Nærmiljøet er der vi lever våre liv

Transkript

1 Hvorfor satser helsemyndighetene på nærmiljø Christina Hildonen, Helsedirektoratet Nærmiljøet er der vi lever våre liv KMD.no/Byrom Handlingsplan for fysisk aktivitet

2 Forventet levealder FHI.no Flere eldre SSB.no 2

3 Sosiale helseforskjeller FHI 2018 Økt mangfold SSB.no 3

4 Fysisk inaktivitet FHI 2018 Folkehelseprofilene Finnmark 4

5 Deres kommuner Hvordan er helsetilstanden hos innbyggerne i kommunen? Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder faktorer som fremmer eller reduserer helsen i befolkningen? Folkehelseloven Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, samt å redusere sosiale helseforskjeller (i tillegg til å sikre nødvendige og likeverdig helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen) Ny regjeringsplattform 2019: «Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet» 10 5

6 Det systematiske folkehelsearbeidet, lovkrav i folkehelseloven, kommuneperspektiv Folkehelseansvaret er lagt til kommunen som sådan ikke til helsetjenesten alene - alle sektorer må bidra. 11 Folkehelseloven Tiltak 4 og 7 Evaluering 30 og 5 Fastsette mål og strategier i kommuneplan 6 andre ledd Oversikt 5 Planstrategi 6 første ledd PBL 3-1 om oppgaver og hensyn planlegging etter loven skal ivareta: f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller PBL 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen En rett og en plikt for offentlige organer 11 Koblingen mellom pbl (2008) og folkehelseloven FOLKEHELSELOVEN 1-1 «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner f) og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid» Pbl 1.1 «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 3-1,f. «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR 12 6

7 Folkehelsepolitikken De nasjonale målene Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen NÆRMILJØ Forankring i folkehelsepolitikken I folkehelsemeldingen fra 2013 ble betydningen av gode steder og lokalsamfunn for livskvalitet, trivsel og helse slått fast. Det ble fremhevet at "folkehelsepolitikken skal understreke at gode steder gir gode liv for alle". I folkehelsemeldingen fra 2015 ble nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling løftet fram som et utviklingsområde innen folkehelsepolitikken, og nærmiljøet ble påpekt som en viktig arena for folkehelsearbeid. 7

8 Tilrettelegge for god psykisk helse Et viktig innsatsområde i folkehelsepolitikken er å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Nærmiljøet er en viktig arena for å skape grunnlag for god psykisk helse og livskvalitet, og for å legge til rette for aktivitet og deltakelse, sosial støtte og inkludering. Legge til rette for mestring og likeverd Nærmiljøer har generelt ofte størst betydning for de som har begrenset aksjonsradius, for eksempel barn, eldre og grupper med redusert mobilitet, men nærmiljøer kan ofte bety spesielt mye for folk som sliter med sykdom og kanskje er uføretrygdede, og for mennesker som har færre ressurser og valgmuligheter. 8

9 Attraktive og gode nærmiljøer kan potensielt bidra til å redusere sosiale helseforskjeller som er en sentral målsetting for folkehelsearbeidet. Inkludering, likeverdige levekår og gode lokalsamfunn er sentralt For helsemyndighetene er det viktig å bidra til jevnere vilkår, og å motvirke en uheldig utvikling av nærmiljøer ved å løfte folkehelsehensynet tidlig inn i nærmiljøplanlegging og utvikling. Redusere sosiale helseforskjeller Muliggjøre et aktivt hverdagsliv Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for tiden med en handlingsplan for fysisk aktivitet. I den sammenheng blir utvikling av nærmiljøer som er aktivitetsvennlige og innbyr til aktivitet, enten til rekreasjon og friluftsliv eller til gåing og sykling til hverdagens ulike gjøremål, helt avgjørende. Det har også nylig kommet en handlingsplan for friluftsliv. Her er også tilrettelegging for nærfriluftsliv og nærtur i lokalsamfunnene et viktig innsatsområde. 9

10 Følge opp FNs bærekrafts -mål og spesielt styrke lokal sosial bærekraft Høsten 2015 vedtok FN 17 mål for bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng, og angir en "marsj-orden" for verden, og Norge fram mot Helsefremmende nærmiljø- og lokalsamfunn er særlig viktig for å styrke lokal sosial bærekraft, og for å oppfylle den sosiale dimensjonen av FNs bærekraftmål. Skal disse målene nås, må folkehelse i større grad vektlegges i lokal samfunns og arealplanlegging Og bedre kobling mellom samfunnsdel og arealplanlegging er en forutsetning 10

11 Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling Helse skapes der mennesker bor og lever i sine liv, i nærmiljøene (WHO 1986). "Stedets Sundhedsforhold og hva derpaa kan have innflydelse", ble satt på folkehelseagendaen allerede i 1860 med sunnhetsloven (Larsen 2010). Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder 21 Helsedirektoratets forslag til innsatser i ny folkehelsemelding Fra kapittelet «Sosialt bærekraftig by-, steds- og nærmiljøutvikling» Videreføre og videreutvikle det kommunale utviklingsarbeidet om helsefremmende nærmiljøutvikling basert på erfaringer fra nærmiljøprosjektet Fremme økt forståelse for, og ivaretakelse av, folkehelse og fordeling i by-, steds- og nærmiljøutvikling, herunder lokal sosial bærekraft. Tilrettelegge for bedre integrering av arbeidet med aktivitetsvennlige nærmiljøer i det systematiske folkehelsearbeidet Vurdere behovet for sterkere nasjonale virkemidler i arbeidet for sosialt bærekraftige bo- og nærmiljøer, herunder aktivitetsvennlige nærmiljøer 11

12 Kommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet Dokumentert sammenheng mellom nærhet til attraktive lokale turområder og fysisk aktivitetsnivå FORMÅL: «Undersøke hvordan norske kommuner og fylkeskommuner arbeider for å fremme befolkningens muligheter til å gå på tur i nærmiljøet med boligen som utgangspunkt» = nærtur/ nærmiljøtur/ nærturtiltak = tiltak som kan bidra til å fremme slike turer Konklusjon: Arbeidet med etablering av nærturtiltak bør styrkes gjennom bedre behovs-vurderinger, medvirkning og kommunale planprosesser, og veiledning. Nærmiljø og lokal-samfunn som fremmer folkehelse - Fra nasjonal politikk til lokal kunnskapsutvikling HOVEDMÅL: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Delmål: Å bedre de kvalitative oversiktene over folkehelseutfordringer som grunnlag for kommunale planprosesser og beslutninger Å bedre kunnskapen om hvordan folk har det i nærmiljø og lokalsamfunn, og skaffe kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel Å utvikle og prøve ut medvirkningsmåter Å legge grunnlag for å utvikle tiltak som tar utgangspunkt i utfordringer lokalt og regionalt Å bygge kompetanse i samarbeid med utdanningsinstitusjoner Målgruppe: Befolkningen 12

13 Aktører Båtsfjord Bømlo Tysvær Marker Sandefjord-Andebu-Stokke Meløy Hattfjelldal Flesberg Sarpsborg Askøy Volda Sør-Varanger Fredrikstad Rollag Sunndal Alstahaug Stavanger Narvik Larvik Øksnes Tjøme Nore og Uvdal Ålesund Hammerfest Vestvågøy Måsøy Dønna Trøgstad Ørsta Stord Bodø Randaberg Sømna Horten Rana Giske Fjell Tana Ulstein Tønsberg Saltdal Høgskulen på Vestlandet Høgskulen for landbruk Og bygdeutvikling Høgskulen i Volda Nordlandsforskning Høgskulen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskolen i Sørøst-Norge Universitet i Tromsø Norges Arktiske Universitet (Tromsø og Alta) 25 Mange leveranser! Nasjonal evaluering vår 2019 Delevaluering 1 og 2 (avbildet) Regionale evalueringer Følge-med rapporter fra UH-/ forskningsmiljøer Flere fagrapporter Årlig rapporteringer Case-beskrivelser oppdateres underveis Mastergrader og minst en doktorgrad Nærmiljøutvikling inn i studier Kommunikasjonsarbeid Idebank med eksempler under utvikling 26 13

14 Noen av suksessfaktorene i utviklingsarbeidet «Bottom up» - her flytte makt fra nasjonalt til regionalt og lokalt nivå og utvikle prosjekter ut fra lokale behov Nasjonal evaluator som har fulgt prosjektet tett, hatt oversikt over helheten, og jevnlig har bidratt med kompetansestøtte undervegs. Kobling av regionale universitets og høgskolemiljøer og praksisfeltet i kommunene oppleves å ha vært en vinnvinn situasjon. Fylkeskommunens rolle som organisator, kunnskapsformidler og tilrettelegger 27 Overføringsverdi Program for folkehelse Nærmiljøprosjektet avsluttes som prosjekt, men erfaringer, metoder og arbeidsformer skal videreføres gjennom program for folkehelsearbeid i kommunene. Fylker som har deltatt i Nærmiljøprosjektet oppfatter å ha en fordel når de skal i gang med Folkehelseprogrammet Veileder til folkehelseloven En ambisjon med nærmiljøprosjektet har vært å utvikle en systematisk arbeidsform i tråd med folkehelseloven. Et annet viktig formål har vært å bidra med erfaringer og kunnskap om hvordan oversiktsarbeidet kan suppleres med kvalitativ informasjon Erfaringene fra Nærmiljøprosjektet benyttes inn i Hdirs arbeid med revisjon av den normerende veileder til folkehelseloven 14

15 Eksempler på tiltak i program for folkehelse Utjevning av sosiale helseforskjeller Nye mønstre for lavinntektsfamilier Barnehage og skole På felles vei - helsefremmende barnehager og skoler Mestring og mening på Fredrik II Alle har en psykisk helse Åpen skole i Øyer Mestring hos barn og unge Robust ungdom i Askim SMART oppvekst Deltakelse og aktivitet Styrket frivillighet for sosial inkludering Frivillig arbeid Fritid og møteplasser Sosiale nettverk og sosiale medier Fritidsprosjekt Trygt nærmiljø, trygg ungdom Aktiv, trygg, kreativ- sammen Trygg Ung 29 Aldring 30 15

16 Netto overføringer per person Alders utfordringen Alder Sterk aldring i distriktene 2016: Andel 70+, 11 % på landsbasis I følge SSBs framskriving for 2030: Andel av befolkningen 67 år og eldre: 106 kommuner (1/3 av dagens) vil ha en andel på %. 125 kommuner vil ha en andel på % SSB-rapport 2017: Aldring og sysselsetting i by og bygd

17 Samfunnsutvikling for god 2014 folkehelse - En rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge 2014 Et kapittel omhandlet aktiv, sunn og trygg aldring. Behov for en nasjonal strategi for hvordan Norge skal bli et aldersvennlig samfunn Behov for bedre kunnskapsgrunnlag og mer forskning på hvordan den eldre befolkningen har det, og om hvilke tiltak som virker på individ og på populasjonsnivå Flere år flere muligheter Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn Tverrsektoriell - 6 hovedområder 2016 Aldersvennlige lokalsamfunn - Tar fatt i utfordringsbildet med en aldrende befolkning. - Har som visjon at alle nordmenn skal kunne leve et langt og meningsfylt liv med aktiv og sunn aldring. -Mål om å utvikle en eldrepolitikk for aktive eldre for å fremme deltakelse og egenmestring -Tverrsektorielt rammeverk hvor alle sektorer skal bidra til aktive eldre 17

18 Aldersvennlig lokalsamfunn Planlegging, boligpolitikk, kultur og friluftsliv, medvirkning, transport Regjeringen vil: Utvikle trygge nærmiljø og lokalsamfunn som legger til rette for aktivitet og deltakelse for alle Senke terskelen for friluftsliv og tilrettelegge for friluftsliv der du bor Legge til rette for kollektivtilbud som er tilgjengelig og enkelt å bruke for alle Bidra til å utvikle nye metoder for å bedre eldres brukermedvirkning Legge til rette for god informasjon om boliger som er egnet for en aldrende befolkning Helsedirektoratets oppfølging av strategien - planlegging Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning NIBR-rapport 2017 Hvordan forbereder norske kommuner seg på de ventede demografiske endringene med flere eldre? 2/3 av kommunene oppga at aldringen av befolkningen oppleves som en hovedutfordring. På tross av dette var dette lite omtalt i planer. Den demografiske utviklingen er først og fremst ansett som et hovedanliggende for pleie- og omsorgssektoren og er i mindre grad vurdert som en folkehelseutfordring 18

19 Helsedirektoratets oppfølging av strategien - medvirkning «Lytt til seniorene! Utprøving av medvirkningsmodell for aldersvennlig lokalsamfunn AFI/NIBR-rapport 2017 Igangsatt for å for å skaffe kunnskap om hvordan eldre kan medvirke og delta i eget nærmiljø for bedre livskvalitet og trivsel. Hensikten har vært å få fram seniorstemmene i by- og stedsutvikling, utfra en erkjennelse av at nærmiljøet blir viktigere og viktigere med alderen, og at nærhet til alt gir selvstendighet og funksjonell uavhengighet. Seniortråkk - metoden består i å kartlegge hva som er positive kvaliteter som må tas vare på, hva som er negative ting det er viktig å få gjort noe med, og om det er noe som mangler i nærmiljøet. Leve hele livet - En kvalitetsreform for eldre Et aldersvennlig Norge Aktivitet og fellesskap Mat og måltider Helsehjelp Sammenheng og overganger i tjenestene I Program for et aldersvennlig Norge er målet er å skape et samfunn som legger til rette for at eldre kan bidra og delta i samfunnet. st /id / 19

20 Et aldersvennlig Norge 1. Planlegg egen alderdom 2. Eldrestyrt planlegging 3. Nasjonalt nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn 4. På tvers av sektorer 5. Seniorressursen Planarbeid og medvirkning sentralt Det forutsettes at alle kommuner setter et aldersvennlig samfunn på dagsorden i kommunal planlegging, og definerer hva det innebærer i egen kommune etter dialogprosesser med de eldre. Kommunale og fylkeskommunale eldreråd inviteres sammen med kommuner og fylkeskommuner til å være hovedansvarlige for arbeidet med å kartlegge egne lokalsamfunn og legge konkrete planer for å gjøre fysiske og sosiale omgivelser, transport, service og tjenestetilbud mer aldersvennlige Et aldersvennlig Norge 1. Planlegg egen alderdom 2. Eldrestyrt planlegging 3. Nasjonalt nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn 4. På tvers av sektorer 5. Seniorressursen Norge skal slutte seg til WHOs nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn som land. Det skal bygges opp et nasjonalt nettverk av aldersvennlige kommuner, institusjoner, bedrifter og organisasjoner, som skal stå for kontakten med WHO, innhente og spre kunnskap og gjennomføre de fem tiltakene som er beskrevet i program for et aldersvennlig Norge. Regional statsforvaltning skal involveres i arbeidet, sammen med KS, fylkeskommunale og lokale eldreråd og aktuelle fagmiljø. Kommunene inviteres til å delta i nettverket KS skal holde i nettverket, og planlegger en konferanse om aldersvennlige lokalsamfunn 19.mars 2019 i Oslo: nn/ 20

21 Et aldersvennlig samfunn er et inkluderende og tilgjengelig miljø som fremmer aktiv aldring, og som samtidig er opptatt av å forebygge uhelse, utrygghet, isolasjon og ensomhet & å ivareta og legge til rette for aktiv deltakelse og involvering av alle aldersgrupper både i arbeidslivet og i resten av samfunnet For «An age-friendly community is a livable community for people of all ages» Så hvordan møte en aldrende befolkning? Å jobbe for gode nærmiljø og lokalsamfunn for alle Så hva kjennetegner helsefremmende nærmiljø- og lokalsamfunn? Helsefremmende nærmiljø har blant annet gode boliger til folk i alle livsfaser med ulike ressurser, gode møteplasser som innbyr til liv, lek, sosialt samvær og fysisk aktivitet, parker og grøntområder, kultur og fritidstilbud, gang og sykkelvegnett, nærhet tjenester for alle på tvers av alder, kultur og funksjonsnivå

22 DOGA-BILDET DOGA 43 Nærmiljøet påvirker livskvalitet og trivsel, og hvordan vi har det i hverdagen! Det er i lokalsamfunnene vi lever våre liv. Takk for meg! 44 22