Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 94/2019 Formannskapet

Transkript

1 Arkiv: FE-141, FA-L0, HIST- ESA-16/2876 JournalpostID: 19/37388 Saksbehandlar: Åge Andre Michaelsen Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 94/2019 Formannskapet Kommuneplanens arealdel - 1. gangsbehandling for utlegging til offentlig ettersyn Rådmannens forslag til vedtak: 1. Konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel med vedlegg anses som et egnet beslutningsgrunnlag, og utredningsplikten er oppfylt. 2. Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til revidert arealdel av kommuneplanen ut til offentlig ettersyn slik det fremgår av følgende plandokumenter: Plankart Planbestemmelser, datert 5. juni 2019 Planbeskrivelse, datert 5. juni 2019 Konsekvensutredning, datert 5. juni Eksisterende næringsområde n11 Kolberg tas ut av planforslaget og tilbakeføres til LNFformål. 4. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre rettinger/mindre endringer fram til forslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn. 5. Kommunedelplan for FV.155 Tobru-Hørstadskauen oppheves i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Vedlegg i saken: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Konsekvensutredning Vedlegg til konsekvensutredning - Verdivurdering av utbyggingsområder Vurdering av eksisterende boligområder Sammenstilling av innspill og merknader ved varsel om oppstart av kommuneplanrevisjon Oppsummering av innkomne merknader og kommentarer Sammenstilling av private innspill til arealbruksendringer - Langtidsplan Analyse av varehandel og senterstruktur

2 Analyse av varehandel og senterstruktur - vedlegg med statistikk Landskapsanalyse Brobakken skog, Hunndalen Situasjonskart Formannskapet : Behandling: Finn Olav Rolijordet foreslo en tilleggssetning i planbeskrivelsen vedrørende jernbane Gjøvik Moelv: «, men i forbindelse med planlegging av vegutbygging rv 4 bør dette hensyntas.» Ordfører foreslo følgende endringer i planforslaget: B1, B2-1, B2-2, B8, B17 tas inn. B3 tas ut. B20 endres til kombinert formål forretning /offentlig tjenesteyting.gang- og sykkelvei Kopperud Vind omtales. Eksisterende boligområder b11, b25, b26, b30, b31, b56, b57, b59/60, b61, b62 tas ut av planforslaget og tilbakeføres til LNF-formål. Finn Olav Rolijordets forslag ble enstemmig vedtatt. Ordførers forslag om B8 ble vedtatt med ordførers dobbeltstemme (5 mot 5 stemmer). Rådmannens innstilling med ordførers endringsforslag for øvrig ble enstemmig vedtatt. FOR- 94/2019 Vedtak: 1. Konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel med vedlegg anses som et egnet beslutningsgrunnlag, og utredningsplikten er oppfylt. 2. Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til revidert arealdel av kommuneplanen ut til offentlig ettersyn slik det fremgår av følgende plandokumenter: Plankart Planbestemmelser, datert 5. juni 2019 Planbeskrivelse, datert 5. juni 2019 Konsekvensutredning, datert 5. juni 2019 I plandokumentene er følgende endringer fra rådmannens innstilling innarbeidet: B1, B2-1, B2-2, B8, B17 tas inn. B3 tas ut. B20 endres til kombinert formål forretning /offentlig tjenesteyting. Gang- og sykkelvei Kopperud Vind omtales. 3. Eksisterende næringsområde n11 Kolberg tas ut av planforslaget og tilbakeføres til LNFformål. 4. Eksisterende boligområder b11, b25, b26, b30, b31, b56, b57, b59/60, b61, b62 tas ut av planforslaget og tilbakeføres til LNF-formål.

3 5. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre rettinger/mindre endringer fram til forslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn. 6. Kommunedelplan for FV.155 Tobru-Hørstadskauen oppheves i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. FAKTA: Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble vedtatt 27. mars Det foreliggende forslaget til revidert arealdel av kommuneplanen skal erstatte denne. Prosess: Varsel om oppstart av revisjonsarbeidet ble kunngjort samtidig med høring av forslag til planprogram 3. juni 2016 med åpning for innspill og forslag til arealbruksendringer. Det ble mottatt en rekke merknader og innspill til arealbruksendringer. Disse er oppsummert og konsekvensutredet i egne vedlegg til saken. Planprogrammet la vekt på det det skulle være en begrenset revisjon av arealdelen, med blant annet fokus på næringsområder, sykehustomt, varehandel, senterstruktur og landskapsanalyse. I tillegg ble det lagt føringer om forbedring av den pedagogiske oppbyggingen av plandokumentene. Revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel startet parallelt, og det ble innledningsvis gjennomført flere åpne folkemøter ulike steder i kommune. Kommuneplanens arealdel er et langt mer komplekst planarbeid enn samfunnsdelen, og det ble derfor prioritert vedtak av samfunnsdelen i De langsiktige arealstrategiene ligger i samfunnsdelen, og de har vært førende for utforming av forslag til ny arealdel av kommuneplanen. Underveis i prosessen har kommuneplanens arealdel vært tema i drøftingsmøter med formannskapet, og ulike råd og utvalg. Det ble gjennomført befaring med formannskapet i august 2018 med fokus på innspill til nye boligområder. Det er også gjennomført workshop med utvidet formannskap om sentrumsutvikling. Planforslaget legges nå frem til behandling for utlegging til offentlig ettersyn. Planforslaget: Utredninger: Det har vært en omfattende og langvarig prosess med kommuneplanens arealdel. Utgangspunktet for rulleringen ble i planprogrammet beskrevet som en begrenset gjennomgang av gjeldende kommuneplan. Det er imidlertid gjennomført omfattende innledende utredningsarbeid både i forhold til landskapsanalyse, analyse av varehandel og senterstruktur, forstudie med vurdering av sykehustomter, analyse av næringstomter, boligsosial analyse, samt utredning av innføring av tilknytningsplikt for fjernvarme. Disse utredningene ligger til grunn for konsekvensutredningen og utformingen av planforslaget. Opplegget for konsekvensutredningen av planforslaget følger samme metodikk som ved forrige revisjon av kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredningen er en overordnet vurdering av konsekvensene av planforslaget, og en vurdering av konsekvensene av de enkelte innspillene til endret arealbruk. Plankartet: Plankartet er juridisk bindende og angir arealbruken i kommunen gjennom en kombinasjon av

4 arealformål og hensynssoner. Plankartet er konstruert med utgangspunkt i eiendomsinformasjon i matrikkelen, gjeldende reguleringsplaner, tidligere kommuneplan og lokalkunnskap. Her kan det ligge grunnlag for feil, blant annet i matrikkelen, i tillegg til at kommuneplan er en grovmasket plan. Kommunen har mange eldre reguleringsplaner som er utdaterte og lite egnet som forvaltningsverktøy, og som føring/ramme for grunneiere og utbyggere innenfor planområdene. Dette gjelder spesielt innenfor Gjøvik byområde. Grunnet behov for en prosess rundt opphevelse av eldre planer som tilsvarer prosesskravene for en ny plan, vurderes dette å være for omfattende i forhold til arbeidet med denne revisjonen av kommuneplanen. Det er i stedet valgt en løsning der kommuneplanen i større grad enn tidligere går foran eldre reguleringsplaner. Dette fremgår av konsekvensutredningen og 1 i planbestemmelsene der reguleringsplanene som skal gjelde foran kommuneplanen er listet opp. Disse planen er ikke vist som detaljeringssoner i plankartet av tekniske årsaker knyttet til krav til forvaltning av planbasen. Det er generelt god kapasitet på utbyggingsområder. Planforslaget inneholder et begrenset omfang av nye boligområder (258 dekar), og det er prioritert et betydelig omfang av nye næringsområder (ca. 700 dekar). Forslaget og prioriteringene bygger på de langsiktige arealstrategiene i samfunnsdelen og kjent kunnskap. Planbestemmelser og retningslinjer: Det er utført en grundig gjennomgang av planbestemmelsene for å bedre den pedagogiske oppbyggingen av dokumentet. Planbestemmelsene er juridisk bindende, mens retningslinjene er av veiledende og informativ karakter. Dokumentet følger systematikken som er gitt i plan- og bygningslovens 11-7 til For å bedre den pedagogiske oppbyggingen av dokumentet er retningslinjene nå plassert rett etter bestemmelsene for de ulike temaene. Planbestemmelsene er i stor grad en videreføring av forrige kommuneplan, men det er gjort justeringer i eksisterende bestemmelser samtidig som det er kommet inn bestemmelser for nye tema. Spesielt sentrale er følgende nye bestemmelser: Massehåndtering, 7-3 Byform, 7-9 Lokalisering av virksomheter, 7-10 Handel og kjøpesenter, 8 Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplan, 9-1 Tetthet, 9-2 Bokvalitet og boligsammensetting og 16-1 med tilknytningsplikt for fjernvarme. Planbeskrivelse: Planbeskrivelsen redegjør for planens formål, prioriterte plangrep som følger opp kommuneplanens samfunnsdel, og beskriver innholdet i de ulike formålene og hensynssonene i planforslaget. Planbeskrivelsen er ikke juridisk bindende, men supplerer plankartet og planbestemmelsene.. Rådmannen viser til plandokumentene for nærmere informasjon om planforslaget. EGENVURDERING: Utredningsplikten Rådmannen legger til grunn at den utførte konsekvensutredningen er et egnet beslutningsgrunnlag. Utredningstema som er fremhevet i vedtatt planprogram er fulgt opp og besvart i tilstrekkelig grad. Det er utført utredninger for blant annet «Analyse av varehandel og senterstruktur» og «Landskapsanalyse» av henholdsvis Norconsult og Rambøll. Disse fagutredningene utgjør nytt kunnskapsgrunnlag som er benyttet i konsekvensutredningen. Rådmannen vurderer at

5 utredningsplikten er oppfylt. Innspill og merknader til planarbeidet Rådmannen vurderer at merknader og innspill til planforslaget er ivaretatt innenfor de rammer og omfang revisjonsarbeidet har hatt. Nødvendige hensyn er innarbeidet, mens anbefalte utredninger ut over planprogrammet i mindre grad er tatt med i denne revisjonen. Planforslaget forutsetter at enkelte tema blir utredet i forbindelse med reguleringsplan. Dette gjelder spesielt undersøkelsesplikten etter kulturminneloven. Rådmannen viser til eget vedlegg for oppsummering av innkomne merknader og rådmannen sine kommentarer til disse. Private forslag til arealbruksendringer er konsekvensutredet, og det vises til eget vedlegg der hvert enkelt område er vurdert. Kun de områdene som rådmannen anbefaler å omdisponerer til utbyggingsformål er innarbeidet i planforslaget. Boligbehov og vurdering av eksisterende boligområder I gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner ligger det inne en betydelig tomtereserve med potensial for mer enn 5000 boliger. Gjennom konsekvensutredningen er det stipulert behov for utbygging av 200 boliger i året, som tilsvarer 2400 boliger i planperioden for arealdelen. Dette viser er begrenset behov for nye reserver for boligområder. I planforslaget er store deler av de nye boligområdene prioritert på Biri hvor tomtereservene er begrenset. I forbindelse med revisjonen av arealdelen er det vesentlig å evaluere de eksisterende boligområdene som ligger inne i kommuneplanen. I eget vedlegg er det gjort en vurdering av eksisterende ubebygde boligområder som ikke inngår i reguleringsplan, og som er på 10 dekar eller mer. Områdene er vurdert i forhold til hensynet til jordvern, areal- og transportplanlegging, og attraktivitet/aktualitet. Oppsummert anbefaler gjennomgangen at inntil 10 eksisterende boligområder fra gjeldende kommuneplan kan/bør tas ut som byggeområder og omdisponeres tilbake til LNF-formål. Hovedbegrunnelsen er i det fleste tilfellene at områdene ikke bygger opp under de langsiktige arealstrategiene i samfunnsdelen, er bilavhengige, og har lav attraktivitet/aktualitet. Samlet omfatter disse 10 områdene et areal på 331 dekar og ca. 190 boliger. Rådmannen anbefaler Formannskapet å ta stilling til om noen av de eksisterende områdene skal tas ut av planforslaget i forbindelse med vedtak om utlegging av planen til offentlig ettersyn. Dette vil bidra til å øke aktualiteten til de byggeområdene som ligger i planen, og vil også styrke argumentasjonen for de nye områdene som er foreslått prioritert inn som nye boligområder. Eksisterende næringsområder Det er ikke dokumentert en tilsvarende gjennomgang av eksisterende næringsområder på grunn av kapasitetsutfordringer. De fleste områdene bygger imidlertid opp under de langsiktige arealstrategiene, og bør derfor videreføres i planforslaget. Næringsområde n11 ved Kolberg skiller seg imidlertid ut. Avkjørselen til området er i løpet av planperioden avsperret på grunn av trafikksikkerhet etter en grundig prosess med Statens vegvesen og grunneier. Området har en løsrevet plassering, og det kan ikke påregnes ny virksomhet i området med dagens RV.4. Ved en omlegging av riksveg 4 vil situasjonen kunne endre seg i forhold til avkjørselsproblematikken, men området ligger tilfeldig plasser mellom Gjøvik by og Mjøsbrua. Lokaliseringen er lite egnet, og rådmannen anbefaler at området blir tatt ut fra planforslaget som næringsområde. Arealet har en begrenset størrelse på 20 dekar, men innebærer potensial for nydyrking av området slik at man oppnår et stor sammenhengende jorde mellom Dalsjordet og Ødegården sør for Kolberg. Området er illustrert med lilla farge på flyfoto nedenfor.

6 I planforslaget er det foreslått mange nye næringsområder, og det er da hensiktsmessig å ta ut dette området som har mistet sin aktualitet. Fremtidige veg og baneløsninger I løpet av planprosessen har det vært vurdert ulike løsninger for å synliggjøre fremtidige veg og baneløsninger. Konseptvalgutredningen for RV.4 og Gjøvikbanen på strekningen Jaren Gjøvik Moelv har utredet ulike alternativer, og det er stor usikkerhet knyttet til trasévalg. Et alternativ er å legge inn båndleggingssone for videre planlegging i plankartet. Det er et sterkt juridisk virkemiddel som i stor grad låser arealbruken i området frem til det er gjort nødvendige planavklaringer. Siden usikkerheten er stor i forhold til løsninger anser både Statens vegvesen, Bane Nor og rådmannen det som uheldig å båndlegge arealer i forbindelse med denne revisjonen av arealdelen. Løsninger for sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen er fortsatt tidlig på utredningsstadiet, og det er behov for videre utredninger før kunnskapsgrunnlaget er godt nok til at det kan innarbeides i plankartet. Det er også stor usikkerhet knyttet til løsninger for RV.4 igjennom byen, og det er ikke grunnlag for å vise løsninger i arealdelen i denne revisjonen. Nord for Gjøvik mellom Bråstad og Mjøsbrua har Statens vegvesen gjennomført utredning av ulike alternativer, og det er på denne strekningen kunnskapsgrunnlaget er best. Det er imidlertid mange ulike løsningsforslag som er utredet, og det er for tidlig å beslutte et trasévalg. Endelig trasévalg vil bli besluttet gjennom en kommunedelplan for strekningen med konsekvensutredning av ulike alternativer. Foreløpige utredninger indikerer at en ny trase for RV.4 vest for dagens korridor er fordelaktig. En slik løsning bidrar til at eksisterende veg vil fungere som lokalveg, strandsona blir ikke berørt, og det er begrensede inngrep i den eksisterende bebyggelsen. Et vestlig alternativt vil berøre noe dyrket mark, enkelte eiendommer må innløses, og kulturlandskapsområdet i Redalen blir berørt. Rådmannen vurderer at det er hensiktsmessig å illustrere en mulig løsning på denne strekningen i planbeskrivelsen og i temakart som ikke er juridisk bindende. Det vil ikke være førende for endelig trasevalg, men vil være et nyttig verktøy i forhold til plan- og byggesaksforvaltning i planperioden. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse for eksisterende ubebygd boligområde b42 på Smedmoen

7 som sikrer at området ikke kan bygges ut før trasévalg for RV.4 er avklart. Det er et nødvendig grep for å sikre at det ikke skjer nye utbyggingstiltak som vanskeliggjør realisering av en ny løsning for RV.4 Konsekvens for naturmangfold Konsekvens for naturmangfold er vurdert i konsekvensutredningen. Konsekvens for folkehelse Konsekvens for folkehelse er vurdert i konsekvensutredningen. Fullmakt til mindre endringer i planmaterialet Kommuneplanens arealdel er en kompleks plan, og kvalitetssikring av planmaterialet er en omfattende jobb. Det er fortsatt behov for gjennomgang av ulike deler av materialet for å sikre at planforslaget er konsistent før det blir lagt ut til offentlig ettersyn. Rådmannen ber derfor om fullmakt til å gjøre mindre endringer/rettinger i planmaterialet frem til planforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn. Oppheving av kommunedelplan for FV. 155 Tobru - Hørstadskauen Kommunedelplanen for ny FV.155 mellom Tobru-Hørstadskauen er utbygd i samsvar med reguleringsplanen for tiltaket. Det er derfor ikke behov for å videreføre kommunedelplanen, og den bør oppheves i forbindelse med revisjonen av arealdelen. KONKLUSJON: Rådmannen vurderer at planforslaget følger opp føringene i vedtatt planprogram, og de langsiktige arealstrategiene i kommuneplanens arealdel på en god måte. Utredningsplikten er oppfylt, og planmaterialet er tilstrekkelig gjennomarbeidet. Det er generelt en god tomtereserve i gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner, og rådmannen har gjort sine prioriteringer for nye byggeområder basert på konsekvensutredningen. Rådmannen oppfordrer Formannskapet til å gjøre en kritisk vurdering av eksisterende boligområder på bakgrunn av notatet «Vurdering av eksisterende boligområder». Det er enkelte eksisterende boligområder som bør tas ut av planforslaget før det blir lagt ut til offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at planforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn.