MØTEINNKALLING SAKSLISTE 102/18 18/6257 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 29. OKTOBER /18 18/6146 BUDSJETTENDRING AV INVESTERINGER I 2018

Transkript

1 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET innkalles til møte kl. 10:00 Sted: Kommunestyresalen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 101/18 18/6258 SPØRRETIME 7. DESEMBER /18 18/6257 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 29. OKTOBER /18 18/6146 BUDSJETTENDRING AV INVESTERINGER I /18 18/6216 ANLEGGSLISTA BUDSJETTENDRINGER 105/18 18/5795 STATUSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2. TERTIAL /18 18/861 BUDSJETT ØKONOMIPLAN /18 18/6642 KOMMUNAL GARANTI - STIFTELSEN VIKERSUND HOPPSENTER 108/18 18/5735 BUDSJETTENDRING PÅ INVESTERINGER - MBKF 109/18 18/5734 BUDSJETT MBKF /18 18/5507 TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN - GEBYRREGULATIV OG PRISLISTE FOR 2019

2 111/18 18/5682 FORSLAG TIL RENOVASJONSGEBYR FOR MODUM KOMMUNE /18 18/5353 EIERSKAPSMELDING MODUM KOMMUNE 113/18 18/6055 VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I MODUM KOMMUNE 114/18 18/6186 LOKALER 115/18 18/5259 FRAMTIDIG STRUKTUR OG INVESTERINGER I SKOLEBYGG 116/18 18/4415 VERTSKOMMUNESAMARBEID - REVIDERTE AVTALER 117/18 18/6046 VIDEREFØRING AV KOMMUNEHELSESAMARBEIDET (KHS) 118/18 18/6576 EVALUERING AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT OG VIDERE DRIFT AV BARNEVERNVAKT 119/18 14/2259 REGULERINGSPLAN FOR BADEVEIEN - NEDRE DEL 120/18 18/5899 SKYTEBANEUTVALG - NY BEHANDLING 121/18 18/6625 ENDRING AV REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER 122/18 18/5396 MØTEPLAN FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE 123/18 18/5952 FRITAK FRA POLITISKE VERV - VIDAR LØVF (FRP) NYTT MEDLEM TIL KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP, SAMT VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR TEKNISK - OG LANDBRUKSSEKTOREN Eventuelt forfall til møte meldes til politisk@modum.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere innkalling. Vikersund, MODUM KOMMUNE

3 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gro Asbjørnhus Saksnr. Utvalg Møtedato 101/18 Kommunestyret /18 SPØRRETIME 7. DESEMBER 2018

4 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gro Asbjørnhus Saksnr. Utvalg Møtedato 102/18 Kommunestyret /18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 29. OKTOBER 2018 Ordførerens innstilling Protokoll fra kommunestyremøte 29. oktober 2018 godkjennes. Vedlegg 1. Protokoll fra kommunestyremøte 29. oktober Spørsmål fra Ole Martin Kristiansen (BL) vedr. eventuell avkjøring fra R-35 ved Splitkon AS med ordførerens svar 3. Spørsmål fra Bjørn Erik Sørli (Frp) vedr. kommunens rutiner for registering av personer med psykisk utviklingshemming med administrasjonens svar.

5 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato 79/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 BUDSJETTENDRING AV INVESTERINGER I 2018 Rådmannens innstilling Budsjettet i investeringsregnskapet endres slik: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Avdrag startlån Bruk av bundet investeringsfond Skredsvikmoen barnehage Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Geithusberga aktivitetssenter og boliger Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Salg av fast eiendom Melumenga tomtefelt Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Badeveien, ny avkjøring til R Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Ny bru Geithus Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt Rådhuset - drenering/istandsetting Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt EPC - energieffektivisering bygg Moms.komp. Utgift

6 Sak 103/ Moms.komp. inntekt Strakstiltak skoler/bhg iht tilstandsanalyse Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt Bygging nytt sykehjem Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Åmot Helsesenter Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Gangveier Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Gangvei Badeveien Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Sentrumsutvikling Vikersund nord Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Nytt VA anlegg Badeveien/Løkkeveien avløp Oppgradering eksisterende nett Nytt VA anlegg Badeveien/Løkkeveien vann Oppgradering eksisterende nett Vei og VA Hubroveien, Vikersund Vei og VA Hubroveien, Vikersund Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Vei og VA Hubroveien, Vikersund Oppgradering eksisterende nett Oppgradering eksisterende nett Opprusting vei Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt Kloakknett østsiden av Bergsjø Sikring av område rundt vannbeh.hus Driftsstyringssystem Overvåkingssystemer Avsetning til ubundet investeringsfond Sum

7 Sak 103/18 Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 79/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Budsjettet i investeringsregnskapet endres slik: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Avdrag startlån Bruk av bundet investeringsfond Skredsvikmoen barnehage Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Geithusberga aktivitetssenter og boliger Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Salg av fast eiendom Melumenga tomtefelt Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Badeveien, ny avkjøring til R Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Ny bru Geithus Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt Rådhuset - drenering/istandsetting Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt EPC - energieffektivisering bygg Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt Strakstiltak skoler/bhg iht tilstandsanalyse Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt Bygging nytt sykehjem Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Åmot Helsesenter Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån

8 Sak 103/ Gangveier Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Gangvei Badeveien Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av lån Sentrumsutvikling Vikersund nord Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Nytt VA anlegg Badeveien/Løkkeveien avløp Oppgradering eksisterende nett Nytt VA anlegg Badeveien/Løkkeveien vann Oppgradering eksisterende nett Vei og VA Hubroveien, Vikersund Vei og VA Hubroveien, Vikersund Moms.komp. Utgift Moms.komp. Inntekt Vei og VA Hubroveien, Vikersund Oppgradering eksisterende nett Oppgradering eksisterende nett Opprusting vei Moms.komp. Utgift Moms.komp. inntekt Kloakknett østsiden av Bergsjø Sikring av område rundt vannbeh.hus Driftsstyringssystem Overvåkingssystemer Avsetning til ubundet investeringsfond Sum Kortversjon Investeringsbudsjettet skal vise antatt forbruk det enkelte år. Det er derfor en gjennomgang av investeringer på høsten for å sette anslag på prosjektene ved årsslutt. Dette endrer ikke rammen på det enkelte prosjekt. Bakgrunn Investeringsbudsjettet skal vise antatt forbruk det enkelte år. Det må derfor gjøres budsjettendringer på investeringsprosjekter som strekker seg over flere år, eller har en endret framdrift. Endringene i denne saken endrer ikke rammen til prosjektene. Reduksjoner vil bli budsjettert igjen til neste år. Ved endringer i utgifter følger også finansieringen med.

9 Sak 103/18 Saksopplysninger Startlån Ekstraordinære innfrielser av startlån i 2017 med kr ble avsatt til bundet investeringsfond. Disse avdragene har gått til videre innfrielser av kommunens lån i Husbanken i Dette må budsjetteres. Prosjekt Skredsvikmoen barnehage Prosjektet overtas Sluttoppgjør med alle entreprenører forventes utført i løpet av Hittil i år er utgiftene på prosjektet kr. Prognose ved årsskiftet vil være kr. Årets budsjett er på 3,6 mill. kr. Samlet ramme på prosjektet er på kr. Gjenstående ramme fra tidligere år er kr. Det foreslås å budsjettjustere kr inkl. mva. Prosjekt Geithusberga aktivitetssenter Sluttoppgjør er oppgjort. Alt er ferdig fakturert. Prognose på kostnaden ved årsslutt er på kr. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 23,5 mill. kr. Gjenstående på ramme pr er kr. Det foreslås å budsjettjustere kr. Salg av tomter Det er budsjettert med inntekter fra tomtesalg på 17 mill. kr. Det forventes av tomtesalget blir 2 mill. kr høyere enn budsjett. Dette budsjettjusteres. Prosjekt Melumenga tomtefelt. Regnskapet på prosjektet er nå på kr. Årets budsjett er på 4,8 mill. kr. Arbeidene i Melumenga var ferdige i august. Ved utgangen av 2017 var det igjen på prosjektrammen. Det foreslås at differanse mellom budsjett og regnskap for 2018 budsjettjusteres. Prosjekt Badeveien, ny avkjøring til Rv 35 Prosjektet har et budsjett på 6 mill. kr inkl. mva. i Det vil ikke løpe kostnader på dette prosjektet i Årets budsjett tilbakeføres. Prosjekt Ny Geithus bru Prosjektet har et budsjett på 9 mill. kr i Forventet kostnad er på kr. Budsjettet endres til forventet kostnad. Prosjekt Rådhuset drenering/istandsetting Prosjektet har et budsjett på kr i Prosjektet er ikke igangsatt og avventes til det er konkludert på hva som skal gjøres med rådhuset. Budsjettet tilbakeføres i Prosjekt EPC energieffektivisering bygg Prosjektet har et budsjett på 7 mill. kr i Kommunestyret vedtok i sak 91/18 hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Prosjektet er ikke igangsatt. Budsjett for 2018 tilbakeføres. Prosjekt Strakstiltak skoler/bhg iht. tilstandsanalyse

10 Sak 103/18 Prosjektet har et budsjett i 2018 på kr. Estimert kostnad pr er på kr. Budsjettet endres lik estimert kostnad. Prosjekt Bygging nytt sykehjem Prosjektet har et budsjett på 33,8 mill. kr i Estimert kostnad ved årsskiftet er på kr. Prosjektet har en ramme på kr. Gjenstående ramme i 2018 er på kr. Budsjettet endres i henhold til estimat. Prosjekt Åmot helsesenter Prosjektet har en ramme på kr og ble budsjettert i Gjenstående ramme til 2018 er på kr. Estimert kostnad ved årsskiftet er kr. Det budsjettendres med gjenstående ramme. Prosjekt Gangveier Bevilgning for 2018 til gangveier er budsjettert med 2 mill. kr. Større prosjekter på gangvei er under ferdigstillelse, slik at bevilgningen ikke vil bli brukt i Budsjettet i 2018 settes til 0. Prosjekt Gangvei Badeveien Prosjektet har en ramme på kr. Gjenstående ramme til 2018 er på kr. Hittil i 2018 har det vært en utgift på 9,8 mill. kr på prosjektet. Prosjektet skal sluttføres i 2018 slik at gjenstående ramme budsjetteres. Prosjekt Sentrumsutvikling Vikersund Nord Prosjektet har en ramme på 33,7 mill. kr. Gjenstående på ramme for 2018 er kr. Årets budsjett er på 6,6 mill. kr. Hittil i år er prosjektet belastet med kr. Det er antatt at kostnadene ved årsslutt vil være kr høyere. Prosjektet budsjettendres ifølge prognose. Prosjekt Nytt VA anlegg Badeveien/Løkkeveien avløp Hittil er det regnskapsført kr på prosjektet. Prognosen tilsier en kostnad på kr ved årsslutt. Prosjektet har ikke eget budsjett men dekkes under budsjett for prosjekt Oppgradering av eksisterende nett. Det gjennomføres budsjettendring. Prosjekt Nytt VA anlegg Badeveien/Løkkeveien vann Hittil er det regnskapsført kr på prosjektet. Prognose ved årsslutt er på kr. Prosjektet skal dekkes av budsjett på prosjekt Oppgradering av eksisterende nett. Det gjennomføres budsjettendring. Prosjekt Vei og VA Hubroveien Prosjektet har en kostnad hittil i år på kr. Prognose ved årsslutt er 2,750 mill. kr. Prosjektet finansieres som følger: Oppgradering eksisterende nett kr Opprusting vei kr Kloakknett østsiden av Bergsjø 1 mill. kr Sikring av område rundt vannbehandlingshus kr

11 Sak 103/ Driftsstyringssystemer kr Overvåkingssystemer kr Prosjekt Kloakknett østsiden av Bergsjø Det er en kostnad hittil i år på kr. Prognose ved årsslutt er på kr. Det er budsjettert med 1,5 mill. kr til prosjektet i Det overføres 1 mill. kr til prosjekt Vei og VA Hubroveien. Avsetning til ubundet investeringsfond Hele investeringsbudsjettet i 2018 finansieres av husbanktilskuddet til Modumheimen. Rest av tilskuddet avsettes til ubundet investeringsfond og brukes i de neste årene. Reduksjon i investeringsutgifter i 2018 gir høyere avsetning til fond. På bakgrunn av budsjettendringene på prosjektene, økes avsetning til ubundet investeringsfond med 14,929 mill. kr. Dette benyttes til å finansiere de prosjektene som ikke har blitt ferdige i 2018.

12 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/6216 M00 Anne-Bjørg Aspheim Saksnr. Utvalg Møtedato 81/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 ANLEGGSLISTA BUDSJETTENDRINGER Rådmannens innstilling Følgende prosjekter finansieres ved bruk fond, tilskudd og ubrukte lånemidler som beskrevet: BEREDSKAP Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Treningsanlegg røykdykking Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsutgift Momskompensasjonsinntekt Bruk av lån formålsbygg VANN - DISTRIBUSJON Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst ( ) Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Vannled. Viervn/Ollevn Utgiftsreduksjon Inntektsøkning bruk av lån Komb Vanndist ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Vannledning Heggenåsen Utgiftsreduksjon Inntektsøkning bruk av lån Kommb 2013 Vanndist ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Utbedring vannkummer Utgiftsreduksjon Inntektsøkning

13 Sak 104/ bruk av lån Komb 2013 Vanndist ( ) bruk av lån Komb 2016 Anleggslista ( ) AVLØPSRENSING Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Avløpspumper bruk av ubundne investeringsfond Kloakknett ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Pumpestasjon Vikersund sentrum nord bruk av lån KLP 2017 Kloakk Vikersund N ( ) KLOAKKNETT Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Avløpsledning. Viervn/Ollevn Utgiftsreduksjon Inntektsøkning bruk av lån Komb 2016 Anleggslista ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Kloakkledning VSN - Øya pumpestasjon Utgiftsreduksjon Inntektsøkning ubrukte lånemidler PARK OG FRILUFTSLIV Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst KLP 2017 Kloakk Vikersund Nord ( ) Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Melumenga Balløkke mva Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Tippemidler mva

14 Sak 104/ Døvikfoss gangbane på jernbanebru mva Tippemidler mva Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon Inntektsøkning kartlegging og verdsetting friluftsområder Momskompensasjonsutgift Momskompensasjonsinntekt bruk av disp.fond Sentrumsutv ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Turkart Momskompensasjonsutgift Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsinntekt bruk av disp.fond GRAVPLASSER Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Sentrumsutv ( ) Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Trær på gravplasser Momskompensasjonsutgift Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsinntekt ubrukte lånemidler Kommb 2013 Kirkegård ( ) bruk av ubundne invfond VEI Kirkegårder ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Forsterkning og dekkefornyelse Momskompensasjonsutgift Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsinntekt ubrukte lånemidler Kommb 2016 anleggslista ( )

15 Sak 104/18 Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 81/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Følgende prosjekter finansieres ved bruk fond, tilskudd og ubrukte lånemidler som beskrevet: BEREDSKAP Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Treningsanlegg røykdykking Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsutgift Momskompensasjonsinntekt Bruk av lån formålsbygg VANN - DISTRIBUSJON Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst ( ) Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Vannled. Viervn/Ollevn Utgiftsreduksjon Inntektsøkning bruk av lån Komb Vanndist ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Vannledning Heggenåsen Utgiftsreduksjon Inntektsøkning bruk av lån Kommb 2013 Vanndist ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Utbedring vannkummer Utgiftsreduksjon Inntektsøkning bruk av lån Komb 2013 Vanndist ( ) bruk av lån Komb 2016 Anleggslista ( ) AVLØPSRENSING Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Avløpspumper Utgiftsreduksjon Inntektsøkning

16 Sak 104/ bruk av ubundne investeringsfond Kloakknett ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Pumpestasjon Vikersund sentrum nord bruk av lån KLP 2017 Kloakk Vikersund N ( ) KLOAKKNETT Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Avløpsledning. Viervn/Ollevn Utgiftsreduksjon Inntektsøkning bruk av lån Komb 2016 Anleggslista ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Kloakkledning VSN - Øya pumpestasjon Utgiftsreduksjon Inntektsøkning ubrukte lånemidler PARK OG FRILUFTSLIV Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst KLP 2017 Kloakk Vikersund Nord ( ) Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Melumenga Balløkke mva Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Tippemidler mva Døvikfoss gangbane på jernbanebru mva Tippemidler mva Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon Inntektsøkning kartlegging og verdsetting friluftsområder Momskompensasjonsutgift

17 Sak 104/ Momskompensasjonsinntekt bruk av disp.fond Sentrumsutv ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Turkart Momskompensasjonsutgift Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsinntekt bruk av disp.fond GRAVPLASSER Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Sentrumsutv ( ) Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Trær på gravplasser Momskompensasjonsutgift Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsinntekt ubrukte lånemidler Kommb 2013 Kirkegård ( ) bruk av ubundne invfond VEI Kirkegårder ( ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsreduksjon Forsterkning og dekkefornyelse Momskompensasjonsutgift Utgiftsreduksjon Inntektsøkning Momskompensasjonsinntekt ubrukte lånemidler Kommb 2016 anleggslista ( ) Kortversjon Investeringsbudsjettet skal vise antatt forbruk det enkelte år. Det er derfor en gjennomgang av prosjekter fra anleggslisten Bakgrunn Investeringsbudsjettet skal vise antatt forbruk det enkelte år. Det må derfor gjøres budsjettendringer på investeringsprosjekter som strekker seg over flere år, eller har en endret fremdrift. Ved endringer i utgifter følger også finansiering med.

18 Sak 104/18 Saksopplysninger Prosjekt Treningsanlegg røykdykking Det var budsjettert med kr i Det ble ingen kostnader på dette prosjektet før i Prosjekt Vannledning Vierveien/Olleveien Rørlegging ble ferdigstilt høsten Kostnadene som har kommet ligger på oppussing av graveområder, hager og gårdsplasser. Prosjektet er nå ferdigstilt. Prosjekt Vannledning Heggenåsen Der var budsjettert med kr i Det er nå brukt til sammen kr. Det er kjøpt inn materiell til legging av ny vannledning fra Sponevika mot Heggenåsen. Innkjøp ble påbegynt i 2017 og noe har blitt betalt i Forbruket i 2018 finansieres med ubrukte lånemidler. Prosjekt Utbedring av vannkummer 2017 Prosjektet hadde i 2017 et budsjett på kr. Pr. nå er det kostnadsført kr. Det er brukt kr av dette beløpet i Beløpet finansieres med ubrukte lånemidler. Prosjekt Avløpspumper 2017 Det var budsjettert med kr i Det er nå brukt kr. Av dette har kr påløpt i Beløpet finansieres med bruk av ubundne fondsmidler på avløpsrensing. Prosjekt Pumpestasjon Vikersund Nord ( PS VSN) Prosjektet har et budsjett kr. Dette finansieres av ubrukte lånemidler fra kloakk Vikersund nord Byggingen er i gang og er planlagt ferdigstilt i Prosjekt Avløpsledning Vierveien / Olleveien Prosjektet var budsjettert med kr. Det er brukt kr, herav kr i Rørlegging ble ferdigstilt høsten Kostnadene som har kommet ligger på oppussing av graveområder, hager og gårdsplasser. Prosjektet er nå ferdigstilt. Prosjekt Pumpeledning fra Vikersund nord til Øya Pumpestasjon Prosjektet ble finasiert med bevilgning og andel fra utbygger i Forbruk i 2018 finansieres av ubrukte lånemidler Kloakk Vikersund nord Prosjekt Balløkke på Melumenga Det har blitt bygd balløkke på Melumenga. Kostnaden vil dekkes av tippemidler. Prosjekt Gangbane Døvikfoss jernbanebru Prosjektet er gjennomført og finansieres med tippemidler. Prosjekt Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Prosjektet ble vedtatt i 2017 og det har påløpt kostnader i Det finansieres med bruk av fond.

19 Sak 104/18 Prosjekt Turkart Prosjektet ble vedtatt i 2017 og det har påløpt kostnader i Dette finansieres med bruk av fondsmidler. Prosjekt Planlegging og bevaring av trær på gravplasser Prosjektet ble vedtatt i 2017 og det har påløpt kostnader i Det finansieres med bruk av fond og ubrukte lånemidler. Prosjekt Forsterking og dekkefornyelse veier Budsjett i 2017 var kr. Det har totalt blitt brukt kr, herav kr i Det finansieres med bruk av ubrukte lånemidler. Overnevnte gir behov for korrigeringer i årets investeringsbudsjett slik innstilt fra rådmannen.

20 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato 80/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 STATUSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2. TERTIAL 2018 Rådmannens innstilling Statusrapport for finansforvaltning for 2. tertial 2018 tas til orientering Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 80/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Statusrapport for finansforvaltning for 2. tertial 2018 tas til orientering Kortversjon I henhold til finansreglementets pkt 6 legges statusrapport for finansforvaltning for 2. tertial 2018 fram til orientering. Det er ingen avvik mellom finansreglementet og faktisk forvaltning. Saksopplysninger I henhold til finansreglementets pkt. 6.0 skal statusrapport på finansforvaltning legges fram som egen sak til kommunestyret to ganger årlig samtidig som tertialrapport. Finansreglement ble revidert i kommunestyresak 66/17. Aktiva Ledig likviditet og andre kortsiktige midler Modum kommune har kun plasseringer i bankinnskudd. Bankinnskuddene er fordelt på to banker, Sparebank 1 Modum Sparebank og Skue sparebank. Innskudd hos hovedbankforbindelsen forrentes til 3 måneders nibor + margin på 0,7 %. Innskudd hos Skue

21 Sak 105/18 sparebank forrentes til 3 måneders nibor + margin på 0,2 %. Gjennomsnittlig 3 måneders nibor har frem til 2. tertial 2018 har vært 1,02 %, ved 1. tertial var tallet 0,99 %. Det er ikke avvik mellom finansreglement og faktisk forvaltning. Langsiktige finansielle aktiva Foruten bankinnskudd er langsiktige finansielle aktiva plassert i ansvarlig lån til Midtkraft AS med kr 99,9 mill. kr, Modum kraftproduksjon KF med 50 mill. kr og Vikersund utvikling AS med 10 mill. kr. Det er ikke avvik mellom finansreglementet og faktisk forvaltning. Passiva Det er ikke budsjettert med låneopptak til investeringer i 2018 på grunn av utbetaling av tilskudd til Modumheimen. Det er budsjettert med opptak av 20 mill. kr til startlån. Det er i første tertial kun tatt opp 10 mill. kr på grunn av høy beholdning av utlånsmidler fra tidligere år. På grunn av flere lånesøknader blir det tatt opp ytterligere 10 mill. kr i oktober. (beløp i kr 1000) Flytende renter Faste renter Sum Kommunalbanken Husbanken Husbanken etabl. lån KLP Sum Andel i % 48 % 52 % Fordeling mellom faste og flytende renter er om lag som ved årsskiftet. Det er innenfor minimumskravet på 1/3 på faste renter. Saldo på lån er pr Beløp Faste renter Rente Utløp fastrente i kr 1000 Kommunalbanken , , , , , KLP , , , , Husbanken 644 3, Sum

22 Sak 105/18 Det er ett lån fra KLP som må refinansieres i Flytende renter er nå på følgende nivå: Kommunalbanken 1,85 % Husbanken 1,45 % I budsjett for 2018 er flytende rente på 3 % lagt til grunn på lån, unntak er låneopptak i 2017 der flytende rente på opptakstidspunktet er lagt til grunn. Det er ikke avvik mellom finansreglementet og faktisk forvaltning.

23 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Anne-Bjørg Aspheim Saksnr. Utvalg Møtedato 83/18 Formannskapet /18 Partssammensatt utvalg /18 Kommunestyret /18 BUDSJETT ØKONOMIPLAN Rådmannens innstilling 1. Med forbehold om Stortingets vedtak om skattøre, vedtas følgende satser for 2019: Inntektsskatt for personlige skatteytere: 11,55 prosent Eiendomsskatt: 0,7 prosent av takstverdien for eiendommene verker og bruk. 2. Budsjett 2019 og økonomiplan vedtas slik det framgår av rådmannens forslag med vedlagt talldel: Skjema 1A og 1B: Driftsbudsjettet Skjema 2A og 2B: Investeringsbudsjettet 3. Betalingssatser 2019 fastsettes i henhold til økonomiplanens vedlegg 4 og Kommunestyret minner om at budsjettet er en bindende plan. Det forutsettes at formannskapet, hovedutvalgene og administrasjonen i tråd med gjeldende delegeringsreglement og økonomireglement styrer etter budsjettvedtakets intensjoner og påser at omdisponeringer samsvarer med dette. 5. Kommunen følger selvkostprinsippet ved beregning av årsavgift for vann og avløp. Det vil si at underskudd så vel som overskudd kan innhentes gjennom avgiftsendring i de påfølgende årene. 6. Kommunestyret godkjenner låneopptak i 2019 på 20 mill. kr til startlån (Husbanken). 7. Kommunestyret anser kommunens likviditet som tilfredsstillende. Med normale løp for inntekter og utgifter, samt sikring av finansiering før oppstart av investeringsprosjekter, vil likviditetssituasjonen få tilfredsstillende utvikling i budsjettåret. 8. Mål for økonomiplanperioden vedtas i henhold til vedlegg 6.

24 Sak 106/18 Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 83/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. Med forbehold om Stortingets vedtak om skattøre, vedtas følgende satser for 2019: Inntektsskatt for personlige skatteytere: 11,55 prosent Eiendomsskatt: 0,7 prosent av takstverdien for eiendommene verker og bruk. 2. Budsjett 2019 og økonomiplan vedtas slik det framgår av rådmannens forslag med vedlagt talldel: Skjema 1A og 1B: Driftsbudsjettet Skjema 2A og 2B: Investeringsbudsjettet 3. Betalingssatser 2019 fastsettes i henhold til økonomiplanens vedlegg 4 og Kommunestyret minner om at budsjettet er en bindende plan. Det forutsettes at formannskapet, hovedutvalgene og administrasjonen i tråd med gjeldende delegeringsreglement og økonomireglement styrer etter budsjettvedtakets intensjoner og påser at omdisponeringer samsvarer med dette. 5. Kommunen følger selvkostprinsippet ved beregning av årsavgift for vann og avløp. Det vil si at underskudd så vel som overskudd kan innhentes gjennom avgiftsendring i de påfølgende årene. 6. Kommunestyret godkjenner låneopptak i 2019 på 20 mill. kr til startlån (Husbanken). 7. Kommunestyret anser kommunens likviditet som tilfredsstillende. Med normale løp for inntekter og utgifter, samt sikring av finansiering før oppstart av investeringsprosjekter, vil likviditetssituasjonen få tilfredsstillende utvikling i budsjettåret. 8. Mål for økonomiplanperioden vedtas i henhold til vedlegg 6. Vedlegg 1. Budsjett 2019 Økonomiplan Avtale på Stortinget om Statsbudsjettet Innspill fra Modum Kirkelig Fellesråd 4. Innspill fra Utdanningsforbundet 5. Innspill fra Fagforbundet 6. Innspill fra Ungdommens kommunestyre 7. Innspill fra Modum Idrettsråd 8. Innspill fra Geithus Arbeiderforening 9. Innspill fra Geithus IL og Modum FK 10. Diverse spørsmål

25 Sak 106/18 Kortversjon Rådmannens forslag til budsjett for 2019 og økonomiplan for perioden legges frem for behandling. Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for Modum kommune for 2019 og økonomiplan for perioden I budsjettforslaget er det gjort følgende prioriteringer: - Nybygg på Modumheimen med 72 plasser ble tatt i bruk i september 2017 og ytterligere 16 plasser sommeren De resterende 8 plassene tas i bruk i oktober Nybygd Skredsvikmoen barnehage med 180 plasser er i full drift fra Den nye barnehagen erstatter Løkkeveien, Gustadmoen og Rolighetsmoen barnehager. - Folkehelsearbeidet styrkes med 1,8 mill. kr. Barnefattigdom, Familiens hus og fritidstilbud prioriteres. Et prioritert tiltak er tettere oppfølging av familier uten arbeidsinntekt for å få flere ut i ordinært arbeid. - Satsing på digitalisering fortsetter. Det iverksettes tiltak i tråd med kommunens digitaliseringsstrategi. - Ny bru i Geithus er budsjettert med til sammen 100 mill. kr. - Flere større byggeprosjekter er under utredning, men det er foreløpig ikke tatt stilling til disse. I økonomiplanen er det innarbeidet utredningsmidler og midler til mindre utbedringer/påbygg. For rådhuset er det satt av 40 mill. kr det siste året i planperioden. - Det budsjetteres med 40 mill. kr til reservevannkilde fordelt i 2021 og Modum kommune får en vekst i frie inntekter på 3,6 prosent fra Til tross for dette, oppleves det at behovet for tjenester øker mer enn veksten i skatt og rammeoverføringene. Dette gjør at prioritering av ressurser er utfordrende. Det budsjetteres med et netto driftsresultat på 14,6 mill. kr i Dette er en økning fra Økningen er gjort med bakgrunn i vedtatte økonomiske måltall og at kommunen ikke har fått endelige prognoser for eiendomsskatten for 2019.

26 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato 107/18 Kommunestyret /18 KOMMUNAL GARANTI - STIFTELSEN VIKERSUND HOPPSENTER Rådmannens innstilling 1. Modum kommune garanterer med selvskylderkausjon for lån på kr som Stiftelsen Vikersund hoppsenter tar opp til refinansiering av lån og egenkapital for utbygging av bakken etter krav fra FIS. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks kr med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar skal ikke overstige kr. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 11 år med tillegg av 2 år, jfr garantiforskriftens 3. Kortversjon Stiftelsen Vikersund Hoppsenter søker om kommunal garanti på 13,5 mill. kr. De har søkt fylkeskommunen om det samme. Lånet på 27 mill. kr skal refinansiere gjeld i Sparebanken 1 Modum og dekke krav om egenkapital til utbygging av hoppbakken etter krav fra FIS. Det må bygges ut for å få bakken godkjent for hopprenn. Saksopplysninger Stiftelsen Vikersund hoppsenter søker om kommunal garanti på lån på 13,5 mill. kr. Garantien skal dekke et lån som skal innfris Tidligere er det innvilget garanti for lån som har saldo pr på 3,5 mill. kr. Garantien utløper Det er også gitt garanti på lån på 2,7 mill. kr, hvor garantien utløper

27 Sak 107/18 Stiftelsen Vikersund ønsker å refinansiere et lån de har i Sparebanken 1 Modum på 22,875 mill. kr for å få bedre rentevilkår. Lånet ble tatt opp til ombygging av skiflyvningshallen i 2010, men finansierte også flyingteamhallen og en tråkkemaskin. Stiftelsen trenger nå lån til egenkapital for utbygging i bakken på bakgrunn av krav fra FIS. Dette må gjøres for å få godkjent bakken for hopprenn. Utbyggingen er teknisk godkjent av kulturdepartementet og er beregnet å koste 8,25 mill. kr ekskl. mva. Det er søkt kulturdepartementet om bidrag på 50 % av kostnaden, resten må anses som egenandel. På bakgrunn av dette ønsker stiftelsen å ta opp et lån på kr. De har søkt fylkeskommunen om garanti på 13,5 mill. kr og søker kommunen om det samme. Kommunen har adgang til å innvilge både simpel kausjon og selvskyldnerkausjon. Ved en selvskyldnerkausjon kan kreditor gå direkte på kausjonist med en gang et forsøk på å få betaling hos hovedskyldner ikke fører fram, uavhengig av om vedkommende rent faktisk kan betale. Ved simpel kausjon må kreditor gjøre innfordringstiltak mot hovedskyldner og stadfeste at det er helt sikkert at denne ikke er i stand til å gjøre opp for seg, før kreditor søker kravet dekket hos kausjonist. Bankene gir bedre vilkår ved selvskyldnerkausjon enn ved simpel kausjon. Garantier over kr må godkjennes av Fylkesmannen. Regressavtale Det kan være fornuftig at kommunen som selvskyldnergarantist også etablerer en regressavtale med lånetaker for å regulere gjensidige rettigheter og forpliktelser mellom partene. Dette er tatt opp med stiftelsen i forbindelse med lånesøknaden og det er enighet om at avtalen bl.a. skal inneholde følgende: Kommunen tar pant i de eiendommene som Sparebank 1 Modum har pant i nå. Informasjonsplikt i det daglige Innsending av årsregnskap og budsjett Varsling til garantist ved mislighold Garantistens rettigheter/krav til lånetaker ved mislighold Regressavtalen blir utarbeidet og underskrevet etter at garantien er godkjent av fylkesmannen.

28 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Anne Haldorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 34/18 Modum Boligeiendom KF /18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 BUDSJETTENDRING PÅ INVESTERINGER - MBKF Daglig leders innstilling Budsjettendring i investeringsbudsjettet godkjennes. Behandling/innstilling i Modum Boligeiendom KF den sak 34/18 Behandling Daglig leders innstilling ble enstemmig vedtatt med kommentarer. Innstilling Budsjettendring i investeringsbudsjettet godkjennes med følgende kommentarer: Salg av fast eiendom utgjør i 2019 totalt kr ,- Av dette settes kr ,- til ubundet investeringsfond. Resterende beløp kr ,- brukes til finansiering av investeringsprosjekter i Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Salg av fast eiendom Avsetning ubundet investeringsfond Ombygging Tomtebo/heddybo Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Boliger unge rusmisbrukere Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Krokaveien

29 Sak 108/ Bruk av lån Mælumenga Bruk av lån Søyaveien Bruk av lån Tomtebo 3A Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Skolegata Rønningveien Bruk av lån Ringeriksveien Bruk av lån Elgtråkket 4C Bruk av lån Furulund 15 og Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Måltrostveien 10C Bruk av lån Ombygging GBD Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Egenkapitalinnskudd KLP Bruk av disposisjonsfond Sum Behandling/innstilling i formannskapet sak 84/18 Behandling Innstilling fra styret i Modum Boligeiendom KF ble enstemmig vedtatt. Innstilling Budsjettendring i investeringsbudsjettet godkjennes med følgende kommentarer: Salg av fast eiendom utgjør i 2019 totalt kr ,- Av dette settes kr ,- til ubundet investeringsfond. Resterende beløp kr ,- brukes til finansiering av investeringsprosjekter i Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Salg av fast eiendom Avsetning ubundet investeringsfond Ombygging Tomtebo/heddybo

30 Sak 108/ Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Boliger unge rusmisbrukere Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Krokaveien Bruk av lån Mælumenga Bruk av lån Søyaveien Bruk av lån Tomtebo 3A Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Skolegata Rønningveien Bruk av lån Ringeriksveien Bruk av lån Elgtråkket 4C Bruk av lån Furulund 15 og Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Måltrostveien 10C Bruk av lån Ombygging GBD Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Egenkapitalinnskudd KLP Bruk av disposisjonsfond Sum Bakgrunn: Investeringsbudsjettet skal vise antall forbruk det enkelte år. Det må derfor gjøres budsjettendringer på investeringsprosjekter som strekker seg over flere år, eller har en endret framdrift. Endringene i denne rapporten endrer ikke ramme for prosjektene. Reduksjoner vil bli budsjetter igjen til neste år. Ved endringer i utgifter følger også finansiering med.

31 Sak 108/18 Saksopplysninger: Salg fast eiendom Det er pr. nå solgt tre eiendommer i Fagernesveien for til sammen 4 mill. tillegg skal presteboligen i Åmot selges for 3,4 mill. Det er ikke budsjetter med salg i 2018, det fremmes derfor budsjettendringer på dette nå. Salget avsettes til ubundet investeringsfond. Disse midlene benyttes til finansieringsprosjektet i Prosjekt Ombygging Tomtebo/Heddybo Det er i 2018 budsjettert 2 mill. til dette prosjektet. Anslag på utgifter med årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer. Prosjekt Boliger unge rusmisbrukere Det er i 2018 budsjettert 3 mill. til boliger unge rusmisbrukere. Budsjettet fordeles til andre prosjekter og enkeltboliger blant annet Rønningveien 10. Prosjekt Krokaveien Det er i 2018 ikke budsjettert noe på prosjektet. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer. Prosjekt Mælumenga Det er i 2018 budsjettert 5,4 mill. til kjøp av tomter i Mælumenga. Behovet har endret seg og styret har vedtatt at tomtene ikke skal kjøpes. Beløpet tilbakeføres. Prosjekt Søyaveien 58 Det er i 2018 ikke budsjettert investeringsutgifter. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer. Prosjekt Tomtebo 3 Det er i 2018 ikke budsjettert investeringsutgifter. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer. Prosjekt Skolegata 15 Det er i 2018 ikke budsjettert investeringsutgifter. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være 1,5 mill. Det forslås budsjettjusteringer Prosjekt Rønningveien 10 Det er i 2018 ikke budsjettert noe på prosjektet. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være 1,2 mill. Det forslås budsjettjusteringer.

32 Sak 108/18 Prosjekt Ringeriksveien 14 Det er i 2018 ikke budsjettert noe på prosjektet. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer. Prosjekt Elgtråkket 4C Det er i 2018 ikke budsjettert investeringsutgifter. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer Prosjekt Furulund 15 og 18 Det er i 2018 ikke budsjettert investeringsutgifter. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer. Prosjekt Måltrostveien Det er i 2018 ikke budsjettert investeringsutgifter. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer Prosjekt Ombygging GBD Det er i 2018 ikke budsjettert investeringsutgifter. Anslag på utgifter ved årsslutt vil være kr Det forslås budsjettjusteringer- Egenkapital og innskud KLP Det er ikke budsjettert med egenkapital innskudd i Kostnaden er på kr Det budsjett endres og finansieres av disposisjonsfond. Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Salg av fast eiendom Avsetning ubundet investeringsfond Ombygging Tomtebo/heddybo Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Boliger unge rusmisbrukere Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Krokaveien Bruk av lån Mælumenga Bruk av lån Søyaveien Bruk av lån Tomtebo 3A Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Skolegata Bruk av lån Rønningveien

33 Sak 108/ Bruk av lån Ringeriksveien Bruk av lån Elgtråkket 4C Bruk av lån Furulund 15 og Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Måltrostveien 10C Bruk av lån Ombygging GBD Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av lån Egenkapitalinnskudd KLP Bruk av disposisjonsfond Sum

34 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Anne Haldorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 33/18 Modum Boligeiendom KF /18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 BUDSJETT MBKF 2019 Daglig leders innstilling Budsjett 2019 godkjennes. Behandling/innstilling i Modum Boligeiendom KF den sak 33/18 Behandling Daglig leders innstilling ble enstemmig vedtatt med kommentarer. Innstilling Budsjett for 2019 for MBKF vedtas i henhold til økonomiske oversikter for drift og investering. Budsjett vedtas med følgende kommentarer. Bolig På grunn av omorganisering i helse og sosial forventes også høyere tomgang enn normalt i Hvor lenge denne tomgang vil vare og hva dette til slutt vil medføre i tapte leieinntekter er vanskelig å forutsi da dette er utenfor MBKF ansvar. MBKF har av den grunn valgt å videreføre husleieinntekter i 2019 tilsvarende 2018, justert med årlig indeksregulering. Kommunale avgifter er regulert i forhold til forventet prisøkning for forbruk vann og kloakk med 5 %. Fastavgift vann og kloakk øker med 10 %. Feie- og tilsynsavgift er uforandret. Vedlikehold og påkostning boliger er budsjettert med 1,8 mill. i Dette er et minimum og på samme nivå som Kjøp av faste vaktmestertjenester og renholdstjenester fra Modum kommune er budsjettert på samme nivå som i Øvrige budsjettposter er i hovedsak en videreføring av nivået for inneværende år, justert for prisendringer og avgiftsøkninger. Behandling/innstilling i Formannskapet sak 85/18

35 Sak 109/18 Behandling Innstilling fra styret i Modum Boligeiendom KF ble enstemmig vedtatt. Innstilling Budsjett for 2019 for MBKF vedtas i henhold til økonomiske oversikter for drift og investering. Budsjett vedtas med følgende kommentarer. Bolig På grunn av omorganisering i helse og sosial forventes også høyere tomgang enn normalt i Hvor lenge denne tomgang vil vare og hva dette til slutt vil medføre i tapte leieinntekter er vanskelig å forutsi da dette er utenfor MBKF ansvar. MBKF har av den grunn valgt å videreføre husleieinntekter i 2019 tilsvarende 2018, justert med årlig indeksregulering. Kommunale avgifter er regulert i forhold til forventet prisøkning for forbruk vann og kloakk med 5 %. Fastavgift vann og kloakk øker med 10 %. Feie- og tilsynsavgift er uforandret. Vedlikehold og påkostning boliger er budsjettert med 1,8 mill. i Dette er et minimum og på samme nivå som Kjøp av faste vaktmestertjenester og renholdstjenester fra Modum kommune er budsjettert på samme nivå som i Øvrige budsjettposter er i hovedsak en videreføring av nivået for inneværende år, justert for prisendringer og avgiftsøkninger. Saksframstilling Driftsbudsjett 2019 Det er i budsjettet for 2019 ikke medregnet overføring fra Modum kommune og MBKF dekker selv både interne og eksterne renter og avdrag på lån. Det er budsjettert med to investeringsprosjekt i 2019 i tillegg til løpende og nødvendig vedlikehold. Budsjettet er sårbart i forhold til store uventede kostnader. Kommentarer til budsjett: Forvaltningsutgifter Kjøp av tjenester fra Modum kommune når det gjelder regnskapstjenester, servicetorg og dokumentsenter og IKT tjenester er i 2019 budsjettert til kr ,- det samme som i Boligforetaket ønsker å se nærmere på kostnadene knyttet til kjøp av disse tjenestene i Lønnskostnader blir budsjettert på samme nivå som i Bolig På grunn av usikkerhet i forhold til tomgang er husleieinntekter i 2019 budsjettert med utgangspunkt i 2018 tall justert med årlig indeksregulering. Kommunale avgifter er regulert i forhold til forventet prisøkning for forbruk vann og kloakk med 5 %. Fastavgift vann og kloakk øker med 10 %. Feie- og tilsynsavgift er uforandret. Vedlikehold og påkostning boliger er budsjettert med 1,8 mill. i Dette er et minimum og på samme nivå som Kjøp av faste vaktmestertjenester og renholdstjenester fra Modum kommune er budsjettert på samme nivå som i 2018.

36 Sak 109/18 Øvrige budsjettposter er i hovedsak en videreføring av nivået for inneværende år, justert for pris-endringer og avgiftsøkninger. Investeringsbudsjett 2019 Det er i 2019 budsjettert en tomannsbolig for hardbruk til kr 3 mill. med et forventet tilskudd på minimum 20 % fra Husbanken. Resten finansieres av ubundet investeringsfond Det er i 2019 budsjettert oppgradering av to boliger i Måltrostveien for kr ,- Prosjektet finansieres av ubundet investeringsfond. Det tas ikke opp lån til investeringer i Økonomiske oversikter Budsjettskjema - Drift Budsjett 2019 Budsjett 2018 Regnskap 2017 Driftsinntekter: Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat: Finansposter: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner: Motpost avskrivninger

37 Sak 109/18 Netto driftsresultat: Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessig Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Økonomiske oversikter Budsjettskjema - Investering Budsjett 2019 Budsjett 2018 Regnskap 2017 Investeringer: Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering: Overført fra driftsdelen Bruk av avsetninger Sum finansiering: Udekket/udisponert 0 0 0

38 Forslag til vedtak: Budsjett for 2019 for MBKF vedtas i henhold til økonomiske oversikter for drift og investering. Sak 109/18

39 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Harald Silseth Saksnr. Utvalg Møtedato 55/18 Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk /18 Kommunestyret /18 TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN - GEBYRREGULATIV OG PRISLISTE FOR 2019 Rådmannens innstilling Prisliste 2019 fra Tilsynet for små avløpsanlegg vedtas. Det foreslås ingen endringer i gebyrregulativet. Behandling/innstilling i Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk den sak 55/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Prisliste 2019 fra Tilsynet for små avløpsanlegg vedtas. Det foreslås ingen endringer i gebyrregulativet. Vedlegg Vedlegg 1 Prisliste 2019 Vedlegg 2 Gebyrregulativ (ikke endret siden 2015) Kortversjon Hvert år skal kommunestyret selv vedta gebyret for tjenester som leveres fra Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen til innbyggere i Modum kommune etter forslag fra tilsynskontoret.

40 Sak 110/18 Bakgrunn De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik har samarbeidet om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg siden Dette arbeidet er pålagt kommunene gjennom forurensningsforskriftens kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet. Som følge av kommunesammenslåinger planlegger Røyken og Hurum kommuner å tre ut av samarbeidet i løpet av Krødsherad kommune ble med i samarbeidet i 2018, og Holmestrand kommune forbereder å legge fram politisk sak om å bli med i samarbeidet. Saken behandles politisk i oktober Tilsynets arbeid omfatter alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet. Dette kan gjelde helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann. Tilsynets oppgave er: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon av slamtømmeordning. Kartlegge forurensning fra små avløpsanlegg. Gi bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Likelydende gebyrregulativ og prisliste Det er likelydende prinsippvedtak i alle samarbeidskommunene om selvkostfinansiering av arbeidet. Eiendommer som betaler disse gebyrene, betaler ikke kommunal kloakkavgift. Det er ønskelig med samme størrelse på gebyrene i alle samarbeidskommunene. Dette innebærer vesentlige effektiviseringsgevinster ved fakturering, og er lett å forstå for anleggseierne. Det føres imidlertid separate selvkostregnskap for hver av kommunene. Hvis regnskapene viser at fond bygger seg opp over tid hos enkelte kommuner, godskrives dette kundene i den respektive kommunen. Siden gebyrene har ulike hjemler og dekker ulike selvkostregimer, kan ikke ett gebyr brukes til å kryss-subsidiere et annet selvkostregime. Tilsynskontorets personell fører timelister hvor selvkostregime framkommer, dvs. kommune og type arbeid (slamtømming, tilsyn eller behandling av utslippssøknader). Gebyrsatsen er beregnet ut fra dette, som gjennomsnittlig kostnad til personell og andre kjøpte tjenester (f.eks. septikmottak, slamtømmefirma, analyse av vannprøver). Prisendringer 2019 De foreslåtte satsene er oppgitt i vedlegg 1 (prisliste). Tilsynskontoret foreslår å justere satsene for timeprisen til Tilsynskontorets personell med kommunal deflator for 2019 (2,8 %). Det samme forslås for beløpsgrensen for overføring av utestående beløp.

41 Sak 110/18 Tilsynskontoret har gjennomført ny anbudskonkurranse for tømming og transport av slam høsten 2018, slik at nye avtaler vil gjelde fra Det er noen endringer i tømmefirmaenes enhetspriser. Tilsynskontoret ønsker imidlertid å høste erfaring med hvordan dette påvirker selvkostregnskapene i 2019, før man vurderer justering av gebyrsatsene. Det foreslås derfor å holde alle gebyrsatsene for slamtømming på samme nivå som i Selvkostregnskapene for tilsyn av avløpsanlegg viser en sunn økonomi, og Tilsynskontoret ser det ikke nødvendig å øke gebyrsatsen for tilsynsgebyret. Gebyrsatsen for utslippstillatelser foreslås økt med 5,0 %, jamfør prognoser i selvkostregnskapet. Vi ser at gjennomsnittlig tidsforbruk for behandling av søknad om utslippstillatelse har gått noe opp sammenliknet med tidligere år. Dette skyldes bl.a. mer kompliserte søknader og flere mangelfulle søknader fra firmaer med manglende kompetanse og erfaring. Tilsynskontoret fortsetter arbeidet for å bedre faglig kvalitet på søknadene som sendes inn, og har en god og tett dialog med de aktuelle firmaene. Det oppfattes positivt at nye firmaer ønsker å bygge opp sin kompetanse, da det er behov for flere i dette markedet. Endringer i regulativet (tekstdelen) Tilsynet foreslår ingen endringer i teksten til gebyrregulativet (vedlegg 2). Logo og oversikt over politiske vedtak av regulativet er endret slik at Krødsherad også er med i oversikten. Konklusjon Rådmannen tilrår forslaget til gebyrer for 2019.

42 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Harald Silseth Saksnr. Utvalg Møtedato 56/18 Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk /18 Kommunestyret /18 FORSLAG TIL RENOVASJONSGEBYR FOR MODUM KOMMUNE 2019 Rådmannens innstilling 1. Standard renovasjonsgebyr for Modum kommune fastsettes i henhold til beregningsgrunnlag fra RfD. 2. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Det foretas ingen endringer i tjenestetilbudet, og kostnader til sommertømming og hageavfallsinnsamling inkluderes i det kommunale renovasjonsgebyret. Renovasjonsgebyr Modum kommune 2019 Gebyr Gebyr. inkl. Økning Prosentsats eks.mva mva. Standard renovasjon % 100 % Samarbeid renovasjon % 80 % Storfamilie renovasjon % 130 % Hytterenovasjon standard sommer % 65 % Hytterenovasjon samarbeid sommer % 52 % Hytterenovasjon standard helårs % 100 % Hytterenovasjon samarbeid helårs % 80 % Renovasjon nedgravd/brannsikret løsning % 100 % Sommertømming abonnement standard % Sommertømming abonnement samarbeid % Sommertømming abonnement storfamilie % Fradrag for hjemmekompostering % Gangtillegg standard/storfamilie pr 10 m % Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 m % Gangtillegg samarbeid 4-hjulsbeholder pr 5 m % Ekstrasekk til restavfall %

43 Sak 111/18 Behandling/innstilling i Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk den sak 56/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. Standard renovasjonsgebyr for Modum kommune fastsettes i henhold til beregningsgrunnlag fra RfD. 2. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Det foretas ingen endringer i tjenestetilbudet, og kostnader til sommertømming og hageavfallsinnsamling inkluderes i det kommunale renovasjonsgebyret. Renovasjonsgebyr Modum kommune 2019 Gebyr Gebyr. inkl. Økning Prosentsats eks.mva mva. Standard renovasjon % 100 % Samarbeid renovasjon % 80 % Storfamilie renovasjon % 130 % Hytterenovasjon standard sommer % 65 % Hytterenovasjon samarbeid sommer % 52 % Hytterenovasjon standard helårs % 100 % Hytterenovasjon samarbeid helårs % 80 % Renovasjon nedgravd/brannsikret løsning % 100 % Sommertømming abonnement standard % Sommertømming abonnement samarbeid % Sommertømming abonnement storfamilie % Fradrag for hjemmekompostering % Gangtillegg standard/storfamilie pr 10 m % Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 m % Gangtillegg samarbeid 4-hjulsbeholder pr 5 m % Ekstrasekk til restavfall % Kortversjon I henhold til RfDs eierstrategi skal renovasjonsgebyret være basert på et felles selvkostregnskap for alle eierkommunene. Den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Bakgrunn I henhold til RfDs eierstrategi (jfr. K-sak 99/16 datert ) skal renovasjonsgebyret være basert på et felles selvkostregnskap for alle eierkommunene, mens den enkelte

44 Sak 111/18 kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Denne forutsetningen er lagt til grunn for årets gebyrsak. Styret i RfD har den behandlet beregningsunderlag for kommende års renovasjonsgebyr. Kostnadene baserer seg på de rammer som tidligere er vedtatt i økonomiplanen. Det fremlegges for 2019 et beregningsgrunnlag for renovasjonsgebyr som er likelydende for alle kommuner, og som tilfredsstiller reglene for selvkost. RfD innfører fra 2019 en mulighet for at abonnentene selv kan velge om de vil ha ekstratømminger om sommeren. Denne tjenesten er ikke inkludert i standardgebyret, men blir tilbudt som en bestillingstjeneste. Det vises til tidligere behandling i representantskapet og løpende dialog med Modum kommune om dette nye tilbudet. Beregningsgrunnlag for renovasjonsgebyrer 2019: Kr. eks. mva. Kr. inkl. mva. Standard renovasjonsgebyr, grunntjeneste Basert på de gitte forutsetningene vil standard renovasjonsgebyr for 2019 bli kr eks. mva. (3 353 kr inkl. mva.). Dette er en øking på 6 % fra året før, som må ses i sammenheng med at gebyret ble satt ned tilsvarende i For gebyrutvikling vises til tabell på neste side samt figur 2. Øvrige renovasjonsgebyrer, som samarbeid, storfamilie, fritidseiendommer m.m. følger de samme prosentsatser av standardgebyret som tidligere (se figur 4 for detaljer). Saksopplysninger: Gebyret for 2019 er beregnet etter selvkostprinsippet og gebyrinntektene forutsettes å dekke nettokostnaden til renovasjon. Det er ikke planlagt å benytte midler fra selvkostfondet til å finansiere renovasjonsordningen. Gebyrutviklingen påvirkes av at opparbeidet selvkostfond ikke lenger brukes til å delfinansiere tjenesten, samt at enkelte priser i markedet er økende. Behandling av selvkostfond: Renovasjonsgebyrene for Modum kommune har i vært satt lavere enn den reelle kostnaden til renovasjon. Dette har vært et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene. Høsten 2018 ble det foretatt en ekstraordinær utbetaling til abonnentene i Modum kommune på ca kr eks. mva. for å harmonisere med øvrige kommuner. Selvkostfondet er nå i stor grad tilbakeført til abonnentene, og både gebyrgrunnlag og selvkostfond er likt for alle abonnenter i RfD-kommunene. Utvikling Tabellen nedenfor viser utvikling i gebyrer og selvkostfond. Selvkostfondet, som for få år siden var ca. 5,8 millioner kr, er nå i betydelig grad tilbakeført til abonnentene i henhold til plan. Selvkostfondet inngår fra 2018 i et felles selvkostregnskap, og tallene viser Modums andel av fondet Std. ren. gebyr

45 Sak 111/18 Endring i % -20,0 % 0,0 % 4,0 % 20,2 % 6,0 % -5,6 % 6,0 % Selvkostfond 5,8 mill. 2,0 mill. 0,3 mill. 1,1 mill. 2,5 mill. 1,8 mill. 1,8 mill. Budsjettforutsetninger: Ekstratømminger om sommeren er forutsatt finansiert som bestillingstjeneste. Kostnadsutviklingen for øvrig er i henhold til vedtatt økonomiplan. Forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Modum kommune fastsettes til kr eks. mva. i henhold til beregningsgrunnlag fra RfD. 2. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Ekstratømminger om sommeren er forutsatt finansiert som bestillingstjeneste. Figur 1: Sammenheng mellom gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond for RfD-kommunene (oppgitt i 1000 kr).

46 Sak 111/18 Figur 2: Standard renovasjonsgebyr i Modum kommune for perioden Figur 3: Renovasjonsgebyrene er nå identiske, med unntak av hageavfallsinnsamling, som 6 av 9 kommuner praktiserer. Gebyr 2019 inkl. mva. Økning Prosent Standard renovasjon % 100 % Samarbeid renovasjon % 80 % Storfamilie renovasjon % 130 %

47 Sak 111/18 Hytterenovasjon standard sommer % 65 % Hytterenovasjon samarbeid sommer % 52 % Hytterenovasjon standard helårs % 100 % Hytterenovasjon samarbeid helårs % 80 % Renovasjon nedgravd/brannsikret løsning % 100 % Sommertømming abonnement standard % Sommertømming abonnement samarbeid % Sommertømming abonnement storfamilie % Fradrag for hjemmekompostering % Gangtillegg standard/storfamilie pr 10 meter % Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 meter % Gangtillegg samarbeid 4-hjulsbeholder pr 5 meter % Ekstrasekk til restavfall % Figur 4: Tabell over gebyrtyper, under forutsetning av gebyrvedtak i samsvar med innstilling.

48 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Hege Fåsen Saksnr. Utvalg Møtedato 86/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 EIERSKAPSMELDING MODUM KOMMUNE Rådmannens innstilling Eierskapsmelding 2018 vedtas. Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 86/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Eierskapsmelding 2018 vedtas. Vedlegg Eierskapsmelding 2018 Kortversjon Modum kommunes eierskapsmelding gir en oversikt over alle selskapene som Modum kommune har eierinteresser i. Eierskapsmeldingen gir også retningslinjer for kommunens eierstyring. Eierskapsmeldingen ble første gang vedtatt i Bakgrunn Modum kommunes eierskapsmelding ble første gang vedtatt i K-sak 51/11. Den ble deretter revidert i K-sak 70/12, 66/13, 60/14, 98/15, 98/16 og 4/18. Meldingen er nå oppdatert med selskapsinformasjon fra Det vises til vedlagt eierskapsmelding for 2018.

49 Sak 112/18 Saksopplysninger Eierskapsmelding 2017 ble utsatt i formannskapet høsten 2017 og derfor ikke vedtatt før i K- sak 4/18. I prosessen fram til vedtak ble styre og styreleders rolle tydeligere beskrevet. Videre ble det presisert at formannskapet har rollen som kommunens eierutvalg. Endringer i selskapsstrukturen Modum kommune har økt sin eierandel i Ramfoss kraftlag gjennom bruk av forkjøpsrett til utløpte gjeldsbrevkraftavtaler (jfr. K-sak 15/17). Eierandelen økte fra 36,35 % til 40,23 %. Oppkjøpet ble finansiert gjennom Modum Kraftproduksjon KF og var gjeldende fra I forbindelse med politireformen ble det vedtatt at 110-sentralen skulle samlokaliseres med politiets operasjonssentral for Sør-Øst politidistrikt. Vestviken 110 IKS flyttet derfor sin virksomhet fra Drammen til Tønsberg 24. mai Dette innebar at også kommunene i Telemark skulle betjenes fra den nye 110-sentralen. Vestviken 110 IKS endret navn til Sør- Øst 110 IKS. Ny selskapsavtale ble vedtatt i K-styret , K-sak 72/18. Den må vedtas av alle nåværende og nye deltakere. Region Sør-Øst 110 driftes fra den nye sentralen fra oktober Vestregionen som 27-samarbeid opphører fra Dette ble vedtatt på generalforsamlingen Eierskapspolitikk I eierskapsmeldinga for 2018 er det ikke gjort endringer under eierstyring eller eierskapspolitikk (del I og II). Ved denne revisjonen er det kun gjort oppdateringer med hensyn til selskapsinformasjon (del III og IV). Ny kommunelov ble vedtatt 7. juni 2018 (Lovvedtak 21). Det er ennå ikke klart når loven vil tre i kraft, men det antydes at enkelte deler av loven vil gjelde fra 1. juli I den nye loven er interkommunalt samarbeid omhandlet i sjette del, kap Det anføres i 17-1 at et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til. Interkommunalt samarbeid etter dagens kommunelov 27 erstattes med bestemmelsene om interkommunalt politisk råd og kommunale oppgavefellesskap når den nye loven trer i kraft. Dette vil få betydning for Ramfoss Kraftlag, Kontrollutvalgsekretariatet i Buskerud og omegn IS (KUBIS), Interkommunalt samarbeid mot akutt forurensing (IUA) og Regionrådet. Regionrådet er i prosess ved å tilpasse seg organisasjonsformen som politisk råd. I forslaget til ny kommunelov var det en bestemmelse om at medlemmer og varamedlemmer til kommunestyret ikke skulle være valgbare til styret for et kommunalt foretak. Dette ville i tilfellet fått betydning for styret i Modum kraftproduksjon KF der formannskapet er styremedlemmer. Forslaget førte imidlertid ikke fram slik at

50 Sak 112/18 kommunestyremedlemmer fortsatt vil være valgbare til disse styrene, også etter at ny lov er trådt i kraft. Drøftinger Modum kommune har siden 2011 lagt fram en oppdatert eierskapsmelding én gang per år. I den nye kommuneloven blir det et lovkrav om at kommunene skal utarbeide eierskapsmelding, jfr Loven sier videre at eierskapsmeldingen skal vedtas av kommunestyret «minst én gang i valgperioden». Rådmannen foreslår at det fremover legges opp til at kommunens eierskapsmelding legges fram til politisk behandling hvert 4. år, men at oppdatert eierinformasjon i mellomperioden legges tilgjengelig på kommunens hjemmeside. I 2018 gjennomførte formannskapet eiermøter med Midtkraft AS, Vikersund Utvikling AS, Modum ASVO AS, Modum Industri AS og Modum Boligeiendom KF. Dette videreføres for Andre selskaper inviteres ved behov. Konklusjon Eierskapsmelding 2018 vedtas.

51 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Runar Andersen Saksnr. Utvalg Møtedato 89/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I MODUM KOMMUNE Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar nye vedtekter for eiendomsskatt i Modum Kommune gjeldende fra Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 89/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Kommunestyret vedtar nye vedtekter for eiendomsskatt i Modum Kommune gjeldende fra Kortversjon Fra 1. januar 2019 trer nye eiendomsskatteregler i kraft. Endringene innebærer bl.a. at verk og bruk-kategorien blir avviklet, og at utskrivingsalternativene blir endret. Modum kommune vil etter anbefaling av LVK revidere sine vedtekter med virkning fra vedtakstidspunktet. De nye vedtektene er innholdsmessig ikke endret mye. Endringene gjelder henvisning til lov, forenkling av tekst med henvisning til lover, samt tilpasning til den praksis som har utviklet seg over tid.

52 Sak 113/18 Saksopplysninger Rød tekst er kun forklarende, og kommer ikke med i vedtektene. EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR MODUM KOMMUNE Takstvedtekter gjeldende fra Generelt : Nye vedtekter er endret på basis av Lov om eigedomsskatt til kommunane, sist endret desember Endring fra tidligere vedtekter; Kommunekasserer er endret med Regnskapsavdeling. TAKSTNEMND OG FELLES KLAGENEMND Takstnemnd Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av vannkraftanlegg (jf. skatteloven (sktl.) 18-1 (2) a), oppnevner kommunestyret en eller flere takstnemnder, jf. eiendomsskatteloven (esktl.) 8 A-2 og 8 A-3. Takstnemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg velges tre personlige varamedlemmer. Takstnemnda fatter sine beslutninger i fellesskap. Dersom det er uenighet om et særskilt spørsmål, kan nemnda avgjøre uenigheten ved avstemning. Nemndlederen har til oppgave å planlegge og å lede takseringsarbeidet, samt å sørge for at fremdriften i takseringen går etter planen. Dersom nemndlederen har forfall, overtar nestlederen i nemnda nemndleders oppgaver. Ingen innholdsmessig endring utenom referanse til lov. Klagenemnd Kommunestyret oppnevner en felles klagenemnd til å behandle både klager over takstnemnden(e)s takstvedtak (overtakst) og klager over eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak, jf. esktl. 19 og 20. Klagenemnda skal bestå av seks medlemmer, hvorav en leder, en nestleder og fire medlemmer. Klagenemndas medlemmer skal ha personlige varamedlemmer. Klagenemnda fatter sine beslutninger i fellesskap. Uenighet avgjøres ved avstemning. Ved stemmelikhet har klagenemndslederen dobbeltstemme.

53 Sak 113/18 Klagenemndslederen har til oppgave å planlegge og å lede klagebehandlingen, samt å sørge for en forsvarlig fremdrift i saksbehandlingen. Dersom klagenemndlederen har forfall, overtar nestlederen i klagenemnda nemndleders oppgaver. Ingen innholdsmessig endring. Valgbarhet, oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse Takstnemndas og klagenemndas medlemmer oppnevnes av kommunestyret. De som er pliktige til å motta valg til kommunestyret, er valgbare og pliktige til å motta valg til takstnemndene. Dette gjelder ikke faste medlemmer av formannskapet, jf. esktl. 21 i. Tidligere; Kommunestyrets medlemmer kan unnslå seg for valg Valgperioden følger kommunevalgperioden, dog slik at halvparten av medlemmene og varamedlemmene i takstnemnda og klagenemnda trer ut og erstattes hvert annet år. Samtidig oppnevnes ledere og nestledere for den neste toårsperioden. Kommunestyret kan ved behov oppnevne flere takstnemnder som får ansvar for hvert sitt geografiske område i kommunen. Det skal bare være én klagenemnd. Ingen innholdsmessig endring ellers. Inhabilitet Reglene om habilitet i forvaltningsloven (fvl.) 6 gjelder for nemndene, jf. esktl. 29. Nemnda avgjør selv om et medlem er inhabilt uten at medlemmet deltar. Tidligere; Spesifisert hva som gjør et medlem inhabil. Nytt punkt dekker dette bedre. Møteplikt Medlemmene i takstnemnda og klagenemnda har plikt til å møte i alle møter, med mindre vedkommende har gyldig forfall. Ved forfall skal medlemmet snarest mulig varsle eiendomsskattekontoret, som innkaller varamedlemmet. Når et medlem ikke møter, har varamedlemmet møteplikt. Nytt punkt. EIENDOMSSKATTEKONTORET Eiendomsskattekontoret i Finansdepartementet har i brev 14. desember 2012 uttalt at eiendomsskatteloven 21 ikke hjemler noe forbud mot at varamedlemmer til formannskapet sitter i eiendomsskattetakstnemnder.

54 Sak 113/18 Eiendomsskattekontor er lagt til Regnskapsavdelingen i Modum Kommune. Eiendomsskattekontorets oppgaver Eiendomsskattekontorets oppgave er å skrive ut eiendomsskatten på grunnlag av takstnemnden(e)s takster og kommunestyrets vedtatte satser. Eiendomsskattekontoret skal videre fungere som sekretariat for takstnemnda og klagenemnda. Det påligger kontoret å legge til rette for takstnemndenes arbeid, herunder å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for takstnemndene. Dersom kommunestyret i stedet for ny alminnelig taksering har vedtatt kontorjustering etter bestemmelsene i esktl. 8 A-4, skal eiendomsskattekontoret forestå justeringen. Takstøkningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være mer enn 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-årsfristen for den siste alminnelige takseringen. Nytt punkt med en mindre detaljert beskrivelse av arbeidet. Deltakelse på møter i takstnemnda Eiendomsskattekontoret skal så langt det er ønskelig delta på nemndmøter for å legge til rette for å bistå nemndene i deres arbeid. Eiendomsskattekontoret sin representant har ikke stemmerett på møtene, skal ikke delta i selve takseringsarbeidet og kan ikke instruere nemnda. Nytt punkt. Forberedelse av takseringsarbeidet Eiendomsskattekontoret utarbeider liste over eiendommene i kommunen. Listen skal også inneholde eiendommer som skal eller kan fritas for eiendomsskatt, jf. esktl. 5 og 7. Det bør utarbeides en egen liste over verk og bruk som fra og med 1. januar 2019 anses som næringseiendom, hvor verdien av produksjonsutstyret som skal fases ut i henhold til overgangsregelen til esktl. 3 og 4 fremgår. Videre bør det utarbeides en egen liste over eiendommer som er omfattet av esktl. 3 c (kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum). Nytt punkt tilpasset ny lov. Innhenting av opplysninger fra skattyter og/eller brukere av eiendommen Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomsskattekontoret kan pålegge eieren (skattyter) å utlevere opplysninger av betydning for taksten, og både eier (skattyter) og bruker av eiendommen har plikt til å gi opplysninger som er nødvendige for utskrivning av eiendomsskatten, jf. esktl. 31.

55 Sak 113/18 Eiendomsskattekontoret kan sette frist for å gi opplysninger, jf. esktl. 31 (3). Fristen skal ikke være kortere enn fire uker. Eiendomsskattekontoret kan samtidig varsle om at brudd på opplysningsplikten gir grunnlag for en forsinkelsesavgift, som blir satt på grunnlag av eiendommens skattegrunnlag i tråd med reglene i esktl. 31 (4). Tidligere: Ansvar for planlegging og gjennomføring Leder i nemda. Ellers ingen innholdsmessig endring. Engasjement av sakkyndige for takstnemnda og klagenemnda Takstnemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende takster samt veiledende uttalelser om særskilte tekniske eller juridiske spørsmål når dette anses nødvendig. Tidligere samtykke fra Formannskap. Ved taksering av mer kompleks næringseiendom bør det engasjeres sakkyndig taksator med særskilt kompetanse på den type eiendom som det er aktuelt å taksere. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. Det gjelder de samme regler for habilitet som for medlemmene i takstnemndene. Ellers ingen innholdsmessige endringer. TAKSERINGSARBEIDET Leder i takstnemndas oppgaver Det påligger takstnemndas leder, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge, lede arbeidet og beramme takstene. Nemndleder innkaller til møtene. Leder av eiendomsskattekontoret innkalles til alle møtene i takstnemndene. Nemnda er beslutningsdyktig selv om ikke eiendomsskattekontorets representant er til stede. Nemnda innkalles til så mange møter som er nødvendig for å gjennomføre takseringen. Ingen innholdsmessig endring. Informasjon til de øvrige nemndmedlemmene På det første møtet for nyutnevnt nemnd eller klagenemnd informerer nemndleder og eiendomsskattekontoret om nemndas oppgaver, de relevante lovbestemmelser og kommunens skattetakstvedtekter. Til det første møtet innkalles også alle varamedlemmene. Er det flere takstnemnder i kommunen, kan det konstituerende møtet avholdes i fellesskap.

56 Sak 113/18 Nytt punkt. Møteprotokoll fra møter i nemndene Det skal føres protokoll fra alle møter i takstnemndene. Takstprotokollen bør underskrives av nemndenes medlemmer ved slutten av hvert møte. I protokollen skal alle beslutninger nedtegnes. Protokollen skal inneholde opplysninger om hver enkelt eiendom som takseres, herunder hva som inngår i taksten, hvilke verdsettelsesprinsipp(er) som er anvendt, hva taksten er og hvordan man er kommet frem til verdien av eiendommen. Ny endret tekst, men ingen innholdsmessig endring. Generelle prinsipper for takseringsarbeidet Takstnemnda skal verdsette de skattepliktige eiendommene etter reglene i esktl. 8 A-2, slik bestemmelsen er tolket i rettspraksis. Takstnemndene fastsetter taksten etter skjønn og kan ikke instrueres av eiendomsskattekontoret, kommunestyret eller formannskapet i kommunen. Verdsettelsen skal skje med utgangspunkt i det generelle likebehandlingsprinsippet som gjelder for eiendomsskatt. Takstnemnda skal utøve sitt skjønn etter beste evne. Alle eiendommer som ikke er unntatt fra eiendomsskatteplikt skal verdsettes og like tilfelle skal behandles likt. Det kan ikke gjøres andre fradrag eller reduksjoner i taksten enn hva loven hjemler. Alle takster avrundes til nærmeste hele 1000 kroner. Dersom det er ulik eier for grunn og bebyggelse på en fast eiendom, skal grunnen og bygningene normalt takseres hver for seg. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Vedtakelse av retningslinjer og sjablonger - verdsettelsesprinsipper Før den alminnelige takseringen påbegynnes, drøfter nemnda eller nemndene i fellesskap alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingene. Ved behov kan prøvetaksering finne sted. Takstnemndene skal ta stilling til hvilket verdsettelsesprinsipp som skal anvendes. Eiendommer som er omfattet av esktl. 3 c, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, skal som hovedregel verdsettes til teknisk verdi. For næringseiendom skal verdsettelsen skje etter esktl. 8 A-2.

57 Sak 113/18 Takstnemnda kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene er et hjelpemiddel for å komme frem til eiendommens takstverdi, og skal ta høyde for at eiendommens beskaffenhet (innretning), anvendelighet (brukseigenskap) og beliggenhet (lokalisering) kan virke inn på verdien, jf. esktl. 8 A-2 (1). Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Befaring Takstnemnda skal befare alle eiendommer som skal verdsettes for eiendomsskatteutskrivning, med mindre annet er avtalt med skattyter. Det følger av langvarig praksis at det normalt ikke er befaring ved taksering av kraftlinjer, men dette bør avklares med skattyter. Eieren (skattyter) skal varsles om at nemnda kommer på befaring og at takst skal holdes i god tid i forveien. Eiendomsskattekontoret foretar varslingen, og påpeker at eieren og brukeren av eiendommen er pliktig til å medvirke til befaring ved taksering etter esktl. 8 A-3, jf. esktl. 31 (2). Eiendomsskattekontoret kan sette frist for eiers og brukers medvirkning til at befaring kan la seg gjennomføre, jf. esktl. 31 (3). Se også punkt 2.5. Ved brudd på plikten kan eiendomsskattekontoret pålegge eieren (skattyter) en forsinkelsesavgift, jf. esktl. 31 (4). Avgiften settes på grunnlag av eiendommens skattegrunnlag. Avgift skal ikke pålegges når fristoversittelsen er unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom eller annen grunn. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Fotografering Eiendomsskattekontoret, sakkyndig taksator og takstnemndas medlemmer har rett til å ta fotografi av eiendommen til bruk for takseringen, jf. esktl. 31 (5). Nytt punkt Fastsettelse av takst I forbindelse med takseringen skal takstnemnda blant annet ta stilling til - hvilke eiendommer som er skattepliktige innenfor det virkeområdet kommunestyret har definert, jf. esktl hva som inngår i taksten som en del av eiendommen, jf. esktl. 4 (2). - andel av driftsmidler som ikke er knyttet til kraftproduksjon etter sktl fjerde ledd og som kan verdsettes særskilt etter esktl. 8 B-1 første ledd (nytt andre og tredje punktum).

58 Sak 113/18 - hvilke eiendommer som er unntatt fra eiendomsskatt, jf. esktl. 5, og hvilke eiendommer som er fritatt, jf. esktl. 7. Vedtaket skal begrunnes i tråd med eiendomsskattelovens krav, se punkt 3.3 over om møteprotokoll. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Taushetsplikt Takstnemndas og klagenemndas medlemmer har taushetsplikt om informasjon de får tilgang til gjennom sine verv, jf. esktl. 29, jf. skatteforvaltningsloven 3-1. Takstnemndas og klagenemndas medlemmer skal i forbindelse med tiltredelsen avgi skriftlig erklæring om taushetsplikten. Nytt punkt OMTAKSERING, SÆRSKILT TAKSERING OG KONTORJUSTERING Kommunestyret kan vedta omtaksering Den alminnelige takseringen i kommunen skjer normalt hvert 10. år. I perioden mellom de alminnelige takseringene i kommunen kan kommunestyret vedta at omtaksering skal foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av esktl. 8 A-3 (2). Kommunen dekker kostnadene ved takseringen. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Omtaksering av enkelteiendommer Det følger av esktl. 8 A-3 (5) at omtaksering av en eiendom skal skje i tiden mellom de alminnelige takseringene dersom eiendommen er delt, bygninger på eiendommen er revet eller ødelagt av brann eller lignende, eller det er ført opp nye bygninger eller gjort vesentlige forandringer på eiendommen. Det følger av esktl. 8 A-3 (6) annen setning at skattyter som krever omtaksering etter 8 A-3 (5) selv må dekke utgiftene ved takseringen, og etter tredje setning at krav om omtaksering må være stilt innen 1. november i året før skatteåret. Takstnemndene avgjør om vilkårene for å kreve omtaksering er tilstede. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring.

59 Sak 113/18 Formannskapets og skattyters krav om særskilt taksering Dersom verdien av en eiendom er vesentlig forandret i forhold til andre eiendommer i kommunen, kan så vel formannskapet som skattyter kreve særskilt taksering i tiden mellom de alminnelige takseringene, jf. esktl. 8 A-3 (6). Skattyter må selv dekke kostnadene med takseringen som gjennomføres etter krav fra skattyter. Krav om omtaksering må være stilt innen 1. november i året før skatteåret. Takstnemndene avgjør om vilkårene for å kreve særskilt taksering er tilstede. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Kontorjustering Kommunestyret kan i stedet for ny alminnelig taksering gjøre vedtak i medhold av esktl. 8 A-4 om å øke taksten som ble satt for eiendommen ved den siste alminnelige takseringen for utskriving av eiendomsskatt. Kommunestyret kan dessuten gjøre vedtak om at det skal gjøres et tilsvarende tillegg for de eiendommer som er verdsatt særskilt før et tidspunkt som kommunestyret fastsetter. Økningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være mer enn 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-årsfristen for den siste alminnelige takseringen. Det er eiendomsskattekontoret som forestår og gjennomfører kommunestyrets vedtak om kontorjustering etter bestemmelsene i esktl. 8 A-4. Nytt punkt KLAGE PÅ TAKSTEN OG UTSKRIVNINGEN Klage på taksten - Klagefrist og oversittelse av klagefrist Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller formannskapet, jf. esktl. 8 A-3 (3). Klage over taksten må inngis skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra det seneste tidspunktet av den dagen det var kunngjort at eiendomsskattelisten ble lagt ut eller dagen skatteseddelen ble sendt. Klage over taksten kan fremsettes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatten, forutsatt at det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere, jf. esktl. 19 (1) tredje setning.

60 Sak 113/18 Takstnemnda/klagenemnda kan ta en klage fra skattyteren til behandling selv om klagefristen er oversittet når vedkommende eller hans fullmektig ikke kan lastes for fristoversittelsen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd, jf. fvl. 31. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Tilsvarende kan en klage fra formannskapet tas til følge etter klagefristen dersom formannskapet klager til skattyterens gunst. Eiendomsskattekontoret eller takstnemnda kan i særlige tilfeller innvilge utsatt klagefrist i enkelttilfeller dersom det anmodes om det. Klage over eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg, som verdsettes etter skatteloven 18-5, jf. esktl. 8 B-1, skal rettes til skattekontoret etter bestemmelsene i skatteforvaltningsloven kapittel 13, jf. esktl. 19 (2), jf. sktfvl (4). Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Behandling av klage på taksten Eiendomsskattekontoret skal sende klage over takseringen til takstnemnda, som gjør de undersøkelser som klagen gir grunn til. Takstnemnda kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom takstnemnda ikke gir klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda. Dersom klagenemnda anser det for nødvendig, kan det innhentes uttalelser fra sakkyndige. Klagenemnda skal gjennomføre befaring. Klagenemnda kan prøve alle sider av taksten, og kan også endre taksten til skattyters ugunst. Se punkt 5.6 om begrunnelse av vedtaket. Dersom klagen ikke behandles innen en måned, skal klageren gis et foreløpig svar, jf. fvl. 11 a. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Omgjøring Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages ii. ii Dette gjelder også dersom klage fremsettes i forbindelse med utskrivningen i senere år, jf. esktl. 19.

61 Sak 113/18 Skattyteren kan anmode klagenemnda om å omgjøre sitt eget vedtak. Klagenemnda har i slike tilfeller ingen plikt til å vurdere vedtaket på nytt, men har mulighet til det dersom den finner det rimelig. For det tilfelle at klagenemnda finner å avvise en omgjøringsanmodning, bør det presiseres at vedtaket om avvisning ikke er et nytt realitetsvedtak som gir grunnlag for ny søksmålsfrist. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Klage på utskrivningen - Klagefrist og oversittelse av klagefrist Klage over utskrivningen må inngis skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra det seneste tidspunktet av den dagen det var kunngjort at eiendomsskattelisten ble lagt ut eller dagen skatteseddelen ble sendt, jf. esktl. 19. Eiendomsskattekontoret/klagenemnda kan ta en klage fra skattyteren til behandling selv om klagefristen er oversittet når vedkommende eller hans fullmektig ikke kan lastes for fristoversittelsen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd, jf. fvl. 31. Eiendomsskattekontoret eller takstnemnda kan i særlige tilfeller innvilge utsatt klagefrist i enkelttilfeller dersom det anmodes om det. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Behandling av klage over utskrivningen Gjelder klagen utskrivningen gjør eiendomsskattekontoret selv de undersøkelser som klagen gir grunn til. Eiendomsskattekontoret kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Dersom eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Protokoll fra klagenemnda Klagenemnda skal føre protokoll fra møtene i klagenemnda.

62 Sak 113/18 I protokollen skal begrunnelsen for at vedtaket er opprettholdt eller endret fremgå. Protokollen skal angi hvilket faktum og hvilken rettsanvendelse klagenemnda bygger på, og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt for de enkelte eiendommer. I protokollen må det tas stilling til eierens eller formannskapets klagegrunner. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. FORSKJELLIGE BESTEMMELSER Godtgjørelse til takstnemndene og sakkyndige Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndmedlemmene. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetalingen av godtgjørelsen. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Frist for utskrivning av eiendomsskatt Eiendomsskatten skal være utskrevet og skattelistene offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Første året det skrives ut eiendomsskatt i en kommune skal den alminnelige takseringen og utskrivingen være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Første året kommunen innfører bunnfradrag er fristen 1. april i skatteåret. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Eiendomsskattelistene Eiendomsskattelisten skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut, jf. esktl. 15. I kunngjøringen skal det opplyses om fristen for klage og hvem klagen skal sendes til. Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring.

63 Sak 113/18 Skatteterminer Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som kommunestyret fastsetter. Nytt punkt ingen innholdsmessig endring. Klage eller søksmål på takst eller utskrivning har ikke oppsettende virkning Eiendomsskatten skal betales til fastsatt tid og med de beløp som først er fastsatte, selv om det er sendt inn klage over utskrivningen eller utskrivningsgrunnlaget, eller de står til prøving for en klageinstans eller domstolene, jf. esktl. 25 (3). Nytt punkt ingen innholdsmessig endring.

64 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Aud Norunn Strand Saksnr. Utvalg Møtedato 91/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 LOKALER Rådmannens innstilling 1. Status for kommunale lokaler tas til etterretning. 2. Bygningen Storebo rives. 3. Rolighetsmoen barnehage legges ut for salg. Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 91/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. Status for kommunale lokaler tas til etterretning. 2. Bygningen Storebo rives. 3. Rolighetsmoen barnehage legges ut for salg. Kortversjon Saken gjør rede for status for framtidig bruk av noen kommunale bygg. Bygningen Storebo foreslås revet og Rolighetsmoen barnehage foreslås solgt. Bakgrunn Behovet for kommunale formålsbygg endrer seg over tid. Denne saken gjør rede for status for en del bygg, og noen problemstillinger legges fram for politisk avklaring.

65 Sak 114/18 Saksopplysninger Vektergården/Voksenopplæring Voksenopplæringen har i en periode hatt for liten kapasitet i lokalene i Vektergården. Det skyldes både mange elever, og at lokalene i tredje etasje har vært ute av drift på grunn av vannlekkasje og pålegg om å utbedre rømningsveier. Behovet for lokaler har vært løst ved at undervisningen er lagt til klubbhuset i Åmot, Rosthaug, menighetssenteret, kulturhuset og Sevalstunet. En del av tilbudet til Sigdal har blitt gitt i lokaler der. Status Behovet for lokaler til voksenopplæring er betydelig redusert som følge av færre flyktninger og nedleggelse av mottak Lokalene i 3. etg er utbedret og tatt i bruk. Formannskapet vedtok i sak 25/18 at kommunen leier apoteklokalene i NAF-gården fra Det er skissert behov for inndeling i to undervisningsrom. Vurdering Lokalene i Vektergården/NAF-gården dekker voksenopplæringens behov på kort sikt Rådhuset Tverrfaglig gjennomgang av rådhuset ble lagt fram for kommunestyret i sak 92/18. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: 1. For å optimalisere brannsikkerheten i rådhuset iverksettes det prosjektering av strakstiltak. 2. Det må utredes ulike alternativer for etablering av eventuelt nytt rådhus. 3. Det igangsettes kartlegging av midlertidige kontorarbeidsplasser for ansatte i rådhuset. Status Vedtaket følges opp. Pkunkt 1 iverksettes med rådgivere. I forslag til økonomiplan er det budsjetteret med 5 mill. kr til strakstiltak i 2019, og avsatt 40 mill. kr til ombygging/nybygg i Etterbruk Modumheimen Nybygg og ombygd B-fløy ved Modumheimen er tatt i bruk. Bruk av C-fløyen (1957-bygget) må avklares. Vurdering 2. etg brukes til dagsenter og andre brukertjenester. 1. og 3. etg kan benyttes til kontorlokaler. Mest aktuelt er å benytte lokalene som

66 Sak 114/18 midlertidige lokaler ved en ombygging av rådhuset. Det er utarbeidet skisser som viser at dette er mulig med dagens rominndeling. For bygg C har Arbeidstilsynet satt krav om etablering av tilfredsstillende ventilasjon i de lokalene som er tenkt tatt i bruk som kontorarbeidsplass. Ved behandling av sak 2/18 ba byggekomiteen om at prosjektering av et nytt ventilasjonsanlegg i bygg C iverksettes. Prosjektering av ventilasjon mv. bør avvente konklusjon om behovet for midlertidige kontorarbeidsplasser for ansatte i rådhuset, jf. forrige pkt. Furulund/Stadionveien Jf kommunestyresak 98/17 er tidligere beboere ved Furulund flyttet inn i B-bygget på Modumheimen. Kommunestyret ble blant annet i sak 85/18 orientert om at beboere i Stadionveien bofellesskap flytter til Furulund. Nye lokaler tar høyde for det økte behovet for boliger med bemanning. Det har vært lagt vekt på å planlegge tjenesten i større enheter for å unngå kostnadskrevende små piloter. Status - Det er satt inn hybelkjøkken i hver leilighet utført av Modum Boligeiendom KF - Innflytting skjer i desember 2018 Vurdering Flyttingen innebærer at lokalene i Stadionveien blir frigjort. Dette er lokaler som kan være godt egnet til flyktninger. Skolegata I dag er flere leiligheter rundt Skolegata bofellesskap disponert av flyktninger. Dersom disse leilighetene blir frigjort, kan de disponeres av psykisk utviklingshemmede som ikke har behov for heldøgns bemanning, men der nærhet til bofellesskapet gir nødvendig trygghet. Nav Dagens leiekontrakt med Ekengården utløper i Ved inngåelse av leiekontrakt skal statens spesifikasjoner for NAV-kontorer oppfylles. Det godtas ikke fravik fra spesifikasjonene. Det er vurdert om Modumheimen bygg C kan benyttes som lokaler for Nav, men det innebærer for store bygningsmessige endringer å tilfredsstille spesifiserte krav. Status - behovsanalyse gjennomføres, utlysing etter leielokaler utarbeides

67 Sak 114/18 Storebo/Tomtebo Tilstandsanalyse av Storebo ble levert Modum kommune i juni Tilstandsanalysen viste store utbedringsbehov. I K-sak 29/10 ble det drøftet mulige alternativer for lokalisering av kulturskolen. Det ble gjort følgende vedtak: 1. Store investeringer i Storebo anses uaktuelt. Det ble i stedet bygget kulturskole tilknyttet kulturhuset (K-sak 19/11). Kulturskolen flyttet ut av Storebo i Bygget har siden stått tomt. Siden det vil være kostnadskrevende å sette bygget i god stand, har det vært drøftet om bygget bør rives. Det må da vurderes hva som skal gjøres med veggmaleriene malt av Per Aabel. I kommunestyremøte besvarte ordfører spørsmål fra Ole Martin Kristiansen vedrørende maleriene. I svaret ble det skissert følgende løsning: Gjøres det en vurdering at bygget skal rives er en løsning å avfotografere veggmaleriet, overføre fotoet til lerret eller aluminiumsplater og montere foto av veggmaleriet i tilknytning til kulturhus/kulturskole. På denne måten blir det spesielle kunstverket «bevart» og vi knytter sammen kulturskolens lokalisering på Tomtebo sammen med ny lokalisering i kulturhuset. Vurdering Det vurderes som for kostnadskrevende å sette i stand Storebo. På kort sikt har ikke kommunen behov for flere bygninger på området, men Tomtebo-området gir gode muligheter for framtidig utvikling. Det foreslås å søke om rivingstillatelse for Storebo. Veggmaleriene ivaretas som skissert. Løsning for varmeanlegg og vannforsyning til andre bygninger på Tomtebo gjennomgås. Barnehager Skredsvikmoen barnehage tas i bruk fra nyttår. Tre kommunale barnehagebygg blir da stående tomme; Løkkeveien barnehage, Gustadmoen barnehage og Rolighetsmoen barnehage. Det har vært vurdert om noen av byggene kan benyttes til andre kommunale formål. Løkkeveien ligger relativt sentrumsnært i Vikersund. Barnevernet har meldt at dette kan være egnet lokale for deres virksomhet. STYRK-teamet holder i dag til på Geithus helsestasjon, men trenger mer plass. Løkkeveien er godt egnet for foreldre og barn, og lokalene har blant annet gode samtalerom. Området bør i tilfelle omreguleres til privat/offentlig tjenesteyting. Gustadmoen barnehage ligger sentralt i kommunen. Lokalene kan være egnet for en samlet hjemmetjeneste. Det er ennå ikke tatt stilling til en eventuell slik omorganisering eller sett nærmere på hvilke krav til lokaler en slik endring ville medføre. Det må forventes behov for noe tilpasning av bygg og parkeringsplass.

68 Sak 114/18 Også Modum boligeiendom KF er forespurt. De har vært på befaring og signaliserer at særlig Løkkeveien, men også Gustadmoen, kan være interessante til boligformål. Alternativt kan barnehagene/tomtene legges ut for salg f.eks. med tanke på boligbygging. Rolighetsmoen barnehage er ikke aktuell for andre kommunale virksomheter. Tomta er ca 4,5 mål og ligger i tilknytning til boligområde. En stor del av tomta er i dag regulert til privat/offentlig tjenesteyting. Før et eventuelt salg bør tomta reguleres til boligformål. Vurdering Løkkeveien: kan benyttes av barnevernet. Gustadmoen: avventer avklaring rundt organisering av hjemmetjenesten. Rolighetsmoen: starte saksforberedelse med tanke på salg til boligformål. For både Løkkeveien og Rolighetsmoen bør det foretas en omregulering i tråd med framtidig bruk. Omreguleringen kan innarbeides som en justering ved endelig vedtak av arealdelen i kommuneplanen. Familiens hus Kommunestyret vedtok i sak 97/17 pkt. 28: Planene om Familiens Hus skal gå fra tanker og planer til et aktivt Familiens hus i Målet er å ha tilbudet operativt fra september Familiens hus er i gang i lokalene til Åmot helsesenter. Det arbeides tverretatlig med å videreutvikle konseptet. Det er i denne fasen av arbeidet ikke tatt stilling til eventuelt framtidig behov for større lokaler. Det har imidlertid vært vurdert at lokaler som Landbrukets hus, Telesletta, Modumheimen bygg C eller Vektergården kan være aktuelle. Vurdering Innholdet i Familiens hus videreutvikles før det tas stilling til evt. behov for større lokaler.

69 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ A2 Kjetil Gulsrud Lundemoen Saksnr. Utvalg Møtedato 22/18 Hovedutvalg for undervisningssektoren /18 Formannskapet /18 Partssammensatt utvalg /18 Kommunestyret /18 FRAMTIDIG STRUKTUR OG INVESTERINGER I SKOLEBYGG Rådmannens innstilling 1. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling utredes sammenslåing av Buskerud og Enger skole. Utredningen skal gjøre rede for blant annet mulig lokalisering, bygningsmessige krav og ønsker, økonomiske konsekvenser for drift og investeringer. 2. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling gjennomføres mulighetsstudier for bedre skolebygg ved Stalsberg skole og Vikersund skole. Dette gjennomføres innen utgangen av Behandling/innstilling i Hovedutvalg for undervisningssektoren den sak 22/18 Behandling Følgende forslag fremmet av Arbeiderpartiet og Bygdelista ble enstemmig vedtatt: Pkt.1 som rådmannens innstilling. Pkt. 2. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling gjennomføres mulighetsstudier for bedre skolebygg ved Vikersund og Stalsberg skoler våren Mulighetsstudien må vise behovet for romløsninger/rominndelinger og må ses i sammenheng med EPC tiltakspakke, innenfor EPC prosjektets tidsramme, ved Vikersund skole. Økte kostnader skal ikke belastes tiltakspakke EPC. Innstilling 1. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling utredes sammenslåing av Buskerud og Enger skole. Utredningen skal gjøre rede for blant annet mulig lokalisering, bygningsmessige krav og ønsker, økonomiske konsekvenser for drift og investeringer. 2. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling gjennomføres mulighetsstudier for bedre skolebygg ved Vikersund og Stalsberg skoler våren Mulighetsstudien må vise behovet for romløsninger/rominndelinger og må ses i sammenheng med EPC tiltakspakke, innenfor EPC prosjektets tidsramme, ved Vikersund skole. Økte kostnader skal ikke belastes tiltakspakke EPC..

70 Sak 115/18 Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 82/18 Behandling Innstillingen fra hovedutvalget for undervisning med følgende endring ble enstemmig vedtatt. Punkt 2. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling gjennomføres mulighetsstudier for bedre skolebygg ved Vikersund og Stalsberg skoler våren 2019 endres til i løpet av Innstilling 1. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling utredes sammenslåing av Buskerud og Enger skole. Utredningen skal gjøre rede for blant annet mulig lokalisering, bygningsmessige krav og ønsker, økonomiske konsekvenser for drift og investeringer. 2. Med utgangspunkt i arbeidsgruppas anbefaling gjennomføres mulighetsstudier for bedre skolebygg ved Vikersund og Stalsberg skoler i løpet av Mulighetsstudien må vise behovet for romløsninger/rominndelinger og må ses i sammenheng med EPC tiltakspakke, innenfor EPC prosjektets tidsramme, ved Vikersund skole. Økte kostnader skal ikke belastes tiltakspakke EPC. Vedlegg - Norconsults skolebehovsanalyse for Modum kommune Kortversjon Den tverrpolitiske arbeidsgruppa har fremmet en énstemmig anbefaling i sitt arbeid. Anbefalingen peker på en større endring med sammenslåing av skolene Buskerud og Enger. Arbeidsgruppa anbefaler videre hvilke faktorer som skal vurderes når det ses på lokalisering av en eventuelt ny skole. Den anbefaler at det gjennomføres mulighetsstudier for Stalsberg og Vikersund skoler innen 2023 og at det på kort sikt prioriteres nødvendig vedlikehold ved skolene i Modum. Bakgrunn Skolebehovsanalyse fra Norconsult ble lagt fram til politisk behandling for kommunestyret i mars (K-sak 33/18). Rapporten ble tatt til orientering. Utover Rådmannens forslag til vedtak ble det i tillegg gjort følgende punkter: «2. Hovedutvalget for undervisningssektoren foreslår at det settes ned en tverrpolitisk gruppe for å se på framtidig skolestruktur i Modum. Samtidig, på kort sikt, se på nødvendige rehabiliteringer, ombygginger eller behov for nybygging ved skolene i Modum. 3. En eventuell tverrpolitisk gruppe nedsettes innen uke 11 og legger fram en foreløpig vurdering medio juni 2018» Medlemmer av gruppa er utover hovedutvalg for undervisnings medlemmer, Heidi Marie Høydal (Sv), Kristin Osa Søreng (Mdg) og Gudveig Gunnerød (Krf).

71 Sak 115/18 Saksopplysninger Om tverrpolitisk gruppes arbeid Arbeidsgruppa hadde første møte den 18. april og har totalt hatt fire møter. I tillegg er det gjennomført befaring til to skoler deriblant til årets skolebygg, Spetalen skole i Råde kommune. Konsulent fra Norconsult holdt innledende foredrag og deltak på hele befaringen. Befaringen ga inntrykk av hvordan skolebygg på elever utformes og brukes i dag. Det er underveis hentet inn kommentarer/innspill til rapportens anbefalinger fra rektorene. Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet har også vært invitert med i arbeidet. Det er sendt ut informasjon om arbeidet og anbefaling til alle skoler og foreldreutvalg. Nærmere om grunnlaget Arbeidsgruppa startet med en gjennomgang av anbefalinger i Norconsults rapport om arealendringer og investeringsbehov. I tillegg ble det gjort vurderinger av framtidig behov ut fra kapasitetskartlegging ved hver enkelt skole, og befolkningsframskrivinger gjort innenfor hver enkelt skolekrets. Begge gjort av og sammenstilt i Norconsults rapport. Kapasitet er beregnet ut fra to kategorier hvor det ene er elevtall og det andre er antall undervisningsgrupper (klasser) skolen kan ha plass til. Antall klasserom er enkelt å vurdere. Elevkapasiteten er derimot basert på en skjønnsmessig vurdering om tilgang til grupperom i tilknytning til klasserom og funksjonalitet. Er det små klasserom, men godt med grupperom i nærhet, kan elevene klare seg med 2 m 2. Er det derimot få og lite egnede grupperom i nærhet av klasserom, vil elevene ha behov for større areal i klasserommene og det anbefales 2,5m 2 per elev. Dette gjør at skolene kan ha ulike behov for areal per elev når skolens elevkapasitet skal vurderes. Under er en sammenstilling av Norconsults vurderinger og dagens situasjon: Skole Elevtall m 2 per elev Elevkapasitet Antall klasser Kapasitet Buskerud 142 2, Enger* 214 2, (240) 9 13 (9) Stalsberg 245 2, Sysle 139 2, Vikersund 344 2, SMU 238 2, NMU 247 2, *Paviljongen er tatt med i vurderingen av kapasitet. Tallet i parentes er uten. Som vist over er elevkapasitet en del over dagens elevtall, men forutsetningen for å kunne utnytte denne kapasiteten er at alle kull er tilpasset klasserommenes størrelse. Det vil alltid være kullvariasjoner og skolene vil dermed aldri utnytte sin fulle beregnede elevkapasitet. Derfor kan det være mer relevant å vurdere antall klasser som en nyttig beregning av kapasitet. Svakheten i Norconsults metode på å beregne et gitt antall elever per klasse ved en skole, er at den første eleven over beregnet klassestørrelse utløser en ny gruppe. I virkeligheten

72 Sak 115/18 klarer man å tilpasse klasserom og grupper på fornuftig vis uten å utløse behov for nye klasser. Spesielt er dette gjeldende for elevkull ved barneskoler på elever. For ytterligere informasjon vises det til rapport fra Norconsult og K-sak 33/18. Med tanke på kapasitet og elevtallsprognoser er det i Norconsults analyser størst behov ved Buskerud skole og SMU. Disse skolene er på grensen av antall grupper de har plass til og framtidige kull er i nærhetene av å kreve flere paralleller. I tillegg vurderes Vikersund skole og Stalsberg skole som lite funksjonelle og har behov for ombygginger og oppgraderinger. I disse vurderingene ligger anbefalinger for alle bygg inkludert grove kostnadsoverslag fra Norconsult for tiltakene. De anbefalte tiltakene er: Skole Tiltak Kostnad Buskerud Rive bygning fra 1923 og erstatte funksjoner i nybygg. 47 mill. Enger Nybygg for å erstatte midlertidig bygg. Ombygging for å etablere flere 50 mill. lærerarbeidsplasser og forbedre funksjonalitet generelt. Stalsberg Behov for å etablere flere lærerarbeidsplasser. Behov for å bedre funksjonalitet 35 mill. og flyt i bygningen ved å etablere nye arealer til mat og helse og kunst og håndverk. Flytte SFO til hjemmeområde for 1.trinn, bygge om hjemmeområde for 1. trinn for bedre rominndeling og funksjonalitet. Sysle Ombygging av kontorarbeidsplasser for lærere og administrasjon. 6 mill. Vikersund Nybygg sareal for elevgarderober, toaletter og grupperom samt etablere flere 41 mill. lærerarbeidsplasser. SMU Bygge om generelt læringsareal for å bedre funksjonaliteten og øke 20 mill. kapasiteten. NMU Bygge om for flere lærerarbeidsplasser og bedre funksjonalitet i generelt læringsareal. 28 mill. Tiltakene er lagt fram for hver enkelt skole og det er kommet innspill som er relevante i denne sammenhengen. Stalsberg skole Elevtallet er krevende å organisere ettersom de ofte er for store for én klasse, men heller ikke to fulle klasser. Samtidig krever dette mange for å ha mulighet til å dele store klasser i mindre grupper. Det pekes på behov for flere klasserom/store grupperom ved skolen. Det pekes også på at klasserommen som benyttes til første klasse er svært små og lite fleksible for kommende kull. SFO er i dag organisert to steder i bygget og dette gir en lite effektiv drift. Vikersund Det er mangel på grupperom. Disse vurderes av Norconsult til å være svært lite hensiktsmessige. Disse brukes i dag som kombinerte garderober og gir få muligheter for undervisning utover ordinær klasseromsundervisning. Dette peker rektor på som skolens største utfordring for å øke kvaliteten i læringsarbeidet ved skolen. Norconsults rapport peker på at kroppsøvingsarealet ved Vikersund nå er i grenseland på hva som er funksjonelt. Dette ut fra elevtallet, men i dette ligger ikke de behovene Avdeling blå har for areal for fysisk aktivitet. Vikersund skole har i dag ikke mulighet til å løse behovene for kroppsøving i den eksisterende gymsalen og må løse dette på alternative måter.

73 Sak 115/18 Det er ingen mulighet til å samle mer enn én klasse noe sted på skolen utover gymsalen som benyttes hele dagen til kroppsøving. Dette for å kunne gjennomføre fellessamlinger for flere elever, organisering på tvers av trinn eller generell annen type organisering enn vanlig klasseromsundervisning. SMU Skolen utnytter kapasiteten fullt ut med dagens elevtall og tre paraleller ved hvert trinn, men det er relativt små klasserom som gjør at det vanskelig kan være mer enn 28 elever i hver klasse. Dersom kullene bikker elever kan det være behov for fire paraleller ved enkelte trinn. NMU Skolen har store klasserom, men få og lite hensiktsmessige grupperom noe som begrenser fleksibiliteten for ulike undervisningsmetoder. Savner muligheten for å samle flere klasser eller et helt trinn for å kunne gjennomføre felles undervisning og samlinger. Arbeidsgruppas vurderinger I Norconsult vurderinger ligger det også vurderinger av framtidige strukturalternativer for skolene i Modum. Disse er: Strukturalternativ 0: videreføring av dagens skoler Strukturalternativ 1: èn ungdomsskole og tre barneskoler (Enger/Buskerud, Stalsberg og Vikersund/Sysle) Strukturalternativ 2: èn ungdomsskole og to barneskoler (sør og nord) Det har vært viktig å diskutere målsetningene for skolene i Modum og det ble gjennomført diskusjoner av spesielt to spørsmål: 1. Hva er attraktivitet og kvalitet for innbyggerne? 2. Hva er pedagogisk kvalitet? Momenter fra disse diskusjonene ble deretter vurdert opp mot alle alternativer i Norconsults rapport. Spesielt knyttet til endringer rundt Vikersund/Sysle, Enger/Buskerud og NMU/SMU. Innspill og faktorer som kom fram i denne prosessen vil være stikkord i videre utredningsarbeid når konkrete endringer vurderes. Det er også gjort vurderinger av sammenheng mellom kvalitet og størrelse. Det er vanskelig å finne med klare og tydelige sammenhenger mellom læringsresultater og størrelse ved skoler i Norge. Det er ingen kjente studier som peker på entydige konklusjoner i dette. Samtidig vet vi at større fagmiljøer, ledet på en god måte, kan nyttigjøre ulik kompetanse og perspektiver og gjennom dette utvikle hver enkelts praksis. En større organisasjon er også mer robust for endringer eller fravær ved studier, sykdom eller annet i personalet. Det er ikke gjort beregninger for hvilke økonomiske konsekvenser for driften av skolene eventuelle strukturendringer vil føre med seg. Samtidig vil også en større skole kunne gi større handlingsrom for å kunne få mer fleksibilietet med organisering av grupper, løse fravær, drifte færre skolebygg, bruk av utstyr og lignende. Det er heller ikke beregnet mer presise tall for eventuelle investeringskostnader enn Norconsults grove overslag. Dette ligger i en eventuell videre utredning.

74 Sak 115/18 Den politiske arbeidsgruppa vurderte tidlig hvilke av Norconsults strukturalternativer som var aktuelt å se nærmere på. Arbeidsgruppa ønsket ikke å gå videre med strukturalternativ to. Derimot var det interessant å vurdere en kombinasjon av alternativ 0 og 1. Spesielt knyttet til mulige endringer rundt Enger og Buskerud, de to skolene med høyest investeringsbehov i Norconsults rapport. En utredning av konkret lokalisering og løsning for en slik sammenslåing av skolene vil komme senere. Samtidig diskuterte arbeidsgruppa hva som bør ligge til grunn for lokalisering og utforming av konsept i et eventuelt utredningsarbeid. Dette ligger i anbefalingen fra arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har også sett på behov for investeringer ved de skolene som ikke blir berørt av en eventuell strukturendring. For å vurdere dette er det sett på de skolene som er nærmest kapasitet for antall klasser i dag og de med mest omfattende anbefalinger fra Norconsult. Arbeidsgruppa anbefaler å se nærmere på behovene ved Stalsberg skole og Vikersund skole. Ved begge skoler er det pekt på lite funksjonelle bygg med liten fleksibilitet i det pedagogiske arbeidet. Fra Norconsult er det anbefalt omfattende ombygginger og nybygg. Det er behov for en mulighetsstudie for å vurdere nærmere hvilke muligheter som finnes i byggene og hvilke tiltak som må til for å få mer funksjonelle bygg. Slike mulighetsstudier ønsker arbeidsgruppa er ferdigstilt innen Av de kortsiktige investeringene henvises det til den tekniske gjennomgangen fra Norconsult som peker på at byggene er godt vedlikeholdt, men gamle. Dette fører til at deler av byggene nærmer seg utskifting. Norconsult har klassifisert tiltakene i tre kategorier: strakstiltak, 1-2 år og 3-5 år. Skole Kortsiktig 1-2 år 3-5 år SUM Buskerud Enger Stalsberg Sysle Vikersund NMU SMU SUM: Arbeidsgruppa har ikke gått inn i vurderingen om prioritering av de tekniske tiltakene, men har anbefalt at vedlikehold av skolebyggene på kort sikt prioriteres. Arbeidsgruppas anbefaling Den tverrpolitiske arbeidsgruppa avsluttet sitt arbeid den 5. september med en énstemmig anbefaling til videre arbeid med skolestruktur og investeringer for skolene i Modum. Anbefalingen er: «Skolestruktur og større endringer: - Buskerud skole og Enger skole foreslås lagt ned. - Det igangsettes et prosjekt med formål om å bygge en ny felles barneskole i Åmot.

75 Sak 115/18 - Fremtidig utnyttelse av areal og tomt ved Buskerud og Enger, deriblant salg, sees i sammenheng med bygging av ny barneskole. Lokalisering av ny skole skal på best mulig måte ivareta: - Umiddelbar nærhet til gode natur- og friluftsområder - Trygghet og oversiktlighet for elever og foresatte - Være et viktig samlingspunkt i nærmiljøet, også på fritiden - Gi rom for sambruk av andre samfunnsfunksjoner - Skape en god læringsarena for ulike pedagogiske metoder, elevers læringsglede, motivasjon og livsmestring. Øvrige investeringer: - Det settes i gang en mulighetsstudie av Vikersund skole og Stalsberg skole med bakgrunn i konklusjoner i Norconsults skolebehovsanalyse. Studien skal være ferdig innen Vedlikeholdsetterslep på kort sikt prioriteres. Videre politisk prosess: Det legges fram en politisk sak i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre før jul.» Administrative vurderinger Denne saken anses som en innledende sak til videre utredningsarbeid. Det er nyttig med tidlige politiske avklaringer om en mulig videre retning før et mer omfattende og kostbart utredningsarbeid settes i gang. Den tverrpolitiske arbeidsgruppas anbefaling peker ut en større endring knyttet til Enger og Buskerud skoler. Dette må utredes videre gjennom en forstudie og skisseprosjekt for lokalisering, konsept, utforming og endelig beslutning om investering i nytt skolebygg. En eventuell tilslutning til den tverrpolitiske arbeidsgruppens anbefaling vil innlede en slik prosess. Delen av anbefalingen som omhandler øvrige investeringer peker på det skal gjennomføres en mulighetsstudie ved Stalsberg og Vikersund skoler innen Dette er de skolene, utenom Enger og Buskerud, med mest omfattende anbefalte ombygginger fra Norconsult. På kort sikt skal vedlikeholdsetterslepet ved skolebyggene i kommunen prioriteres. Dette innebærer at det prioriteres byggteknisk vedlikehold, mens anbefalingene i Norconsults rapport for å oppnå en bedre skoledrift blir liggende til mulighetsstudier er gjennomført. Dette kan føre til at det prioriteres rehabiliteringer som man senere anbefaler å bygge om. Det er viktig at vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter også planlegges for å ivareta framtidige behov. Rådmannens vurderinger følger anbefaling fra politisk arbeidsgruppe, men det pekes på behov for en politisk beslutning i kommunestyret før en omfattende utredningsprosess settes i gang. En videre utredning må gi kommunestyret et tilfredstillende grunnlag for å fatte beslutning som vil innebære en stor investering og en endring av skolestrukturen i Modum. En slik utredning må inneholde både en løsning for lokalisering, konsept, og behov for rom/areal, og økonomiske konsekvenser for investering og drift. Ettersom Norconsult peker på behov for å se nærmere på framtidige løsninger ved Stalsberg skole og Vikersund skole allerede nå, kan 2023 virke noe langt fram for å vurdere mulighetene ved byggene nærmere. Dette understøttes med at det skal gjennomføres både ordinære vedlikeholdsprosjekter og EPC-investeringer ved byggene i mellomtiden. Det er viktig at disse gjøres i tråd med framtidig behov. Det løpende vedlikeholdet av byggene vurderes i bevilgninger til Formålsbygg i de årlige budsjettene.

76 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Aud Norunn Strand Saksnr. Utvalg Møtedato 90/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 VERTSKOMMUNESAMARBEID - REVIDERTE AVTALER Rådmannens innstilling Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid vedtas for - Barnevern - Bibliotek - PPT - Kommuneoverlege (Modum og Krødsherad) - Jordmor (Modum og Krødsherad) - Voksenopplæring Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 90/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid vedtas for - Barnevern - Bibliotek - PPT - Kommuneoverlege (Modum og Krødsherad) - Jordmor (Modum og Krødsherad) - Voksenopplæring Vedlegg Mal for vertskommunesamarbeid Reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid (6 vedlegg) Eksisterende avtaler (6 vedlegg)

77 Sak 116/18 Kortversjon Det legges fram reviderte avtaler om vertskommunesamarbeid for - Barnevern - Bibliotek - PPT - Kommuneoverlege (Modum og Krødsherad) - Jordmor (Modum og Krødsherad) - Voksenopplæring Bakgrunn Regionrådet behandlet sak 24/17 og sak 30/17 om kostnadsfordeling ved tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Det ble også lagt opp til generell gjennomgang av avtalenes innhold. Regionrådet vedtok at ny sak legges frem med forslag til nye avtaler og kostnadsfordeling. Nye avtaler ble behandlet av Regionrådet i sak 15/18, og det ble vedtatt at Vedlagte avtaler oversendes kommunestyrene for endelig vedtak. Kommunelovens 28-1 e) sier at For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det forutsettes likelydende vedtak i samarbeidskommunene. Saksopplysninger Kostnadsfordeling I regionen er det tidligere ikke etablert overordnede prinsipper for kostnadsfordeling for de interkommunale tjenestesamarbeidene. Dette har medført store forskjeller mellom de ulike avtalene og dermed også skeivheter i kostnadsfordeling. Noen kostnadsberegninger er i tillegg unødig kompliserte og ressurskrevende. Det er to problemstillinger som er sett nærmere på: - Hva inngår i beregningsgrunnlaget? - Hvordan skal kostnadene fordeles mellom kommunene? Disse problemstillingene er det gjort nærmere rede for i sak 24/17 til regionrådet. For tjenestesamarbeid i regionen foreslås det å innføre faste satser til inndekning av husleie i egne lokaler og overheadkostnader. Videre er det foretatt en gjennomgang av kostnadsfordelingen i alle tjenestesamarbeidene. Fordelingsnøkkel vil være forskjellig i de ulike samarbeidene, men følgende hovedprinsipp legges til grunn: For tjenester med store faste utgifter, f.eks. administrative oppgaver, skal en del av kostnadene fordeles med fast sats pr kommune. I mer innbyggerrettede tjenester skal kostnadene i større grad fordeles etter innbyggertall. Når store utgifter knyttes direkte til en eller flere av kommunene, kan disse belastes den aktuelle kommunen direkte.

78 Sak 116/18 Avtalenes form og innhold I sak til felles formannskapsmøte ble det gjort en vurdering av hvilken organisasjonsform regionen skulle benytte ved tjenestesamarbeid. Det ble konkludert med at vertskommunesamarbeid og avtalebasert samarbeid (tjenestekjøp) var de to mest aktuelle samarbeidsformene. Det ble da utarbeidet en mal for vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. For avtaler som er inngått etter dette er denne malen brukt. Det eksisterte imidlertid «vertskommunesamarbeid» fra før, men disse avtalene ble ikke lagt inn i ny mal. Mal for vertskommunesamarbeid er nå gjennomgått, og en del forbedringer er innarbeidet. Dette gjelder blant annet rutiner for oppfølging og rapportering til politisk nivå. Endringene framgår av vedlagte mal. Det foreslås at det også for «gamle» vertskommunesamarbeid lages avtaler etter kommunelovens 28 og at malen benyttes for alle vertskommuneavtaler. Malen kan langt på veg også benyttes for tjenestekjøpavtaler. På den måten sikrer vi like rutiner for alle samarbeidene. Oppdaterte avtaler Vedlagt er følgende forslag til oppdaterte avtaler: Eksisterende vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 - Barnevern - Bibliotek «Gamle» vertskommunesamarbeid - Kommuneoverlege - Jordmor - PPT Tjenestekjøpavtale som endres til vertskommuneavtale - Voksenopplæring Videre arbeid Det har ved tidligere gjennomganger av tjenestesamarbeid vært enighet i regionrådet om at vertskommunerollen skal fordeles på alle tre kommunene. Av ulike årsaker har samarbeidene som var tenkt plassert i Krødsherad og Sigdal (skatteoppkrever og tilsyn byggesak) ikke blitt realisert. Status i dag er derfor at alle våre vertskommunesamarbeid har Modum som vertskommune. I løpet av 2019 vil nye samarbeidsområder bli vurdert. Det kan i den sammenheng være naturlig å plassere vertskommuneansvaret i Krødsherad og/eller Sigdal. Det kan også vurderes å endre ansvar for eksisterende samarbeid. Det utarbeides egen sak om dette i løpet av 2019.

79 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 34/18 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /18 Kommunestyret /18 VIDEREFØRING AV KOMMUNEHELSESAMARBEIDET (KHS) Rådmannens innstilling 1. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) videreføres med et avtalebasert samarbeid i perioden Modum kommune tilslutter seg avtalen slik den er presentert i saken. Behandling/innstilling i Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren den sak 34/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) videreføres med et avtalebasert samarbeid i perioden Modum kommune tilslutter seg avtalen slik den er presentert i saken. Vedlegg Avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområde , Kommunehelsesamarbeidet (KHS). Kortversjon Kommunehelsesamarbeidet videreføres frem til Ny modell for Kommunehelsesamarbeidet forankres i form av ny avtale som behandles i alle deltakende kommuner. Nåværende avtale forlenges til ny avtale er på plass.

80 Sak 117/18 Bakgrunn Det har vært et utstrakts kommunesamarbeid innen kommunehelse siden Kommunehelsearbeidet har fortsatt, og ordførermøte i kommunehelsesamarbeidet vedtok i juni 2018 og videreføre samarbeidet. Saksopplysninger I denne saken legges det frem et forslag om å videreføre Kommunehelsesamarbeidet (KHS) med en avtalebasert modell mellom kommunene i Vestre Viken helseområde. KHS ble etablert i 2009, for å ivareta kommunenes interesser i samhandlingen med Vestre Viken helseforetak (HF), og bidra til utviklingen av helsetjenestene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. KHS har vært en del av Vestregionens sekretariat. Vestregionen, et strategisk regionalt samarbeidsforum for 16 av de 26 kommunene i KHS, avvikles ved årsskiftet. KHS må dermed finne en ny tilknytning og det gjøres samtidig som det foreslås en ny modell for samarbeidet. Helse- og omsorgstjenesteloven plikter kommunene til å legge til rette for samhandling, både internt og eksternt. Samhandlingen skal bidra til at pasientene mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Kommunene og Vestre Viken HF har et felles ansvar for at befolkningen i helseområdet får riktig bistand, behandling og oppfølging på rett sted og til rett tid, og at tjenestene organiseres ut fra pasientenes behov, uavhengig av forvaltningsansvar. KHS har bidratt til at kravet om et strukturert og regulert samarbeid mellom kommunene og helseforetaket er oppfylt, samtidig som det har vært hensiktsmessig at kommunene har samordnet sine interesser overfor Vestre Viken HF. Kommunene evaluerte KHS i 2014, og besluttet å forlenge samarbeidet ut I Ordførermøtet 15. juni 2017 ble det besluttet å videreføre KHS til sommeren 2018 og at eventuell videre drift og organisering skulle besluttes i det årlige strategimøtet for administrativ og politisk ledelse i de 26 kommunene i I Ordførermøtet i KHS 14. juni 2018 ble det fattet følgende vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet videreføres frem til Samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandører videreføres i KHS. 3. Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger (Kom- Ut) for kommunene i Vestre Viken helseområde videreføres i KHS. 4. Ny modell for Kommunehelsesamarbeidet forankres i form av ny avtale som behandles i alle deltakende kommuner. Nåværende avtale forlenges til ny avtale er på plass. 5. Utredning videre organisering av KHS: Det er behov for en grundig utredning og forankring av videre organisering av Kommunehelsesamarbeidet, herunder avklaring av et eventuelt vertskommuneansvar.

81 Sak 117/18 Utredningen skal omfatte: - Vurdering av ulike organisasjonsformer - Avtaleform, herunder juridiske vurderinger knyttet til 27 og 28 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (og tilsvarende i ny kommunelov fra 2020). - Hvilken kommune som eventuelt skal ha et vertskommuneansvar og hva det innebærer av forpliktelser - Finansiering Bærum kommune påtar seg ansvaret for utredningsarbeidet som ferdigstilles høsten Arbeidet organiseres med Samarbeidsstyret som arbeidsutvalg, en styringsgruppe bestående av ordførere i kommuner som er representert i Samarbeidsstyret og en referansegruppe bestående av rådmenn Ulike organisasjonsformer Opptaksområdene tilsluttet de 31 helseforetakene i Norge er ulike utformet og det er store forskjeller på befolkningsgrunnlaget. Vestre Viken helseområde er et av de største helseforetakene med ca innbyggere og stor geografisk utstrekning, og består per i dag av 26 kommuner. Organiseringen av samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene er organisert forskjellig. En utredning foretatt av Bærum kommune peker på 4 ulike modeller for fremtidig samhandling: Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid er organisert med en vertskommune som får delegert myndighet fra samarbeidskommunene til å utføre oppgaver eller treffe avgjørelser på disses vegne. Vertskommunesamarbeid har ingen selvstendig organisatorisk overbygning men er en del av forvaltnings- og tjenesteapparatet i vertskommunen og en del av dennes styringsstruktur. Et vertskommunesamarbeid krever en avtale som inneholder bestemmelser om deltakerne og hvilken av disse som skal være vertskommune, vertskommunens oppgaver og avgjørelsesmyndighet, tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, det økonomiske oppgjøret, nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet og annet som etter lov krever avtale, jf i Kommuneloven. Et vertskommunesamarbeid kan være administrativt eller det kan organiseres med en felles folkevalgt nemnd. Å inngå et administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at samarbeidskommunene delegerer til vertskommunens administrasjon å utføre de oppgaver og treffe avgjørelser i de type saker som inngår i samarbeidsavtalen. Dette innebærer ikke at samarbeidskommunene gir fra seg eller overfører myndigheten til vertskommunen. Samarbeidskommunene kan som utgangspunkt når som helst trekke den delegerte myndigheten tilbake og/eller utøve myndigheten selv. Dersom deltakerkommunen ønsker å delegere beslutningsmyndighet i saker av prinsipiell betydning, må kommunene oppnevne en felles folkevalgt nemnd til å ta slike avgjørelser. I

82 Sak 117/18 motsetning til det som gjelder ved administrativt vertskommunesamarbeid, må alle deltakerkommunene delegere samme type myndighet til den felles folkevalgte nemnda, slik at nemnda skal kunne treffe vedtak i samme type saker på vegne av alle deltakerkommunene. Det må foretas særskilte delegeringsvedtak i kommunestyret i hver enkelt deltakerkommune. Nemnda kan videredelegere alle saker som ikke er av prinsipiell betydning til administrasjonen i vertskommunen. Den kommunen som blir pekt ut til å være vertskommune vil få en sterk stilling innenfor det interkommunale samarbeidet, men det finnes ulike måter å fordele vertskommuneansvaret på. Vertskommunen har alminnelige styringsrett som arbeidsgiver, og samarbeidskommunene kan ikke gi retningslinjer for organisering av arbeidet, gi instrukser eller på annen måte gripe inn på en måte som kommer i strid med dette. I et vertskommunesamarbeid skal det være en avtale som blant annet skal inneholde rutiner for hvordan deltakerne skal orienteres om de vedtak som blir fattet i vertskommune på deres vegne. Det kan også være andre forhold som er viktig at samarbeidskommunene blir orientert om, f.eks. tilsynsrapporter, forvaltningsrevisjoner og klagesaker på samarbeidsområdene. Samhandling organisert i regioner Samhandling organisert i regioner innebærer at hver region har ansvaret for samhandlingen internt og er representert i overordnede organ, med ledelsen i foretaket, sammen med de andre regionene. Det er flere helseområder som har organisert samhandlingen regionsvis, men på ulike måter. På Øvre- og Nedre Romerike og i Follo har kommunene organisert seg tre regioner med en samhandlingskoordinator i hver, som til sammen utgjør et nettverk og som samarbeider med representanter for sykehuset om sekretariatsfunksjonen for både administrativt og politisk samarbeidsutvalg. I Telemark er kommunene også organisert i tre regioner. Hver region har samhandlingskoordinator og en partssammensatt styringsgruppe, men det er ikke noe felles overordnet samarbeidsutvalg. En regionmodell i KHS kan organiseres ved at de fem områdene som i dag har et Lokalt samarbeidsutvalg (LSU), bestående av kommunaldirektører og ledelsen ved lokalsykehuset og Distriktspsykiatrisk senter (DPS), samt praksiskonsulenter/fastleger og brukerrepresentant blir en region. De fem områdene er Hallingdal, Asker og Bærum, Drammen, Ringerike og Kongsberg. Hver region kan utpeke en samhandlingsansvarlig som inngår i et nettverk med kolleger fra de andre regionene. Ansvaret for sekretærfunksjon og samarbeid med helseforetaket kan gå på omgang. En regionmodell vil være mer lik Vestre Viken HF sin organisering enn den KHS har i dag, med en samhandlingssjef på hvert sykehus og en samhandlingssjef for foretaket. Modellen vil gjøre KHS mer robust fordi kommunene vil representeres med flere personer i det daglige arbeidet. Koordinator i KHS er et kontaktpunkt fra kommunene til Vestre Viken HF og et kontaktpunkt inn for Vestre Viken HF. Det er personavhengig og sårbart. Organiseringen med Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) og Samarbeidsstyret kan fortsette i en regionmodell.

83 Sak 117/18 En regionmodell kan føre til at de fem regionene utvikler seg forskjellig, med ulike prioriteringer og satsningsområder. Det kan ses på som både en styrke og en svakhet. Styrken er at hver region kan samhandle om det som er mest aktuelt for området og finne lokale løsninger. Svakheten er at KHS kan fremstå som fragmentert. Vestre Viken HF har helt siden etableringen av KHS i 2009 gitt uttrykk for at de ønsker å ha ett sted de kan henvende seg til kommunene. Samhandling koordinert av Kommunens sentralforbund (KS) KS sin rolle i samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene er ulik rundt i landet. I for eksempel Innlandet og i Trøndelag har KS en tydelig rolle, men de fleste steder er ikke KS involvert i samhandlingen. KS er en organisasjon med mange oppgaver og funksjoner som kan ha innflytelse på prioriteringer og innholdet i samhandlingen med helseforetaket. KS er blant annet en pådriver for innovasjon og bruk av velferdsteknologi og skal for eksempel koordinere felles digitaliseringsprosjekter for kommunesektoren og for samhandling med staten i Hvordan KS vil organisere seg i forhold til regionsreformen er uklart. I forbindelse på utredningsarbeidet har KHS vært i dialog med KS for å diskutere en fremtidig rolle i det videre arbeidet. KS stiller seg positive til å være med å diskutere dette og at dette kan avklares i løpet av første halvdel av avtaleperioden. Avtalebasert samarbeid Et avtalebasert samarbeid uten hjemmel i kommuneloven innebærer at kommunene enes om en avtale hvor samarbeidskommunene delegerer til en av kommunene å utføre oppgaver og lede samarbeidet. Et avtalebasert samarbeid vil videreføre dagens organisering av KHS med et Samarbeidsstyre og koordinatorer og det vil svare ut Ordførermøtets vedtak om at samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandører og Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger (Kom-Ut) for kommunene i Vestre Viken helseområde skal videreføres i KHS. Et avtalebasert samarbeid viderefører at kommunene har én stemme i samhandlingen med Vestre Viken HF når det er formålstjenlig og det sikrer overordet politisk ledelse, ved det årlige ordfører- og rådmannsmøtet. I et avtalebasert samarbeid vil kommunene, ved Samarbeidsstyret, fortsatt avgjøre hvilke arbeidsoppgaver koordinatorene skal ha i KHS. Erfaringene med at KHS har tatt ansvar for BPA-samarbeid og forslag til innspill på arbeidskrevende høringer, samt arrangert aktuelle temadager er gode. Det er også gode erfaringer med at koordinator har et nettverk av samhandlingsansvarlige i LSU-områdene. Det har sikret samhandling ved oppfølging av saker til/fra OSU, innsikt i hva som skjer i de andre områdene, erfaringsutveksling og at alle blir hørt, både de små og de store kommunene. Dagens arbeidsoppgaver for koordinator som

84 Sak 117/18 sekretær for Samarbeidsstyret og OSU, ansvaret for BPA og oppgaver i henhold til årlig fastsatt handlingsplan i KHS fortsetter. Fremtidens helsetjenester må utvikles i et tett samarbeid mellom kommunene og Vestre Viken HF. God samhandling er avhengig av lederinvolvering og at den utøves på alle ledernivå. I et avtalebasert samarbeid legges det til rette for at leder møter leder, i tillegg til at fagpersoner og samhandlingskoordinatorer følger opp saker og utviklingsprosjekter i felleskap. Samarbeidsstyrets vurderinger Samarbeidsstyret mener KHS har bidratt til at kommunene har en sterk felles stemme i samhandlingen med Vestre Viken HF. Et eksempel på det er Samarbeidsstyrets engasjement i Vestre Viken HF sitt arbeid med Utviklingsplan Representanter i Samarbeidsstyret satt i styringsgruppen, referansegruppen og i arbeidsgrupper. Samarbeidsstyrets engasjement og kommunenes innspill førte blant annet til at planen har en tydelig og samlet omtale av barn og unge, et utvidet fokus på teknologi, forskning og innovasjon samt en bevisstgjøring av at kommunene og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for de pasientene som trenger mest hjelp fra begge forvaltningsnivå. Samarbeidsstyret foreslår å videreføre samarbeidet i en avtalebasert modell hvor kommunene har ansvar og plikter i det tverrkommunale samarbeidet. Samarbeidsstyret foreslår Kommunehelesamarbeidet videreføres i en avtalebasert modell i perioden Bærum kommune får arbeidsgiveransvar og leder samarbeidet i perioden. Dette innebærer arbeidsgiveransvar for koordinator, og oppfølging av oppgaver knyttet til Kom-Ut, samt ledelse av Samarbeidsstyret. Samarbeidsstyret velger en nestleder, og det anbefales at nestleder representerer en mindre kommune. Kommunene skal utpeke representantene til Samarbeidsstyret, som består av syv representanter. De syv representantene representerer henholdsvis Hallingdal, Midt- Buskerud, Ringeriksregionen, Drammensområdet, Kongsbergregionen, Asker og Bærum. Representantene velges blant kommunalsjefer/ kommunaldirektører, eller representanter med tilsvarende myndighet, herav minst to fra små kommuner. Det inngås et samarbeid med KS om avklaringer rundt deres rolle, og det tas sikte på å avklare dette innen Ramme for samarbeidet: Det gjennomføres årlige møter mellom ordførere og rådmenn i alle kommuner Det gjennomføres årlige dialogmøter med styret i vestre Viken HF Kommunene skal gjennomføre nødvendige avklarings- og beslutningsprosesser i egen organisasjon knyttet til saker som er relevante for KHS. Kommunene skal delta på de samhandlingsarenaer og -forum som er nødvendig for å følge opp det tverrkommunale samarbeidet og samarbeidet med Vestre Viken HF.

85 Sak 117/18 Kommunene skal betale årlig medlemskontingent. Medlemskontingent for perioden er på kr 3,50 pr. innbygger. Dette finansierer koordinatorstilling, driftsutgifter til kommunehelsesamarbeidet samt prosjektkostnader til aktuelle samhandlingsprosjekter md Vestre Viken HF. Det er utarbeidet ny Avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområde , Kommunehelsesamarbeidet (KHS).

86 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/6576 F47 Siv Rørvik Saksnr. Utvalg Møtedato 39/18 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /18 Kommunestyret /18 EVALUERING AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT OG VIDERE DRIFT AV BARNEVERNVAKT Rådmannens innstilling Prosjektperioden for interkommunal barnevernvakt forlenges til i et justert driftskonsept. Kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad utreder alternative ordninger og samarbeidspartnere om videre drift av barnevernvakt fra mai Vedlegg: Evalueringsrapport Interkommunal barnevernvakt Kortversjon Interkommunal barnevernvakt for kommunene Ringerike som vertskommune og Hole, Jevnaker, Sigdal, Krødsherad, samt Modum er et prosjekt frem til Videre drift etter må avklares, herunder muligheter for å forlenge prosjektet og utrede andre løsninger. Saksopplysninger Innledning / bakgrunn Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 1-1 pålegger kommunene at barn og unge «får rett hjelp og omsorg til rett tid». Hvis barn og unge står overfor en akuttkrise eller blir utsatt for grov omsorgssvikt, vil begrepet «rett tid» kunne være både kveld, natt, helg og

87 Sak 118/18 høytider. Dette innebærer at kommunene må ha en formalisert akuttberedskap for barn og deres familier, hvor beredskapen kan organiseres ut i fra lokale forhold og behov jfr. Bufdirs rundskriv om akuttberedskap. Den interkommunale barnevernvakten for Ringerike, Hole, Jevnaker, Sigdal, Modum og Krødsherad er etablert som prosjekt frem til Barnevernvakten var operasjonell fra , nærmere 6 måneder etter planlagt oppstart. Ringerike kommune er vertskommune. Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av kommunalsjefer for barneverntjenestene i Jevnaker og Ringerike, samt barnevernledere i de berørte kommunene. I perioden mai 2017 til og med mai 2018 har barnevernvakten blitt kontaktet angående 236 barn og deres familier. Det er registrert 1327 hendelser/saker hos barnevernvakten, av disse er 951 tilsyn bestilt av barneverntjenestene. Evalueringsrapport forelå i september 2018 og følger som vedlegg. Beskrivelse av saken Fylkesmannen i Buskerud bevilget i 2015 midler til utredning av barnevernvakt i form av midler til samhandlingstiltak i kommunene. Trine Ingulfsen Consult AS utarbeidet en utredningsrapport. Anbefalingen i utredningsrapporten er at det opprettes interkommunal barnevernvakt som et prosjekt etter vertskommunemodellen. I juli 2016 formaliserte kommunene Hole, Jevnaker, Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad samarbeidet om en interkommunal barnevernvakt, og inngikk en avtale om vertskommunesamarbeid. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b. Prosjektleder og leder for barnevernvakten ble ansatt Formålet med barnevernvakten er å gi barn og unge nødvendig hjelp og omsorg til rett tid ved å ha tilstrekkelig beredskap til at nødvendig hjelp kan gis utenom ordinær kontortid. Dette er i tråd med Lov om Barnevernstjenester 1-1, samt en styrking av tjenestetilbudet til barn og unge i de samarbeidende kommunene. Det er også et formål å begrense belastningen på barneverntjenestens ansatte og ledere. Barnevernvaktens hovedoppgave er å være i beredskap og yte rask bistand til barn og unge når det oppstår akutte kriser utenom barnevernstjenestens ordinære åpningstid. Barnevernvakten samarbeider med politiet når barn og unge er involvert i saker av akutt karakter som politiet jobber med. Barnevernvakten er tilgjengelig for familier og samarbeidspartnere som trenger råd og veiledning. Barnevernvakten bistår barneverntjenesten med kontrolloppdrag (tilsyn) og oppfølging etter tilrettelagte avhør. Akuttarbeid prioriteres alltid først. Tilleggsoppgaver må derfor vike, og utsettes hvis det skjer noe som vurderes som mer akutt. Barnevernvakten hadde i perioden mai-17 til og med mai-18; 376 henvendelser/akutt oppdrag. Av disse var 45 anonyme. Henvendelsene hadde varierende alvorlighetsgrad. De alvorligste henvendelsene handlet om seksuelle overgrep, vold og annen alvorlig omsorgssvikt, men det var også henvendelser knyttet til foreldrekonflikter(samvær), konflikter mellom foreldre og ungdom, rus og utagering hos barn/ungdom eller andre kriser

88 Sak 118/18 som oppstod. For kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad er erfaringstallene fra samme periode etter 13 måneders drift 66 henvendelser/akuttoppdrag/oppfølging, noe som tilsvarer i snitt ca 1,2 henvendelser per uke. Ingen av henvendelsene har ført til akutte plasseringer av barn og unge. Kommunene har benyttet barnevernvakten som tiltak i form tilsyn hvor antallet er 513 i samme periode. Erfaringstall fra juni 2018 til og med medio november viser 36 henvendelser/akuttoppdrag/oppfølging og 42 tilsyn. En henvendelse til barnevernvakten kan resultere i råd og veiledning på telefonen og evt. en videresendelse av en bekymringsmelding, men ofte drar barnevernvakten hjem til familien for å bistå i en krise eller sjekke om det er behov for bistand dersom bekymringen kommer fra andre. Ved behov følger barnevernvakten familien opp gjennom helgen/juledagene/påsken osv. frem til barneverntjenesten har kontortid. Oppsummering av evaluering: Tilbakemeldinger tilsier at formålet med å gi barn og unge nødvendig hjelp og omsorg til rett tid er innfridd. Rapporten mangler direkte tilbakemeldinger fra barn og unge selv, men det foreligger indirekte tilbakemeldinger fra barneverntjenestene og de ansatte ved barnevernvakten om at barn, unge, deres foreldre og nettverk har uttrykt at de er fornøyde med å få akuttbistand på kveld, natt og helg. Legevakt og politi gir uttrykk for at dette har vært et etterlengtet og nødvendig tilbud. De opplever at det er tilgjengelighet ved behov, rask responstid ved akutte hendelser og god rådgivning. Alle barnevernlederne og ansattrepresentantene fra barnevernet uttrykker at formålet med å begrense belastningen på barneverntjenestenes ledere og ansatte har vært vellykket. Det fremkommer at barnevernvakten er en styrke for barneverntjenesten og et mer helhetlig tilbud til kommunens innbyggere. Erfaringstall viser at antall henvendelser til barnevernvakten, totalt, har vært høyere enn antatt før oppstart for alle 6 kommunene samlet. For kommunen Modum, Sigdal og Krødsherad har antall henvendelser vært lavere en antatt. Anslagstallene bygger på perioden i 2014/2015 hvor de tre kommunene driftet egen barnevernvakt, og tilbakemeldingen har vært at terskelen for å ta kontakt med egen barneverntjeneste er lavere pga nærhet og kjennskap, enn å ta kontakt med en interkommunal tjeneste på Ringerike. Modum, Sigdal og Krødsherad har imidlertid benyttet kapasiteten i barnevernvakta godt og det har blitt gjennomført særskilt første 13 måneders driftsperiode et høyt antall tilsynsbesøk. Det vises til evalueringsrapporten ifht hvordan tilsyn telles og hvilke utslag det gir på statistikken. Det erfares at tilsyn har god forebyggende effekt og i all hovedsak er dette et hjelpetiltak hvor sakens parter har samtykket til tiltaket. Barnevernvakten og dens funksjon begynner å bli kjent blant barn, unge, deres familier, og ute i de ulike offentlige instanser. Juridiske forhold Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 1-1

89 Sak 118/18 Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. Tidligere behandlinger og vedtak K-sak 71/16 Barnevernsvakt for kommunene Jevnaker, Hole, Modum, Krødsherad, Sigdal og Ringerike 1. Felles barnevernvakt for Midt-Buskerud, Ringeriksregionen og Jevnaker kommune etableres fra sommeren 2016 i tråd med saksframstillingen. 2. Barnevernvakten organiseres som et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens 5A. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b. 3. Barnevernvakten etableres som et prosjekt. Prosjektet evalueres fram til årsskifte , med sikte på implementering av et eventuelt korrigert driftskonsept fra 1. januar Forslag til samarbeidsavtale godkjennes. Økonomiske forhold Fylkesmannen i Buskerud bevilget i 2015 midler til utredning av barnevernvakt i form av midler til samhandlingstiltak i kommunene med kr: ,- Utgiftene barnevernvakten fordeles på kommunene etter antall innbyggere pr det gjeldende driftsår. Ubrukte midler avsettes til bruk i etterfølgende år. Totalt driftsbudsjett for barnevernvakta i 2018 er 5,17 mill. og 5,08 mill. i For kommunene Sigdal, Modum

90 Sak 118/18 og Krødsherad utgjør dette samlet kostnad for barnevernvakt med kr: 1,6 mill. Kommunene i Midt-Buskerud har i evaluering av barnevernvakta kommet med innspill om å redusere driftsutgiftene basert på erfaringstallene så langt, herunder reduserte åpningstider på aktiv vakt og mindre lederressurs etter prosjektperioden. Kartlegging av henvendelser til barnevernvakta har vist at det er svært få henvendelser etter gitte klokkeslett kveld og natt. I dialog med vertskommunen er det foreslått periode med redusert drift (reduserte åpningstider) i en forlenget prosjektperiode for å få erfaring med dette, før en endelig beslutning om driftskonsept skal tas. Dette forutsetter 6 kommuners enighet om en slik løsning, og vil dersom det ikke er felles enighet innebære at prosjekt avsluttes Kommunene vil da drifte barnevernvakt i egen tjeneste. Kommunene i Midt-Buskerud vil frem til mai 2019 utrede andre alternativer for barnevernvakt. Det er flere omliggende kommuner som drifter barnevernvakt i egen tjeneste og budsjett i størrelsesorden ,- til 1 mill., hvor våre kommuner er ønsket inn i et samarbeid. Denne modellen vil også sikre forsvarlig drift av akuttberedskap for barn, unge og deres familier. Vurdering Barn har krav på vern mot alle former for vold og omsorgssvikt, og alle har et ansvar for å hindre at det skjer. Barnevernstjenesten har et særlig ansvar for å gripe inn for å sikre at barn som lever under skadelige forhold får nødvendig og rett hjelp til rett tid. Barnevernsvakten har både kompetanse og er i beredskap på kveldstid, i helger og i ferier til å takle denne utfordringen. Det vurderes at antall henvendelser til barnevernvakta for våre 3 kommuner er langt lavere enn antatt, noe som har sammenheng med blant annet manglende nærhet og kjennskap. Totale kostander for kommunene i Midt-Buskerud er anslått til 1,6 mill. for budsjett Det anbefales å utvide prosjektperioden til mai 2019 med et redusert driftskonsept og således få denne erfaringen før en endelig beslutning skal tas om drift i et endelig vertskommunesamarbeid. Det anbefales videre at kommunene i Midt-Buskerud utreder andre ordninger og samarbeidspartnere for å ivareta akuttberedskap til barn og unge.

91 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 14/2259 PLAN Frode Brokhaug Saksnr. Utvalg Møtedato 119/18 Kommunestyret /18 REGULERINGSPLAN FOR BADEVEIEN - NEDRE DEL Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering for Badeveien Nedre del med plankart datert og planbestemmelser revidert Begrunnelse for vedtaket: Planforslaget legger til rette for at gang og sykkelvei mellom Modum Bad og Vikersund sentrum kan gjennomføres. I tillegg legger planen til rette for oppgradering av resterende veistrekning. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i Plan og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter detaljregulering er kunngjort. Frist for igangsetting av bygge- og anleggstiltak er etter 12-4 senest fem år fra vedtak av planen. Etter dette kan tillatelse ikke gis uten nytt planvedtak. Vedlegg Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Kortversjon Øvre del av reguleringsplan for Badeveien ble vedtatt den og bygging av gang og sykkelvei er i stor grad gjennomført for denne strekningen. Modum kommune har utarbeidet en reguleringsplan for den nedre delen av Badeveien, der tangent mot Rv 35 er tatt ut. Dette følger av at Statens vegvesen

92 Sak 119/18 har endret sitt standpunkt ovenfor rundkjøringer på riksveier. Rådmannen anbefaler derfor at planforslaget vedtas slik det foreligger. Saksopplysninger Bakgrunn Trase for gang og sykkelvei mellom Modum bad og Vikersund sentrum foreligger i nåværende kommuneplan og videreføres i ny arealdel. Oppgraderingen av Badeveien er kommet så langt at det er aktuelt å regulere den resterende strekningen i forkant av videre utbygging. Planstatus Planområdet er i stor grad avsatt til landbruks- natur og friluftsformål (LNF) i nåværende kommuneplan. Området øst for riksvei 35 er avsatt til boligformål. Overordnede arealformål er foreslått videreført i ny arealdel, men i tillegg er det foreslått rekkefølgekrav om gangvei i forbindelse med utbygging av boligfelt ved Haraldsrudmoen. Reguleringsplan for Haraldsrudmoen skal til 2 gangs behandling i løpet av 2018 der overnevnte rekkefølgekrav gjenspeiles i forslag til planbestemmelser for dette boligfeltet. Planområdet for nedre del av Badeveien viderefører reguleringsplan for øvre del av Badeveien, og berører reguleringsplanene for Hovdehagen, Hovdeskogen, og Vikersund Sentrum syd. I planforslaget for nedre del av Badeveien er det benyttet tilsvarende arealformål i som er anvendt i reguleringsplanene i arealer utenom planlagt samferdselsstruktur. Planavgrensningen følger eksisterende veitrase for Badeveien. Traseen er vist med rød strek i kartutsnittet nedenfor. Utsnitt av kommuneplan med vedtatte reguleringsplaner Planforslaget Planforslaget består i å legge til rette for bygging av gang og sykkelvei og oppgradering av eksisterende kjørevei. Gang og sykkelveien føres langs den nordlige siden av Badeveien i hele sin lengde og selve veibanen blir noe sideforskyvet. Planforslaget legger ikke opp til endring av eksisterende avkjørsler.

93 Sak 119/18 Historikk I forbindelse ved utarbeidelse av reguleringsplan for RV 35 Åmot Vikersund Midtdeler har vegvesenet uttalt at ny adkomst til Modum bad var et lokalt anliggende og ikke en regional problemstilling for Statens Vegvesen. Samtidig var vegvesenet positive til å legge til rette for en lokal avkjøring mot Modum bad i sitt reguleringsplanarbeid. Således ble det i en reguleringsplan for RV 35 Åmot Vikersund Midtdeler planlagt en rundkjøring med en mulig avkjøring mot Modum bad. Planen ble vedtatt i I planforslaget for ny regulering av Badeveien som er utarbeidet i ettertid, forelå det en tangent fra Badeveien og ned mot den rundkjøringen som vist i overnevnte reguleringsplan for riksvei 35. Vegvesenet har siden gått vekk fra å bygge rundkjøringer på riksveier slik at den atkomsten som gikk fram av tidligere planforslag er ikke lenger aktuell. Således ble planforslaget delt i to der den øvrige delen av Badeveien vedtatt i Modum kommune har i ettertid utarbeidet et planforslag for den nedre delen uten avkjøring til riksvei 35. Plankart med tangent som har vært til offentlig ettersyn Nytt plankart uten tangent mot rv 35. Kartutsnittene ovenfor illustrerer hvilke endringer som har blitt gjennomført for nedre del av reguleringsarbeidet for Badeveien. Trasevalget for veibane og gang og sykkelvei langs Badeveien, er den samme i begge plankartene.