Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og Etter 1720 kalles

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles"

Greta Enger
8 år siden
Visninger:

1 KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget. Kart: Riksantikvaren/Askeladden. Katalognr.: 17 Navn: Kjøllefjord F Utrykte kilder: Kilde nr. 27, 28 og 29 LOKALISERING Den gamle kirkegården er bevart, men det er på det rene at denne ble anlagt etter at Kjøllefjord F ble oppført. Det er ingen tradisjon om stedet for den første kirken, men Bratrein (1968, s ) foreslår at den første kirken kan ha stått ved den eldste værbebyggelsen, som han mener må ha ligget på sørsiden av fjorden i ly bak Galgeneset. Kjøllefjord 2 ble så senere oppført på kirkegården. DATERING Kirkestedet er ikke nevnt i TR 1589, og i skattemanntallet for 1668 nevnes det ikke kirke her. Den er første gang nevnt i Harøes beskrivelse over Finnmark fra 1683, da det heter at presten bodde i Kjøllefjord, og at her stod et kapell (Sollied 1903, s. 297). BYGNINGSHISTORIE Bygningen hadde tårn med spir, men plassering av tårnet er ukjent. I 1694 heter det at kirken var temmelig goed, men faar af bord teckids trolig betyr dette at kirken ikke hadde bordkledning. Tårnet ble reparert i I 1706 ble det innkjøpt bl.a. 3 tylfter bord, 2 bjelker og hundre

27, 28 og 29 LOKALISERING Den gamle kirkegården er bevart, men det er på det rene at denne ble anlagt etter at Kjøllefjord F ble oppført.

2 dobbelt widnagels, men bruken beskrives ikke. Samme år ble det kjøpt 2 vinduer. I 1712 ble det innkjøpt 30 tylfter bord og 3 tylfter opplenger og sperrer paa desse 2de kierckers weigne 274 (Kjøllefjord og Skjøtningberg 2, se denne). Kanskje var bordene til kledning på Kjøllefjord. Materialene kan også delvis ha vært til tårnet, som ble reparert samme år. I 1717 fant man kirken ganske udøgtig at wære, meriterer ingen reparation men maa fra grunden oppbyggis. Kirken hadde ifølge Nannestad i forige Tider en St. Peter-dedikasjon (Nannestad 1750 (1942), s. 28). RIVING/FLYTTING/NEDLEGGING Kjøllefjord 2 ble bygget i 1736 (J.U. Wolffs kommentar i Nannestad 1750 (1942), s. 28). Bratrein oppgir at Kjøllefjord 2 ble oppført i 1738 (Bratrein 1968, s. 30). Kjøllefjord F må da ha blitt revet. KIRKEGÅRD Dateringen av kirkegården synes noe uviss; Lilienskiold skriver i Speculum Boreale i årene at ingen Jords færd ( ) tilstædis, og at de døde med stor Bekostning oc Eventyr føres til Skjøtningberg. Kirkegården kan ha blitt anlagt da Kjøllefjord endret status fra kapell til sognekirke omkring 1720, eller samtidig med byggingen av Kjøllefjord 2, omkring Kirkegården er fortsatt intakt, med deler av et gammelt steingjerde bevart. Katalognr.: 18 Navn: Kjøllefjord 2 Utrykte kilder: Kilde nr. 30 og 34; Generalkirkeinspeksjonskollegiet, Saker ordnet etter emne, nr. 2 LOKALISERING Kirken lå på kirkegården som fortsatt er bevart (se Kjøllefjord F, Lokalisering). DATERING Første gang byggeprosjektet nevnes er i 1735 (se Arkivmaterialet). J.U. Wolff oppgir 1736 som datering (kommentar/utfylling i Nannestad 1750 (1942), s. 28). Bratrein (1968, s. 30) oppgir at ny kirke ble bygget i Dersom de nedenfor nevnte signaturrutene ble satt inn ved kirkens fullførelse, kan kirken tidligst ha stått ferdig i september 1738.

Kanskje var bordene til kledning på Kjøllefjord. Materialene kan også delvis ha vært til tårnet, som ble reparert samme år.

3 BYGNINGSHISTORIE I 1735 betalte kjøpmannen Knap på kirkens vegne 400 våger fisk af de hos hannem staaende kirke thiende till Kiøllefiord kirkis opbyggelse. Året etter betalte Knap og sognepresten Sigvard Kildal til sammen 200 våger fisk til kirkebyggingen. I 1741 ble veggene isolert/tettet med 5 tønner mose, hamp og strie. Tak og tårn ble tjærebredt, trolig også veggene før de i 1774 ble malt med brun-rød og tran. I 1741 blåste døren i stykker, og denne ble reparert. Nannestad (1750 (1942), s ) omtalte kirken få år etter oppførelsen: Kirken var en Træbygning (som hos Nannestad skal forståes som en langkirke), uten bordkledning, men med bordtekke på taket. Kirken hadde ikke himling, dog Bielker. Den hadde et Spitz Taarn og skriftehus. Over Chors-Døren stod Kristian 6. navn. Den var av sogneprest Sigvard Kildal kalt Den Hellige Ånds kirke. Nannestad nevner en spesiell episode knyttet til kirkens vinduer: Kildal hadde satt inn tre signaturruter, en med biskop Hagerups navn, en 275 med amtmann Rasmus Pedersen Kieldsøns navn, og en med sitt eget navn. Innsettelsen av rutene må ha skjedd mellom 9. september 1738, da Kieldsøn ble utnevnt til amtmann5, og nyttår, da Kildal ble sogneprest i Vågan i løpet av Amtmann Kieldsøn skal ifølge Nannestad ha slått ut ruten med Kildals navn med sin egen Stok, mens hans dreng slo ut ruten med biskop Hagerups navn, under henvisning til at det var imod Loven at saadane Navne bleve satte i Kirken. Den daværende sognepresten Peter Værløs svarte med å slå ut ruten med Kieldsøns navn. Episoden må ha funnet sted mellom 1739 og 1742 mens Værløs var sogneprest i Kjøllefjord. I 1753 skriver Nannestad i visitasmeldingen at kirken samme sommer var bordkledd med de materialer han selv fikk sendt til Finnmark fra Trondheim. I 1773 ble taket og det østre røstet reparert. I 1774 ble jomfru Felye begravet paa gulwet ueden for koret, mens finden Einer Olsøn ble begravet næst wed døren året etter. Bratrein (1968, s. 30) har lokalisert tuften inne på den bevarte kirkegården, med en meget tydelig syllmur etter en kirke med skip, kor og sakristi. Dette sakristiet kan være identisk med skriftehuset som Nannestad nevner. AVBILDNINGER Det eksisterer flere fotografier av kirken fra før brannen i 1944, både av eksteriør og interiør.

Tak og tårn ble tjærebredt, trolig også veggene før de i 1774 ble malt med brun-rød og tran. I 1741 blåste døren i stykker, og denne ble reparert. Nannestad (1750 (1942), s.

4 VIKTIG INVENTAR I 1775 ble det nedlagte Omgang kapells ornamenter og inventarium fraktet med båt til Kjøllefjord, og innsatt i kirken. En bibel, angivelig fra 1589, en eldre kalk trolig senmiddelaldersk (beskrives av Sollied 1903, s ), en klokke fra 1608 og en altertavle fra 1662, må opprinnelig stamme fra Omgang. RIVING/FLYTTING/NEDLEGGING Kirken brant ned i KIRKEGÅRD Se Kjøllefjord F. Kjøllefjord 2 sett fra sørvest. Kirken virker å ha beholdt en stor del av sitt opprinnelige preg, med unntak av den lyse fargen, og det gotiserende vinduet på tårnhalsen. Foto: Ellisif Wessel, Kilde: Finnmark Fylkesbiblioteks billedsamling.

297-298), en klokke fra 1608 og en altertavle fra 1662, må opprinnelig stamme fra Omgang. RIVING/FLYTTING/NEDLEGGING Kirken brant ned i 1944.

5 Kjøllefjord 2, interiør under jubileumsfeiringen i Himlingen må være sekundær i forhold til Nannestads beskivelse (se bygningshistorie ), og er tydeligvis kledd på undersiden av sperrene og en (nedre) hanebjelke i en sperretakskonstruksjon. Altertavlen var opprinnelig fra Omgang kirke, produsert i 1662, og kom til Kjøllefjord sammen med en del andre inventarstykker fra Omgang i Foto: Elisabeth Meyer, I privat eie hos Harald Barbala, utlånt til billedsamlingen ved Fylkesbiblioteket i Finnmark. Kjøllefjord 2 sett fra sør. Foto: Ukjent, årstall ikke angitt. Kilde: Tromsø Museums billedsamling.

Like dokumenter

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården