vedtak vil etter planen bli gjort av Fylkestinget i juni Frist for å gi innspill settes til 22. april Innspill sendes primært digitalt til postmottak@ntfk.no. Man kan også sende innspill pr. post til Nord-Trøndelag Fylkeskommune, postboks 2560, 7735 Steinkjer. I arbeidet med rulleringen av planen har vi kommet fram til at vi ønsker å gjøre noen endringer, som vi gjerne tar imot synspunkter på i høringen. De to vesentligste endringene er: A. Vi foreslår å ikke sette utslippsreduksjonsmål for Nord-Trøndelag som fylke, og dermed heller ikke utforme strategier for hvordan målet kan nås av eksterne aktører (J.fr. strategiens punkt 3.1.). Dette er begrunnet med at vi gjennom denne strategien i svært liten grad har virkemidler til å påvirke utviklingen av klimagassutslipp i fylket. Dette betyr ikke at vi ikke har ambisjoner om at det skal gjøres tiltak i Nord- Trøndelag og at utslippene skal reduseres. Men å vedta reduksjonsmål vi ikke har noen som helst styring over, mener vi ikke er fornuftig. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil gjøre sitt til å bidra til å redusere utslippene, og det forventes Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

13 at både næringsliv og private også setter denne viktige utfordringen øverst på dagsorden. B. Vi har tatt realitetene inn over oss, og foreslår å senke vårt ambisjonsnivå for reduksjon i klimagassutslipp fra egen virksomhet fra 50 % til 30 % innen Dette målt i perioden 2007 til Det blir vanskelig å oppnå det nye målet også, men det er i all fall mulig. Det betyr en endring fra planen fra 2010 i retning av at denne strategien bli et dokument for Nord-Trøndelag fylkeskommune, og ikke i samme grad forsøker å fremme tiltak andre aktører skal gjennomføre. Vi har valgt å kalle det nye dokumentet en strategi og ikke en plan. I kapitlet om klima og energi i Nord-Trøndelag, er det likevel ført opp en rekke områder det bør jobbes med, og det er fremmet forskjellige former for tiltak som bør settes inn. Dette er områder Nord-Trøndelag fylkeskommune for en stor del er involvert i, og der vi skal bidra til å påvirke i en klimavennlig retning. Vi tar naturligvis imot innspill på alt som er berørt i strategien, og det som er utelatt eller eventuelt uteglemt. Vi ønsker særlig å få konstruktive innspill til hva vi kan gjøre i praksis for å redusere utslippene fra egen virksomhet, og for å bidra til å redusere utslippene i hele fylket. I tillegg til å jobbe etter denne strategien, er vi opptatt av at det er gjennom det daglige arbeidet vi oppnår resultater. Vi har derfor valgt å ikke føre opp veldig mange tiltak. Strategien, saksframstilling og protokoll fra behandlingen i Fylkestinget føres kun opp som en lenke. Hvis noen ønsker å få dokumentene tilsendt som vedlegg i en epost eller som papirutgave, bes de ta kontakt. Alle dokumentene i saken finnes i denne lenken: Vi gjør spesielt oppmerksom på et oversendelsesforslag fra SV, som finnes i dokumentet «Saksprotokoll, , Sak 10/15, Klima- og energistrategier Nord-Trøndelag fylkeskommune 2015 til 2019» i lenken over. Vennlig hilsen Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel og miljø Kontaktopplysninger saksbehandler: Rune Hedegart, rune.hedegart@ntfk.no, , Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor uten fysisk signatur

14 Adresseliste: Organisasjon/bedrift Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk Trønderenergi Windcluster Norway Proneo AS, Verdal Norske skog Statens Vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim Statens Vegvesen region midt Statkraft AS Avinor AS, Værnes NSB Trønderbilene Nettbuss Namsos trafikkselskap Trondheim havn Rørvik havn Namsos havn Tide FosenNamsosSjø Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Enova Allskog Norskog Statskog Skognæringa i Trøndelag Kystskogbruket Nord-Trøndelag Bondelag Nord-Trøndelag bondelag og småbrukarlag Midt-Norsk Havbrukslag Norske Sjømatbedrifters Landsforening Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Midt-Norge Fiskarlaget Midt-Norge Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Nord-Trøndelag Forum for natur og friluftsliv i Nord- Trøndelag Epost hugo.alexandersen@nte.no firmapost@tronderenergi.no vegard.saur@proneo.no viggo.iversen@proneo.no Amund.Saxrud@norskeskog.com eva.solvi@vegvesen.no firmapost-midt@vegvesen.no norman.kjarvik@statkraft.com Per.Jarle.Ingstad@avinor.no post@nsbkonsernet.no vidar.kjesbu@tronderbilene.no midt-norge@nettbuss.no firmapost@ntsasa.no firmapost@trondheim.havn.no post@nthr.no havnekontoret@namsos.kommune.no post@tide.no firmapost@fosennamsos.no ulrik.hammervold@innovasjonnorge.no post@enova.no ole.bakke@allskog.no firmapost@norskog.no post@statskog.no kjersti@kystskogbruket.no kirsti.haagensli@ntfk.no marit.haugen@bondelaget.no ainge-en@online.no firmapost@fhl.no post@nsl.no knuta.hjelt@fhl.no fiskarlaget@fiskarlaget.no nordtrondelag@naturvernforbundet.no post@ffo.no nord-trondelag@fnf-nett.no 3-14-

15 Nord-Trøndelag Turistforening Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd Natur og ungdom LO Nord-Trøndelag NHO Trøndelag Politiet i Nord-Trøndelag NTNU Sintef Trøndelag foskning og utvikling Miljødirektoratet Trondheim Kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KS Nord-Trøndelag Kommunene i Nord-Trøndelag Fylkeskommunene i Norge Ytre Namdal Regionråd Kystgruppen Midtre Namdal samkommune Indre Namdal Regionråd Inntrøndelagsregionen Værnesregionen De politiske partiene i Nord-Trøndelag Region Jämtland Härjedalen ntt@turistforeningen.no ntbur@ntbur.no nord-trondelag@nu.no nord-trondelag@lo.no nho.trondelag@nho.no post.nord-trondelag@politiet.no postmottak@adm.ntnu.no info@sintef.no post@tfou.no post@miljodir.no tk.postmottak@trondheim.kommune.no fmntpost@fylkesmannen.no einar.jakobsen@ks.no Egen epostlliste Egen epostlliste gretha-aarseth.nordboe@ntfk.no tor.brenne@midtre-namdal.no bente.estil@ntfk.no anders.haraldsen@steinkjer.kommune.no marthe.abelsen.strommen@varnesregionen.no Sendes ut av politisk sekretariat i NTFK moa.breivik@regionjh.se; gunnar.fackel@regionjamtland.se 4-15-

16 Sakertilbehandling -16-

17 Sakertilbehandling -17-

18 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2013/ Arkiv: K02 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/15 Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur Formannskap Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna - forstudie Vedlagte dokumenter: 1 Bioforsk rapport - Oversikt over arealer med potensiell kystlynghei og potensiell sitkagran i Vikna kommune. Dokumenter ikke vedlagt: Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur rår til slikt vedtak i formannskapet: Bioforsk-rapporten som gir en oversikt over arealer med potensiell kystlynghei og potensiell sitkagran i Vikna kommune tas til orientering. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anmodes om å fullfinansiere en grundig feltkartlegging av omfanget og spredningen av fremmede treslag i Vikna kommune. -18-

19 SAKSGRUNNLAG Bioforsk-rapport Vol. 10 nr SAKSOPPLYSNINGER Sitkagran (Picea sitchensis) er en art i slekten gran i furufamilien. Treet har navnet sitt fra Sitka, den fjerde største byen i delstaten Alaska. Sitkagrana tilhører furufamilien (Pinaceae) og vokser naturlig i Nord-Amerika. Sitkagran ble først innført til Europa på slutten av 1800-tallet. Hensikten var til bruk i skogbruket, som hogsttømmer. Sitkagran har ofte blitt plantet langs sjøkanten siden den tåler godt sjøsprøyt og kan dermed beskytte mer ømfintlige trær. Det er estimert at det nå er totalt utplantet ca dekar med sitkagran i Norge. Frøene har liten vekt og spirer lett, og det er registrert mellom frøplanter pr m2. Lav frøvekt gjør at muligheten for langdistansespredning er stor, noe som bidrar til vekst i bestandene og utvidelse av utbredelsesområdene. Sannsynligheten for etablering er i stor grad avhengig av arealbruken rundt plantefeltene. Redusert beitetrykk, opphør av beiting, slått og lyngbrenning kan medføre at etableringen øker og at man får en raskere spredning til arealene rundt, og da særlig kystlyngheia. Store arter er nødvendigvis arealkrevende og dette gjelder spesielt trær. Effektene disse vil ha i økosystemet er også svært avhengig av alderen på utplantingen, hvor tett treene er plantet, antall og størrelsen på forekomstene og risikoen for spredning fra forekomsten. Sitkagrana er rik på greiner og bar, noe som utestenger mesteparten av lyset ned til bunnsjiktet. Dette vil nødvendigvis medføre endringer i artssammensetningen på bakken og på stammene, og utkonkurrering av stedegne arter. Sitkagrana vokser raskere enn våre stedegne treslag og kan gjennom sin toleranse for vind og sjøutsatte områder, etablere seg ved hjelp av mennesket eller gjennom naturlig frøspredning, gjerne i landskap som er treløse (eksempel kystlynghei og naturbeitemarker, både på fastlandet og øyer og holmer mv.). De gode spredningsegenskapene til sitkagran tilsier at avstanden mellom bestander og sårbare områder bør være flere kilometer eller aller helst unngås. Formålet med grovkartlegging av omfanget av sitkagran og kystlynghei har vært: Kystlynghei er en sterkt truet naturtype iht. Norsk rødliste for naturtyper Sitkagran er i Norsk svarteliste 2012 definert som en fremmed art med svært høy risiko, fordi den blant annet viser tydelige tegn på spredning i kystlynghei. På Vikna finnes både kystlynghei og sitkagran, men ingen fullgod oversikt over hva som finnes hvor. Behov for kartlegging for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag. Både for behandling av enkeltsaker og for en langsiktig forvaltning. En grovkartlegging av kystlynghei og sitkagran er løst ved fjerntolking av flybilder og bruk av eksisterende data, for eksempel digitalt markslagskart/ar5. Arbeidsgruppen har bestått av: Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i N-T Gry Tveten Aune Vikna kommune, Dag Roar Opdal Vikna kommune, Anne Mette Haugan Nærøy kommune, Egil Solstad Bioforsk Midt-Norge, Synnøve Nordal Grenne - prosjektleder Prosjektperioden strakk seg fra til

20 RÅDMANNENS VURDERING Vikna kommune ble kontaktet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen i 2013, med forespørsel om å starte opp arbeidet med en grovkartelegging av sitkagran i kommunen. Dette responderte kommunen positivt på og Bioforsk ble engasjert til å utføre arbeidet. Prosjektet hadde et budsjett på kr ,-, der fylkesmannen bidro med kr ,- i midler og kommunen med kr ,- i arbeidsinnsats. Hovedfokuset i arbeidet har vært å foreta en grovkartlegging av omfanget av sitkagran og kystlynghei i Vikna. Dette for å bedre kunnskapsgrunnlaget for fremtidig forvaltning av disse naturtypene. Rådmannen mener vedlagt rapport gir en god oversikt over de områder sitkagrana og kystlyngheia dekker i kommunen i dag. Samtidig er det behov for kartlegging i felt for å kunne si med sikkerhet hvor stor spredningen av denne granarten, og evt. buskfuru/bergfuru, er i dag på Vikna: Videre er det viktig å få belyst hvilke konsekvenser dette vil kunne få. Feltregistrering vil kreve et større budsjett og fylkesmannen vil bli forespurt om å fullfinansiere et slikt arbeid. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3-20-

21 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr Oversikt over arealer med «potensiell kystlynghei» og «potensiell sitkagran» i Vikna kommune En tolking av digitalt tilgjengelig informasjon, AR 5 og «Norge i bilder» som kartgrunnlag, over studieområdet i Vikna kommune Synnøve Nordal Grenne Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar -21-

22 -22-

23 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Kvithamar Bioforsk Kulturlandskap 7512 Stjørdal Tel.: (+47) Tittel/Title: Oversikt over arealer med «potensiell kystlynghei» og «potensiell sitkagran» i Vikna kommune. En tolking av digitalt tilgjengelig informasjon, AR 5 og «Norge i bilder» som kartgrunnlag, over studieområdet i Vikna kommune. Forfatter(e)/Author(s): Synnøve Nordal Grenne Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen /1142 Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: Antall vedlegg/number of appendices: 10 (9) ISBN-13 nr: Oppdragsgiver: Vikna kommune Kontaktperson: Dag Roar Opdal Stikkord: Sitkagran,fremmed art,kystlynghei,truet naturtype, Fagområde: Grovfor og kulturlandskap Sammendrag: Rapporten gir en oversikt over arealer med sitkagran, men avgrenset til et presisjonsnivå som var mulig å oppnå ved tolking av flyfoto. I tillegg ble informasjon fra arealressurskart (AR 5) og andre digitalt tilgjengelige kilder sammenstilt for å identifisere arealer som potensielt er kystlynghei i Vikna kommune. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Nord-Trøndelag Stjørdal Kvithamar Godkjent Prosjektleder Erik Revdal Synnøve Nordal Grenne -23-

24 -24-

25 Forord Bioforsk Midt-Norge har utført et oppdrag for Vikna kommune der hensikten var å gi en oversikt over arealer med den sterkt trua naturtypen kystlynghei og den fremmede arten sitkagran begrenset til fastlandet i Vikna kommune. Målet med oppdraget var å gi en oversikt over arealer med sitkagran, men avgrenset til et presisjonsnivå som var mulig å oppnå ved tolking av flyfoto. I tillegg ble informasjon fra arealressurskart (AR 5) og andre digitalt tilgjengelige kilder sammenstilt for å identifisere arealer som potensielt er kystlynghei. Oppdraget var å anse som et forprosjekt. Oppdraget er støttet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og kontaktperson hos FM-NT har vært Gry Tveten Aune. En styringsgruppe ble etablert bestående av Anne Mette Haugan (Vikna kommune), Egil Solstad (Nærøy kommune), Dag Roar Opdal (Vikna kommune), Gry Tveten Aune (Fylkesmannen i Nord- Trøndelag) og Synnøve Nordal Grenne (Bioforsk Midt-Norge). Synnøve Nordal Grenne har vært prosjektleder, med Dag Roar Opdal som kontaktperson i Vikna kommune. Det har vært avholdt et møte (på Lync) i startfasen på prosjektet ( ). Prosjektet avsluttes Norge) for veiledning underveis i arbeidet. Kvithamar, Synnøve Nordal Grenne Takk til Dag Roar Opdal for befaring i felt og til Line Johansen og Knut Anders Hovstad (Bioforsk Midt- -25-

26 1. Innhold 1. Innhold Innledning Kystlynghei Sitkagran Målsetting Studieområdet Metode Resultater Lauvøya Potensiell kystlynghei Potensiell sitkagran Inner-Vikna Potensiell kystlynghei Potensiell sitkagran Mellom-Vikna Potensiell kystlynghei Potensiell sitkagran Ytter-Vikna Potensiell kystlynghei Potensiell sitkagran Konklusjon og videre arbeid Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

27 2. Innledning 2.1 Kystlynghei Kystlynghei omfatter åpne heipregete økosystemer, det vil si økosystemer dominert av dvergbusker uten et dominerende tresjikt. Naturtypen er formet gjennom rydding av kratt og skog og flere tusen års hevd, først og fremst helårsbeiting og avsviing (lyngbrenning). Et vintermildt (oseanisk) klima er en forutsetning for helårsbeite, og derfor for utviklingen av kystlynghei. I Norge så forekommer kystlynghei i et breit belte langs kysten fra Hvaler i Østfold til Lofoten i Nordland (Haaland 2002). Nøkkelarten i kystlynghei er røsslyng (Calluna vulgaris). Kystlynghei har status som sterkt truet naturtype (EN) i Truede vegetasjonstyper i Norge (Aarrestad et.al. 2001) og i Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Norderhaug og Johansen 2011). Kystlynghei trues av naturlig gjengroing og fragmentering ved inngrep, bl.a. industriutbygging, nydyrking, skogreising og fritidsbebyggelse. Størstedelen av kystlynghei-arealet gror nå igjen som følge av at bruken har opphørt. Når kystlyngheiene gror igjen, går biologiske og kulturhistoriske verdier tapt. Gjengroing er ikke eneste trussel kystlyngheiene står overfor. Skogreisningsplaner for fylkene i Vest- og Midt-Norge omfatter også planting på kystlyngheiarealer. Deler av kystlyngheiene er uaktuelle som skogreisningsmark; det gjelder særlig de aller mest vindeksponerte og grunnlendte. Men mange av de mest verdifulle lokalitetene, de som ligger i lavlandet og er utviklet på relativt dyp jord, vil kunne bli konvertert til barskog av fremmede treslag innen overskuelig fremtid (Fremstad E. et.al 1991). I Midt-Norge finnes det kystlynghei av god utforming kun innen sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (figur 1), og denne dekker bare 4 % av Trøndelag (Nilsen og Moen 2009 b og Moen 1998). Kartleggingen i Vikna utført av Pål Thorvaldsen (Bioforsk) i 2002 er primærkilde for en rekke kystlynghei-lokaliteter i Naturbase ( I Bioforsk-rapporten fra prosjektet «Verdifull kystlynghei i Nord-Trøndelag» gis det en sammenstilling av eksisterende kunnskap om kystlynghei i Nord-Trøndelag (figur 2), og en oversikt over supplerende kartlegging i (Johansen, L. et.al. 2013). I rapporten «Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag» er det beskrevet en rekke sentrale lokaliteter med kystlyngheivegetasjon fra Hordaland til Nord-Trøndelag (Fremstad et.al. 1991). Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

28 Figur 1. Utbredelse av kystlynghei i Midt-Norge (svart) (Nilsen og Moen 2009b). Figur 2. Kystlynghei på Benda i Vikna kommune. Foto: Line Johansen, Bioforsk. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

29 2.2 Sitkagran Sitkagran (Picea sitchensis) tilhører granslekten i furufamilien. Den vokser naturlig langs vestkysten av Nord-Amerika. Sitkagran er lett å skille fra vanlig norsk gran ved at krona har en blågrønn farge, mens barken er rødbrun og skjellete. Videre er nålene stive og svært spisse, og de er vridd slik at undersiden vender opp. Sitkagran kan danne hybrider sammen med hvitgran (Picea glauca) og danne krysningen Lutzgran. Lutzgran (Picea glauca x sitchensis eller Picea lutzi) er også benyttet til utplanting i Norge. Utplantingen av sitkagran startet allerede på slutten av 1800-tallet, men den skjedde hovedsakelig i forbindelse med store skogreisingsprosjekter langs kysten fra Det er plantet ut omtrent dekar sitkagran i Norge (figur 3). Disse befinner seg for det meste i kystkommuner fra Vest-Agder og opp til Troms ( om sitkagran.2014). Figur 3. Kommuner i Norge hvor sitkagran og lutzgran er plantet (prikker og skravur). Samlet utgjør arealet med sitkagran og lutzgran i Norge ca. 550 km2. Kart: Skog og landskap. Artsdatabankens faktaark Kongleproduksjonen hos sitkagran begynner i ung alder, gjerne på ca. 20 år gamle trær. Frøproduksjonen er stor, og arten synes å ha gode kongleår med 3-5 års intervaller. Størst tetthet av frøplanter finnes gjerne på forstyrret mark som vegkanter, hogstflater og jordekanter. Enkeltindivider og selv-sådde planter er observert rundt plantefeltene i en lang rekke naturtyper som kystlynghei og naturbeitemarker, der spredningen anses som en lokal trussel for naturtypene (Artsdatabankens faktaark 2012). Et fremtidig varmere og fuktigere klima kan bidra til økt spredning av arten. Spredningsevnen varierer sterkt med terreng og høydeforhold. I en norsk studie av sitkagran fra år 2000 ble det funnet småplanter med til dels stor tetthet ( planter pr. dekar) i kantsonen rundt plantefeltene (Artsdatabankens faktaark 2012). Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

30 På Tarva i Sør-Trøndelag ble sitkagrana funnet spredt både til kystlynghei, myr og grasmark brukt til helårsbeite av utegangersau og storfe. Sitkagrana viste størst spredning til kystlynghei der den både ble funnet i forsenkinger og på høydedrag (Thorvaldsen 2011). Bruk av utenlandske treslag i skogbruket er regulert gjennom «Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål». Forskriften er hjemlet i Naturmangfoldsloven, med den hensikt å hindre at utsetting av utenlandske treslag medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet (figur 4). Man må i dag søke Fylkesmannen om tillatelse for å kunne plante utenlandske treslag ( om sitkagran.2014). Figur 4: Bunnsjiktet i en sitkagran-plantasje på Lauvøya i Vikna kommune. Foto: Line Johansen, Bioforsk. 2.3 Målsetting Hensikten med dette prosjektet var å gi en oversikt over arealer med den sterkt trua naturtypen kystlynghei og den fremmede arten sitkagran (Picea sitchensis) begrenset til fastlandet i Vikna kommune. Hovedmålet har vært å gi en oversikt over arealer med sitkagran, men avgrenset til et presisjonsnivå som var mulig å oppnå ved tolking av flyfoto. I tillegg ble informasjon fra arealressurskart, AR 5 (Arealressurskart AR5, 2010.) og andre digitalt tilgjengelige kilder sammenstilt for å identifisere arealer som potensielt er kystlynghei. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

31 2.4 Studieområdet Figur 5. Studieområdet med delområdene Lauvøya, Inner-Vikna, Mellom-Vikna og Ytter-Vikna. Kartgrunnlag: Norge Digitalt. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr Studieområdet ligger i Vikna kommune og består av delområdene Lauvøya, Inner-Vikna, Mellom- Vikna og Ytter-Vikna (figur 5). Vikna kommune er sterkt oppsplittet av tallrike trange våger og sund og mange innsjøer som bare ligger noen få meter over havnivå. Farvannet er fullt av småøyer, skjær og grunner (Fremstad et.al. 1991). -31-

32 3. Metode Kartleggingen ble hovedsakelig basert på tolking av digitalt tilgjengelig informasjon over studieområdet; omløpsfoto fra 2013 (Norge i Bilder) og arealressurskart (AR5) ble benyttet som datagrunnlag. Ettersom arealressurskart (AR 5) ble brukt i kartleggingen, så ble Skog og landskap sin definisjon av kystlynghei brukt. Ifølge denne definisjonen så er kystlynghei ei samlegruppe av lyngdominerte heier i kyst- og fjordstrøk i gruppen «åpen fastmark» i låglandet. «Åpen fastmark» er i AR 5 klassifisert som fastmark som ikke er jordbruksareal, skog, bebygd eller samferdsel. Typen opptrer vanligst på tørre strandavsetninger, grunnlendte hauger og anna opplendt areal med fattig jordsmonn (Rekdal, Y. & Larsson, J.Y. 2005). På bakgrunn av dette, og ved hjelp av GIS-verktøyet ArcMap, så ble polygoner med AR 5-klassen «åpen fastmark», med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen» ekstrahert fra datamaterialet (AR 5), og definert som «potensiell kystlynghei». «Fjell i dagen» ble tatt med fordi kystlynghei kan opptre i mosaikk med nakent berg ( Dette ble framstilt i ArcMap som et eget kartlag som områder med «potensiell kystlynghei». Begrepet «potensiell kystlynghei» ble brukt fordi man ikke kan være sikker på at polygonene inneholder kystlynghei uten å ha tatt feltbefaring av områdene, men man kan sannsynliggjøre at de kan inneholde kystlynghei. Bioforsk har utført en del kartlegging av kystlynghei i Vikna tidligere. Kartleggingen i Vikna utført av Pål Thorvaldsen (Bioforsk) i 2002 er primærkilde for en rekke kystlynghei-lokaliteter i Naturbase (vedlegg 1). I prosjektet «Verdifull kystlynghei i Nord-Trøndelag» gis det en sammenstilling av eksisterende kunnskap om kystlynghei i Nord-Trøndelag, og en oversikt over supplerende kartlegging i (Johansen, L. et.al. 2013). Under feltarbeidet i Vikna i ble en del av lokalitetene som ligger i Naturbase reinventert. Det ble i tillegg kartlagt lokaliteter som ikke har vært registrert i Naturbase tidligere, disse er omtalt som «nye» lokaliteter i (vedlegg 2). De kartlagte lokalitetene (både fra 2002 og ) som ligger innenfor studieområdet, ble sammenstilt med Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr Det var begrensede midler i dette prosjektet og Bioforsk hadde derfor ikke mulighet til feltbefaring. Dag Roar Opdal (Vikna kommune) tok en befaring i felt, og noen bilder fra denne befaringen er tatt med i rapporten. Studieområdet ble delt inn i de fire delområdene; Lauvøya, Inner-Vikna, Mellom- Vikna og Ytter-Vikna (figur 5). Grensene for de ulike delområder ble digitalisert i ArcMap utfra en grovt omriss av de ulike delområder. Områder som var lettest tilgjengelig ble prioritert, det vil si at øyer og holmer uten veiforbindelse med fastlandet ikke ble vektlagt i dette prosjektet. -32-

33 AR 5 for å se hvor mye som er innenfor «potensiell kystlynghei», dvs. «åpen fastmark» med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen», eller i andre AR 5-klasser. Dette ble brukt som en «test» på hvor sikkert det er å sannsynliggjøre at «potensiell kystlynghei» sammenfaller med «åpen fastmark» i AR 5 eller ikke. I dette prosjektet ville man også sannsynliggjøre arealer med «potensiell sitkagran» ut fra flybildetolking av områder i AR 5. Det ble valgt å avgrense flyfototolkinga til alle områder som har barskog og blandingsskog, fordi man mente at sannsynligheten for å finne sitkagran var størst her. Man kan «miste» områder med sitkagran når man avgrenser flyfototolkinga på denne måten, men det var nødvendig på grunn av begrensede midler i prosjektet. Ved hjelp av ArcMap gikk man gjennom omløpsfoto fra 2013 (Norge i bilder) for hele studieområdet og sjekka ut alle polygoner ekstrahert fra AR 5, med egenskapsverdiene «barskog» og «blandingsskog». Alle polygoner som man antok inneholdt sitkagran fikk verdi 1 og verdi 0 hvis ikke. Man har ekstrahert polygoner som man antar har sitkagran i seg som «potensiell sitkagran», definert slik at polygonet kan inneholde sitkagran, men det er ikke sikkert før det er verifisert i en feltbefaring. Dette ble framstilt i ArcMap som et eget kartlag som områder med «potensiell sitkagran». I noen av områdene som er kartlagt i var det sitkagran og dette er beskrevet i hvert polygon (Johansen, L. et.al. 2013). Dette er også data som ble inkludert i dette prosjektet. Å kartlegge «potensiell sitkagran» utfra tolking av 2D flyfoto viste seg å by på utfordringer. Det var ikke alltid lett med sikkerhet å se forskjell på sitkagran og norsk gran, dette krever nok noe trening. Man prøvde å skille ut de felt som var blålig i fargen som «potensiell sitkagran». Men ulik bildekvalitet, lysinnstråling, tidspunkt bilde ble tatt, alder på bestanden av sitkagran osv. kan virke inn på resultatet. Det var ikke krav til heldekkende topologi i kartleveransen. Områder med «potensiell sitkagran» og «potensiell kystlynghei» ble framstilt som polygoner i egne lag i ArcMap. Det ble ikke digitalisert nye polygoner. AR 5-grensene ble brukt som de var, en må derfor ta høyde for at AR 5 kan inneholde unøyaktigheter. På grunn av at det ikke ble utført feltarbeid fra Bioforsk sin side har det ikke vært mulig med sikkerhet å fastslå om det er «potensiell kystlynghei» eller «potensiell sitkagran» for alle områder, men kun sannsynliggjøre dette. En slik sannsynliggjøring kan videre brukes som grunnlag for å gjøre et mer effektivt feltarbeid i ettertid. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

34 4. Resultater 4.1 Lauvøya Potensiell kystlynghei Det totale landareal på Lauvøya er på 7323 da. og «potensiell kystlynghei», ekstrahert fra AR 5, er på 4480 da., dvs. 61 % av arealet (tabell 1). Lauvøya var en av lokalitetene i Vikna kommune som ble oppsøkt i forbindelse med kartlegging av kystlynghei i Nord-Trøndelag i (Johansen, L. et.al. 2013). Det kartlagte kystlyngheiområde fra feltbefaringa i 2013 er på 3565 da. (tabell 2 og vedlegg 2) og hele arealet faller inn under «potensiell kystlynghei» eller «åpen fastmark» i AR5 (figur 6). Her må det nevnes at stedkvaliteten for det kartlagte området er stedvis lav. Ettersom området var så stort ble ikke alt befart i felt (Johansen, L. et.al. 2013). Under befaringen i 2013 hadde man inntrykk av at hele øya besto av en mosaikk mellom kystlynghei, myr, landbruksarealer, ferskvann og barskogplantefelt (figur 7). Landskapet var preget av gjengroing. Det var mange plantefelt av både buskfuru og sitkagran, men inntrykket var at buskfuru spredde seg mer enn sitkagran i dette området (Johansen, et.al. 2013). De kystlynghei-lokalitetene i Naturbase som ligger nærmest Lauvøya er Lauvøy-Hestøya (BN og BN ), de ligger like utenfor studieområdet vest for Lauvøya (figur 6 og vedlegg 1) Potensiell sitkagran Det totale arealet med barskog og blandingsskog i AR 5 for Lauvøya er 325 da., «potensiell sitkagran» (ekstrahert fra AR 5) er 322 da. (99 %). «Potensiell sitkagran» fordeler seg i forhold til AR 5-klassen treslag med 91 % av arealet på «Barskog», og 9 % på «Blandingsskog». Arealet med «potensiell sitkagran» dekker 4,4 % av landarealet på Lauvøya (tabell 1). Antall polygoner er 46, som gir en gjennomsnitt på ca. 7 da. pr. polygon (figur 6). Arealene med «potensiell sitkagran» er oppstykka og spredd og finnes hovedsakelig på dypere jordlag. De fordeler seg på AR 5-klassen grunnforhold med 54 % på «organiske jordlag», 17 % på «jorddekt» og 28 % på «grunnlendt» (tabell 1). Den høye andelen på «organiske jordlag» (myrholdig jord) kan tyde på at det er en stor del myrområder som er grøfta opp og planta i på Lauvøya. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

35 Figur 6. Lauvøya med områder som viser «potensiell kystlynghei», «potensiell sitkagran», kystlyngheilokaliteter i Naturbase og «nye» kartlagte kystlynghei-lokaliteter. Kartgrunnlag: Norge Digitalt. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

36 Figur 7: Sitkagran-plantasje i landskapet på Lauvøya i Vikna kommune. Foto: Line Johansen, Bioforsk. 4.2 Inner-Vikna Potensiell kystlynghei Det totale landareal på Inner-Vikna er på da (tabell 1), «potensiell kystlynghei» utgjør 57 % av dette (45220 da.). På Inner-Vikna ligger det 18 kystlynghei-lokaliteter i Naturbase, (figur 8 og vedlegg 1), en av disse ble reinventert i 2012 (BN Slåtterøya, Dekkerhusvågen). Det er ingen «nye» lokaliteter fra kartlegginga i på Inner-Vikna. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr De 18 kystlynghei-lokalitetene som ligger i Naturbase ble sammenstilt med AR 5 for å se hvor mye som er innenfor «potensiell kystlynghei», dvs. «åpen fastmark» med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen», eller i andre AR 5-klasser. Det totale areal kartlagt som kystlynghei på Inner- Vikna er på 6348 da (tabell 2). Fordelinga på de ulike AR 5 klasser er 72 % på åpen fastmark (hovedsakelig på grunnforhold «grunnlendt» og «fjell i dagen»), myr ca. 22 %, skog ca. 2 %, jordbruksareal ca. 2 % og bebygd ca. 2 %. Ingen fremmede arter ble registrert innenfor de kartlagte kystlynghei-lokalitetene verken i 2002 eller i (Johansen, L. et.al. 2013). -36-

37 Figur 8. Inner-Vikna med områder som viser «potensiell kystlynghei», «potensiell sitkagran», kystlyngheilokaliteter i Naturbase. Kartgrunnlag: Norge Digitalt. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

38 4.2.2 Potensiell sitkagran Det totale arealet med barskog og blandingsskog i AR 5 for Inner-Vikna er 4595 da., «potensiell sitkagran» (ekstrahert fra AR 5) er på 3401 da. (74 %). «Potensiell sitkagran» fordeler seg med ca. 93 % av arealet på AR 5- klassen «Barskog» og ca. 7 % på «Blandingsskog». Arealet med «potensiell sitkagran» dekker 4,3 % av landarealet på Inner-Vikna (figur 8). Antall polygoner er 507, med en gjennomsnitt pr. polygon på 6,7 da (tabell 1). Polygonene er oppstykka og spredd, men de største sammenhengende områdene ligger i de midtre og nordlige delene av Inner-Vikna (figur 9). «Potensiell sitkagran» finnes hovedsakelig på dypere jordlag; av det totale arealet så står 46 % på AR 5-klassen «organiske jordlag», 44 % på «jorddekt» og 10 % på «grunnlendt» (tabell 1). Den store andelen på organiske jordlag (myrholdig jord) kan tyde på at det er store områder med myr som er grøfta opp og planta i på Inner-Vikna. Figur 9. Landskapet på Vikestad på Inner-Vikna med sitkagran, buskfuru og norsk gran. Foto: Dag Roar Opdal. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

39 4.3 Mellom-Vikna Potensiell kystlynghei Det totale landarealet på Mellom-Vikna er da. og «potensiell kystlynghei» er på da., dvs. en andel på 50,1 % (figur 10 og tabell 1). Innenfor avgrensingen til Mellom-Vikna ligger det 3 kystlynghei-lokaliteter i Naturbase. Bergsnova (BN ), Rossøy (BN ) og Vågsenget (BN ). Bergsnova (BN ) ble reinventert i 2013 (vedlegg 1). I skjærgården like utenfor avgrensingen av studieområdet ligger det 3 kystlynghei-lokaliteter i Naturbase (Svinøya BN , Svinøya BN , Svinøya BN ), og flere «nye» lokaliteter etter kartlegging i (Sauøya og Garstad-Sandholman i sør, og Fårøya og Nisøya i nord, vedlegg 2). Områdene med kystlynghei som ligger i Naturbase ble sammenstilt med AR 5 for å se hvor mye som er innenfor «potensiell kystlynghei», dvs. «åpen fastmark» med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen», eller i andre AR 5-klasser. Det totale arealet kartlagt som kystlynghei på Mellom-Vikna er på 2736 da. Fordelinga på de ulike AR 5 klasser er ca. 82 % på åpen fastmark (hovedsakelig på grunnforhold «grunnlendt» og «fjell i dagen»), skog ca. 9 %, myr ca. 5 %, jordbruksareal ca. 4 % (tabell 2). Under feltarbeidet på Mellom-Vikna i så ble det registrert kystlynghei med løvskog og myr i forsenkingene, i mosaikk med mye nakent berg. Ingen fremmede arter ble registrert innenfor de kartlagte kystlynghei-lokalitetene verken i 2002 eller i (Johansen, L. et.al. 2013) Potensiell sitkagran Det totale arealet med barskog og blandingsskog i AR 5 for Mellom-Vikna er 7929 da., «potensiell sitkagran» (ekstrahert fra AR 5) er på 1721 da. (22 %). «Potensiell sitkagran» fordeler seg med ca. 93 % av arealet på AR 5 klassen «Barskog», og ca. 7 % på «Blandingsskog». Arealet med «potensiell sitkagran» dekker 3.2 % av landarealet på Mellom-Vikna (figur 10). Antall polygoner er 252, med en gjennomsnitt pr. polygon på 6,8 da (tabell 1). Polygonene er oppstykka og spredd, men det kan se ut som de største sammenhengende områdene ligger i de midtre delene av Mellom-Vikna (figur 11). «Potensiell sitkagran» finnes hovedsakelig på dypere jordlag; av det totale arealet så står ca. 32% på «organiske jordlag», ca. 51 % på «jorddekt» og ca. 17 % på «grunnlendt» (tabell 1). Det kan se ut som det er områder med myr som er grøfta opp og planta i også på Mellom-Vikna. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

40 Figur 10. Mellom-Vikna med områder som viser «potensiell kystlynghei», «potensiell sitkagran», kystlyngheilokaliteter i Naturbase og «nye» kartlagte kystlynghei-lokaliteter. Kartgrunnlag: Norge Digitalt. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

41 Figur 11. Landskap med sitkagran, norsk gran og furu mellom Garstad og Nygården på Mellom-Vikna. Foto: Dag Roar Opdal. 4.4 Ytter-Vikna Potensiell kystlynghei Det totale landarealet på Ytter-Vikna er på da., «potensiell kystlynghei» utgjør ca. 70 % av dette ( da.). Innenfor avgrensningen til Ytter-Vikna ligger det 1 kystlynghei-lokalitet i Naturbase (BN Kjørsengheia, reinventert i ), og en «ny» lokalitet (Håven) etter kartleggingen i (figur 12). Utenfor avgrensingen til studieområdet ligger det flere kystlynghei-lokaliteter i Naturbase, og to «nye» lokaliteter, Bondøya og Benda, etter kartlegging i (vedlegg 1 og 2). Arealer på Ytter-Vikna kartlagt som kystlynghei ble sammenstilt med AR 5 for å se hvor mye som er innenfor «potensiell kystlynghei», dvs. «åpen fastmark» med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen», eller i andre AR 5-klasser (tabell 2). Arealet kartlagt som kystlynghei på lokaliteten BN Kjørsengheia er 377 da. Av dette er ca. 94 % i AR 5 klassen «åpen fastmark» (hovedsakelig på grunnforhold «grunnlendt» og «fjell i dagen»), ca. 3 % på skog og ca. 3 % på jordbruksarealer. På den «nye» lokaliteten Håven faller 100 % av det som er kartlagt som kystlynghei inn under «potensiell kystlynghei» (AR 5 klassen «åpen fastmark» med grunnforhold Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

42 «fjell i dagen»). Her må det nevnes at stedkvaliteten for det kartlagte området er stedvis lav. Ettersom området var så stort ble ikke alt befart i felt. Ingen fremmede arter ble registrert innenfor lokalitetene under feltbefaringen verken i 2002 eller i (Johansen, L. et.al. 2013) Potensiell sitkagran Det totale arealet med barskog og blandingsskog i AR 5 for Ytter-Vikna er 2935 da., «potensiell sitkagran» (ekstrahert fra AR 5) er på 851 da. (29 %). Dette utgjør 1 % av landarealet på Ytter-Vikna (tabell 1). «Potensiell sitkagran» fordeler med ca. 83 % av arealet på AR 5 klassen «Barskog», og ca. 17 % på «Blandingsskog». Antall polygoner er 170, med en gjennomsnitt på ca. 5 da. pr. polygon (figur 12). Polygonene med «potensiell sitkagran» er oppstykka og spredd, men det kan se ut som de største sammenhengende områdene ligger i de midtre delene av Ytter-Vikna og i nær tilknytning til vei (figur 13). Arealer med «potensiell sitkagran» finnes hovedsakelig på dypere jordlag; av det totale areal så står ca. 20 % på AR 5 klassen «organiske jordlag», ca. 61 % på «jorddekt» og ca. 19 % på «grunnlendt» (tabell 1). Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

43 Figur 12. Ytter-Vikna med områder som viser «potensiell kystlynghei», «potensiell sitkagran», kystlyngheilokaliteter i Naturbase og «nye» kartlagte kystlynghei-lokaliteter. Kartgrunnlag: Norge Digitalt. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

44 Figur 13. Landskap med sitkagran fra Austafjord på Ytter-Vikna. Foto: Dag Roar Opdal. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

45 Tabell 1. Arealstatisikk for potensiell kystlynghei og potensiell sitkagran basert på AR5 og flyfoto-tolking, for de ulike delområdene og totalt for hele studieområdet. Areal potensiell kystlynghei Andel potensiell kystlynghei av landareal Areal i AR 5 kl. bar- og blandingsskog Areal potensiell sitkagran Andel potensiell sitkagran av landareal Potensiell sitkagran på AR5-klassen «Barskog» Andel potensiell sitkagran på AR5-kl «Blandingsskog» Andel potensiell sitkagran på AR5-kl «Organiske jordlag» Andel potensiell sitkagran på AR5-kl «Jorddekt» Andel potensiell sitkagran på AR5-kl «Grunnlendt» Antall polygoner med potensiell sitkagran Potensiell sitkagran, gjennomsnitt pr. polygon da % da da % 4,4 4,3 3,2 1 2,8 % da % da % da % da % da da 7 6,7 6,8 5 6,4 Tabell 2. Kartlagte kystlynghei-lokaliteter («nye» i og Naturbase-lokaliteter) i de ulike delområder med fordeling i AR 5-klasser. AR 5 klasser Lauvøya (1 ny lokalitet) Inner-Vikna (18 lokaliteter i Naturbase) Mellom-Vikna (3 lokaliteter i Naturbase) Ytter-Vikna (1 lokalitet i Naturbase) Kartlagt kystlynghei (i da) Åpen fastmark (i %) Myr (i %) 22 5 Skog (i %) Jordbruksarealer (i %) Bebygd (i %) 2 Ytter-Vikna (1 ny lokalitet, Håven) Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr Delområde Lauvøya Inner- Mellom- Ytter-Vikna Totalt for Vikna Vikna studieområdet Landareal da

46 5. Konklusjon og videre arbeid Studieområdet med de ulike delområder er totalt da. Arealer ekstrahert fra AR 5 og definert som «potensiell kystlynghei» er da., dvs. 61 % av studieområdet. For de ulike delområder varierer dekningsprosenten på «potensiell kystlynghei» fra 53 % på Mellom-Vikna til 70 % på Ytter- Vikna. «Nye» lokaliteter med kystlynghei fra kartleggingen i og lokaliteter som ligger i Naturbase ble sammenstilt med AR 5 for å sjekke hvor mye av dette som er innenfor «potensiell kystlynghei», dvs. «åpen fastmark» med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen», eller i andre AR 5-klasser. Det vi kan se utfra denne rapporten er at de «nye» lokalitetene kartlagt i faller inn under «potensiell kystlynghei» (åpen fastmark» med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen») med dekningsprosent på 100 %. Dette er store lokaliteter og det må nevnes at stedkvaliteten på kartlegging av store områder i felt kan være varierende. De kartlagte kystlyngheilokalitetene som ligger i Naturbase er ofte kartlagt som en mosaikk med andre vegetasjonstyper, som for eksempel myr, skog eller jordbruksarealer. Her varierer dekningsprosenten på «potensiell kystlynghei» («åpen fastmark» med grunnforhold «grunnlendt mark» og «fjell i dagen») mellom de ulike delområder fra 72 % til 94 %. I denne undersøkelsen kan vi ikke si om «potensiell kystlynghei» i virkeligheten er kystlynghei eller ikke. For å finne ut av det må man gjøre en motsatt analyse hvor man sjekker i felt tilfeldig det som er registrert som «potensiell kystlynghei». Dataene fra dette prosjektet kan egne seg som et utgangspunkt for en undersøkelse der man går ut i felt og sjekker om den analysen som er gjort her stemmer med det man finner i felt. Arealet i AR 5 med barskog og blandingsskog er på da. for hele studieområdet, av dette så er 6295 da. (ca. 40 %) tolket som «potensiell sitkagran». Andelen som er tolket som «potensiell sitkagran» varierer for de ulike delområder fra 22 % på Mellom-Vikna til 99 % på Lauvøya. Dekningsprosenten for «potensiell sitkagran» i forhold til landareal varierer for de ulike delområder fra 1 % på Ytter-Vikna til ca. 4 % på Lauvøya og Inner-Vikna. Andel «potensiell sitkagran» ser altså ut til å være størst på Inner-Vikna og avtar utover i studieområdet. Den motsatte tendensen ser man på «potensiell kystlynghei», der er det Ytter-Vikna som har størst andel i studieområdet. «Potensiell sitkagran» finnes hovedsakelig på dypere jordlag; 47 % på jorddekt og 39 % er kartlagt på «organiske jordlag» (tabell 1). Den store andelen på organiske jordlag (myrholdig jord) kan tyde på at det er store områder med myr som er grøfta opp og sannsynligvis planta i. Et usikkerhetsmoment i Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

47 kartlegginga her er at det ikke alltid var lett å se om grøftet myr var plantet i, og i tilfelle hva som var plantet, pga. unge plante-bestander. Det er heller ikke alle nyplantinger i grøfta myr som har vært vellykket (Egil Solstad, pers. medd.). «Potensiell sitkagran» finnes som forventet hovedsakelig på AR 5-klassen «Barskog» (91 %), med en mindre andel på arealer med «Blandingsskog» (9 %). Å skulle ekstrahere «potensiell sitkagran» utfra tolking av 2D flyfoto viste seg å ikke være så lett. Det var ikke alltid lett å se forskjell på sitkagran og norsk gran, dette krever nok noe trening. Ulik bildekvalitet, lysinnstråling, tidspunkt bilde ble tatt, alder på bestanden av gran osv. kan også virke inn på resultatet. Her vil nok tolking av 3D flyfoto være et bedre alternativ enn tolking av 2D flyfoto. I forbindelse med prosjektet «Kartlegging av kystlynghei i Nord-Trøndelag» (Johansen, L. et.al. 2013) ble sitkagran og buskfuru registrert i mange lokaliteter. Sitkagran fantes da ofte som plantasjer i eller i utkanten av kystlyngheiene. De registrerte at både sitkagran og buskfuru var i spredning. Denne rapporten viser også at «potensiell sitkagran» står på dypere jordlag i utkanten av kystlyngheia, men det var ikke mulig å kvantifisere spredning av sitkagran inn i kystlyngheia utfra flyfoto. I dag finnes det ikke tilstrekkelig kunnskap til sikkert å kunne kartlegge spredning av sitkagran ved hjelp av flyfototolking. I et eventuelt hovedprosjekt vil likevel dette være en interessant problemstilling å undersøke nærmere. Flyfototolking bør da kombineres med en mer systematisk feltsjekk. Bioforsk mener et slikt prosjekt vil være både faglig og forvaltningsmessig interessant, og vil gjerne bidra til utvikling og gjennomføring av et eventuelt prosjekt. Studieområdet var stort og mosaikkpreget, derfor var det ikke mulig innenfor rammen av prosjektet å få sjekket ut alle områder vha. flyfoto. Det var ikke mulig å kartlegge kystlynghei eller arealer med sitkagran med stor sikkerhet fra kun å gjøre flyfototolking eller ved bruk av AR 5. Dette kan kun fungere som et hjelpemiddel for å avgrense områder for videre feltarbeid. Målet med et eventuelt etterfølgende hovedprosjekt bør være å teste ut hvordan flyfototolking og AR 5 som kartgrunnlag kan bidra til å identifisere kystlynghei og sitkagran. Dette kan gjøres ved å sammenligne resultater fra feltarbeid med resultater fra tolkingen av kartdata og flyfoto. I denne sammenheng kan det være aktuelt å teste ut bruk av IR-bilder, 3D-analyse av flyfoto og eventuelt analyse av LIDAR-data. Vi vil bl.a. forsøke å få svar på hva som kan kartlegges i felt og hva som kan kartlegges vha. kart- og flyfototolking på kontoret. Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

48 6. Referanser Aarrestad, P.A., Fremstad, E. & Skogen, A Kystlyngheivegetasjon. S i Fremstad, E. & Moen, A. (red) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser Arealressurskart AR5, Brosjyre fra Skog og landskap 02/10: 8 s. Artsdatabankens faktaark Egil Solstad, skogbrukssjef i Nærøy, pers. medd. Fremstad, E., Aarrestad, P.A. & Skogen, A Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag. Naturtype og vegetasjon i fare. NINA Utredning 29: Haaland, S Fem tusen år med flammer. Det europeiske kystlyngheilandskapet. Vigmostad & Bjørke AS. 160 s. Johansen, L., Lyngstad, A., Thorvaldsen, P., Velle, L.G., Vesterbukt, P. og Moen, A. Verdifull kystlynghei i Nord-Trøndelag. Sammenstilling av eksisterende kunnskap og supplerende kartlegging. Bioforsk Rapport vol. 8 nr Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Nilsen L.S. & Moen, A. 2009b. Coastal heath vegetation in central Norway. Nordic J Bot 27: Norderhaug, A. & Johansen, L Kulturmark og boreal hei. S i Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rekdal, Y. & Larsson, J.Y Veiledning i vegetasjonskartlegging - M 1: NIJOS rapport 05/05: 133 s. Thorvaldsen, P. Skjøtselsplan for kystlynghei på Tarva i Bjugn kommune. Bioforsk Rapport, vol 6 nr Side(r): 45 s om sitkagran Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

49 7. Vedlegg 7.1 Vedlegg 1. Lokaliteter i Naturbase i Vikna kommune (unntatt lokaliteter på Sør-Gjæslingan). Kilde: Johansen,L. et.al ID Naturbase Lokalitet Areal Kystlyngheiområde Delområde Kommentar (daa) BN Kråkøya 807 Kråkøya Inner-Vikna Kartlagt 2002 Reinventert i 2011 BN Svinøya 210 Svinøya Mellom- Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Slåtterøya (Dekkerhusvågen) 105 Dekkerhusvågen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Skipperøya (Karsteinøysundet) 434 Kløvningen Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Ryemsjøen-Rørvik 59 Ryemsjøen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Ryemsjøen-Rørvik 53 Ryemsjøen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Ryemsjøen-Rørvik 157 Ryemsjøen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Ryemsjøen-Rørvik 145 Ryemsjøen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Ryemsjøen-Rørvik 54 Ryemsjøen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Rørvik - nord 21 Rørvik - nord Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Rørvik - nord 28 Rørvik - nord Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Rørvik 59 Munken Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Rørvik - Skjuraberget 9 Skjuraberget Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Rørvik - Skjuraberget 38 Skjuraberget Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Rørvik - Skjuraberget 12 Skjuraberget Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Rørvik - Fossåhaugen 24 Fossåhaugen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 BN Vandhagafjellet, 25 Munken Inner-Vikna Kartlagt i 2002 Munken (Rørvik-Ryem) BN Vandhagafjellet, 103 Munken Inner-Vikna Kartlagt i 2002 Munken (Rørvik-Ryem) BN Kjørsengheia 265 Håven Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Hestøya (Lauvøy) 93 Lauvøy Lauvøya Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Hestøya (Lauvøy) 10 Lauvøy Lauvøya Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Svinøya 133 Svinøya Mellom- Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Svinøya 224 Svinøya Mellom- Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Tjønnavika 51 Dekkerhusvågen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 (Dekkerhusvågen) BN Krattskogan 95 Dekkerhusvågen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 (Dekkerhusvågen) BN Lita øy ved Slåtterøya 29 Dekkerhusvågen Inner-Vikna Kartlagt i 2002 (Dekkerhusvågen) BN Karstenøya 14 Kløvningen Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Karstenøya 144 Kløvningen Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

50 ID Naturbase Lokalitet Areal Kystlyngheiområde Delområde Kommentar (daa) BN Karstenøya 214 Kløvningen Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Klongøya (Karsteinøysundet) 440 Kløvningen Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Kløvningen (Karsteinøysundet) 282 Kløvningen Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Leikua (del av Kløvningen) 491 Kløvningen Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Bergsnova 1060 Vågsenget og Bergsnova Mellom- Vikna Kartlagt i 2002 Reinventert i BN Rossøya 120 Rossøya Mellom- Kartlagt i 2002 Vikna BN Vågsenget 138 Vågsenget og Mellom- Kartlagt i 2002 Bergsnova Vikna BN , Kalvøya 26 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Kalvøya 29 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Kalvøya 6757 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Kalvøya 522 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Kalvøya 13 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Kalvøya 133 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Kalvøya 159 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Kalvøya 40 Kalvøya Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , Borgan 51 Borgan Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 VV BN , VV Sandstad- Sandvollanområdet, Borgan 242 Borgan Ytter-Vikna Kartlagt i 2002 Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr

51 7.2 Vedlegg 2 Nye kartlagte lokaliteter i i Vikna kommune. Kilde: Johansen,L. et.al Synnøve Nordal Grenne. Bioforsk Rapport vol. 10 nr Lokalitet Delområde Areal Fremmede Kystlynghei-område (daa) arter Bondøya Ytter-Vikna Bondøya Benda Ytter-Vikna Benda Lauvøya Lauvøya Lauvøya Sauøya Mellom-Vikna Sauøya m. fl. Garstad- Mellom-Vikna 34 - Sauøya m. fl. Sandholman Fårøya Mellom-Vikna Fårøya Nisøya Mellom-Vikna 96 - Nisøya Håven Ytter-Vikna Håven -51-

52 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/6-15 Arkiv: 145 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/15 Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur Ny nærings- og utviklingsplan forslag til endringer og arbeidsmåte Vedlagte dokumenter: 1 Nærings- og utviklingsplan revidering1 Dokumenter ikke vedlagt: Strategisk næringsplan for Ytre Namdal RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Hovedutvalget for næring, miljø og kultur vedtar: 1. Nærings- og utviklingsplanen revideres i løpet av Det legges særlig vekt på å harmonere strategiene og tiltakene i den kommunale planen med utarbeidet Strategisk næringsplan for Ytre Namdal Utvalget vedtar at følgende aktører innkalles til neste møte, med formål å få opp nye tiltak som skal med i den reviderte planen:.. 3. Saken legges fram til kommunestyrets orientering. -52-

53 SAKSGRUNNLAG Vedlagt dokument. I tillegg Strategisk næringsplan for Ytre Namdal SAKSOPPLYSNINGER Nærings- og utviklingsplanen for Vikna er moden for revidering. Planen ble sist vedtatt av kommunestyret I sin behandling vedtok kommunestyret at tiltaksdelen skulle gjennomgås på nytt i løpet av Den har blitt utsatt noe grunnet arbeidet med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal, som nå er ferdigstilt og skal behandles politisk i de tre kommunene Leka, Nærøy og Vikna i nær framtid. Det ble ved forrige revidering av planen bestemt at Hovedutvalget for næring, miljø og kultur skulle være styringsgruppe for arbeidet. Rådgiver Dag Roar Opdal ble oppnevnt som sekretær/prosjektleder. Utvalget ønsket ikke at det ble opprettet egne arbeidsgrupper for de seks satsingsområdene, med utvalgsmedlemmene som ledere. Planen ble i stede behandlet i plenum, og et utvalg av nærings- og utviklingsaktører ble invitert inn på møtene. RÅDMANNENS VURDERING Arbeidsform og organisering som ble brukt sist syntes å fungere godt. Rådmannen anbefaler at den dermed videreføres. Ellers er det viktig ved denne revideringen å se på den regionale næringsplanen, som blir behandlet i samme møte i hovedutvalget, slik at de to planene i størst mulig grad avstemmes i forhold til hverandre. Man kan jo også diskutere nødvendigheten av en egen kommunal plan. En aktuell problemstilling er om den regionale planen ivaretar de tema og tiltak som den kommunale inneholder på en god nok måte? Rådmannen har tillatt seg å klassifisere tiltakene i gjeldene plan i tre grupper. De som er merket med rød tekst er ut fra rådmannens kjennskap ikke arbeidet aktivt med, de som er avmerket oransje er det tatt tak i, mens de som står med grønn skrift bør vurderes fjernet. Enten fordi de er gjennomført, eller at de ikke vil bli arbeidet med av ulike årsaker. Generelt gjelder at en bør unngå at tiltak står oppført, uten at de med en viss grad av sannsynlighet vil bli arbeidet med og gjennomført. En vurdering av alle tiltakene og strategiene er derfor viktig å foreta ved en revisjon av planen. Det er foreløpig ikke foretatt endringer av teksten under de ulike kapitlene i dokumentet. Rådmannen setter pris på innspill fra utvalgets medlemmer til dette arbeidet. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2-53-

54 VIKNA KOMMUNE NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN Vedtatt av Vikna kommunestyre

55 Innholdsfortegnelse Kapittel: Side: 1. Visjon for Vikna kommune, satsingsområder Overordnet mål Hovedmål 9 3. Vikna Sterke sider Svake sider 9 4. Kommunefakta Næringsliv i Vikna Dagens situasjon Infrastruktur Vei Fly Havn Næringstomter Bredbånd Handel og Service Industri Landbruk Fiskeri/Havbruk Fiske og mottakssituasjonen Småskøytefond Havbruk Reiseliv og Kultur Rørvik som Senter Generelt Rollen som Kommunesenter Rollen som Regionsenter Rollen som Handelssenter Rollen som Kultursenter Rollen som Studie- og ungdomssted Grende- og Bygdeutvikling Kultur, Næring og Frivillig sektor Ungdom - Kompetanse og Utdanning En næringsvennlig Kommune Behandling og Organisering Behandling Organisering Viktige forutsetninger

56 1. VISJON FOR VIKNA KOMMUNE: VIKNA EN KOMMUNE FOR TRIVSEL OG VEKST! Vikna kommune skal bruke ressursen kommunen rår over effektivt og sosialt rettferdig, slik at befolkningen trives og folketallet fortsetter å vokse. Overordnete mål for alt arbeid i Vikna kommune: Vikna kommune skal forsterke næringsutviklingen ved å være en samarbeidspartner for næringslivet kjennetegnet med raske og gode plan- og beslutningsprosesser, konstruktiv medspiller og aktiv deltaker på ulike arenaer. Vikna kommune skal bidra til å skape et samfunn som ivaretar sine omgivelser på en god måte gjennom et aktivt forhold til: Estetikk, Miljø og Infrastruktur. Vikna kommune skal tilrettelegge for et samfunn med god livskvalitet i alle livets faser gjennom fokus på å gi gode tilbud innen: Helse, Kunnskap, Nærings- og Kulturutvikling. Vikna kommune skal arbeide for fortsatt befolkningsvekst, gjennom å være en aktiv tilrettelegger på alle områder der kommunen har en naturlig rolle. Vikna kommune skal vektlegge aktiviteter der kommunens egenart videreutvikles

57 SATSINGSOMRÅDER I NÆRINGSPLANEN Satsingsområde 1: Infrastruktur, jfr. kapittel 6 Vikna best tilgjengelig på alle nivå! Bedre infrastruktur er en viktig forutsetning for vekst i produksjon av varer og tjenester. Infrastruktur som bidrar til næringsutvikling kan omfatte utbygging og vedlikehold av veier, broer, havner, flyplasser etc. Forbedret infrastruktur reduserer transporttid og kostnader for næringslivet, bedrer markedsadgangen og reduserer behovet for lagring. Utbygging av ulike former for teletjenester er også avgjørende for bedrifters konkurransekraft. Det er et mål at Vikna og Ytre Namdal skal være et konkurransedyktig område i forhold til disse feltene. Nr Målsetting Tiltak Primæransvar 1 Bedre standard 1. Standardheving FV Statens og vedlikehold 770/17 Rørvik-Gartland vegvesen, på veiene i Ytre 2. Oppgradering av FV 502 VK, NTFK, Namdal og 501 på Inner-Vikna FNS 3. Økt frekvens sambandet Hofles-Lund FV Ny FV 502 Nærøysundbru-Hansvikveien 5. Utbygging av gang- og sykkelveinettet - Rørvik 2 Videreutvikle Rørvik Lufthavn 3 Gode havneforhold både for yrkesog fritidsbruk 4 Styrke kollektivtilbudet 5 Bedret telekommunikasjon 1. Flere flybevegelser 2. Hangarbygg med oppstillingsplass 3. Utvide rullebanen 4. Fjerning av luftfartshinder 1. Oppgradering av eksiterende kaier 2. Nye havne-/kaifasiliteter Kråkøya-Stakkskardet 3. Container-, utskipingsog omlastingshavn på Kråkøya 1. Pendleruter jobbpendling i Ytre Namdal 1. Bedre mobildekning i Ytre Namdal 2. Oppgradering av alle Telenors sentraler 3. Bredbåndskabler må legges-kapasitetsøkning AVINOR, VK Vikna havneves. VK, NTFK FNS, TB Telenor, evt. andre aktører Partnerskap med bl.a.: Nabokommuner, NTE, Grunneiere NTFK, Nabokommuner, Næringslivet VK, Kystverket, NTFK Milepæl Næringslivet VK, NTFK Forkortelser: VK = Vikna kommune NTFK = Nord-Trøndelag Fylkeskommune FNS = FosenNamsos Sjø TB = TrønderBilene 3-57-

58 Satsingsområde 2: Handel og service, jfr. kapittel 7 og 12 Rørvik et framtidsrettet sted for handel og service! Identitet og image er viktig for næringsutvikling og bolyst. Handelstilbudet og servicenivået bidrar til å høyne eller redusere graden av attraktivitet ved kommunen. I et utviklingsperspektiv er det nødvendig at det innen kommunens grenser, finnes en god kompetanse innen handels-, finans-, service- og sentrumsutvikling. 2 Vikna med Rørvik et naturlig lokaliseringssted for handels- og servicevirksomhet 3 Rørvik regionsenteret i Ytre Namdal 1. Markedsføre Rørvikmiljøet: Bank-, inkasso-, finans- og IKT-tjenester 2. Lokalt råstoff som grunnlag for næringsvirksomhet se egen landbruksplan 1. Strategisk plan posisjonere Rørvik som regionsenter 2. Stedsutvikling med miljøgater, gang-/ sykkelfelt, parkering skiltplan, m.m. 3. Utviklingsplan for gamle skoletomta 4. Utvikle og markedsføre kultur- og aktivitetstilbudet Telenor, bank/ finans, VNF, Fiskeri, havbruk, landbruk, IN VK, VNF, NTFK Nr Målsetting Tiltak Primæransvar 1 Rørvik det mest 1. Opprettholde og VK, VNF livskraftige videreutvikle handelssenteret på mangfoldet innen Trøndelagskysten handel og service 2. Etablere felles møtested - forum Partnerskap med bl.a.: Handelsstanden, Milepæl VK, NTFK Handelsstanden, Stortinget, Kystverket, Museet Midt Forkortelser: VNF = Vikna Næringsforening IKT = Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IN = Innovasjon Norge 4-58-

59 Satsingsområde 3: Marine- og maritimetjenester, jfr. kapittel 8, 10 og 13 Vikna med Nærøysundet et senter for marine- og maritime virksomheter! I næringsutviklingssammenheng må en satse innen klart definerte områder, der en har visse konkurransefortrinn. I Ytre Namdal gjelder dette bl.a. marine og maritime næringer. Arealressurser og strategisk plassering er, sammen med flere ledende næringsaktører innen disse feltene, viktige fortrinn. Aktørene må gis muligheter til fortsatt utvikling og kompetansetilførsel. En viktig premiss er at det gis økte muligheter for regionale tilpasninger innen arealvern og bruk av arealressursene. Planloven må åpne opp for geografisk differensiering, og at forvaltningsmyndigheten legges til et politisk styrt forvaltningsnivå. Nr Målsetting Tiltak Primæransvar 1 Tilgang til egnede 1. Kommunalt utviklingsselskap VK arealer til sjørelatert for Kråkøya virksomhet 2. Sikre tilstrekkelig med tilgang på ferskvann 3. Sikre arealer til oppdrett 4. Sikre gode havneforhold 2 Skaffe flere industriarbeidsplasser med utgangspunkt i Kråkøya- Stakkskardet 3 Rørvik Trøndelags kystby! Identiteten bygges på blå sektor: - Forvaltning - Forskning - Formidling 4 Ytre Namdal, kompetansesenter for de marine- og maritime næringer 5 Sikre rekruttering til fiskeyrket 1. Offshore relatert virksomhet - beredskap 2. Fiskefôrfabrikk 3. Drivstofflager 4. Utvikle eksisterende bedrifter 1. Forvaltning og forskning av marine- og maritime ressurser til Rørvik 2. Etablere Blått forum nettverk, FoU/ kompetanse, arealer, infrastruktur, etc. 3. Utvikle en strategi for lobbyvirksomhet bedre samordning i YN 1. Videreutvikle fagskolen i Ytre Namdal med studieretning i havbruk. 2. Styrke fagskolens studieretning i nautiske fag. 3. Sikre kompetent arbeidskraft til næringslivet og å skape et kompetansemiljø 1. Videreutvikle småskøytefondet 2. Opprettholde mottaksstrukturen i kommunen NTFK, VK, IN, Oljenæring NTFK, VK, Kystgruppen, IN, FHL, Næringsliv Ytre Namdal fagskole, NTFK, STFK, FHL Partnerskap med bl.a.: Næringslivet, Oljeselskap, Kystverket, NTFK Skipsfarten, Oppdrettsn., Nærøy kom. SINTEF, NTNU Val vgs., Frøya vgs., (HINT HIST-NTNU) Milepæl Forkortelser: STFK = Sør-Trøndelag fylkeskommune FKD = Fiskeri- og kystdepartementet HIST = Høgskolen i Sør-Trøndelag FHL = Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening NTNU = Norges teknisk-naturvitenskapelige univ. HINT = Høgskolen i Nord-Trøndelag 5 VK, NTFK, Fiskarlag, Næringsint. -59-

60 Satsingsområde 4: Reiseliv, jfr. kapittel 9, 11 og 13 Namdalen - et reiselivsprodukt i særklasse! Reiselivsnæringen er av stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene, da den ofte er det viktigste alternativet til tradisjonell industri, fiske og landbruk. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen må følges opp regionalt og lokalt. Derfor må en styrke samarbeidet innad i næringen og mellom næringen og det offentlige. For å få fram mangfoldet i vårt tilbud innen kultur, natur og ulike aktiviteter må en ha et Namdalsperspektiv. Nr Målsetting Tiltak Primæransvar 1 Namdalen en unik 1. Positiv bidragsyter til Visit og attraktiv etablering av Visit Namdalen reiselivsdestinasjon Namdalen 2. Felles nettportal for Namdalen m/booking 3. Utnytte den nye merkevaren til Visit Namdalen 2 Namdalskysten - et kvalitetsbegrep innen reiseliv 3 Gode overnattingsog opplevelsesprodukt 4 Godt tilrettelagt infrastruktur med gode fasiliteter 1. Støtte Foreningen Namdalskysten 2. Helårlig turistkontor for YN på Norveg 3. Kursing i god bedriftskultur og vertskapsrolle 4. Produktutvikling og pakking med tema Fiske, Friluftsliv, Fellesskap 1. Økt hotellkapasitet 2. Arrangementsturisme med særpreg Skreifestival, Trua og saltet, Kystkulturfestival, Rørvikdagan, Kystbymessa 3. Servering og tilbud av lokale produkter basert på lokalt råstoff 4. Opplevelses- og bevertningssted utenfor Rørvik, eks. Mølla på Austafjord 5. Hyttetomter der folk vil ha dem! 1. Rørvik en attraktiv natur- og kultur destinasjon for cruisebåter 2. Hurtigbåtturer til Sør- Gjæslingan Nordøyan med guide Forkortelser: FMMV = Fylkesmannens miljøvernavdeling Museet Midt, Visit Namdalen, Turistnær., IN, NTFK VK, NTE, FMMV, IN Hotell- og restaurantkjeder, Gründere, VNF Vikna havneves., Gründere Partnerskap Milepæl med bl.a.: Kommunene, 2013 regionrådene, NTFK, IN, Trøndelag 2013 Reiseliv VK, Nabokommuner, VNF, Din Tur, Kystriksveien Reiseliv Grunneiere Grunneiere, VK, Museet Midt

61 Satsingsområde 5: Kultur og næringsliv, jfr. kapittel 12 og 14 Rørvik - Trøndelags naturlige kyst- og kultursenter! Kombinasjonen kultur og næring har et uforløst verdiskapingspotensial. Kulturbaserte næringer er ofte forankret lokalt, og spiller ei viktig rolle for å utvikle attraktive bosteder for innbyggerne og lokaliseringssteder for virksomheter. I Vikna er Museet Midt IKS med Norveg, senter og fyrtårn for kystkultur, et viktig nav for å få til en bærekraftig verdiskaping med utgangspunkt i lokal natur, kultur og historie. Nr Målsetting Tiltak Primæransvar 1 Museet Midt IKS 1. Kulturarrangør og Museet en særegen tilbyder av kulturelle Midt kulturformidler! tjenester 2. Katalysator for det lokale kulturlivet 2 Fylle salene i Norveg og Rørvik samfunnshus med innhold 3 Kulturbasert næringsutvikling 4 Støtte lokale lag og foreninger 5 Attraksjons- og omdømmebygging 1. Masterplan som synliggjør salenes bruksområder, eksempelvis kinodrift 1. Kurs i lokal historie og naturkunnskap 2. Aktiviteter når cruisebåtene anløper med lokale lag og foreninger 1. Kultur- og arrangementsfond 2. Kommunalt utviklingsfond prosjekt- og investeringsstøtte 3. Tur- og treningsstier, merket og evt. opplyst 4. Begeistringstiltak som skaper oppslutning om kultur- og idrettsarrangement 1. Bolyst- og omdømmeprosjekt VK, Museet Midt, Rørvik samf.hus VK Kystgr., Museet Midt, lag og foreninger VK VNF, VK Partnerskap med bl.a.: Profesjonelle, Lokale lag og foreninger, Ungdommer i alle aldre. Profesjonelle, Lokale lag og foreninger, Ungdommer i alle aldre. NTFK, Lag og foreninger, Næringsliv, Historielag Lag og foreninger, reiselivsaktører Lag og foreninger Milepæl

62 Satsingsområde 6: Ungdom - boliger, jfr. kapittel 12 og 15 Vikna - Ungdommens naturlige valg av studie- og etableringssted! Ytre Namdal har to studiesteder (videregående skoler), og de er godt integrert i sine respektive kommuner. Ved studiestedene er det god tilgang på et vidt spekter av treningsmuligheter som idrettshall, innendørs svømmeanlegg, trenings- og utendørsanlegg og gode muligheter for ski- og løpeturer. Det som blir etterlyst, er et mer variert utvalg av klubber og sosiale aktiviteter. For å sikre rekruttering og nyskaping i næringslivet, er det viktig at studentene oppfatter vår region som attraktiv og spennende. Distriktet er avhengig av at en del kommer tilbake hit, for å etablere seg med familie og jobb. Nr Målsetting Tiltak/Prosjekt: Primæransvar 1 Gode tilrettelagte 1. Aktivitets- og VK, RIL fritidstilbud flerbrukshus m/ungdoms-/kulturarbeider 2. Oppgradering av lysløypa Engan- Gluggen 2 Tilrettelegge for nye studietilbud 1. Elev- og ungdomsbedrifter i skolen 2. Ide- og gründerarrangement for etablerere i samarbeid med lokalt næringsliv 3 Variert botilbud 1. Nye attraktive boligfelt og -tomter i hele kommunen 2. Nye ungdomsboliger 3. Flere utleieenheter 4. Planlegging og regulering av kombinerte bolig- og hyttefelt på Ytre Vikna YNVS, VNF, NTFK, Næringsliv, UE VK, Private utbyggere Partnerskap med bl.a.: Lag og foreninger, RIL, NTFK Milepæl VK Forkortelser: RIL = Rørvik Idrettslag YNVS = Ytre Namdal videregående skole 8-62-

63 2. Overordnet mål Vikna kommune vil være en aktiv tilrettelegger for utviklingen av næringslivets konkurranseevne med hensyn til lønnsomhet, kompetanse og nyskaping. Dette skal sikre fortsatt befolkningsvekst gjennom skaping av nye arbeidsplasser innenfor eksisterende og nye næringer i privat og offentlig sektor. 2.1 Hovedmål For å oppnå overordnet mål, legger en vekt på følgende hovedmål for denne planperioden: Kommunen skal som produsent av ulike tjenester, bidra til å utvikle Viknas næringsliv på en slik måte at man oppnår vekst og lønnsomhet som ligger over snittet for landet. Kommunen skal tilrettelegge for at private bedrifter kan utvikle et bredere spekter innen produksjon og salg av varer og tjenester for fastboende og tilreisende. Kommunen skal videreføre og styrke arbeidet med kommunalt næringsfond. Grupper av næringer, kommunen og andre utviklingsaktører skal bidra til å styrke den enkelte bedrift i vare- og tjenesteproduksjonen som retter seg mot andre (eksterne) markeder. En aktiv kobling mellom frivillig sektor, kultur og næring kommunen skal bidra til at positive synergier oppstår i dette samspillet. Bruk av kultur skal være en naturlig del av næringsutviklingen i kommunen museet skal framstå og oppfattes som et spennende opplevelsesprodukt. 3. Vikna 3.1 Sterke sider Rørvik ligger geografisk midt i landet og midt i skipsleia. En skjærgård med øyer, holmer og skjær gjør kommunen til et viktig område for tradisjonelt fiske og oppdrett. Her finner vi tradisjonelle fiskefelt som i generasjoner har vært viktige for fiskerinæringen. Oppdrettsselskapene har lokalt eierskap. Disse driver ved siden av oppdrett, også slakterier og foredling av ferdigprodukter. Regionen har rike tradisjoner innenfor ulike segmenter av båtproduksjon. Grunnet et gunstig klima og lang sesong for fôrproduksjon, har Vikna en ikke ubetydelig melk- og kjøttproduksjon. Økningen i bestanden av elg og rådyr har vært kraftig de senere år. Disse ansees i dag å være en viktig utmarksressurs. Vikna har interessante aktører innen telekommunikasjon og finans, som skaffer høyt kvalifisert arbeidskraft til kommunen og regionen Ytre Namdal som helhet. Rørvik er regionens kommunikasjonssenter med flyplass, hurtigrute- og hurtigbåtanløp, dypvannskai og veiforbindelse til E6 og jernbane. Ytre Namdal er i ferd med å få et godt utbygd bredbåndnett. Stedet er også regionens skolesenter med bl.a. videregående skole. Videre ligger Trøndelagskystens hovedattraksjon - kystkultursenteret Norveg her. 3.2 Svake sider Med unntak av noen få solide firma knyttet i første rekke til oppdrett, er det relativt svak økonomi i deler av næringslivet. Også svak kommuneøkonomi begrenser det offentliges aktivitet og virksomhet. Kommunen og regionen Ytre Namdal har en handelslekkasje som er betydelig. Kystriksvegen til Namsos er nå av en slik beskaffenhet, at mange velger å foreta handelen sin her. Også til Trondheim og Innherred er det en viss handelslekkasje. Kommunen mangler en helhetlig næringspolitikk som gjennomsyrer hele det offentlige planverket. Samhandlingen mellom de offentlige og private aktørene i regionen kan bedres. Det er ønskelig med flere arbeidsplasser som krever høyere utdanning. Det er for svak infrastruktur i reiselivsbransjen. Kommunen har for få store bedrifter som tar ansvar for videreutvikling av næringslivet i regionen. Stor avskalling av aktive fiskere, truer også mottaksapparatet på land

64 4. Kommunefakta: Areal Kystlinje Folketall pr Endring siste 10 år Prognose fram til 2040 Andel i tettbygde strøk Andel menn pr 100 kvinner Andel barn og unge 0 15 år 318 km km pers pers pers 66 % 102 % 11 % Kilde: SSB prosenttall er avrundet Andel i tettbygde strøk i fylket 58% - landet 80%. Andel kvinner i forhold til andel menn i aldersgruppen år er 109%. 5. Næringsliv i Vikna - Dagens situasjon Næringslivet i Vikna holder stø kurs mot norsktoppen. Kommunen er på andreplass i ei ranking som NHO har fått utarbeidet i 2012, der vekst i næringslivet i norske kommuner er beregnet. Historisk sett er Vikna en fiskeri- og jordbrukskommune. Nedgangen en har hatt i sysselsettingen her, har blitt mer en oppveid av veksten innen for havbruk og teknologidrevne tjenesteytende næringer. Veksten har imidlertid kommet nær og i kommunesenteret. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til dette i kommunens arbeid med å legge til rette for næringsutvikling i hele kommunen. Næringsvirksomhet som utøves i Vikna er rettet både mot et lokalt marked og et eksportmarked. Eksportmarkedet er både landet for øvrig og utlandet. Næringslivet har vist seg å være konkurransedyktig innenfor flere områder. For at kommunen skal være en positiv bidragsyter er følgende momenter vektlagt: Politisk forutsigbarhet Næringslivet forventer en kommune som fremstår som synlig og entydig over tid, og som arbeider til Viknas beste. Bedriftene betegner i hovedsak samarbeidet med kommunen som godt. Barnehage-, skole- og kulturtilbud. I rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft, og/eller ved lokalisering av ny virksomhet, er god kvalitet på disse en forutsetning som må være på plass. Bolyst. Nye næringer og kommunikasjonsformer har skapt nye muligheter for folk til å velge bosted. Trivsel, standard på offentlige tjenester og kultur- og fritidstilbud teller i stadig større grad med i hensyn til hvor folk ønsker å bosette seg. Alternative arbeidsplasser. For å få til ytterligere vekst og nyskaping, er det behov for å tiltrekke seg personer med høy kompetanse. Det synes derfor å være behov for og styrke samarbeidet mellom næringsliv og offentlige etater, med henblikk på å initiere nye prosjekt som kan bidra til nyetableringer og utvikling av eksisterende virksomheter. En må se på mulighetene for å utvikle nisjer og segmenter i markedet, der vi fra før har naturlige fortrinn. Dette kan være innenfor fiskeri og havbruk, fornybar energi, finans, IT og telekommunikasjon. 6. Infrastruktur Vikna har gode kommunikasjoner til nabokommunene og resten av landet. Det gjelder både på land, til sjøs og med fly. Med FV 770/17 er det fergefri forbindelse med E6 og jernbanen. FV 769 gir kort vei sørover til Namsos. 6.1 Vei Mye av eksporten av varer fra Vikna går langs FV 770/17 til E6 på Gartland. Denne veien har mange steder dårligere standard enn ønskelig, og er en hemsko for lønnsomhet og fortsatt vekst. Fergesambandet Hofles-Lund FV 769 har for dårlig regularitet, og veien er flere steder for smal. Også veiene på Vikna lider flere steder av mangelfullt vedlikehold. FV 501 og 502 må standardheves for å kunne betjene næringslivet på nordsiden av Rørvik. 6.2 Fly Rørvik Lufthavn ligger ca. 5 km sør for Rørvik. Her er det nå 10 bevegelser til sammen nord- og sørover på vanlige hverdager. Med passasjerer steg trafikken over Rørvik med 6,6 % i Bedre regularitet, flere avganger og lengre rullebane arbeides det med gjennom et eget prosjekt

65 6.3 Havn Rørvik havn har gode havneforhold, men det er få muligheter til ekspansjon grunnet plassmangel. Trafikkterminalen i sentrum har hurtigrute og hurtigbåt, med buss og taxi tett inntil, og oppfyller de reisenes behov på en god måte. Rørvik er en av 57 norske trafikkhavner. Geografisk er vi her nær midten på Norskekysten. Det ble i 2003 sak nr. 40/03 vedtatt en egen havneplan for kommunen. Her er bl.a. aktuelle steder for etablering av industri- og havnevirksomhet vurdert. 6.4 Næringstomter I Rørvik sentrum er det lite ledig plass igjen til nytt næringsareal. I forhold til landbaserte næringer med stort plassbehov, er områdene øst for Hansvikveien aktuelle. Arealer til næringer med krav om gode havneforhold, finnes i første rekke i Kråkøya/Stakkskardetområdet. Kommunen har her områderegulert betydelige arealer til havne- og næringsformål. 6.5 Bredbånd Kommunen har hatt mangelfullt utbygd bredbåndsdekning. Etter aktivt arbeid fra kommunen sin side, er denne situasjonen forbedret. Nå har ca. 97% av befolkningen i kommunen tilgang til bredbånd. 7. Handel og Service Servicenivået på handels- og servicevirksomheter i Vikna er generelt sett bra. Forbedringsområder finnes bl.a. innen: Tilgjengelighet (p-plasser/p-hus) Servicenivået Markedskunnskap og profilbygging Lokalisering av virksomheter som driver ren handel med innkjøpte varer for videresalg, vil bestandig ha størst nytte av lokalisering i befolkningstette områder. God tilgang til parkeringsplasser og veiutløsninger er avgjørende for et handelssentrum som Rørvik. Derfor er det viktig at en er bevisst plasseringen av ulike virksomheter, når en planlegger videre sentrumsutvikling. En rekke næringsaktører som driver produksjon basert på egne eller kjøpte råvarer, vil gjerne være knyttet opp mot stedbunden aktivitet (jordbruk, skogbruk, marine arter osv). En mer spredt aktivitet og utvikling av disse produksjonene, vil være positivt for vitalisering av grendene i kommunen. 8. Industri I kommunen finner vi en eksportrettet industri. Ytre Namdal har den høyeste andelen av bedrifter i Nord-Trøndelag med hovedmarked utenfor Norge. Kystgruppen (Ytre Namdal) ligger på 7 plass blant de 83 regionene som inngår i NHOs NæringsNM for Fiskeri/havbrukssektor: Lakseslakteriene og videreforedlingsanleggene generer mange arbeidsplasser. Det er også en aktiv bruk av lokale båtprodusenter og slip og andre utstyrsleverandører. Trusselen er salg av konsesjoner og eierskap til eksterne aktører. Det er et faktum at lokaleide selskap og fiskebåter leder til mye aktivitet på land. Båtproduksjon: Det foregår en betydelig produksjon av fiskebåter i kommunen. Energi: Vikna og Ytre Namdal har gode muligheter for å bli store på fornybar energi, og da særlig vindkraft. Første byggetrinn på Ytre Vikna vindmøllepark ble ferdigstilt i Et tett samarbeid mellom utbyggere, det offentlige, inkl. utdanningsinstitusjonene og relevant næringsliv må prioriteres for å utnytte mulige knoppskytinger. Viktig infrastruktur som må være på plass: Gode banktjenester og handelstilbud. Gode kommunale basistilbud som skole, legetjeneste og helsetilbud for øvrig. Tilrettelagte områder for boliger og havne- og servicevirksomhet

66 9. Landbruk Den økonomiske og driftsmessige situasjonen i Vikna kommune varierer mellom de ulike delene av kommunen. Mange, særlig i de midtre og indre deler av kommunen, satser på en fortsatt fremtid innen landbruksnæringen. Mens situasjonen er noe mer bekymringsfull for Ytre Vikna. Her er også sårbarheten større, siden landbruket er den viktigste bærebjelken for næringsaktivitet og infrastruktur. Det er utarbeidet en egen landbruksplan for kommunen, vedtatt i kommunestyret sak nr. 29/04 rullert i Melkeproduksjon vil være volumdelen for jordbruket i Vikna. Ordningen med kjøp og salg av melkekvote gjennomføres i dag i forbindelse med strukturrasjonaliseringen. All melk som staten kjøper selges i dag ut igjen. Det vil således være mulig å opprettholde og i beste fall øke melkeproduksjonen i kommunen. Det forutsettes da at de gjenværende melkeprodusentene kjøper mer kvote enn det som blir solgt. Kjøttproduksjon på sau og storfe øker. Skogen har marginal betydning for gårdbrukerne på Vikna. Med økende strømpriser og god tilgang på lauvskog mange steder, vil bioenergi være et potensielt satsingsområde. Levering av ved til vanlige husholdninger og bygging av større flisfyringsanlegg med tanke på fjernvarme åpner noen muligheter. Videreforedling av tømmer til bygningsmateriale finnes også, og dette bidrar til økt verdiskapning. Utmarksressurser som jakt og fiske kan gjennom mer tilrettelegging utnyttes bedre for å øke gårdens inntekter. Det samme gjelder for videreforedling av viltkjøttet. Tilleggs- og nisjeproduksjoner vil også være aktuelt for enkelte. Vikna har betydelig eggproduksjon og gårdsmat kan på sikt bidra til bedre lønnsomhet på enkelte bruk. For målsettinger og tiltak innenfor landbruket, henvises det til landsbruksplanen som er under revisjon. 10. Fiskeri/Havbruk Antall sysselsatte i fiskerinæringen er sterkt redusert de siste 20 årene. Oppdrettsnæringen har hatt vekst. Dette skyldes i våre lokaleide lakseoppdrettere. Oppdrettsselskapene har i dag sine hovedkontor på Vikna, men dette kan fort endre seg gjennom salg av eierandeler til eksterne aktører. Kommunen er nest størst i fylket innen oppdrett og størst innen fiskeri. Dette er betydelige eksportnæringer Fiske og mottakssituasjonen Vikna kommune har flere anlegg for mottak av fisk spredt rundt i kommunen. Mottaksstasjonene driver under marginale økonomiske betingelser. En må derfor arbeide opp mot statlige og fylkeskommunale myndigheter for å få forbedret rammebetingelsene for mottaksstasjoner. Videre må det arbeides aktivt for å sikre rekrutteringen til fiskeryrket og sikre kvotene i kommunen Småskøytefond Et annet viktig tiltak kommunen rår over for å stimulere rekrutteringen til fiskeryrket spesielt, er det kommunale småskøytefondet som gir rentefrie lån til anskaffelse av fiskefartøy m.m. Foto: Steinar Johansen

67 10.3 Havbruk Tilgang på egnede sjøarealer er en knapphetsfaktor, og en av de største utfordringene havbruksnæringen står overfor. Egnede sjøareal er en nødvendig forutsetning for en videre utvikling av havbruksnæringen i kommunen. Vikna kommune vil gjennom utarbeiding av arealplaner og gjennom sin medvirkning i verneplanprosesser, arbeide for å legge forholdene til rette for en fortsatt vekst i havbruksnæringen. Dette må skje i tett dialog med fiskeri- og friluftsinteressene. For å få til økt forståelse for oppdrettsnæringa må allmennheten få økt innsikt i hvordan denne næringa drives. Et nystartet og lokalt drevet visningssenter for havbruk er et viktig bidrag i så måte. 11. Reiseliv og Kultur Turisttrafikken til Namdalskysten har hatt en jevn økning de seinere år, og reiselivsnæringen utgjør et stort potensial for næringsutvikling. Med spydspissprodukter som Norveg, Sør- Gjæslingan, Nordøyan, Borgan og de 6000 øyer, holmer og skjær har man gode utviklingsmuligheter. Her er økt grad av tilrettelegging og utvikling av produktpakker vesentlig. Folk oppsøker i større grad opplevelser og ulike aktiviteter når de ferierer. Kultur er derfor viktig å integrere som en naturlig del av satsingen for å få hit flere turister. Større grad av samhandling må til for å styrke denne næringen. For å få flere til å komme til vår region, bør en markedsføre tilbudet i Namdalen under ett. Selskapet Visit Namdalen kan her være et nyttig redskap. Hytteutbygging gir også grunnlag for vekst, gjennom positive ringvirkninger for grunneiere og andre. Det er viktig at utbyggingen fortsatt skjer i hele kommunen. Straumsøya og Kullbryggholmen blir trukket fram som egnete steder for et større reiselivsanlegg. 12. Rørvik som Senter Rørvik er Trøndelags kystby, regionsenter for Ytre Namdal, og Vikna sitt administrasjonssenter Generelt Rørvik har om lag innbyggere. Med flyplass og godshavn, trafikkterminal for hurtigrute, buss, hurtigbåt og taxi i sentrum, fremstår Rørvik som et moderne knutepunkt for regionen. Det er i dag gode kommunikasjoner mellom omlandet i regionen og Rørvik. Vikna kommer på topp ti-lista over kommuner med høyest trivsel blant innbyggerne i Borgerundersøkelsen utført av Sentio i Det er i utgangspunktet ingen forskjell mellom det å skape et positivt og frodig nærmiljø, og det å skape et attraktivt regionsenter. En satsing på nærmiljøtiltak og oppfølging av lokale initiativ vil derfor være med på å berike tettstedet. Rørvik skal, i tillegg til å være bosted for en stor andel av kommunens innbyggere, bekle følgende roller: 12.2 Rollen som Kommunesenter Det innebærer at Rørvik vil inneha de sentrale administrative oppgaver kommunen er pålagt av andre, eller som er selvpålagte. I et økonomisk og demografisk perspektiv, fører dette til en større grad av sentralisering av offentlige tilbud. Dette kan gi grobunn til motstrid mellom en naturlig sentralisering, og et næringspolitisk ønske om utvikling av næringslivet i hele kommunen

68 12.3 Rollen som Regionsenter Rørvik er et naturlig knutepunkt rent kommunikasjonsmessig og et demografisk tyngdepunkt. Samtidig er det viktig at kommunen er tilstrekkelig bevisst regionsenterets betydning for fremtidig utvikling, og hvilke forventninger omkringliggende kommuner og beboere har til regionsenteret. Det er derfor viktig å opprettholde og videreutvikle kommunikasjonen mellom sentrum og omland. Rørvik sin rolle kommer tydelig fram når en ser på jobbpendling. Vikna er én av svært få kommuner i fylket som har overskudd på arbeidsplasser og dermed netto innpendling. En må framover ha et enda sterkere fokus på hva som forventes av et regionsenter Rollen som Handelssenter Undersøkelser som er gjort viser at Vikna kommune har betydelig handelslekkasje. For å kunne oppfylle rollen som handelssenter må det være god tilgang på parkeringsplasser, høyt servicenivå, god varekunnskap og et bredt utvalg av varer/tjenester som markedet etterspør. Etableringen av et vinmonopolutsalg har vært viktig. Ikke minst er dette en nødvendig servicefunksjon for alle tilreisende hit langs skipsleia. Stedbundne aktiviteter og produkter knyttet til kommunen og omlandet rundt, må gjøres bedre tilgjengelig. Mulighetene for omsetning av aktiviteter og produkter, kan forsterkes ved at det legges til rette for utsalgs- og bestillingssteder også i Rørvik. Etablering av utsalg for lokalt produserte matvarer (gårdsmat), kunsthåndverk, håndverk sammen med galleri og utstillinger vil berike kystbyen både som handelssted og reisemål, samtidig som det gir grunnlag for økt produksjon og omsetning i stedbundne aktiviteter Rollen som Kultursenter Kommunen har i dag et rikt kulturliv på mange områder, selv om vilkårene for kulturlivet kunne ha vært bedre. Ulike kulturelle aktiviteter og tilbud er en viktig parameter for stedets attraksjonsverdi både som bosted, turistmål og etableringssted for næringsaktivitet. Et område som bør vies spesiell oppmerksomhet er tilreisendes muligheter for å kjøpe produkter, og til å få lett tilgang til aktiviteter som finnes i regionen. Vikna med sitt næringsliv, har de beste forutsetninger for å bli et av landsdelens fremste handels-, service- og kultursentre. Dette krever imidlertid en regional mobilisering, der det skapes flest mulig vinn-vinn situasjoner i forhold til Rørviks omland Rollen som Studie- og ungdomssted Ytre Namdal v.g.s. og ulike høgskoletilbud danner et utdanningstyngdepunkt i Ytre Namdal. Ungdommer både fra egen kommune og omlandet rundt utgjør en betydelig gruppe i kystbyen. Et bedre alkoholfritt tilbud til de som ikke deltar i organisert idretts- og musikkliv er ønskelig. Etablering og drift av et aktivitetshus er dermed viktig å prioritere. Å oppgradere de fasiliteter som i dag finnes er også påkrevet. 13. Grende- og Bygdeutvikling Grendene og bygdesentrene i Vikna er viktig for å ha en levende kommune. Her bor det mange, og betydelige verdier skapes både innenfor privat og offentlig sektor. På Ytre Vikna er det lokalisert flere bedrifter med fra ett til et titalls årsverk. Båtproduksjon, transport, fiskeri og landbruk er virksomheter en finner her. I tillegg finnes andre virksomheter, slik som turistrelaterte næringer og kommunens eneste kjøpmann utenfor Rørvik. Også det

69 offentlige bidrar med arbeidsplasser. Vindmølleparken vil være en mulighet for utvikling av næringslivet på Vikna generelt og Ytre Vikna spesielt. Kommunen har sammen med utbygger og lokale interessenter, fortsatt mye å hente i forhold til og skape større ringvirkninger i og rundt vindmølleparken. Økt aktivitet knyttet til visningshuset er godt mulig. Situasjonen på Ytre Vikna er imidlertid sårbar mht. endringer i sysselsettingen innenfor primærnæringene, med størst betydning innen landbruket grunnet strukturrasjonalisering. Det er derfor svært viktig å bevare og utvikle private og offentlige servicetjenester, samtidig som det legges til rette for nyetableringer og utvikling av eksisterende virksomheter i grendene generelt. Å forbedre infrastrukturen i forhold til standarder på veiene og tilgang til bredbånd må prioriteres. Vikna har rike utmarksressurser som kan gi grunnlag for et utvidet reiselivs- og ferietilbud av ulike slag. Dette krever imidlertid utstrakt samarbeid mellom ulike aktører, dersom det skal være mulig å kommersialisere dette produktet. Viser for øvrig til rapporten Ytre del av Vikna havlandet i vest fra oktober På Mellom Vikna har ei aktiv tiltaksnemnd og ungdomslag bidratt til et høyt aktivitetsnivå. Her ligger en isoporfabrikk og landets første vindmøllepark. I omlandet rundt ligger det noen gårdsbruk og noen mindre virksomheter. Indre Vikna med Lauvøya har også flere aktive grender med stor aktivitet. To av kommunens lakseslakterier og videreforedlingsanlegg finnes bl.a. her. 14. Kultur, Næring og Frivillig sektor Et godt utbygd aktivitetstilbud er vesentlig når folk velger bosted eller reisested. I Norveg blir du kjent med Kyst-Norges utvikling gjennom år. Bygget favner kultur, næring og folkeliv i fortid, samtid og framtid. Kultur er en av bærebjelkene i et levende kystsamfunn med befolknings- og næringsvekst. I et samspill med lag, foreninger, kommunen og næringsliv ønsker en å løfte de kulturelle opplevelsene både for de som bor her og tilreisende. Disse er til stor nytte for stedets næringsliv. De øker sin omsetning og inntjening som en følge av de ulike arrangementene som blir til i dette samspillet. Arrangementene sommerstid er lettest å få øye på. De danner et felles berøringspunkt mellom kultur, idrett, næring og kommunen. Det er imidlertid mange flere, store og små slike berøringspunkt gjennom året. Skreifestivalen i mars måned er et godt eksempel i så måte. I utmark må reindrift-, friluftsliv- og landbruks- og reiselivsinteresser samarbeide. Dette gjelder i forhold til ordinær ferdsel, merkede stier til fjelltopper, parkeringsplasser, skogsveier o.a. På sjøen må det være et samarbeid mellom fritidsbrukere og fiskeri- og havbruksnæring. Kulturanlegg, kulturvern og museumsvirksomhet har stor betydning i forbindelse med reiselivsaktiviteter. Hvis alle legger sine ressurser sammen i en felles plattform, vil kaken bli større og det gir oss mulighet til og nå mål som

70 ellers ikke ville vært mulig. Lokale franchisetakere og kjedetilknyttede bedrifter oppfordres spesielt til å delta i dette arbeidet. 15. Ungdom Kompetanse og Utdanning. I Vikna og Ytre Namdal generelt har vi behov for å utvikle eksisterende næringsliv og å få flere kompetansearbeidsplasser. I næringslivet foregår det en kamp om folk med høyere utdanning og god næringskompetanse. Trendene er slik at: Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere en det arbeidsmarkedet kan tilby. Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene. Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker. Kompetansekrevende bedrifter tenderer til å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo. Steder med utviklingspreget og utviklingsrettet image vinner kampen om kompetansen. En slik image skapes gjennom: Suksess med befolknings- og næringslivsvekst Bostedskvaliteter og kommunal service Kulturelle vannhull og møteplasser Urbane bykvaliteter Aktiv markedsføring, profilering og arrangementer I arbeidet med å få hit slik virksomhet, er det viktig å ha et regionalt perspektiv. Dersom en velger at utgangspunktet for utviklingen innenfor området kompetanse/ FOU er i det eksisterende næringsliv i Ytre Namdal, så er det også her man må hente informasjon om behovene for tilførsel av kompetanse. Nyere forskning om innovasjon går ut på at dette skjer i interaktive prosesser mellom flere aktører. Dette dreier seg om bedrifter, FOUmiljøer, offentlige organisasjoner, investorer og finansieringsinstitusjoner. I denne sammenheng er man avhengig av å finne og satse på de rette personene. I arbeidet med planen er vi presentert for utfordringer knyttet til landbruk, fiskeri/ havbruk, handel og service, reiseliv, industri og stedsutvikling. Aktiviteter som har et stort utviklingspotensial. Det er kommunens rolle å bidra som tilrettelegger for at innovasjonsprosesser kommer i gang, og at rammebetingelsene spesielt knyttet til kommunens primæroppgaver er til stede. Men det må være næringslivet og befolkningen ellers, som er initiativtaker og drar i prosessene. Mange småbedrifter finner FOU-prosjekter så vidt arbeidsomme og byråkratiske, at de trekker seg unna. Det er derfor viktig å forenkle disse prosessene. 16. EN NÆRINGS- VENNLIG KOMMUNE! Ambisjonen er at Vikna kommune skal oppleves som serviceorientert og konkurransedyktig, i forhold til å drive aktiv tilrettelegging for privat og offentlig virksomhet. Det betyr at alle deler av den kommunale organisasjonen må være bevisst sin rolle og betydning for næringsutviklingen. Kommunen har bl.a. følgende roller overfor nærings- og arbeidsliv: Tilrettelegger/eier av infrastruktur Tjenesteyter og serviceorgan Kjøper av varer og tjenester Partner i løsningen av sammensatte utviklingsoppgaver Utfordringer NHO har fått vurdert og rangert bærekraften i Norske kommuner fra 2007 til Næringslivsveksten i Vikna er her med på å flytte kommunen opp 36 plasser fra 281. plass til nummer 245 av 430 kommuner når det gjelder bærekraft, mens den er rangert som nummer 270 på økonomi. Det er kun ni økonomiske plasser opp på fire år. Vikna blir dermed et eksempel hvor næringslivet går så det suser, men hvor dette ikke har hatt noen tilsynelatende stor effekt på kommuneøkonomien. Dette kan være en

71 utfordring i forhold til hvor aktiv kommunen kan være som tilrettelegger. Målsetting for kommunens tjenester mot næringslivet: Gode og rimelige anlegg og tjenester konkurransedyktige skatter og avgifter En positiv og løsningsorientert grunnholdning i alle ledd Kort responstid på henvendelser og søknader Forutsigbar og pålitelig samarbeidspartner for næringslivet God koordinering/samordning i saker som berører flere avdelinger i kommunen Sikre god næringslivskompetanse hos medarbeidere i ulike etater i kommunen, som har med næringslivet å gjøre Bruke tilbakemeldinger fra brukere/ kunder i det interne forbedringsarbeidet Vikna kommune Rørvik Samfunnshus, Pb 133, Sentrum 7901 Rørvik Telefon: , Telefaks: E-post: vikna@vikna.kommune.no 17. Behandling og Organisering 17.1 Behandling Planen som nå er revidert ble vedtatt i kommunestyret (sak nr. 60/09). Utarbeidelsen av nærings- og utviklingsplan foregikk da i et nært samarbeid mellom representanter for næringslivet, videregående skolen, frivillig sektor og kommunen Organisering Arbeidet med revideringen av planen har vært lagt til Hovedutvalg for næring, miljø og kultur: Ivar Grindvik, leder av utvalget har ledet arbeidet Rådmann ved rådgiver Dag Roar Opdal har fungert som prosjektleder/ sekretær. Tiltakene under de seks satsingsområdene er gjennomgått og det er hentet inn ressurspersoner fra nærings- og kulturliv som har kommet med innspill til nye tiltak og prioriteringer Viktige forutsetninger Alt utviklingsarbeid har en viss arbeidsdeling og samarbeid mellom ulike aktører. I næringsplanens generelle del, har en forsøkt å synliggjøre hva som er ønsket utvikling fra et næringspolitisk ståsted. For å komme fram til dette har både sentrale næringslivsaktører og andre aktører kommunen vært invitert til å delta med innspill. Det har vist seg at forventningene til kommunen som tilrettelegger for næringsutvikling er mange, og går langt inn i andre kommunedelplaners ansvarsområder. Vikna kommune må på næringssiden være entydig. Det er viktig for næringsaktører og innbyggerne, at de vet hva de kan forholde seg til over tid. Dette innebærer at kommunen setter klare resultatmål også for sine andre virksomhetsområder. I næringssammenheng vurderes kvaliteten og kapasiteten på barnehage-, grunnskole-, helse- og kulturtilbud som viktige forutsetninger for fortsatt positiv utvikling av kommunen. Likeså er tilgang på egnede næringsarealer, attraktive bolig- og hyttefelt viktig i forbindelse med bedrifters og menneskers valg av bosted. Saksbehandlingstid, og hvordan saker håndteres i kommunens administrasjon, må vies stor oppmerksomhet

72 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2014/261-7 Arkiv: 144 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/15 Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur Formannskap Kommunestyre Strategisk næringsplan for Ytre Namdal sluttbehandling Vedlagte dokumenter: 1 Strategisk næringsplan for Ytre Namdal Strategisk næringsplan for Ytre Namdal - Handlingsplan Strategisk næringsplan for Ytre Namdal Oversendelsesbrev fra NYN datert Dokumenter ikke vedlagt: Vedtak i kommunestyret PS 21/14 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Hovedutvalg for næring, miljø og kultur rår slikt vedtak av formannskapet: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar Strategisk næringsplan for Ytre Namdal Vikna kommunestyre tar stilling til framtidig organisering av næringsarbeidet når forretningsplan for samordnet enhet foreligger. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser planen vil medføre for kommunene, vil først bli tatt stilling til ved budsjettarbeidet for

73 2-73-

74 SAKSGRUNNLAG Vedlagte saksdokumenter og vedtak i kommunestyret i møte PS 21/14. SAKSOPPLYSNINGER Det interkommunale utviklingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS har utarbeidet SNP YN på bakgrunn av mandat fra kommunene. Arbeidet med SNP YN har vært prosjektorganisert. Daglig leder NYN IKS Marit Dille har vært prosjektleder, og følgende medlemmer har vært med i styringsgruppen: Tor Henning Jørgensen Styreleder NYN IKS leder Steinar Aspli Ordfører i Nærøy medlem Reinert Eidshaug Ordfører i Vikna medlem Per Helge Johansen Ordfører i Leka medlem Ingunn L. Lysø Politiker i Nærøy medlem Lars Halvar Nilsen Politiker i Vikna medlem Arnfinn Holand Politiker i Leka medlem NYN-styret godkjente sluttrapporten fra forstudiet «Videreføring av NYN», og anbefalte samtidig at kommunene i Ytre Namdal la rapportens anbefalinger til grunn for videre arbeid med organisering av utviklingsmiljøet i Ytre Namdal. Kommunestyrene Vikna, Leka og Nærøy ble oppfordret til å vedta likelydende vedtak om bestilling av en Strategisk næringsplan for Ytre Namdal (SNP YN), dette som grunnlag for kommunenes videre næringssatsing. Målet var å få utarbeidet et felles styringsdokument for den fremtidige enheten for kommunens nærings- og utviklingsarbeid. NYN oversendte forslag til felles vedtak vedrørende «Videreføring av omstillingsprogrammet i Ytre Namdal» til politisk behandling i NYN s eierkommuner i februar Det ble da, på vegne av styret i NYN IKS bedt om at eierkommunen ved første anledning la fram saken til politisk behandling i kommunestyret. Saken ble politisk behandlet i kommunestyret i Vikna PS 21/14. Prosessen med utarbeidelse av SNP YN har involvert hele utviklingspartnerskapet, som foruten NYN og kommunene består av Ytre Namdal utviklingsforum, næringsliv og andre naturlige samarbeidspartnere til næringsarbeidet i regionen. I arbeidet med planen, har det vært nedsatt 10 tematiske arbeidsgrupper med betydelig deltakelse fra privat næringsliv. Arbeidsgruppene har bestått av 3-6 personer hver, satt sammen av personer fra partnerskapet med relevant kompetanse og erfaring. Hver gruppe har hatt dedikert leder fra privat næringsliv og sekretær, som sammen med PL har utgjort prosjektgruppen. Arbeidet har blitt gjennomført i perioden mars desember I desember 2014 ble det gjennomført en bred innspillrunde, der et 50-talls aktører fikk planen tilsendt, samt at invitasjon til innspill ble publisert på nyn.no og i lokalpressen. 10 aktører ga innspill til planen, deriblant NTFK, Innovasjon Norge NT, arbeidsgrupper, foreninger og bedrifter. Ungdomskonferansen i Ytre Namdal i januar 2015 hadde temaarbeid om SNP YN. Etter kommunenes politiske vedtak om felles tilslutning av SNP YN , vil det bli utarbeidet forslag til forretningsplan for et samordnet regionalt næringsarbeid basert på de oppgaver som er framkommet planarbeidet. Det er et mål om at ny enhet overtar avslutningen av omstillingsprogrammet i Styringsgruppen for SNP YN vil arbeide videre med forretningsmodell, med mål om politisk behandling i de tre kommunene i juni

75 Plandokumentet SNP YN er en felles plattform for næringsarbeidet i Ytre Namdal frem mot Følgende målsettinger foreslås: Visjon Ytre Namdal er en bærekraftig blågrønn matregion preget av kunnskap, mangfold, samarbeid og utviklingsvilje. Hovedmålsetting Utløse regionens næringsmessige vekstpotensial. Arbeidsgruppene, med betydelig deltakelse fra privat næringsliv, har kommet fram til følgende konkrete delmål fram mot 2025: Bærekraftig matproduksjon Optimalisert arealforvaltning Bærekraftig matproduksjon på tonn/år Førstehåndsverdi MNOK Landets ledende på andre arter enn laks og foregangsregion på utnyttelse av marint restråstoff 1350 ansatte i matproduksjon (20 % vekst) Trøndelags mest attraktive arbeidsregion innen marin sektor All egenprodusert sjømat prosesseres og selges fra YN Bærekraftig industri Styrke innovasjonskraften i leverandørnæringer til matregionen I tet på å utvikle og ta i bruk grønn teknologi Et lite, spesialisert cluster skal være i tet på utvikling og produksjon av havbruksfartøyer og tilhørende hjelpeteknologi Foregangsregion på utnyttelse av marint restråstoff Etablere og utvikle offshorerelaterte arbeidsplasser i tilknytning til Nærøysundet Øke antall havneanløp med 7,5 % (2013: ) Bærekraftig service Et kunnskapsledende servicetilbud tilpasset Matregionen, og en attraktiv boregion TIFT s kundeservicebedrifter skal ha minimum 500 ansatte, hvorav 20 % høyskoleutdannede Doble omsetningen innen reiseliv og opplevelser til MNOK 77 Økt varehandel (+19 %) til NOK pr innbygger, blant annet gjennom å redusere handelslekkasje med MNOK 60. Bærekraftig kunnskap Felles utviklingskontor som representerer YN i næringssaker Etablert blågrønt FoU-selskap i tett samarbeid med verdensledende kunnskapsmiljøer i Trøndelag, Norge og internasjonalt Marint FoU-senter med fokus på nye arter FoU-lab etablert innen TIFT-området Ledende innen nisjer på maritim- og havbruksrelatert (videre)utdanning i Norge Internasjonalt utdanningssenter for skipsoffiserer med uteksaminerte årskull på 50 dekksoffiserer og 38 maskinoffiserer

76 Ledende innen simulatortrening. Sikkerhetssenteret Rørvik AS utsteder kursbevis årlig. Ledende på nettbasert undervisning Høgskoleutdanning innenfor strategisk viktige næringsområder Marin sektor Maritim sektor TIFT og service Bærekraftig infrastruktur Framtidsrettede produksjons- og næringsarealer Effektive, bærekraftige multimodale logistikkløsninger Tilfredsstillende veiforbindelse til E6, fergesamband, tilfredsstillende havnearealer med RORO-rampe, utbygging av flyplass mv. Bærekraftigintern infrastruktur i bo- og arbeidsregionen Bærekraftig og sikker vann- og energiforsyning Tilfredsstillende IKT og mobildekning Attraktive botilbud og fritidsområder For å kunne innfri disse målsettingene, har næringslivet pekt på viktige forutsetninger for videre vekst: Bærekraftig forvaltning av naturressurser og forutsigbare rammebetingelser Felles planer og strategier, hvor SNP YN er det viktigste regionale styringsdokumentet. Tilgang til og samarbeid om ny kunnskap for økt innovasjonskraft. Rekruttering: Fremragende bedrifter er viktig for arbeidsregionen, men Ytre Namdal må også være attraktiv utenfor arbeidstid. Effektiv infrastruktur er grunnleggende premiss for eksportregionen. Internasjonalisering for kunnskap, rekruttering og innovasjonskraft. Bevare og utvikle lokalt eierskap for økt lokal innovasjonskraft. Tilgang til risikovillig kapital. Beregninger viser at målsettingene i SNP YN tilsier at det i 2025 vil være minst 650 flere arbeidsplasser i Ytre Namdal. Basert på dette, vil regionen nærme seg SSBs mest positive befolkningsframskriving for 2040 ( innbyggere) allerede i Resultatmåling og revidering av strategien For å dokumentere resultater, effekter og måloppnåelse foreligger det forslag om utarbeidelse av en årlig rapport med indikatorer som ivaretar resultatvurdering både på planens langsiktige hovedmålsettinger og kortsiktige målsettinger formulert i de årlige handlingsplanene. Ansvar for endelig valg av måleindikatorer og utarbeidelse av årlig rapport legges til NYN/samordnet enhet for næringsutvikling, med Ytre Namdal Utviklingsforum (YNU) som referansegruppe, og behandles av Ytre Namdal regionråd/kystgruppen. Det vil være viktig med kontinuerlig revidering av SNP YN, og det foreslås rullering annethvert år. Det forslås gjennomført på følgende måte: NYN/samordnet enhet for næringsutvikling har ansvar for rulleringen, med YNU som referansegruppe. Anbefaling til revidert SNP YN legges fram for Ytre Namdal regionråd/kystgruppen til behandling. Samordnet enhet for næringsutvikling (NYN)/YNU utarbeider og vedtar årlig handlingsplan for SNP YN, med orientering til Ytre Namdal regionråd/kystgruppen og kommunene

77 Styringsgruppen og styret i NYN har anbefalt planen slik den foreligger. Ved at eierkommunene formelt godkjenner planen, vil SNP YN bli gjort til kommunens plan for nærings-/ utviklingsarbeid. Regionens samlede næringsliv har gjennom SNP YN synliggjort ambisjoner og behov som overgår de utviklings- og tilretteleggingsressurser som den enkelte kommune rår over. Derfor utvikles det nå forretningsplan for en samordnet, regional utviklingsenhet, som vil legges fram til behandling for kommunene i juni Samordnet enhet vil kunne videreføre viktige koordineringsfunksjoner og arbeidsmetoder fra omstillingsprogrammet, og samle både offentlige og private utviklings- og kompetanseressurser. I samordnet enhet vil eierkommuner få ansvar for rammefinansiering av basisfunksjoner, men kunne kobles styrke disse gjennom både programtilknytninger via Namdalshagen og medfinansiering fra næringslivet. Blant annet ønsker marin sektor at dagens blå koordinator i NYN må videreføres. Forretningsplanen vil klarlegge det endelige omfanget av basisfunksjoner og tjenester i samordnet enhet, og behovet for basisfinansiering. Samordnet enhet v/styret vil tillegges ansvar for rullering av SNP YN og oppfølging av handlingsplaner. Enkelttiltak og -prosjekter i handlingsdelen forutsettes finansiert før igangsetting. For tiltak som krever kommunal medfinansiering, vil det være viktig å få dette med i det kommunale budsjettarbeidet. Dette gjelder også økonomiske og budsjettmessige konsekvenser knyttet til organisering og drift av utviklingsmiljøet i Ytre Namdal: Kommunene vil få tilsendt årsrapport og årsregnskap for foregående år og handlingsplan for SNP YN neste år i første halvdel av kommunenes budsjettår, samtidig som kommunene starter budsjettarbeidet for kommende år. Vedtak om budsjett vil bli behandlet i slutten av budsjettåret. Dette vil gi kommunene forutsigbarhet i forhold til budsjettmessige konsekvenser. RÅDMANNENS VURDERING Med bakgrunn i eierkommunenes bestilling har Nyskaping og Utvikling Ytre Namdal IKS oversendt Strategisk næringsplan Ytre Namdal En felles regional Strategisk næringsplan vil være styringsdokumentet for den fremtidige enheten for kommunenes næringsog utviklingsarbeid. Planen gir et godt bilde på regionens vekstmål og tar innover seg næringslivets behov for kompetanse og konkurransekraft i regionen. Kommunene har et særskilt ansvar for å operasjonalisere planen og legge til rette for næringsutviklingen i regionen. Styret i NYN anbefaler at de deltakende kommunene gir sin felles tilslutning til Strategisk næringsplan Ytre Namdal , og kommunene vil da samtidig bli eiere av planen og få et særskilt ansvar for å operasjonalisere og gjennomføre strategien i samarbeid med partnerskapet. Rådmannen kan ikke se annet enn at den anbefaling styret i NYN har gjort den , og som er basert på den framlagte planen, framstår som en fornuftig løsning for regionen. Rådmannen anbefaler derfor at det gjennomføres politiske vedtak i tråd med NYN-styret sin innstilling. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak

78 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 7-78-

79 Strategisk næringsplan for Ytre Namdal NYN IKS Strategisk næringsplan for Ytre Namdal Nærøy, Vikna og Leka kommuner Godkjent i styremøte Nyskaping og utvikling YN IKS 17. desember 2014 NYN IKS