Kultur- og idrettsforsking

Transkript

1 Kultur- og idrettsforsking BULLETIN NR 1/2009 FRA SENTER FOR KULTUR- OG IDRETTSSTUDIAR Leder: Norsk friluftsliv i fortid, nåtid og framtid Av Alf Odden I år kan vi godt si at norsk friluftsliv feirer sitt 150-års jubileum. I alle fall var det i 1859 at ordet ble brukt første gang på norsk i Henrik Ibsens dikt Paa Vidderne. Det var også på denne tiden en liten gruppe Kristianiaborgere tok til med fjellvandringer som vi nå i ettertid vil kalle friluftsliv. I dag er mye annerledes. Friluftsliv er nå en av våre aller mest utbredte fritidsaktiviteter hvor alle grupper av befolkningen er godt representert. Mellom disse to tidspunktene har det med andre ord foregått en omfattende demokratiseringsprosess, hvor først borgerskapet og deretter arbeidere og funksjonærer tar opp friluftslivet. Kvinnenes og bygdebefolkningens deltakelse styrkes også utover 1900-tallet. Denne utviklingen har mange årsaker, men den betydelige velstandsveksten som har resultert i mer fritid og økt tilgang på materielle ressurser, må nok framheves som den viktigste. I dag er demokratiseringsprosessen langt på veg sluttført, men friluftslivet står nå overfor nye utfordringer. Det er påvist en omfattende svikt i rekrutteringer til flere sentrale aktiviteter, og det er tegn til at de sosiale forskjellene i friluftslivsutøvelse er økende. Blant annet er ungdommens deltakelse i skiturer nær halvert siden 1970, og en ny aktivitet som bratt skikjøring er sosialt differensiert på en måte som vi må helt tilbake til tidlig 1900-tall for å finne maken til. Disse trendene er både oppsiktsvekkende og gir grunn til bekymring, sett i lys av at de er et brudd med en 150 år lang utvikling i retning av større deltakelse og mindre forskjeller. Også her er årsakene mange, men en stadig hardere kamp om vår begrensete fritid mellom stadig flere tilgjengelige fritidsaktiviteter må ta mye av skylda. Selv om friluftslivet lenge har hatt en sterk stilling i befolkningen, er friluftslivets politiske og institusjonelle stilling merkelig nok tilsvarende svak. Friluftsliv vekker lite politisk engasjement, det bevilges svært lite penger til formålet, friluftslivsorganisasjonene har liten innflytelse, og det offentliges forvaltning av friluftslivet er tilfeldig organisert og lider av ressursmangel. Friluftslivsinteressene taper følgelig i kampen mot utbyggings- og verneinteresser. Samtidig brukes mye av de tilgjengelige ressursene på en rekke tilretteleggingstiltak uten at effekten av disse er kjent. Alt dette var et mindre problem den gang friluftslivet var selvrekrutterende og tilgangen på arealer nærmest var ubegrenset. I dagens situasjon utgjør imidlertid friluftslivets svake politisk-institusjonelle stilling en alvorlig trussel mot dets framtidige posisjon som en helt sentral kilde for helse og livskvalitet for hele befolkningen. Det er ingen tradisjon for å bruke mye penger på friluftsliv i Norge, og derfor blir snuoperasjonen fryktelig sein når vi nå har behov for massive stimuleringstiltak for å holde aktivitetsnivået oppe. I vår egen institusjon virker det å være en godt bevart hemmelighet, men SKI favner faktisk landets kanskje største og sterkeste friluftslivsforskningsmiljø. Gjennom et fullført førstelektorløp, to doktorgrader, og to til som er godt i gang, har dette miljøet framskaffet ny og verdifull kunnskap om det norske friluftslivet, en kunnskap som er grunnlaget for denne gjennomgangen, og som er svært etterspurt av ulike forvaltningsorganer, politiske myndigheter, frivillige organisasjoner og ulike utdanningsinstitusjoner. Vårt miljø akter å holde fram som vi stevner, finne fram til ny kunnskap, bygge opp vår kompetanse og styrke vår stilling som landets fremste forskningsmiljø på friluftsliv. Vi fortsetter gjerne å arbeide i det stille, langt under radaren for høgskolens ledelse. Men litt større oppmerksomhet og litt flere ressurser ville gjøre framgangen enda raskere. I dette nummeret: NYANSATTE PÅ TELEMARKS- FORSKING SEMINAR OM SPORT OG SAMFUNN 2 DOKTORGRADER 3 PUBLIKASJONER 4 KUNSTNERNES LEVEKÅR KONFERANSER 5 VÅRT MILJØ AKTER Å HOLDE FRAM SOM VI STEVNER, FINNE FRAM TIL NY KUNNSKAP, BYGGE OPP VÅR KOMPETANSE OG STYRKE VÅR STILLING SOM LANDETS FREMSTE FORSKNINGSMILJØ PÅ FRILUFTSLIV. Side 1

2 Telemarksforsking fornyer staben Ole Marius Hylland Bård Kleppe MAN KAN IKKE DRIVE SERIØS KULTURFORSKNING UTEN ET ORDENTLIG LYD- ANLEGG. Nylig styrket Telemarksforsking staben sin med to unge forskere med kompetanse på kulturfeltet. Ole Marius Hylland er kulturhistoriker og har doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Tidligere har han jobbet hos ABMutvikling og for Kunnskapsdepartementet. I ABM-utvikling var han involvert i arbeid med museumsdokumentasjon, museumsreform og strategier for museumsforskning og museumsutdanning. Ole Marius er tilsatt som Forsker I, er fagkoordinator for kulturforsking og sitter dessuten i referansegruppa til Senter for kultur- og idrettsstudiar. Bård Kleppe er forskningsassistent og kulturviter. Han har mastergrad i kulturstudier fra Høgskolen i Telemark, der han skrev masteroppgave om bygdetunets betydning i dag. I likhet med Ole Marius har også Bård erfaring med museumsspørsmål. Vi har kompetanse på museumssektoren begge to, så der har Telemarksforsking fått utvidet nedslagsfeltet sitt, sier Bård. Ole Marius er allerede involvert i et oppdrag for Norsk landbruksmuseum, som går ut på å bistå i utviklingen av et nytt museumskonsept. I tillegg holder han på med utvikling av en strategisk kulturplan for Hedmark fylke. Bård på sin side er også engasjert i flere prosjekter. Blant annet gjør han en evaluering av Sinna Mann, en teaterturné for barn. På oppdragslisten står også evaluering av et forsøksprosjekt med Den kulturelle skolesekken i videregående skole. Han har også fått ansvaret for å holde den norske delen av Compendium oppdatert. Compendium er et europeisk nettbasert kompetanse- og informasjonssystem for kulturpolitikk. Kultur er tydeligvis ikke bare teori, men også praksis hos disse to. Bård har vært bookingansvarlig på studentersamfunnet både ved Vaskeriet i Kristiansand og ved StuA i Notodden. Ole Marius har både el-gitar og gitarforsterker stående på kontoret. Begge snakker entusiastisk om det nye PA-anlegget som Telemarksforsking har gått til innkjøp av. Man kan ikke drive seriøs kulturforskning uten et ordentlig lydanlegg, sier Ole Marius, med et smil om munnen. Eller Hammond-orgel, sier Bård, og peker på et svært orgel som står midt i mingleområdet. Vi tjener nok en god del på det gode arbeidsmiljøet. Senter for kultur- og idrettsstudiar setter stor pris på å få knyttet til seg Bård og Ole Marius og deres kompetanse. Seminar om sport og samfunn 4. mars arrangerte Senter for kultur- og idrettsstudiar et seminar i Bø om Sport og Materiell med to svært anerkjente foredragsholdere. Professor Rune Slagstad holdt foredrag om sin nye bok, (Sporten). Slagstad innledet med å gi et anerkjennende nikk til forskningsmiljøet i Bø. Etter Slagstad snakket professor Dag Østerberg om Det sosiomaterielle. Foredragene ble fulgt opp av opposisjoner fra forskere med tilknytning til Senter for kultur- og idrettsstudiar og IRIS, Stavanger. Gerd von der Lippe, Nils Asle Bergsgard og Bjørn Tordsson kommenterte Slagstad, mens Jan Ove Tangen og Pål Augestad ga opposisjon til Østerberg. Både foredragene og opposisjonene ble fulgt av engasjerte tilhørere, som besto av både ansatte og studenter fra Porsgrunn, Notodden og Bø. Side 2

3 Nye doktorgrader To forskere tilknyttet Senter for kultur- og idrettsstudiar har nylig disputert for PhDgraden. Anne Lorentzen Anne Lorentzen, som har vært knyttet til SKI og HiT som stipendiat fra 2003 til 2009, disputerte 15. januar for PhDgraden ved Universitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon. Avhandlingen hadde tittelen Fra syngedame til produsent. Performativitet og musikalsk forfatterskap i det personlige prosjektstudioet. Dette doktorgradsprosjektet tok utgangspunkt i at kvinnelige utøvere i populærmusikk i liten grad har vært tilegnet en aktiv rolle i produksjonsprosessen. Ifølge den tradisjonelle kjønnsarbeidsdelingen i platestudioet har hun sunget og skrevet låter, mens han har skrudd lyd og spilt instrumenter. Men mot slutten av 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet skjedde det noe. Da begynte ikke bare et økende antall mannlige, men også flere kvinnelige artister og musikere å programmere og produsere musikken sin selv. Avhandlingen undersøker denne vendingen. Hovedfunnet er at vendingen fra artist til produsent oppstår når også syngedamer får tilgang til prosjektstudioteknologi. Viktig er også mytene om syngedamen, myter som artister og musikere nå forsøker å distansere seg fra gjennom å produsere musikken selv. Tendensen til mer selvproduksjon må dessuten ses i lys av en endring innenfor populærmusikken selv, der kreering av groove og sound ser ut til å få høyere prestisje enn det å skrive tekster og melodier. Dette har satt tradisjonelle forfatterroller under press og gjort produsentrollen til en ettertraktet posisjon i populærmusikken. Anne Lorentzen gjennomførte en strålende disputas den 15. januar. Opponenter var professor Nina Lykke, Linköpings Universitet, og professor Robert Burnett, Karlstad Universitetet. Avhandlingen representerer utvilsomt et viktig bidrag både til musikksosiologien og kjønnsforskningen. Anne Lorentzen takker nå av som tilsatt ved Høgskolen i Telemark, hvor hun også har vært en skattet foreleser og veileder. Hun har i tillegg bidratt til en bok om Kulturelt entreprenørskap og har sammen med Astrid Kvalheim redigert en annen bok, om Musikk og kjønn, omtalt på neste side. Fra våren 2009 er Lorentzen tilsatt ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, som post doc. Alf Odden Senter for kultur- og idrettsstudiar gratulerer også Alf Odden med disputasen 28. november 2008 på Geografisk institutt på NTNU. Seniorforsker Frank Søndergaard Jensen ved Københavns universitet, forsker Malin Almstedt ved Centrum för biologisk mångfald, Uppsala og professor Britt Dale, Geografisk institutt, NTNU var opponenter. Avhandlingen "Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv " viser at tradisjonelle friluftsaktiviteter er i tilbakegang, mens nye former for friluftsliv kommer til. Spesielt ungdom faller fra aktiviteter som skitur, fisketur og skogstur. I stedet driver de med moderne ferdighets- og utstyrskrevende friluftsliv, som kiting, snowboard, rafting og terrengsykling. Spesielt for de som driver med disse nye formene for friluftsliv, er at ungdom, menn, folk i urbane strøk og de med høyere utdanning er overrepresentert. Tendensen går derfor i retning av at de sosiale skillene i friluftslivsutøvelsen øker. Alf Odden er høgskolelektor ved Institutt for Idretts- og Friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark. Anne Lorentzen Alf Odden Side 3

4 Nyere artikler om kultur- og idrettsforsking fra SKI-forskere SKI-forskere publiserer stadig artikler i nasjonale og internasjonale refereetidsskrifter. Noen av de siste artiklene ( ) vi har publisert på våre fagfelt, er: Hylland, Ole Marius (2008): Institusjonell bevaring av menneskets viktigste kroppsdel. I: Nordisk Museologi, Lippe, Gerd von der og Malcolm McLean (2008): Brawling in Berne. Mediated Transnational Moral Panics in the 1954 Football World Cup. I: The International Review of Sport, Vol 43, 1/2008, s Mangset, Per, Anita Kangas, Dorte Skot-Hansen og Geir Vestheim (2008): Editors introduction: Nordic cultural policy, i: The International Journal of Cultural Policy, Vol. 14/No 1, s.1-6. Røyseng, Sigrid (2008): Arts management and the autonomy of art, i: The International Journal of Cultural Policy, Vol. 14/No 1, s Schrumpf, Ellen (2008): Barndomshistorie perspektiver og problemer. I: Barn, Vol. 26/2, s Nye bøker fra SKI-forskere Skår, Margrete, Alf Odden og Odd Inge Vistad (2008): Motivation for mountain biking in Norway: Change and stability in late-modern outdoor recreation. I: Norsk Geografisk Tidsskrift/the Norwegian Journal of Geography, Vol. 62/1, s Tordsson, Bjørn (2008): Friluftslivets politisk-institusjonelle marginalisering, i: Nytt Norsk Tidsskrift, Vol. 25/1, s Løyland, Knut og Vidar Ringstad (2008): Determinants of Borrowing Demand from Norwegian Local Public Libraries. Journal of the American Society for Information Science and Technology 59, Kvarv, Sture (2009): Kulturpolitikk er kunst, av Jan Grund. Tidsskrift for kulturforskning, nr Løyland, Knut og Vidar Ringstad (2009): On the price- and income sensitivity of the demand for sports: Has Linder s disease become more serious? Kommer i Journal of Sports Economics. Av forrige bulletin (1/2008) gikk det fram at SKI-forskere har publisert flere bøker om idrett i det siste. Vi publiserer også stadig bøker om kulturspørsmål: Musikk og kjønn i utakt? Anne Lorentzen (SKI/HiT) har, sammen med Astrid Kvalbein, Norges Musikkhøgskole, redigert boka Musikk og kjønn i utakt?, som kom ut i Dette er en artikkelsamling basert på innlegg på en konferanse om musikk og kjønn fra Boka inneholder innlegg om ulike sider av relasjonen musikk-kjønn, deriblant flere kapitler av SKI-forskere. Lorentzen og Kvalbein har skrevet en generell innledning, Heidi Stavrum en artikkel om kjønnede relasjoner innenfor rytmisk musikk, Anne Lorentzen en artikkel om kjønn i prosjektstudioet, og Per Mangset en artikkel om profesjonell musikkutdanning og kjønn. Boka er utgitt av Norsk kulturråd i samarbeid med Fagbokforlaget. Kulturelt entreprenørskap Fagmiljøet lanserer dessuten en ny bok med tittelen Kulturelt entreprenørskap på et seminar på Litteraturhuset, Oslo, onsdag 29. april kl Boka, som utgis av Fagbokforlaget, retter søkelyset mot en ny yrkesgruppe i skjæringspunktet mellom kultur og næring, de såkalte kulturentreprenørene. Boka går tett inn på ulike kategorier kulturentreprenører, for eksempel tegneserieskapere, klesdesignere, filmskapere og populærmusikalske artister, og analyserer hvordan deres arbeidshverdag er, på hvilke måter den gir mening, og hva som motiverer for et slikt risikofylt yrkesvalg. Boka er redigert av Per Mangset og Sigrid Røyseng. Side 4

5 DENNE RAPPORTEN VIL DANNE GRUNNLAGET FOR UTFORMING AV FRAMTIDAS KUNSTNERPOLI- TIKK I NORGE. Rapport: Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold Telemarksforsking ferdigstilte i juni 2008 rapporten om kunstnernes levekår på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Mari Torvik Heian, Knut Løyland og Per Mangset har stått for arbeidet. Rapporten viser blant annet at mange kunstnere lever under vanskelige økonomiske kår. Mange kunstnere har svært lave kunstneriske inntekter. Realøkningen i kunstneriske inntekter har vært svakere enn for folk flest, samtidig som antall kunstnere har økt kraftig fra 1993 til Høringsfristen er nå gått ut, og høringsuttalelsene er overveiende positive. De indikerer flere ting: For det første har rapporten vært svært etterlengtet. Det er tydelig at behovet for kartleggingen har vært stort. For det andre er undersøkelsen allerede med på å sette dagsorden for debatten rundt kunstnernes levekår. Spesielt den negative lønnsutviklingen, skjevheten i inntekt mellom kjønnene og de dårlige pensjonsvilkårene for mange kunstnergrupper blir trukket frem av flere høringsinstanser, og det etterlyses endringer i både kulturpolitikk og kunstnerpolitikk for å etterkomme dette. Denne rapporten vil danne grunnlaget for utforming av framtidas kunstnerpolitikk i Norge, sier direktør for Telemarksforsking, Karl Gunnar Sanda. Det er det ikke vanskelig å si seg enig i. Utgjevar: Senter for kultur- og idrettsstudiar Høgskolen i Telemark 3800 Bø Telefon: Web: Redaksjon og layout: Espen Svalastog Matheussen espen.s.matheussen@hit.no Konferanser Den fjerde nordiske konferansen om kulturpolitikkforskning Konferansen arrangeres denne gangen august 2009 i Jyväskylä i Finland. Temaet er Makt og etikk i kulturpolitikk. Tidligere har det blitt arrangert konferanser om kulturpolitikkforskning i Aarhus (2003), Borås (2005) og Bø (2007), og i år er det altså Universitetet i Jyväskylä som er vert. På programmet står blant annet keynotes av professor Suzanne Oboler (University of New York), lektor Emilia Palonen (Universitetet i Jyväskylä) og professor Gerhard Schulze (Universitetet i Bamberg, Tyskland). I tillegg blir det seminarer, paperpresentasjoner og arrangement på kveldstid. Tidsfristen for innlevering av abstrakt har gått ut. Det er imidlertid fortsatt mulig å få reduksjon i konferanseavgiften om man betaler innen 30. april. Studenter får rabatt. Senter for kultur- og idrettsstudiar er eit forskingssenter oppretta av Høgskolen i Telemark og Telemarksforsking-Bø. Bulletinen skal formidle nyhende, presentasjonar og aktuelt stoff frå fagområdet til senteret. Mer detaljert informasjon finner du på culturalpolicy. Den sjette internasjonale konferansen om kulturpolitikkforskning The Sixth International Conference on Cultural Policy Research (ICCPR 2010) blir arrangert av the University of Canberra, Australia, september Tidligere ICCPR-konferanser har vært arrangert i Bergen i 1999, Wellington i 2002, Montreal i 2004, Wien i 2006 og Istanbul i Canberra-konferansens hovedtema blir Innovation and Creativity in Global Cultural Policy. En nettside med nærmere informasjon om konferanseorganisering, frister for abstracts osv vil foreligge i nær framtid. Vi kommer også tilbake med mer informasjon om konferansen i seinere bulletiner. Side 5