4e/r?/a m. -".-'i

Transkript

1 i, St.ånd8 o.gå 4 t." lr/ Vø3 -t O ffi 4e/r?/a w {- EISEI ( t8/703-4) Kartskiss ffidokid:.-... tr I t m Målestokk 1: lo0o ved A4 utskrift Utskriftsdato: :37 Eiendomsdata hentet; :10 GÅRDSKART L O Tilknyttede grunneiendommer: 49l9lO s.i3eiv N IBIO rfl.:r:rt: :!i)1: ti0{i(illii)il; t i u lu ':*t' Markslag {ARS) 7 klasser TEGNFORKLARING Fulldyrka jord Overflatedyrka jord lnnmarksbeite Produktiv skog Annet markslag Bebyqd, samf., vann, bre lkke klassifisert Sum AREALTALL (DEKAR) Kartet viser valgt type gårdskart tor eiendommen man har søkt på. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkiennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme åvrundingsforskjeller i arealtallene. Aiourføringsbehov meldes til kommunen, AteålreSSUrSgrenser -:.i Eiendomsgrenser a Driftssenterpunkt TI

2 ESEI trtr Dokid: 1S008S95 (18/703-l) Gbnr (Xgioog - Soknad om nvrng av b)rgg Leirfjord Kommune Leines t8 Byggesaksavdelingen 8890 Leirfjord. Vedr. rivning av bygg på gnr.49/9 i Leirfjord Kommune samt bruksendring av samme. Bebyggelsen på gnr.49/9 er den gamle Leines Barneskole. Den har stått ubrukt siden den nye skolen ble bygget, ca. år Tomta samt bygning på den er i mitt eie. Den er i dårlig forfatning og ikke egnet til noe som helst. SØker med dette å få tillatelse til å rive denne bygning samt bruksendring av tomta til framtidig boligtomt. Mvh "f,*.;" p"a'a"- Svein Aasen Leinesveien Leirfjord

3 Leirfjord Kommune 8890 Leirfjord Vedr. sak nr.18/7a3-2. Søknad rivning av bygg I svar på følgende søknad etterspør saksbehandler bl.a. følgende: RedegjØrelse for forventet type og ca. mengde avfall: Bygningen er en tømmerbygning som er bordkledd. Taket består av tro med påliggende skifer, dråpeformet. Skifer vil blir tatt av og prøves solgt. Pipe er av teglstein og vil bli deponert på lovlig vis. Kan det brukes til fylling vil det bli gjort, ellers levert deponi. Bygningsmasse ellers vil bli levert deponi, i dette tilfelle SHMIL. Kulturhistorisk verdi: Bygningen er satt opp i Den har vært brukt til barneskole fram til den nye skolen her på Leines ble bygget. Etter det har den vært i bruk av nåværende eier til lager av diverse redskaper og andre små eiendeler. Kan ikke på noen måte se at den skal være av noe kulturhistorisk verdi. Alle pulter og annet inventar brukt i skolesammenheng er fjernet. Viser ellers til vedlegg. Leines /*-'rr'/j Svein Aasen /2.aV l.arf II

4

5

6

7 -t!

8 Rapport etter befaring Leines gamle skole L9 Sverre Walter Tørriseng. T IHELGELAND \ly'='"

9 På forespørsel fra Leirfjord kommune er Helgeland Museum anmodet om å komme med en uttalelse vedrørende rivingss6knad på Leines gamle skole. Denne rapporten er basert på befaring på eiendommen sammen med eier. Vurderingen er gjort gjennom visuelle inntrykk og samtale med eier Leines gamle skole er bygd på 1920-tallet og ble bygd som kombinasjon skole og forsamlingshus. Stort klasseromforsamlingslokale i 2/3 av bygningen og en sløydsal i resten. Loftet var bebodd av lærer. Bygningen er ikke Sefrak-registrert. Nåværende eier ønsker å demontere/rive bygningene på eiendommen og lage en tomt for oppføring av boliger. Han har fra f ør utarbeidet tomter for salg sør for skolen. Disse tomtene er bebygd. Han bor selv like vest for skoletomten. Skolen har egen tomt. Leines er et attraktivt boligområde, nært Leland og SandnessjØen. Den "nye" skolen som avløste Leines gamle skole ligger like ved og er nå tatt i bruk som barnehage for bygda. Eier har gjort et forsøk på å ta i bruk bygningen ved å få tegnet og prosjektert en løsning der den tas i bruk som kjølerom. Dette ble for kostbart, Gammelskolen på Leland fra 1"884 forvaltes av Helgeland museum og er dermed tatt vare på som eksempel på skolebygning fra 1800-tallet. Denne bygningen er nyere men har samme standard som skolen på Leland, bare litt mindre pyntet fasade.

10 Sett fro Nord. Tilbygget som donnet inngangsporti er rcvet men muren står igjen. De gamle dørene står fortsott i.steinen ligger godt på toket endo. Eier kan ikke huske at denne er logt om lra 7956 og frem til nå. Utedoss i denne enden ov uthuset, gutte- og jentedo. I I I Bygningen ble i en tid (senere tid) disponert av ungdommene i bygda, noe som den bærer preg av innvendig. Mye rot gir inntrykk av at bygningen er i dårlig forfatning.

11 Det finnes i bygningen noe originalt inventar som pulter og tavler FPrsteinntrykket, og helhetsinntrykket er at bygningene og tomten ellers ser dårlig ut og har fått minimalt med stell og vedlikehold. Det ser ut for at tømringen er intakt og at den står oppå en solid betongmur. En ser antydning på gulvloftet til at bygningen har seget ned rundt murpipe, men ellers ser en ikke antydning til alvorlige setningsskader.

12 2 av veggene (en langvegg og en gavlvegg) har tilnærmet intakt og frisk kledning som mest sannsynlig stammer fra da skolen ble bygd. Vinduene har vært forsøkt beskyttet mot vær og vind. Bygningen har kjeller under deler av bygningen Tilgang fra luke/trapp gavlvegg. Bord av god kvalitet der påbord er spikret gjennom underbord. Slik ble det gjort f6r, noe som har fungert ved bruk av riktig kledning og lagt med margside ut, Vinduene fremstår som intakte, foruten om knuste glass. Store flotte vinduer som har gitt mye lys inn i klasserommet.

13 Sørveggen er dårlig, men tømringen er beskyttet av den gamle pappen. Takkonstruksjonen virker hel og fin mens taktro har noen skader der takstein har falt ned. På taket ligger skiferstein dråpe spikret med vanlig trådspiker 3-4" Liggende tro på taksperrer med papp mellom tro og stein. Spikring av stein der spiker kommer gjennom troa kan tyde på at steinen er lagt om.

14 Konstruksjonen i uthuset virker ok. Det ligger skiferstein på nordsiden. Her er det noen skader i taktro og muligens konstruksjon. Utedo for både gutter ogjenter. (en av doene) ) Konklusjon

15 Som museum og rådgiver innen bygningsvern er vi opptatt av å ta vare på bygninger og tilhørende historie. Eldre bygninger som har hatt en offentlig funksjon er et viktig identitetsskapende og historiefortellende element. Det er ikke bare bygningen i seg selv som er viktig men bruken og historien den representerer. I dette tilfellet har vi en skolebygning som ble bygd på grunn av et behov lokalt. Bygningen har slik vi ser det altså en lokal verdi, samtidig som den i sammenheng med andre eldre skolebygninger forteller om den tids skole- og bosettingsstruktur. Bygningsteknisk er det ikke mye å fremheve som har noen utpreget verdi. Lokalhistorisk vil bygningene med deres innhold være vitner om en annen tid. Som nærmeste nabo til barnehagen kunne bygningen blitt et spennende besøksobjekt og i museets øyne en viktig historieforteller til barna. En ser jo også for seg skolen som et besøksobjekt for nabobygder og by også. Nå er det jo allerede en skole på Leland som blir ivaretatt av museet. Det er imidlertid ikke slik at en skole som er ivaretatt senker verdien på tilsvarende bygninger, men er heller en pekepinn på at dette er en bygning av historisk verdi. Uansett så ser Helgeland museum det nødvendig at kommune og eier strekker seg langt for å kunne finne måter å ta vare på disse bygningene og historien de forteller. Med tanke på en eventuell kulturminneplan for Leirfjord er det klokt å utøve et føre var-prinsipp når det gjelder riving av bygninger man antar vil komme opp til vurdering i planarbeidet. Eier uttrykker at han er oppe i årene og ikke evner å ta tak i dette. Han har også problemer med å se hva han skal bruke det til som privatperson. Vi anser bygningens tilstand til å være alt for god til å rivesflyttes. Det ser ut for å være et godt fundament, en intakt tømring og takkonstruksjon, delvis frisk kledning, hele vinduer og takstein som enda har lang levetid. Forfallet er godt i gang, men det er enda tid, dersom viljen er der. Det finnes mange gode støtteordninger for istandsetting av eldre bygninger. Norsk Kulturminnefond har de siste årene gitt støtte til mange prosjekter på Helgeland. Norsk Kulturminnefond gir som hovedregel mellom 3O-70% iøkonomisk støtte av prosjektets totale kostnader. Helgeland Museum ønsker å bidra til at eiere av verneverdige bygninger får økonomisk støtte for å ivareta sine bygninger gjennom å utarbeide tilstandsvurderinger, anbefale tiltak og kostnadsoverslag. Vi bidrar også ellers i søknadsprosessen. I tillegg har fylkeskommunen, UN -stiftelsen og Norsk Kulturarv støtteordninger til slike prosjekter. Ta gjerne kontakt med oss om vi kan bistå hvis dette blir aktuelt.

16 Leines skole 50-tollet. Kilde: digitalmuseum.no Sverre Walter Tørriseng