I N S T I T U T T F O R L A N D S K A P S P L A N L E G G I N G STEND HOVEDGÅRD SAMMENDRAG FORPROSJEKT

Transkript

1 I N S T I T U T T F O R L A N D S K A P S P L A N L E G G I N G STEND HOVEDGÅRD SAMMENDRAG FORPROSJEKT Bilde 1: Stend 2012

2 Annegreth Dietze-Schirdewahn Universitet for miljø- og biovitenskap Institutt for landskapsplanlegging Ås

3 INNHOLD INNHOLD... 3 BAKGRUNN, OPPGAVE OG OMFANG... 4 METODE... 5 DE HISTORISKE LAG I HAGEN PÅ STEND PERIODE 1680-TALLET, HANS KRISTOFFERSEN HIORT PERIODE , CANCELLIRAAD WOLLERT DANCKERTSEN PERIODE , ETATSRAAD WOLLRT KROHN PERIODE , AGENT WOLLRT KROHN PERIODE 1866/67 TIL I DAG, STEND JORDBRUKSSKOLE OPPSUMMERING BIBLIOGRAFI

4 BAKGRUNN, OPPGAVE OG OMFANG Hordaland Fylkeskommune (HFK) har siden 2010 arbeidet med å dokumentere Stends hovedgårds hus- og hagehistorie. Huset ble nylig restaurert. Fylkeskommunen ønsker å restaurere deler av hagen for å formidle et godt eksempel fra Bergensregionens hagekunst fra og tallet. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har fått i oppdrag å lage en oppsummering av forprosjektet om Stends hagehistorie, der blant annet arkivundersøkelse, georadarundersøkelser, resultater fra arkeologiske utgravinger og pollenanlayse til sammen skal gi en bred oppsummering hva man i 2012/13 vet om Stends hagehistorie. Medarbeider i prosjektet var førsteamanuensis Annegreth Dietze-Schirdewahn og postdok Bjørn Anders Fredriksen. Mellom 2010 og 2012 ble det gjennomført en del undersøkelser på Stend som foreligger i form av 8 ulike rapporter: Dokumentasjonsheftet av Hordaland Fylkekommune. Stend frå høvdingsete til representasjonsstad. Dokumentasjonsheftet Karin Fossbaks masteroppgave, Georadarundersøkelsen, 2011/2012. Arkeologisk utgraving, Pollenanalyse 1b og 2, Sammendrag arkivundersøkelse Denne rapporten sammenstiller ulike funn fra arkiv, felt, litteratur og muntlige opplysninger for å skape et mer helhetlig bilde av hagens utvikling og innhold. Det er planlagt et tolkningsseminar i april 2013 for å oppsummere status og diskutere forslag til videre fremdrift, ytterlige undersøkelser og anbefalinger for fremtidig forvaltning av Stends hageanlegg. Som grunnlag for dette vil rapporten oppsummere Stends hagehistorie med de viktigste hagelagene og hva vi i etter forprosjektet vet om hver periode i hagens historie i forhold til størrelse, omfang og innhold. 4

5 METODE Hagekunsthistorie og arbeid med historiske grøntanlegg er en egen fagdisiplin som involverer mange ulike klassiske fagfelt som for eks. historie, arkeologi, botanikk, arkitektur, anleggsteknikk, historiske kartanalyse. En historisk tilnærming til anleggene kan skje gjennom diskusjoner av stilepokene, vegetasjonshistorie, historiske anleggsteknikk, biologisk mangfold og økologi eller for eks. gjennom arkeologiske metoder i relasjon til grøntanlegg. Men fagfeltene hver for seg har ikke nok kunnskap for å få et helhetlig bilde av en historisk park. Det er nødvendig å kjenne grunnleggende trekk i alle de relevante fagfeltene for å inkludere alle verdiene et slikt grønt kulturminne har. Kunsthistorie Politisk. og økonomisk historie Geofysiske metoder Hagearkeologi Metode: arkivsøk, litteratur Historie Arkeologi Botanikk Anleggsteknikk Vegetasjonshistorie Kartleggingsmetoder Pollenanalyse Arkiv Historiske konstruksjoner og planting Skjøtsel og vedlikeholdsspørsmål Kostnader Illustrasjonen viser noen av de viktigste fagfelt som vedrører av historiske grøntanlegg. Hagekunsthistorie ligger i et skjæringspunkt mellom alle. Forvaltning av historiske grøntanlegg (skjøtsel, rehabilitering, restaurering og/eller rekonstruksjon) krever en anerkjent metodisk tilnærming som dekker flere disipliner. Dette forprosjektet har involvert flere faggrupper som har aktivt bidratt til undersøkelser, tolkninger og oppsummeringer i rapporter. Alle rapportene er samlet under følgende hjemmeside: 5

6 Nyere bidrag til historien på Stend foreligger med: Hordaland Fylkekommune (HFK). Stend frå høvdingsete til representasjonsstad. Dokumentasjonsheftet Institutt for landskapsplanlegging (ILP 2012). Stend hovedgård. Sammendrag arkivsøk. Ås Fossbakk, Karin. Krohns hage på Stend Masteroppgave ILP, Ås Skjold, Sveinung. Den forsvunne hagen på Stend. Forprosjekt Det ble gjennomført to georadarundersøkelser i 2011 og 2012 og en utgraving i 2011 som oppsummerer kunnskap om arkeologien på Stend: Johansen, Lise-Marie Bye og Biwall, Anders. Georadarundersøkelser av hageanlegget på Stend. NIKU og RAÄ Winroth, Lars og Andreasson, Anna. Stend hovedgård - Trädgårdsarkeologisk georadarundersökning Archaeogarden Hordaland Fylkeskommune (HFK). Stend hovedgård. Hagearkeologisk registrering i samband med reetablering av renessansehagen på Stend. Rapport 72/2011. I forbindelse med utgravingen ble det tatt pollenprøver. Resultater foreligger med to paleobotaniske rapporter: Halvorsen, Lene (2011a). Pollenanalyser av prøver fra sjakt 1b. De naturhistoriske samlinger. UIB Halvorsen, Lene (2011b). Pollenanalyser av prøver fra sjakt 2. De naturhistoriske samlinger. UIB Notatet har dessuten metodisk grunnlag i følgende dokumenter: ICOMOS. Firenzecharteret. ICOMOS. Veneziacharteret. Dieter Hennebo. Gartendenkmalpflege, Grundlagen der Erhaltung historischer Gärten DGGL e.v. Historische Gärten, Aufgaben, Themen und Instrumente Lambert, David. Researching a Garden s History, A Guide to Documentary and Published Sources. York,

7 DE HISTORISKE LAG I HAGEN PÅ ST END 1. PERIOD E 1680-TALLET, HANS KRISTOFFERSEN HIORT Den danske embetsmann Hans Kristoffersen Hiort skal ha bygget hovedhuset i Gården var før Hjorts tid delt i fire bruk som han slo sammen til ett (Hvinden-Haug 2008: 393). Han fikk Kongebrev i 1682, noe som innebar at Stend ble skattefri Setegård. Det finnes lite kunnskap om Hiorts tid i Norge. Han var landcommisarius, toldinspektør og gift med Anne Marie Heideman (Statsarkiv Bergen). En bror av henne, Christopher Heidemann, var amtmann i Nordland mellom 1692 og Hiort hadde dessuten kontakt med Baroniet Rosendal. Hovedhuset på Stend var allerede i 1682 en trefløyet enetasjes bygning i tømmer med ark mot hagen og valmet tak. Hovedfløyen er 27x9,5 meter og fløyene er 6,5m brede og 16,5 m lange (Hvinden-Haug 2008: 393). Huset ble altså bygget med fløyene allerede i Den skal ha tjent som forbilde for flere andre bygninger i området, blant annet for Zander Kaaes stiftelse fra 1760 og Danckert Krohns stiftelse fra 1789, som utvendig fremstår som kopi av Stend. Sistnevnte stiftelse var dessuten opprettet av etatsråd Krohn på Stend (Hvinden-Haug 2008: 394) som eide anlegget mellom Huset hadde to symmetriske utbygg på hagesiden som mest sannsynlig har vært priveter (Hvinden-Haug 2008: 394). De vises veldig tydelige på Christies kart fra 1776 og Dreiers prospekt fra På Wilsons kart fra 1867 er de forsvunnet. Det er svært sannsynlig at Hiort anla den første hagen på Stend. Vi har ingen dokumenter som bekrefter innhold eller størrelse. Ved å sammenlikne med andre anlegg fra slutten av 1600-tallet, så vet vi at bygging av et påkostet hus ble fulgt av etablering av et hageanlegg. Ved for eksempel Baroniet Rosendal, som ble bygget ca. 20 år før Stend stammer de første regninger/fakturaer som relaterer seg til hageanlegget på Rosendal allerede fra 1666 (Dietze 2000b: 40). Hiorts hage må ha vært symmetrisk med en midtakse og tverrakse. Det beste forebildet for et 1600-tallets anlegg i området er Rosendal som riktignok var en del større enn Stend. Rosendals hageanlegg vises tidligst på et maleri fra 1705 hvor inndelingen i kvarterer med stier og en hvitkalket mur antydes (Dietze 2000a). Ved utgravingen i sjakt 1b kan det virke som man har funnet en fylling til et eldre hagesjikt som kan relatere seg til Hiorts tid (HFK 2011: 17, 18). Avslutningen av steinpakning er rett og flukter med hovedhusets midtdel. Steinpakningen er en del av en anomali som også ble påvist med georadar (Winroth og Andreasson 2012: 18). Området på Stend har alltid vært vått og steinene kan ha sammenheng med drenering/oppbygging av hagen for å få dyrkbar jord. Men steinpakningen kan også representere et fundament til en sti eller bygning. Den hagearkeologiske utgravingen har bevisst unngått å krysse tverraksen eller kvarterene nærmest huset (HFK 2011: 14). Det foreligger en auksjonsplacat fra 1741 som beskriver anlegget da det skulle selges på offentlig auksjon. Dokumentet befinner seg i manusskriptsamlingen til UiB (UiB, MS nr 466) og er også gjengitt i et upublisert manuskript til historien om Stend jordbruksskole (Østgård 2013: 15). Her heter det: PLACAT og FORTEGNELSE over stiftsamtsskriver Wilhelm Hansens jordegods m.m. i Assessor Hansens priviligerede Adelig fri Gaard og andre Eiendomme, som udi de derover forhen udi Bergen foretagne Seqvestrations- og Auktionsforretninger, findes anført, som følger: [ ] Dens bygninger og Inventarium skal bestaa udi efterskrevne: 1. Waan-Huset, nemlig en yver og tvende Saide-Bygninger, Teilhengte, derudi Sex Jern Kakkel-ovne. 2. En Hage med et stort og 2de smaae Lyst-Hùùse samt 2 Fiske-Damme. [ ] 7

8 Denne fortegnelsen er av relevans for Hiorts anlegg selv om det ble skrevet ca. 50 år etter hans død. Ut fra eierrekkefølgen og eierens interesse for å bruke/skjøtte anlegget etter Hiort er det tenkelig at den her omtalte hagen er rester av Hiorts anlegg. Det er nevnt minst 3 lysthus og 2 fiskedammer, men verken posisjon eller størrelsen er nærmere beskrevet. Det er mulig at de to omtalte priveter har vært definert som lysthus. Det nevnes ikke mur eller en annen form for innhegning. Forprosjektet har ikke gitt oss nok dokumentasjon om Hiorts hage. Vi kjenner ikke størrelsen til anlegget, vi har heller ikke funnet litteratur eller arkivdokumenter som kan si noe om detaljert innhold eller funksjon av Hiorts hageanlegg. Etter Hiorts tid ble Stend solgt til flere eiere frem til 1741, da Cancelliraad Wollert Dancertsen overtok. Mellom 1690 (Hiorts dødsår) og 1741 kan det ikke ses at en eier hadde betydelig interesse i å utvide/uvikle Stend. Mest sannsynlig ble Hiorts anlegg skjøttet og/eller forenklet gjennom disse ca. 50 år. Konklusjon: Under Hiort ble hovedbygningen med sidefløy bygd, og en hage ble etablert. Hagens størrelse er ukjent, men den kan ha hatt samme størrelse som den senere hagen. Det var et formalt anlegg med parterranlegg. Antakelig hadde Hiort også anlagte fiskedammer og lysthus. Bilde 2: Steinpakning (C110) sett i plan viser muligens deler av det eldste hagelaget Foto: K. Reiersen 8

9 Bilde 3: En langstrekt steinkonstruksjon er også påvist med georadar. Steinpakningen som er funnet gjennom den hagearkeologiske undersøkelsen er en del av denne anomalien. Foto: Winroth og Andreasson Bilde 4: Hovedaksen må ha eksistert allerede i denne perioden. Foto: Winroth og Andreasson 9

10 2. PERIOD E , CANCELLIRAAD WOLL ERT DANCKERT SEN Cancelliraad Wollert Danckertsen omtales som rik mann som eide flere eiendommer i Bergen. Han skal ha bodd på Stend, noe som gjør det interessant å se nærmere på hans arbeid med anlegget. Han døde i 1762 og Stend ble solgt videre til den neste eieren Gjertrud Krohn i Et inventarium fra det året beskriver anlegget meget detaljert med hovedhuset med interiør, hagen med steingard ( inhængnet med Stein Gjerde ), igjen to fiskedammer ( i de flere Carusser ), et lysthus, et materialhus og flere hus utenfor steingjerdet (UIB, MS nr 466c). Dette her omtalte anlegg er en videreføring av anlegget. Wollert Danckertsen tilføyet antakelig en steingjerde rundt det tidligere anlegget. To dammer og et stort lysthus er allerede nevnt i 1741 og er antakelig videreført. Begge kildene i 1741 og 1765 omtaler en stor have. Vi kan fastslå at det ble anlagt et steingjerde på Stend senest på Wollert Danckertsens tid. Også minst to dammer og et lysthus fantes allerede før Krohn-familien overtar. Ut fra Krohn-familiens egne beretninger lå Wollert Danckertsen grunnlag for hagen (MS 438: 278 til 289). Det omtalte steingjerde gir grunn til å slå fast at hagens størrelse har vært lik siden Wollert-Danckertsens tid. Hagen blir også senere vist på kart fra 1776 og prospekt fra Vi antar at hagens størrelse har ikke endret seg siden Wollert Danckertsen eide anlegget i Dette betyr at hagen må ha hatt en form for drenering på dette tidspunktet. Dammene er omtalt, men ingen kanaler. Det er usikkert om kanalene som antydes på Christies kart eksisterte så tidlig. De har antakelig kommet allerede i denne perioden eller senest i perioden 3. Uansett antar vi at kanalene ikke hadde noen fast innramming. Jorden rundt Stend må ha vært veldig fuktig og en drenering kan ha blitt realisert med enkle grøfter. Georadar har påvist en kanal sør for internatbygget som går vinkeltrett og passer godt med Wilsons kart fra Den hagearkeologiske utgravingen har påvist en steinpakning i sjakt 2. Denne sjakten krysser kanalen. Pakningen virker mer som en fylling med lite sammenheng med omgivelsene. Det kan være rester av en bro/munk kombinert med overgang over kanalen eller lignende. Pollenanalysen i område har bekreftet både vannplanter og at noen av steinene har ligget i vann. Samtidig var pollenanalysen noe forbeholden om både datering av pollen og pollenmengde i relasjon til lagene (Halvorsen 2011b: 8). Funnet i dette området kan tyde på funn av en sammenrast og/eller delvis flyttet rest av en konstruksjon i forbindelse med vann. Vi kjenner ikke til utformingen av hagen innenfor steinmuren. Det antas at det var kvarterer med en blanding av pryd- og nytteplanter. Antakelig var kvarterene nærmest huset hovedsakelig pryd, mens kvarterer lenger bort ble brukt til nytteplanter og frukthage. Denne typen inndeling kombinert med kanaler og buegang finnes også i andre anlegg fra samme perioden i regionen som for eksempel De Besches hage i Bergen (Moe 1988: 3-34). Pollenanalysen har ikke påvist buksbom eller en annen typisk plante for innramming av kvarterene (Halvorsen 2011b: 16). Georadarden har påvist spor etter flere bygninger utenfor gjerdet. Konklusjon: Senest i denne perioden ble et steingjerde lagt opp rundt hele anlegget. Utstrekningen antydes på kart og i Dreiers prospekt. Vi har kilder som omtaler to dammer og et lysthus og et materialhus. Plasseringen av elementene er uviss. Det har vært et formalt anlegg innenfor gjerdet. Kildene bekrefter flere hus utenfor steingjerdet. 10

11 Bilde 5: Både Christie fra 1776 og Wilson 1867 antyder et formalt hageanlegg som mest sannsynlig har sitt utgangspunkt allerede i dette hagesjiktet. Skriftlige kilder som relaterer seg til periode 2 bekrefter et steingjerde, to dammer, et lysthus, et materialhus og flere hus utenfor et steingjerde. Bilde 6: Bildet viser georadar-resulatene ved kanalen. Det er usikkert om dette elementet kom allerede i periode 2. Eksistens av to dammer som antydes på Christie i 1776 er bekreftet. Dammene kunne ikke påvises med georadar. Foto: Winroth og Andreasson 11

12 Bilde 7: Bildet viser steinene som ble funnet i C 122 ca der hvor en L-formet kanal ble påvist med georadar. Foto Øystein Skår 12

13 3. PERIOD E , ETATSRAAD WOLLRT KROHN Det neste åpenbart viktige hagehistorisk sjikt startet med Krohn-familien i Gjertrud Krohn kjøpte Stend og eide gården frem til Etter hennes død overtok hennes to sønner Wollert Krohn og Dankert Krohn. Fra 1782 eide etatsraad Wollert Krohn ( ) Stend alene til sin død i Flere kilder bekrefter at Wollert Krohn var interessert i Stend. Han bodde i Bergen, men oppholdt seg på Stend i sommertid (Østgård 2013: 16). Utgangspunktet for Krohns anlegg er inventarium fra Wollert Krohn viderefører mest sannsynlig anlegget fra Wollert Danckertsen. Flere arkivdokumenter viser aktiviteter i og rundt hageanlegget. I 1784 blir hagestatuer levert til Stend. De kom fra S. Halkier i København. Sønnesønn til Etatsraad Wollert Krohn, konsul Wollert Krohn oppsummerer på midten av 1800-tallet egen familiehistorie og beskrivelse hvor disse hagefigurene var plassert i hagen. I denne sammenheng får man også et inntrykk av andre elementer i hagen. Det omtales et Spilend bygning, et stort lysthus og minst en buegang (ILP 2012: 14). Buegangen kan bekreftes for første gang i dette hagelaget. Den ble omtalt i 1779 (Fossbakk 2011: 53) og også senere beskrevet av reisende/gjester særlig i tiden mellom Buegangen var i følge Schnitler plantet med lind og ask (Schnitler 1916: 204). Begge artene er bekreftet med pollenanalyse, men det er også andre treslag som for eksempel eik, alm, hestekastanje og valnøtt (Halvorsen 2011b: 8). Det er usikkert om det eksisterte en eller flere bueganger. Dreier viser en buegang. Christies kart kan antyde to. Det samme gjør Schnitler i Også konsul Wollert Krohn antyder flere enn en buegang i memoarene når han sier: Minerva stod ved Enden af en af Buegangene. (ILP 2012: 14). Konsul Wollert Krohn oppsummerer farfarens aktivitet i hagen med følgende ord (UiB, MS nr 438: 278 til 289): Haven kan muligens erholdt nogen Udvidelse eller snarere Forskjønnelser af Etatsraaden, det kan vel være at han lod opføre det, for sin Tid, overordentlig store Drivhus. Sikkert er det at han lod komme mange og kostbare Træer og Planter fra Hamborg og Amsterdam. Ogsaa Husets Udstyr laa ham paa Hierte. Denne uttalelsen antyder at det foregikk en del innkjøp av planter. Han mener også at bestefaren, Etatsraad Wollert Krohn, oppførte et drivhus. Måten konsul Wollert Krohn fremstiller dette i teksten antyder at dette ble fortalt i familien. Han har muligens snakket med faren agent Wollert Krohn om dette, som representerer periode 3. Så det kan være at sitatet retter seg til både periode 2 og 3. C.W. Schnitler omtaler hagen på Stend i et langt avsnitt i Det virker som om han hadde fått tilgang til arkivene, særlig Krohns privatarkiv i manuskriptsamlingen. Schnitler sier ikke hvor informasjon kom fra, men det kan virke som om Schnitler og hagebrukslærer Bergem hadde kontakt og utvekslet informasjon om Stends hagehistorie. Hele avsnittet om Stends hageanlegg under Wollert Krohn (sjikt 3 og 4) er lik i ordbruken (Schnitler 1916: 201 ff og Bergem 1917: 107 ff). Schnitler oppsummerer informasjon om Stends hageanlegg med to ulike kart, men han gjengir feil størrelse/proporsjon av hagen (Fossbakk 2011: 40). Schnitlers kart kan altså ikke tas som grunnlag for å definere hagens størrelse. Både Schnitler og Bergem omtaler hagen med en del detaljer som vi ikke har fått bekreftet gjennom arkiv, kart eller annen dokumentasjon. Elementer som er bekreftet gjennom arkiv er oppsummert i rapporten arkivsøk (ILP 2012: 13ff). Det er allikevel noen detaljer som er nevnt i Schnitler/Bergem som det ikke har vært mulig å finne referanser til. Begge åpner med at etatsraad Krohn utvidet hagen på Stend. Dette er ikke bekreftet. Foreløpig ser det ut som at størrelsen av anlegget ble senest til under Wollert Danckersten på midten av 1700-tallet (muligens allerede under Hiort på 1600-tallet). Det omtales et steingjerde med græstække. Ut fra Dreiers bilder virker det riktig, men det er ikke flere kilder som bekrefter oppbyggingen av steingjerde. Derimot er kanaler på tre sider av hagen bekreftet på både kart og med georadar. Schnitler/Bergem omtaler 4 rektangulære basiner for karper og karusdser hvor antallet foreløpig ikke kan bekreftes. Men at det var minst to dammer i anlegget i tillegg til kanalene kommer frem på flere kart og i arkivdokumenter. Selve utformingen av kanalene og dammer med steile 13

14 skraaninger, som var beplantet med en gulblomstrende slyngvekst, som nu vokser vildt i omegnen som de beskriver kan heller ikke bekreftes enda. Det antas at dette kom fram gjennom muntlige kilder. En buegang vises på Dreier og er bekreftet gjennom reisebeskrivelser. Derimot vet vi lite om hvilke treslag som ble brukt til dette. Schnitler/Bergem omtaler linde- og asketrær noe som også pollenanalyse har påvist. Men dette gjelder også andre treslag. Videre i teksten formulerer Schnitler/Bergem utformingen av buegangen mot huset og en cirkelrund vold som ikke bekreftet på noe kart eller annen dokumentasjon. Når de beskriver kvaterene/parterrene så virker det som om det er Dreiers prospekt som beskrives. Det sies også formodentlig noe som bekrefter at detaljene var ikke kjent for Schnitler/Bergem. Drivhuset skal ha vært skjermet med to store kastanjetrær. Det står kastanjetrær i dette området i dag, der hvor vi antar drivhuset har stått. Schnitler/Bergem beskriver innkjøp av hagestatuer i København i Dette får man bekreftet med faktura og omtaler i forretningsarkivet til Krohn-familien. Videre beskrives området rundt landskapsparken på østsiden av anlegget: Her skal ha været en opmurt forhøining med bed av keiserkroner og rabatter av porselænsblomster. Ved siden herav paa den nuværende nye haves plads foran sidefløien fortsatte frie plantninger av løn og pyramidepoppel nedover skraaningene. Også denne delen har vi ikke fått bekreftet av noen andre kilder. Det samme gjelder hele neste avsnittet om Fugledalen som skal ha strukket seg fra Stend ned til sjøen. Et nytt avsnitt starter med ansatte gartnere på Stend. Den nevnte Hanssen fra Glücksborg er bekreftet med arkivdokumenter, det samme gjelder for Steffens og Schäffer. Dessuten sies noe om kildene til planteinnkjøp til Stend som også er dokumentert i arkivet. Til slutt omtales hagen på Stend gjennom noen samtidige kilder. Det nevnes både biskop Pavel som var på besøk i 1821, biskop Neumann 1825 og Oehlenschläger som oppholdt seg på stedet i 1843 og Oppsummert kan man si at Schnitler/Bergem i noen deler er troverdige kilder, samtidig virker det som om de har utsmykket beskrivelsen noe enten med egne tanker eller med muntlige beretninger om hagen. I Etatsraadens tid mellom 1782 og 1789 ble det også laget et første kart som viser antydning av en hage. Kartet er laget av Werner Hosewinckel Christie i Christie ble landmåler i Bergen Stift i 1774 og tegnet vanligvis kart i forbindelse med grensesaker (Harris 1991: 84). Christies kart over Stend ble laget i en tid hvor Wollert Krohn og hans bror overtok etter moren. Så kartet var muligens tenkt som grunnlag for salg eller overdragelse. Hvis det har vært en grensesak på Stend skulle det vært dokumenter i Tingbøkene fra Men forretningen på Stend synes å ha vært privat initiert, og altså ikke del av en rettssak (Nedrebø 2012 muntlig). Ut fra Christies bakgrunn og stilen kartet ble laget i må det konkluderes med at den tegningen med hagen må ha kommet i ettertid altså en gang etter 1776, mest sannsynlig så sent som på tallet (ILP 2012: 10). Christie tegnet bare innmark og utmark. Dette er i tråd med detaljnivået i andre av Christies kart. De sekundære påtegningene inne i hagen er skissemessig utført, noe som gjør at det er vanskelig å tolke detaljer, størrelse og innhold ut fra dette miniatyrkartet over hagen. Det virker som en symbolsk inntegning av hagens innhold: symmetri med en hovedakse og tverrakse, flere vannbasseng, minst et lysthus i hagens hovedakse og et hus/drivhus i et hjørne av anlegget. Det er også tegnet inn noen trær innenfor hagens avgrensning. Selve størrelsen av anlegget kan diskuteres. For eksempel passer ikke lysthusets plassering inn i grensene mellom innmark og utmark. Christies kart kan altså ikke tas som grunnlag for å definere hagens størrelse. I 1770-årene ble landeveien antakelig anlagt med en allé. Den vises ikke på Christies kart, men er antydet så vidt som vei uten allé (Myking 1990: 129). Pollenanalyse i sjakt 2 har påvist spor etter både lønn og hestekastanje som er de to artene som alleen skal ha bestått av (Schnitler 1916: 204). Hestekastanje relateres i pollenanalyse utelukkende til landeveien, men det sies at også oransjeriet skal ha hatt en skjerming med hestekastanje på baksiden av huset (Schnitler 1916: 201ff og Bergem 1917: 108). 14

15 I 1917 sies det at etatsråd Wollert Krohn var (Østgård 2013: 69): meget interessert for landbruk, brukte mange penger til forbedring av gaarden og drev den betydelig frem i kultur og avkastning. Særlig interesserte han sig for haven, holdt tysk gartner og dyrket mange forskjellige slags grøntsaker. Georadarundersøkelsen har bekreftet en svak anomali som befinner seg i enden av tverraksen. Det tolkes som grunnmur til et oransjeri eller annen bygning(winroth og Andreasson 2013: 14). Det er antakelig ikke samme oransjeribygningen som vises på Dreiers prospekt fra Derimot kan det være et av husene som antydes på både Christie 1776, Dreier 1816 og Wilson 1867 utenfor steingjerdet. Konklusjon: Oransjeriets eksistens ble bekreftet første gang i denne perioden, men det utelukkes ikke at det fantes allerede tidligere. Plassering kan tolkes ut fra Dreier 1812 kombinert med Christies kart fra Detaljer som hagestatuer og plasseringen er bekreftet i skriftlige kilder. Det samme gjelder for minst en buegang og noen lysthus. Dessuten ble elementer fra periode 2 videreført (blant annet steingjerdet). Bilde 8: Christie 1776 og Dreier 1816 bekrefter eksistens av et oransjeri i det hjørnet av anlegget som ligger foran til høyre. Christies kart kan ikke brukes til å tolke hagens størrelse. Derimot viser kartet en oppsummering av elementene som befant seg i anlegget. Christies hagedetaljer ble tilføyet en gang etter

16 Bilde 9: Georadar har påvist noen anomalier i området nord for internatet. Dette ligger antakelig omtrent i tverraksens ende. Anomalien er forholdsvis svak og viser antakelig ikke selve oransjeriet, men kanskje fundamentet til et hus som lå utenfor gjerdet eller fundamentet til et steingjerde. De grønne rektangelene har vært bed (påvist med foto fra 1950-tallet). 16

17 4. PERIOD E , AGENT WOLLRT KROHN I 1792 overtar agent Wollert Krohn Stend etter faren. Wollert Krohn eide anlegget frem til Fra denne perioden foreligger en del arkivdokumentasjon som sier noe om hagens innhold og bruk. Det virker som om tiden mellom 1792 og 1834 var den mest aktive i forhold til hage og hus. Det ble gjennomført omfattende vedlikeholdsarbeider på huset mellom 1792 og ca (ILP 2012: 13ff). I 1795 blir eksistensen av både et lysthus og et materialhus bekreftet. Antakelig samme hus er omtalt i inventarium fra Bestilling av planter og frø er dokumentert mellom 1794 og frem til 1830-tallet (ILP2012: 13ff). Dessuten var det ansatt gjennomgående en gartner siden Aktiviteten med innkjøp, reparasjoner og skjøtsel av hagen opprettholdes frem til denneste eieren konsul Wollert Krohn overtar i I 1816 lagde Dreier et prospect over Stend som viser hagen i denne perioden. Selv om dette bildet kan virke litt skjematisk, så stemmer noen av detaljene meget godt med andre kilder. Formalhagen var inndelt med kvarterer. Antakelig befant det seg en prydhage foran hovedfasaden og en nyttedel med frukthagen i den mest synlige delen av Dreiers bilde. Hagen ut fra husets fasade ses ikke, men lysthuset som lå i hovedaksen er vist, sammen med materialhuset som lå like ved. Det virker som om det var en grense (hekk eller annen type) i overgangen mellom pryd- og nyttedelen (Fossbakk 2011: 47). I følge yngre fotografier fra tidelig 1900-tallet var det plantet en hekk her. Tverraksen mot nordøst er synlig. I det nordøstre hjørnet av hagen (til høyre på Dreiers prospekt, ses et drivhus med buet møne (Svanehals). Trolig er det en buegang som avgrenser hagen på nordsiden, og denne ender ved drivhuset. På nordøstsiden er drivhuset er skjermet med store trær. Et steingjerde er synlig mot nord. I hagen sør for drivhuset kan det synes noen kvarterer som kan være vann/dammer. Hagens lengde mot nord-øst kan leses ut av Dreiers prospekt. Den antydete buegang blir bekreftet med en omtale av biskop Pavel i hans dagbok Han besøkte gården sammen med prest i Fane Iver Munthe Daae og hans søn Ludvig Daae (Søndre Bergenhus Amts landbruksskole 1917: 70): Steen tilhører agent Wollert Krohn i Bergen, som næssten aldrig kommer der, er nok en af de smukkeste Gaarde, og har upaatvivlelig en af de smukkeste Haver i Bergens Stift. Gud ved overalt om der findes en saadan Buegang i Norge; i Christiania eller dets Omegn, Bogstad, Ullevold, Frogner findes den i det minste ikke. Men det er uklart hvem som anla buegangen og hvilke type planter som ble brukt. Buegangen blir også nevnt i forbindelse med konsul Wollert Krohns opptegnelser fra 1840-tallet. Han sier: Minerva stod ved Enden af en af Buegangene (MS 438: 278 til 289). Så det antydes egentlig flere bueganger, noe som ikke kan bekreftes fra Dreiers prospekt. Drivhusets eksistens blir bekreftet på 1840-tallet av konsul Wollert Krohn og han tilskiver dette til Etatsraadens tid, altså mellom Dammene har vært omtalt siden 1741 og er antakelig videreført, muligens utvidet noe. Lysthus og materialhus er nevnt i Også disse kan ha vært videreført fra tidligere eiere. Steingjerdet beskrives i Det kan altså virke som om det fjerde hagesjikt stort sett er en videreføring av hovedelementene fra tidligere lag. I denne tiden får vi et noe bedre inntrykk av innholdet, inkludert enkelte hageplanter. Dessuten får man med Dreiers prospekt fra 1816 en oppsummering av hele anleggets uttrykk. I 1917 oppsummeres både Etatsraads og agent Wollert Krohns tid med minst to artikler. Agenten brukte Stend på samme måte som sin far heter det. Særlig agent Wollert Krohn skal ha ført et selskaplig hus, noe som bekreftes med flere beskrivelser av gjester, blant annet av Heinrich Steffens i 1799, Biskop Pavel i 1821, biskop Neumann i 1825 og Oehlenschläger i 1843 og 1844 (Bergem 1917: 111). Om agent Wollert Krohn sies det (Søndre Bergenhus Amts landbruksskole 1917: 70): Han interesserte sig baade for almindelig jordbruk og havebruk, og haven blev, likesom i hans fars tid, omhyggelig vedlikeholdt og drevet. Haven hadde i det hele tat et meget zirlig utstyr med bl. a. kunstig anlagte damme og var ved indgangen prydet med malede figurer, hvorav særlig 2 løver og 2 danske husarer paa grund av sit 17

18 skrækindjagende utseende tiltrak sig opmerksomhet og øvet den tilsigtede virkning paa den omkringboende ungdom som hadde lyst at besøke haven ved nattetider. Hagebrukslærer Bergem skriver dessuten en artikkel om hagen etter Etatraad og agent Wollert Krohn. Artikkelen virker veldig detaljert og er en kopi av Schnitlers beskrivelse fra 1916 (se også periode 3). Etter agent Wollert Krohn overtok konsul Wollert Krohn i Han eide Stend til 1842 og solgte videre til Konow-familien som solgte deler av eiendommen til å opprette Stend jordbruksskole. Hagen på Stend ble stort sett holdt vedlike uten store endringer. Konsul Wollert Krohn dokumenterte familiens historie antakelig mot slutten av sin levetid, mellom , hvor han refererer til ulike arkivfunn tilbake til 1700-tallet (ILP2012: 10). Begge georadarundersøkelsene har bekreftet flere elementer fra dette hagesjikt. Plantefelt i området rundt internatet kan relateres til flybilder fra 1950-tallet. Også stien mot fjellknausen foran hovedfasaden kan relateres til Wilsons kart fra Disse funn i georadarundersøkelsen er altså antakelig av yngre dato. Pollenanalysen antar at det eldste laget i sjakt 2 relaterer seg til dette og neste hagehistorisk sjikt selv om det dessverre ikke ga noe entydig resultat (Halvorsen 2011b: 12). Konklusjon: Stort sett videreføring av eldre hagesjikt. Hagens lengde (tverraksen) blir bekreftet med Dreiers prospekt. Bilde 10: Hovedkilden til dette hagelaget er Dreier fra Hagen virker forenklet fremstilt. Markering av tverrasken mangler. Derimot er buegangen synlig. Overgangen mellom pryd- og nyttedel, lysthus og materialhus, oransjeri og steingjerde rundt østsiden kan også leses av tegningen. Hagens lengde (tverr) kan leses ut fra Dreiers prospekt. 18

19 Bilde 11: Schnitler lagde to tegninger av Stend i Det kan se ut som han oppsummerer periode 3 og 4 med rester han har funnet under befaringen i Men hagebrukslærer Bergem mener at hagen var forfallen i 1861, det samme bekrefter kartet av Wilson i Agent Wollert Krohn solgte Stend i Hvis Schnitler har hatt muntlige kilder til hagen i 1916 så var disse allerede fra andre eller tredje generasjon etter hagens storhetstid. Schnitler undertegner skissen med omtrentlig rekonstruksjon. Dessuten stemmer ikke proporsjonen med dagens situasjon og alle andre kart vi kjenner av anlegget. Foto: Øverst Schnitler 1916 og nederst Bergem

20 5. PERIOD E 1866/67 TIL I DAG, STEND JORDBRUKSSKOL E I 1866 skjedde store endringer på Stend. Eiendommen ble delt og Stend jordbruksskole ble etablert. Skolens bestyrer G. A. Wilson, tegnet i 1867 et kart over eiendommen. Allerede i 1861 skulle Stend selges på auksjon. Fra denne tiden foreligger en skyldsetting. Amtskommunen kjøpte Stend, men ikke hele eiendommen. Møllebruk og en mindre del av jordeiendommen fulgte ikke med (Søndre Bergenhus Amts landbruksskole 1917: 21). I 1917 til skolens femti-årsjubileum, oppsumerer hagebrukslærer Bergem utviklingen av hagen under skolens eie. Hagebrukslærer Bergem fra Stend er en forholdsvis sikker kilde, særlig for tiden fra 1900 og yngre. Jordbruksskolens historie mellom 1860 og 1900 belyser han særlig med årbøkene fra skolen. Bergem omtaler Krohnfamiliens tid mellom 1771 til 1834 som hagens storhetstid. Han skriver at da skolen overtok i 1860-årene (Bergem 1917: 111): var øksen allerede lagt ved roten av træet. Hagen var temmelig meget forfald, og nu gikk den naturligvis raskt sin undergang i møte. Forstaaelsen av havens kulturhistoriske værd manglet. En tanke for sig vilde det være om ikke haven, ialfald delvis, burde oparbeides paa nyt efter den gamle grundplan. Bergem antyder altså at hagen var forfallen og det fantes lite rester igjen fra Krohns tid, noe som støttes av Wilsons kart fra Etter hvert la skolen vekt på undervisning i hagebruk. Det ble anlagt en ny hage. I skolens første reglement fra 1866 heter det (Bergem 1917: 112) I gaardens frugt- ogurtehave, som maa skjøttes med mønsterværdig omhu, udføres arbeidet af lærlingerne efter tur under ledning av en i havedyrkningsarbeide paalidelig og øvet person. Nevnes poding, okulering i frukthagen spesielt. Wilsons kart over Stend fra 1867 antyder rester av et gammelt hageanlegg med hoved- og tverrakse. Det virker som om et lysthus fortsatt fantes i hovedaksen. Dessuten tegner han to mindre hus ved haugen øst for hovedaksen. Det er uklart hvilke funksjon de hadde. Det ene har muligens vært et redskapshus som ca ble flyttet lenger sør inn i det nye hageanlegget fra skolen (Bergem 1917: 116). Kartet viser verken buegang eller oransjeri, sannsynligvis var begge allerede borte. Begge delelementene må ha vært forsvunnet i Wilson tegner ikke en steingard. Han bruker en tykk strek, men det er vanskelig å tolke om et steingjerde rundt anlegget fortsatt fantes og om det evt. omkranset hele eiendommen. I 1868 kom et gjerde av staaltraad rundt hagen i følge jordbruksskolens beretninger. Bergem er dessverre ikke presis nok hvilke deler av anlegget han mener. Dette gjerdet ble i 1870 erstattet med en hekk som fortsatt eksisterte i 1950 og delvis også omrammet den gamle hagen på Stend. Det vil si at verken et steingjerde eller annen form for avgrensning omtales i denne tiden. Det er uklart hvor steingjerdet som vises på Dreiers prospekt fra 1816 ble av. Bergem nevner dessuten at den nye hagen ble lagt der hvor den gamle bygdeveien lå. Det vil si at jordbruksskolens hage gikk delvis eller helt utenfor de gamle avgrensningene. Hagen lå nå noe lenger vest. Bygdeveien hadde fortsatt gamle alletrær hvorav 55 stykker ble tatt opp i Dermed forsvant minst 2/3 av alleen (Bergem 1917: 112). De andre trærne ble fjernet i Det kan altså virke slik at bare det stykke nordøst for hovedfasaden til Stend ble brukt som hage og et areal som lå noe vest for det gamle hageanlegget. Dette er også bekreftet på fotografier som foreligger siden 1870-tallet. På det nordvestlige stykket av anlegget (der hvor antakelig oransjeriet lå) ble det i 1931 bygd et internat. I skolens jubileumsbok ble hagebruk som nytt fag omtalt. Men først i 1895 opprettes en gartnerstilling som i tillegg sørget for opplæring i hagebruk for skolens elever (Søndre Bergenhus Amts landbruksskole 1917: 34). Hagen fikk allerede i 1869 beplantning med ribs-, solbær- og stikkelsbærbusker (1/4 dekar), dessuten ble det tilsådd kålrabi, kål, gulrot, pastinakker og flere sorter på ca. 8/9 dekar (Bergem 1917: 113). Bergem omtaler et gammelt grustak i det nordøstlige hjørnet av anlegget som ble gjenfylt i årene etter

21 I 1870 ble det plantet 1500 hagtornplanter for å gjerde inn 2/3 av hagen. Det ble også i gangsatt pilesorterforsøk i samarbeid med Ås landbruksskole i samme år. Det kom stiklinger av 30 sorter (Bergem 1917:113). Det ble funnet en del pilpollen i sjakt 2 i pollenprøvene (Halvorsen 2011b:8). I de kommende år var det særlig salg av park- og allétrær fra planteskolen som ga god avkastning. Ca får hagen en utvidelse. Den gamle hekken ble flyttet lenger nord. Hornesveien blev avgrøftet og indlagt til have sammen med et skogparti ved siden. Ved disse utvidelser blev haven ca maal stor (Bergem 1917: 117). Det er først nå Hornesveien går gjennom skolens/hagens areal. Hekken sees tydelig på fotografier fra 1930-tallet. Arealet ligger utenfor det gamle hageanlegget på Stend. Rundt 1900 skjer det nye utvidelser på skolens tomt ble det oppført en ny skolebygning. I denne forbindelsen ble terrenget endret betydelig. På sørsiden av anlegget ble det plantet en 3m høy bøkehekk i Skoleanlegget stod ferdig i Det beskrives også anlegg av ca. 200 m ny vei og (Bergem 1917: 118): paa forhøiningen i det nordre hjørne blev det opsat et lysthus, og omgivelserne blev indrettet som park med plæner og beplantet med sjeldnere prydtræer og busker. Ellers blev det overalt i haven sørget for at faa harmoni mellem det praktisk-økonomiske og de mer skjønhetsvirkende momenter. Det her omtalte lysthus befant seg mest sannsynlig på haugen sørøst for Stends hovedgård. Bergem sier nord, men tar sannsynligvis utgangspunkt i skolebygningen. Fotografier fra tiden mellom 1869 og 1950 bekrefter Bergems beskrivelse av landbruksskolens utomhusanlegg. Hovedaksen til huset eksisterte ikke i 1921, men dukker opp igjen Det virker som om mesteparten av Stends gammelt hageanlegg var beite i tiden mellom Pryddelen var konsentrert på skolens gårdsplass og haugen som lå nord for hovedinngangen mellom skolebygningen og Stends gamle hovedbygning. Jordbruksskolens tid representerer et nytt hagesjikt som har vært preget av situasjonen i Med riving av det gamle skolehuset i 1950-årene forsvant et av de sentrale hus i området. Dagens skolebygninger ble bygget på slutten av tallet/begynnelsen av 1960-tallet. På nordøstsiden av eiendommen kom i 1898 Osbanen som må ha gått forbi rett ved grensen av anlegget. Strekningen tok en skarp sving mot øst rett før den ville brørt anlegget og hovedaksen fra Stends hovedhus. Banen ble nedlagt i På 1950-tallet kom en ny vei gjennom anleggets nordøstside og traseen til Osbanen ble da delvis fulgt. Veien, som fortsatt finnes i dag, ligger på tvers av den gamle hagens hovedakse i den østlige delen av hagen. Ut fra georadarfunnene og kartsammenligning har veien skæret gjennom anlegget, slik at lysthuset i midtaksen har ligget på østsiden av dagens vei. Ved anlegg av veien ble det også sprengt bort en del av en fjellknaus som hadde blitt opparbeidet til en liten park. Dette området lå i direkte forbindelse med den gamle skolebygningen på Stend som også ble erstattet på 1950-årene. Konklusjon: Den gamle hagen var forfallen i Jordbruksskolen anla en ny hage noe vest for den gamle. Som opprinnelige elementer omtales i 1917 bare den gamle bygdeveien med alletrær. Riktignok tegner Wilson antydninger av hoved- og tverrasken i den gamle hagen på kartet fra 1867 (altså 50 år tidligere). Delen foran fasaden av Stends hovedbygning ble tatt i bruk (men fornyet). I 1950-årene ble den nye Fanaveien igjennom den tidligere hagens hovedakse bygget. Stedet der lysthuset var plassert i hovedaksen befinner seg trolig på den andre siden av Fanaveien. Hele den nordøstlige delen av hagen ble forandret. I det området hvor dammene/oransjeriet lå ble det bygd et internat i Det som kalles hagen til jordbruksskolen ligger hovedsaklig sørvest for den gamle hagen. Det ble laget et nytt prydanlegg i direkte forbindelse med skolens hovedbygning (eksisterte fra 1906 til 1950-årene). 21

22 Bilde 12: Postkortet fra 1907 viser et bilde av Stend omtrent der hvor Dreier må ha laget prospektet fra. Skolens nye hovedbygg sees bak Stend hovedgård. Foto: Bergen Bildesamling. 22

23 Bilde 13: Fotografiet viser Stend hovedgård fra det nye skolebygget tidelig på 1900-tallet. Prydanlegget har vært konsentrert i denne delen. Hagen og også gårdsrommet var innrammet med en hekk. Det fantes gressplener med klynger av busker/trær og stauder. Foto: Bergen Bildesamling Bilde 14: Detalj fra bilde 13. Foto: Bergen Bildesamling 23

24 Bilde 15: To kart fra 1938 og 1939 viser situasjonen rundt Stend hovedbygning. Osbanen går i en sving forbi anlegget (svart tykk strek oppe til venstre). Det er stiplet inn en planlagt vei som skjærer gjennom hovedaksen. Her blir senere riksveien bygget ut. Det øverste kartet antyder at anleggets østlige grense har gått lenger ut enn tidligere antatt. Det ses også detaljer av prydanlegget mellom skolens nye hovedbygning og Stend hovedgård (nede i det høyre hjørne). På det nederste kartet er det tegnet inn et nytt planlagt økonomibygg. Bygget ble ikke realisert. Foto: Hordaland Fylkesarkiv. 24

25 Bilde 16: Fotografiet skal være fra ca og viser den gamle hagen ved Stend med internatet i forgrunnen til venstre, og Stends nye hage til høyre. Stends jordbruksskole sentralt i bildet. I hjørnet helt til venstre ser man svingen til Osbanen. Hovedaksen til den gamle hagen er markert med treplanting. En del av hagen foran fasaden var dyrket. Hekkplantningen som er dokumentert i skriftlige kilder kan sees her. Internatet hadde et eget hageanlegg. Foto: Bergens bildesamling Bilde 17: Fotografiet viser ca. samme situasjon i Den nye riksveien skjærer gjennom anlegget helt til venstre på bildet. 25

26 Bilde 18: Flybilder fra 1951 og 1970 viser endringene i denne perioden. Skolens hovedbygning (nærmest den røde prikken) ble erstattet med et nybygg på 1950-tallet. Stend hovedgårds hageanlegg ble delvis brukt til dyrking. Hovedaksen er markert. Internatet med eget hageanlegg. 26

27 OPPSUMMERING Et viktig utgangspunkt for arbeidet med Stend var Sveinung Skjolds forprosjekt Den forsvunne hagen på Stend. Han la fram en visjon for gjenskaping av Stends hage. Prosjektet ledet til utfyllende undersøkelser for å finne ut mer om hvordan hageanlegget hadde vært utformet. Hordaland Fylkeskommune satt i gang en spennende arbeidsprosess med en faglig referansegruppe og regelmessige tolkningsseminar hvor ulike fagfolk representerte ulike faggrupper i prosjektet. I denne fasen er det lagt stor vekt på dokumentasjon og registrering av Stends hagehistorie så langt vi kjenner den per I forbindelse med dokumentasjonen av alle historiske hagesjikt som er kjent så langt ble uoverensstemmelser i materialet oppklart, nye kilder funnet og nye metoder i undersøkelsen av anlegget brukt. Tolkningen har gitt mye ny viten om hageanlegget. Det har vist seg at hagen er eldre enn tidligere antatt. Den ble trolig opparbeidet allerede på slutten av 1600-tallet, og det var muligens allerede da et like stort anlegg som senere dokumentert på kart og prospekt fra tidlig 1800-tall. Særlig agent Wollert Krohns livsstil og hans bruk av anlegget til selskap og fest dannet grunnlag for Stends omtale som Krohn-familiens hage. På grunn av gode økonomiske tider hadde hagen på Stend under ham en blomstringstid. Men det virket som de viktigstes elementene som steingjerde, dammer og lysthus kom allerede før Under Krohn ble hagen holdt godt i hevd og innhold og detaljer ble videreutviklet. Anlegget fremstår i dag med fragmenterte rester av antakelig alle historiske sjikt. I tolkingsarbeidet har hagens avgrensning og arkitektoniske elementer som for eksempel kanaler, dammer og lysthus vært vektlagt. Tolkningskartet som er utarbeidet er tenkt som en illustrasjon av tolkingsdiskusjonene. Både plassering og størrelse av steingjerdet og kanalene har en feilmargin på flere meter. Tolkingskartet er en oppsummering av funnene fra georadarundersøkelser, dokumentundersøkelsen og tidligere forholdsvis begrensede utgraving. Kartet vil være en rettesnor for videre utgravinger i anlegget.. Vi antar at hagens utforming fulgte en fast symmetri. Tverr- og hovedaksen er dermed viktig for å bekrefte plassering og størrelse av enkelte elementer som parterre, kanal, dammer og lysthus. Når man går over i neste fase i prosjektet vil det være viktig å diskutere en opplevelse av hele den tidligere hagen på Stend. Det virker avgjørende å vise hagens avgrensing. Dessuten er også lokaliseringen av hoved- og tverraksen i anlegget viktig. Dette kan ikke løses fullt på grunn av en riksvei, parkeringsplass og en internatbygning som ligger på deler av hagen. Samtidig kan det diskuteres overordnede grep for å få et noe mer helhetlig inntrykk. Det er blant annet viktig å tenke en sammenheng med naustet nede ved sjøen. Adkomsten derfra (sjøvei fra Bergen), forbi dagens museum og opp til skolen forteller en egen kulturhistorie som med fordel vil kunne inkludere flere interesser. På tolkningsseminaret den på Stend ble det antydet at blant annet grunnforholdene nærmest huset må forbedres hvis man vil etablere en hage eller deler av hagen her. Dette gjelder særlig drenering på østsiden av huset. Dette området er i tillegg svært skyggefull. Derfor er en nøye diskusjon om planter som er egnet meget viktig. Det viktigste verktøy nå er en formidling av arbeidet som har foregått siden Analysemetode og resultater fra de ulike tolkningsrunder gir større kunnskap om Stends hageanlegg som kan formidles til både fagfolk, lokalbefolkningen eller besøkende til anlegget. Det er også relevant å inkludere skolen på Stend i dette formidlingsarbeidet. 27

28 Bilde 19: Denne illustrasjonen oppsummerer de viktigste funnene kombinert med et tolkningskart som ILP har laget. Kanalene og dammer er plassert slik de er antydet på Wilsons kart. De ble rettet opp til å få symmetri på anlegget. Lysthuset og oransjeriets størrelse er ikke bekreftet. Steingjerdet på utsiden er antydet. Grunnlaget er kart fra georadarundersøkelse (Winroth og Andreasson 2012: 20). 28

29 BIBLIOGRAFI Bergem, (1917). Havebruket. I: Søndre Bergenhus Amts landbruksskole. Søndre Bergenhus Amts landbruksskole: særlig skolen på Stend Bergen 1917, s DGGL e.v. (2000). Historische Gärten in Deutschland, Aufgaben, Themen und Instrumente. Berlin, Dietze, A. (2000a). Gartendenkmalpflegerische Behandlung des Küchengartens der Baronie Rosendal, ein Beispiel norwegischer Gartenkunst. Diplomarbeid Universitet Hannover Dietze, A. (2000b) talls kjøkkenhagetradisjon på Baroniet Rosendal, Kvinnherad, Norge. I: Moe, D., Salvesen, P. H. & Øvstedal, D. O. (red.) Historiske hager. Bergen Museums skrifter nr.5. Alma mater forlag. S Fossbakk, Karin (2011). Krohns hage på Stend Masterarbeid UMB Ås Halvorsen, Lene (2011a). Pollenanalyser av prøver fra sjakt 1b. De naturhistoriske samlinger. UIB Halvorsen, Lene (2011b). Pollenanalyser av prøver fra sjakt 2. De naturhistoriske samlinger. UIB Harris, Christopher (1991). Bergen i Kart fra 1646 til vårt århundre. Eide forlag 1991 Hennebo, Dieter (1985). Gartendenkmalpflege, Grundlagen der Erhaltung historischer Gärten. Stuttgart, 1985 Hordaland Fylkeskommune, HFK (2010). Stend frå høvdingsete til representasjonsstad. Dokumentasjonsheftet av Hordaland Fylkekommune Hordaland Fylkeskommune, HFK (2011). Stend hovedgård. Hagearkeologisk registrering i samband med reetablering av renessansehagen på Stend. Rapport 72/2011. Hvinden-Haug, Lars (2008). Den eldste barokken in Norge. Doktoravhandling AHO Institutt for landskapsplanlegging, ILP (2012). Stend hovedgård. Sammendrag arkivsøk. Ås Johansen, Lise-Marie Bye og Biwall, Anders (2011). Georadarundersøkelser av hageanlegget på Stend. NIKU og RAÄ Lambert, David (1995). Researching a Garden s History, A Guide to Documentary and Published Sources. York, Moe, Dagfinn (1988). De Besche Haven Ole Bulls plass: havehistorie i Bergens sentrum. I: Årbok (Gamle Bergen museum) s Myking, John Ragnar (1990). Fana Bygdebok - Bønder nær byen. Bergen, Fana bygdeboknemd Schnitler, C.W. (1916). Norske Haver i gammel og ny tid. Bind 1. Kristiania Skjold, Sveinung (2011). Den forsvunne hagen på Stend. Forprosjekt. Ås

30 Søndre Bergenhus Amts landbruksskole (1917). Søndre Bergenhus Amts landbruksskole: særlig skolen på Stend Bergen Winroth, Lars og Andreasson, Anna (2012). Stend hovedgård - Trädgårdsarkeologisk georadarundersökning Archaeogarden Øye, Asbjørn (1966). Stend jordbruksskole 100 år Bergen Upublisert: MS 438, side 278 til 289, Manusskriptsamling UiB. MS 466c Gårdsregnskaper fra Stend, Manusskriptsamling UiB. Østgård, Arne. Stend Jordbruksskole. Upublisert manuskript. Tilsendt på mail Internet: ICOMOS, Chartret av Firenze, ICOMOS, Chartret av Venezia, Wikipedia, 30