Fangstanlegget i Bånskardet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fangstanlegget i Bånskardet"

Irene Simonsen
9 år siden
Visninger:

1 Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre og Nordre Bølhøgda. Fangstgropene ligger i bunnen av skaret. I tidligere tider var det nok et sikkert reinstrekk mellom Bølhøgdene som gjorde dette stedet til en god fangstlokalitet. Lokaliteten kan egne seg til å vise frem den gamle villreinfangsten. Fangstanlegget ligger litt opp til venstre for veinr. 27 på Ringebufjellet. Kart: Askeladden Den røde ramma viser ca kartutsnittet Venabygdfjellet, hentet fra turkart Ringebu. 1

2 Venabygdfjellet Kart med noen av Turistbedriftene på Venabygdfjellet og de mange stiene i området. Turmålet med fangstlokaliteten er redigert inn på kartet. Kart: Turkart Ringebu 1:

3 Bånskardet Fangstgroprekka ligger strategisk mellom de to Bølhøgdene. Grønne firkanter er fangsgraver. Runde markeringer er ledegjerdene til disse. Trekanten er et bågåstø. Den røde firkanten er restene av ei steinbu/ et oppmura ly, men den har nok ikke sammenheng med fangstanlegget. Kart: MapSource. Villreinfangst i Rondane Fangstanlegget ligg på nesten 1100 moh og fangstfolka har her bare fanga villrein. Alle fangstgravene i Bånskardet er av den steimura typen som er vanleg i Sør-norske fjell. Anlegget må sees i sammenheng med et større fangstgropsystem i Snødøldalen og et mindre tilsvarende anlegg ved Dørfallet. Høgfjellet i det lange Rondanemassivet er spesielt smalt nettopp over Venabygdfjellet, slik at reinstrekket blir mer konsentrert her. Dette ga gode forutsetninger for fangst av rein. Fangstanlegga i området viser tydelig hvordan fangstfolka utnyttet denne muligheten. 3

4 Rondane Nasjonalpark Grensa til Rondane Nasjonalpark går like ved Bånskardet, men fangstminnelokalitetene ligger utenfor Nasjonalparken. Grønn markering viser grensa til Nasjonalparken. Kartutsnitt hentet fra brosjyre laget av Direktoratet for naturforvaltning. Konsekvenser for villreinen i dag? En tilrettelegging av villreinfangsten i Bånskardet kommer ikke i direkte berøring med Rondane Nasjonalpark. Men villreinen bruker nok fortsatt området til en viss grad, slik at en må vurdere konsekvensene av å legge et visningssted hit. Vi observerte reinsspor på østsiden av Søre Bølhøgda i juni 2012, som antagelig stammet fra tidligere på våren. På den annen side så går det en mye brukt sti gjennom Bånskardet, samtidig som det også er bygt en kraftlinje her. Det er med andre ord ikke et uberørt fjellområde. 4

5 Bånskardet sett fra toppen av Søre Bølhøgda (1258 moh). Foto Runar Hole. Interessant turområde Søre Bølhøgda er et fint lite turmål med flott utsikt i alle retninger. Det er spennende istidsavsetninger ned mot Muvatnet. Det er derfor gode muligheter for å lage flere turruter her med andre tema i tilknytning til en formidling av villreinfangsten. Selve fangstlokaliteten ligger nært til bilvei og det er lett å gå den korteste veien fra parkeringsplassen ved Muvatnet. Det er en tydelig sti mesteparten av strekningen, men når en nærmer seg Bånskardet blir stien mer uoversiktlig og det er nok derfor nødvendig og sette opp skilt der for å markere hvor en skal gå. 5

6 Fangstanlegget er registrert av NINA og dette kartet viser fangstretninga på fangstgravene. Legg merke til Nasjonalparkgrensa med grønn markering. Kart: NVN. Alder på anlegget Som tidligere nevnt så er kanskje anlegget i Bånskardet en del av et større system på tvers av fjellet. Da var nok fangstfolka ute etter å fangste på de store flokkene som trakk forbi i deler av sesongen. Men anlegget har nok også fungert som et eget system. Her kan mer lokale reinsdyr ha trukket mellom Bølhøgdene gjennom hele året. Stedet egner seg derfor til å vises frem for publikum, både for å beskrive storskalafangst av rein i lange system, som liten fangst i mindre anlegg. Det er sannsynlig at anlegget i Bånskardet har vært brukt opp mot nyere tid som for eksempel på 16 og 1700-tallet. Dette fordi flere av gravene er i så god forfatning, samtidig som lokaliteten ligger i et høgfjellsområde som en må anta har vært et godt fangststed i alle tider. Anlegget kan ha blitt konstruert før vikingtiden, og den mulige lange bruken gjennom ulike tider er også en faktor som kan belyses for publikum. 6

7 Plasseringa av fem fangstgraver er markert på bildet. Den sjette grava ligger litt utenfor bildet til høyre for grav nr. 5. Kart: Anlegget består av 6 steinmura fangstgraver (grønne rektangel) med ledegjerder (svarte punkt) og et bågåstø (grønn trekant). Foto: Runar Hole Strategisk beliggenhet Fangstgravene er plassert i en smal forkastningssone i bunnen av Bånskardet. Her er det lettere å grave ut groper. Vider er det mye stein som kan brukes til å mure fangstgraver og ledegjerde. Riktignok er det langs forkastningssona flere steder med bratte parti og steinur det er vanskelig å bevege seg i. Men dette har ikke vært til hinder for fangsten. Fangstgravene er anlagt strategisk der trekket av villrein var størst mellom de ledende terrengformasjonene. Anlegget ved Bånskaret kan derfor vise for publikum hvor de fanget villrein i fjellet, og hvorfor de plasserte hver fangstgrav som de gjorde i terrenget. 7

8 Eksisterende informasjon Kopiert side fra turbrosjyre for Venabygdsområdet 8

9 Fangstgrav nr 3 med tydelige ledegjerder. Foto: Runar Hole Nærbilde av fangstgrav nr 3 med flott muring. Foto: Runar Hole 9

10 Flotte fangstgraver Tre av fangstgravene er forholdsvis intakte med fin muring. To er nokså mye forfalt og en er helt gjenfylt. Ledegjerdene er også markerte og vises tydelig på to av de fineste fangstgravene. Dette betyr at lokaliteten kan by på en flott opplevelse for publikum, uansett hvilken kunnskap de har om villreinfangsten på forhånd. Bågåstøet egner seg mindre til å vise frem til publikum fordi det utydelig og sårbart. Steinbua er antagelig en lokalitet som folk brukte på tallet i forbindelse med ferdselen over fjellet. Skjøtsel Muligens har noen flikket og murt litt på de fineste gravene i nyere tid, og det kan være en ide å restaurere en av disse så den blir helt inntakt. Men fordi de kan være så gamle at de er automatisk freda etter kulturminneloven så må et slikt tiltak klareres med kulturminneforvaltningen på forhånd. En annen sak er at en restaurert og dyp fangstgrav må sikres på en eller annen måte så ikke mennesker eller dyr detter nedi. I alle fall kan en rydde litt vegetasjon noen steder der den er i ferd med å vokse utover på murene og åpningen i fangstgrava. Informasjonstavle Det vil nok være mindre skjemmende å plassere en informasjonstavle ved en av fangstgravene i Bånskardet fordi lokaliteten er allerede kraftig skjemt av kraftlinja som går her. Det småkuperte terrenget og fordypningen i forkastningssona vil også skjerme ei tavle eller lignende slik at den ikke stikker seg ut negativt i terrenget. For eksempel så kan det egne seg å ha noe informasjon ved fangstgrav nr 3. Den er fin å se på og den ligger lavt i terrenget. Samtidig går det en sti rett forbi. Lokale aktører Fangstlokaliteten egner seg altså godt til å vise frem til publikum av flere årsaker. På Venabygdfjellet er det flere turistbedrifter og disse har behov for flere turmål og opplevelsesaktiviteter for publikum. Spesielt Venabu fjellhotell er interessert i å bruke fangstminner for villrein som en severdighet for sine turister. Da er det spesielt Bånskardet som peker seg ut som et bra visningssted for villreinfangsten. Fangstgravene her er også beskrevet i en turguide, slik at det er allerede litt formidling til publikum om lokaliteten. 10

11 Nærbilde av endeveggen i fangstgrav nr 2. Foto Runar Hole 11

12 Fangstgrav nr 4. Foto Runar Hole. 12

13 Steinbua/oppmura ly som er markert med rød firkant på kartet. Foto: Runar Hole Konklusjon På bakgrunn av befaring av anlegget og området så kan jeg anbefale Bånskardet som et visningssted dersom det ikke hindrer eller skaper problemer for villreinens bruk av området. Dette er trolig uproblematisk i sommersesongen som også vil være sesongen for ferdsel til kulturminnene. 13

14 Kontaktpersoner: Anne Lise Fløttum. Prosjektleder Villrein som verdiskaper. Tlf: Runar Hole. Feltregistrator på fangstminner. Tlf: Lars Tvete. Turistvert Venabu fjellhotell. Tlf: Hjalmar Jernskog. Turguide, samt kjentmann. Tlf:

Like dokumenter

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet