Hvem, hva, hvor om skatteforskning
|
|
|
- Svein-Erik Iversen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvem, hva, hvor om skatteforskning Marcus Zackrisson, Skattedirektoratet Skatteetaten har fått gjennomført en kartlegging av relevant forskning på området skatt og etterlevelse. Kartleggingen har gitt oss en oversikt over hvor skatteforskning blir publisert, hvilke funn som er gjort, hvem som forsker på skatt og hvilke miljøer forskerne er tilknyttet. Paul Gunnar Larssen, Skatt vest
2 33 Å sette kunnskap og læring i system er sentralt i etatens strategier. For å øke bruken av forskningsbasert kunnskap trenger vi en oversikt over den forskningen som har blitt gjort til nå, og i tillegg holde oss oppdatert på ny forskning. Kartleggingen er avgrenset til å se på etterlevelse (compliance). Den omfatter de siste ti årenes forskning på området, og bare forskning som er publisert i vitenskaplige tidskrifter. Studenter i Bergen har gjennomført kartleggingen I løpet av høsten 2012 og våren 2013 har Skatteetaten engasjert studenter fra Universitetet i Bergen til å finne relevante artikler og skrive sammendrag på norsk av de viktigste artiklene. Utvalget av artikler er ikke uttømmende, men gir et godt bilde av forskingen de siste ti årene. Søkeordene studentene brukte for å finne artikler er: Tax Compliance/Noncompliance Tax Evasion Tax Avoidance Tax Morale Kartleggingen viser at fokuset i forskningen om skatt og etterlevelse de siste årene har endret seg. Tidligere forklarte man skattyters vilje til å betale skatt ut i fra hvordan skattyter vurderte risikoen for å bli oppdaget og konsekvensen ved å bli tatt. I dag har man utvidet perspektivet til å inkludere skattyters indre motivasjon, og den adferdsøkonomiske og psykologiske forskningen innen skatt har blitt sterkere. Hvor blir skatteforskning publisert? I kartleggingen har vi identifisert mer enn 220 artikler fordelt på et hundretalls vitenskaplige tidskrifter. De tidskriftene som har flest artikler på søkeordene i perioden , er alle anerkjente vitenskaplige tidskrifter: Journal of Business Ethics Journal of Public Economics Journal of Economic Psychology The Accounting Review International Tax and Public Finance FinanzArchiv Law & Policy National Tax Journal Det at relevant forskning er spredd på så mange ulike tidsskrifter, gjør det vanskelig å få en oversikt over ny forskning. For eksempel er de to innflytelsesrike nordiske studiene til Kleven m.fl. (2011) og Johannesen & Zucman (kommer) publisert i henholdsvis Econometrica og American Economic Journal ikke med i listen over. Én av grunnene til at skatte- og etterlevelsesforskningen er spredd i så mange ulike tidsskrifter, er at den er tverrvitenskapelig og engasjerer både økonomer, psykologer, sosiologer og jurister. Siden abonnement på disse tidsskriftene er dyre, og full tilgang som regel bare finnes på universitetsbibliotek og andre forskningsinstitusjoner, er forskningen mindre tilgjengelig utenfor disse miljøene. Hvem forsker på skatt? De fleste artikkelforfatterne i kartleggingen har bare produsert én eller to artikler relatert til skatt, men det er noen skatteforskere som har gjort flere studier og som fortsatt er aktive. Nesten all forskning om skatt og etterlevelse tar utgangspunkt i Michael Allingham og Agnar Sandmos klassiske artikkel fra 1972, hvor de beskriver skatteunndragelse som et resultat av skattyters oppfatning av risikoen for å bli oppdaget og nivået på straffereaksjonen. I Norge er Agnar Sandmo fortsatt aktiv som forsker. Han er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har senere videreutviklet modellen som
3 34 han utviklet med Allingham, og har sett på hvordan den fungerer når man inkluderer andre variabler som for eksempel tredjepartsinformasjon og ufullstendig informasjon. Andre norske forskere som har vært aktive innen feltet skatt og etterlevelse, er blant annet Professor Guttorm Schjeldrup ved NHH og Annette Alstadsæter ved Universitetet i Oslo. Ved Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved NHH finnes det flere PhD kandidater og andre yngre forskere som vi håper kommer å bli fremragende skatteforskere. James Alm Tulane University Professor James Alm ved Tulane University i Louisiana i USA er økonom og har siden siste del av 1980-årene forsket på skatt og etterlevelse. Han har forsket på finansiering av offentlige tjenester på lokalt og delstatlig nivå og på skatt i utviklingsland, men mye av forskningen har også handlet om skattunndragelser og skattyteres adferd. Alm samarbeider med flere av de kjente navnene innen skatteforskning. Et tema som han har forsket mye på, er etterlevelsesstrategier (compliance strategies). Utgangspunktet for denne forskningen er spørsmålet: Hvorfor er det så lite skattunndragelser når risikoen for å bli oppdaget er så lav? Han argumenterer for at skattemyndighetene må ha et komplett sett av etterlevelsesstrategier, hvis de skal oppnå økt etterlevelse. Han har delt disse opp i tre paradigmer (Alm og Torgler 2011): kontroll (enforcement paradigm), som avslører de som unndrar skatt veiledning (service paradigm), som gjør det enklere for skattytere å etterleve Valerie Braithwaite The Australian National University Professor Valerie Braithwaite er psykolog og professor ved Australian National University i Canberra. I perioden ledet hun forskningssenteret Centre for Tax System Integrity, som var et partnerskap mellom den australske skatteadministrasjonen Australian Taxation Office og Australian National University. Hennes forskning på området skatt og etterlevelse dreier seg om å utvikle metodikk for å øke den frivillige etterlevelsen. Hun vektlegger betydningen av et regelverk som oppleves som rettferdig, og at det er en felles forståelse mellom skattebetalerne og staten om hvordan skattesystemet fungerer. Hun viser i flere studier at skattebetalere som oppfatter skattesystemet som urettferdig, har lavere etterlevelse. Valerie Braithwaite har vært redaktør for en av de mest leste bøkene om skatteunndragelse: Taxing Democracy: Understanding Tax Avoidance and Evasion (2003) som er en gjennomgang av hva vi vet og ikke vet om skatteunndragelser. Hun forsker i dag i hovedsak på andre områder enn skatt og etterlevelse. Benno Torgler Queensland University of Technology Benno Torgler er en økonom fra Sveits som disputerte i 1999 med en avhandling om skattemoral ved Universitetet i Basel. Han er nå professor ved Queensland University of Technology i Australia. Han er en produktiv forsker som har publisert på mange områder innen økonomifeltet, men mye av hans forskning har fokusert på skattemoral. Han har i studier vist at det er vanskelig å øke etterlevelsen med bare å vise til det moralske i å betale skatt. Derimot viser hans forskning at sosiale normer og et rettferdig og effektivt statsapparat, bidrar til økt etterlevelse. tillit (trust paradigm), som innebærer at skattemyndighetene bidrar til at skattytere finner det etisk riktig å betale skatt og har tillit til hvordan skattemyndighetene arbeider
4 35 Hvor forsker man på skatt? Det finnes mye forskning i andre land som er meget relevant for Norge og Skatteetaten, men kartleggingen viser at det er få miljøer som har spesialisert seg på området. De forskerne vi har identifisert finner man på en rekke forskjellige institusjoner og universitet, men det er noen forskningsmiljø som utmerker seg med å ha flere forskere som forsker på skatt og etterlevelse. Mye av forskningen om skatt og etterlevelse som vi har identifisert, kommer fra Wien. I Wien finnes to ledende forskningsmiljøer: Institute for Austrian and International Tax Law ved Wirtschaftsuniversität Wien, og Universität Wien der spesielt avdelingen for økonomisk psykologi har utmerket seg. I tillegg er det OECDsponsede senteret Wirstschaftsuniversität Global Tax Policy Center lokalisert i Wien. Senteret er en ledende tenketank for skattepolitikk, skatteadministrasjon og skatterett i dagens globaliserte økonomi. Et annet senter som er fokusert på skatterett og offentlig økonomi, og som har hatt fokus på etterlevelse, er Max Planck Institute for Tax Law and Public Finance i Munchen. Senteret er tverrvitenskaplig, men legger stor vekt på økonomisk forskning. Oxford University Centre for Business Taxation er verdensledende på forskning innen selskapsskatt. Senteret har tilknyttet seg mange av de ledende forskerne på området. Professor Guttorm Schjeldrup ved NHH er tilknyttet senteret. Senterets hovedfokus er på utforming av selskapsskatt og hvordan den påvirker selskaper. Hvordan internasjonale selskaper planlegger for å redusere skatt har vært et annet forskningstema for senteret. Vi håper at Norwegian Center for Taxation ved NHH utvikler seg til et internasjonalt kraftsentrum for skatteforskning. Senterets første tolv måneder har vært lovende. I tillegg har senteret ved NHH et søstersenter Oslo Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo som har flere fremragende skatteforskere. I våre nordiske naboland har Sverige Uppsala Center for Fiscal Studies som er delvis finansiert av Skatteverket. Skat Danmark er med på å finansiere Economic Policy Research Network ved Københavns Universitet som har skatt som et av sine forskningsområder. Skatteetaten ønsker forskning fra flere fagdisipliner Skatteetaten ønsker at flere fagdisipliner forsker på skatt. Finanskrisen har vist at det ikke er tilstrekkelig med kun et veldesignet skattesystem. Det er også nødvendig at skattyterne er villige til å betale skatten. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor individer velger å betale skatt eller ikke. En økende internasjonalisering av økonomien gjør at enda flere selskaper kan redusere skatten ved å bruke internasjonal skatteplanlegging. Det er derfor god grunn til å tro at vi kommer til å se mer forskning om skatt og etterlevelse. Mange resultater fra forskning er allmenngyldige, men mye er spesifikt for Norge og det norske systemet. Det er derfor viktig at det finnes forskning om skatt og etterlevelse på et høyt nivå i Norge. Dette håper Skatteetaten at vi sammen med Norwegian Center for Taxation og andre skatteforskningsmiljøer i Norge, kan bidra til. For å få en bedre forståelse av hva som skaper etterlevelse, er det viktig at det finnes forskning i flere forskjellige fagdisipliner. I Norge finnes skatteforskning først og fremst innen samfunnsøkonomi, men også i økende grad innen adferdsøkonomi. Vi håper at fag som antropologi, sosiologi og juridiske fag kommer sterkere innen skatteforskningsfeltet. Skatteetatens kartlegging til nå har begrenset seg til å se på forskning på feltet skatt og etterlevelse, men på sikt bør vi inkludere annen forskning som er relevant for Skatteetaten, for eksempel IKT og skatterett.
5 36 Referanseliste Allingham, M. og Sandmo, A. (1972) Income Tax Evasion: a Theoretical Analysis, Journal of Public Economics, 1: Alm, J. og Torgler, B. (2011) Do Ethics Matter? Tax Compliance and Morality. Journal of Business Ethics, 101 (4): Braithwaite, V. (red.) (2003) Taxing Democracy: Understanding Tax Avoidance and Evasion. London: Ashgate. Johannesen, N. og Zucman, G.(kommer) The End of Bank Secrecy? An Evaluation of the G20 Tax Haven Crackdown, American Economic Journal: Economic Policy. Kleven, H., Knudsen, M., Kreiner, C., Pedersen, S. og Saez, E. (2011) Unwilling or Unable to Cheat? Evidence from a Tax Audit Experiment in Denmark, Econometrica, 79 (3):
6 37
Forskningsnytt. Hvorfor forske på skatt? 2. Forskningssenterer etablert og. prosjekter påbegynt 3. Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4
1 Forskningsnytt Nr 1: 2013 Hvorfor forske på skatt? 2 Forskningssenterer etablert og prosjekter påbegynt 3 Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4 Kjennetegn ved brukere av frivillig retting 5 Hvordan
Hva former skattemoral i Norge?
Hva former skattemoral i Norge? Ole Fugleberg, Skattedirektoratet Kvinner, eldre og de med høy tillit til det offentlige har høyere skattemoral enn andre. Denne analysen ser på kjennetegn ved de som aldri
Næringslivets holdninger til skatt og etterlevelse Skatteetaten
Næringslivets holdninger til skatt og etterlevelse 2014 Skatteetaten 2 Innhold Om undersøkelsen bakgrunn, gjennomføring og utvalg...3 Forenklinger og kunnskap om skatt...6 Tillit og rettferdig behandling...12
Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) Holdningsundersøkelse i næringslivet
Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) 2016 Holdningsundersøkelse i næringslivet 2 Tema og innhold Kort om undersøkelsen..3 Rapportering og regelverk......4
SERO Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko
SERO 2017 Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko Tema og innhold Kort om undersøkelsen... Rapportering, regelverk og tilgang på informasjon....... Inntrykk av skattemyndighetene.......
1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling
Når unndragelse er normen
12 Analysenytt 02I2015 Når unndragelse er normen Forskning og erfaring fra andre land viser at straff kan ha negativ innvirkning på adferd og holdninger. I denne artikkelen skal jeg derfor si noe mer om
forord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
SERO Skatteetatens undersøkelse om Etterlevelse av regelverket Rapportering Opplevd oppdagelsesrisiko
SERO 2018 Skatteetatens undersøkelse om Etterlevelse av regelverket Rapportering Opplevd oppdagelsesrisiko Innhold Om undersøkelsen....3 Rapportering, regelverk og tilgang på informasjon.......9 Inntrykk
Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår
Norwegian Center for Taxation (NoCeT) Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår Dato: 27. september 2013 (oppdatert 2.10.2013 etter innsending
Opplevd oppdagelsesrisiko
Opplevd oppdagelsesrisiko Analyseteamet i Skatteetaten Ved Stian Fagerli Arntsen, Anders Berset og Tormod Reiersen 2 Sammendrag For å sikre legitimiteten til skattesystemet har Skatteetaten som mål at
Hvordan oppfatter næringslivet Skatteetaten?
24 Analysenytt 01I2016 Hvordan oppfatter næringslivet Skatteetaten? I 2014 gjennomførte Skatteetaten en spørreundersøkelse rettet mot norske virksomheter om deres oppfatning av skattemyndighetene og etterlevelsen
Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH
Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders
Gir kontroller bedre etterlevelse?
14 Analysenytt 02I2016 Gir kontroller bedre etterlevelse? Kontrollvirksomhet er en av kjerneoppgavene i Skatteetaten. Kontroller bidrar til at skatter og avgifter blir riktig fastsatt. Men bidrar de til
Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
CV Navn: Jan Ole Rypestøl Adresse: Sildenestangen 43, 4625 Flekkerøy Telefon: 906 31591/38094380 Fødselsdato: 30.08.1963 mail: [email protected] Familie: Gift, tre barn Nåværende arbeidsgiver:
Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina
Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen [email protected] Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base
Internasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
Sluttrapport Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH. Rapporteringsfrist: Mottatt:
Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 267417 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Prosjektansvarlig: Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH Søreide, Tina FINANSMARK
Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation
Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering
Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
Kvalitet i forskerutdanningen
Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Åpen tilgang til vitenskapelig publisering
Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Forskningsrådets policy Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70
UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet
Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?
Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet
ADFERDSØKONOMI. Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH)
ADFERDSØKONOMI Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH) To modeller for adferd Standardmodellen: Begrenset motivasjon (økonomisk egeninteresse) «Ubegrenset» rasjonalitet
Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder
Møte nr Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder 1 02,01.1201 12 Høstens program 2 09.01.12 Om etikk og moral Hanne Sofie Greve 3 16.01.12 Komitemøter 4 21.01.12 Charterfest
Hva vet vi om bruken av skatteparadiser?
Hva vet vi om bruken av skatteparadiser? Ha kke masse svin på skogen, men jeg har masse marsvin (Tusen Tegninger, Karpe Diem). Gunn-Heidi Tannum, Skattedirektoratet Torhild Henriksen, Skattedirektoratet
Innhold. Del II Virkemidler og ramme betingelser Om forfatterne Forord til 7. utgave... 9
Innhold Innhold 5 Om forfatterne... 8 Forord til 7. utgave... 9 Del I Introduksjon... 11 1 Problemstillinger og begreper... 13 1.1 Kommunenes betydning... 13 1.2 Definisjoner... 14 1.3 Mål med kommunal
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres
Endringen i revisorloven 2011: Endret skatteatferd for aksjeselskaper som velger bort revisjon
Endringen i revisorloven 2011: Endret skatteatferd for aksjeselskaper som velger bort revisjon Små aksjeselskaper som velger bort revisjon, endrer skatteatferd ved at de blir mer skatteaggressive. I tillegg
Bibliotekaren som medforfatter
Bibliotekaren som medforfatter NFF Trondheim 19. mars 2015 Astrid Kilvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Bibliotek for medisin og helse [email protected] Bibliotektjenester i forskningsprosessen Oppstart
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015
Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?
1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?
En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave
En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler Liv Inger Lamøy en masteroppgave Jeg har forsøkt å finne ut noe om: utbytte og verdi av lesing av vitenskapelige artikler bibliotekets rolle i
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem
Sherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010
Sherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010 SHERPA http://www.sherpa.ac.uk/romeo Internasjonal database Drives av Centre for Research Communications ved University of Nottingham
Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen
Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen
NMBUs arbeid med Open Science Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science- 26. okt 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva
Næringslivets holdninger til etterlevelse og Skatteetatens virkemiddelbruk Analyseteamet i Skatteetaten
Næringslivets holdninger til etterlevelse og Skatteetatens virkemiddelbruk Analyseteamet i Skatteetaten Ved: Stian Fagerli Arntsen, Anders Berset, Hanne Beate Næringsrud, Tormod Reiersen og Øyvind Hedemark
Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.
Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap
- The dynamic of Distribution Processes and Decision-Making in Foundations -
Abina Mohanachandran Mathilde Dille Grannes Sammendrag av Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - The dynamic of Distribution Processes and Decision-Making in Foundations - MSc in Business Law, Tax & Accounting
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo
Sámi dieđalaš áigečála - samisk vitenskapelig tidsskrift Solveig Joks Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Redaksjonssekretær, UiT Norges arktiske universitet Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ)
FamilieForSK vil spørre deg igjen!
02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som
Forskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt
1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),
Et universitetsbibliotek for fremtiden
Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket
Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?
Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon og biobank Oslo universitetssykehus Aktuelle temaer Fra etikk til juss
Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan?
Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Kungliga biblioteket, Stockholm 24. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg og UiT
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
Slik kan vi beregne skattegapet for Norge
18 Analysenytt 02I2015 Slik kan vi beregne skattegapet for Norge Skattegap er et mål på hvor mye skatteproveny staten går glipp av. For å få en oversikt over dette, velger stadig flere land å beregne skattegapet.
Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013
Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Når er Skatteetaten effektiv? 2 Innhold 1. Strategisk styring mot bedre effekter 2. Etterlevelse og virkemidler Skatteetaten 3. Styring som strategisk mål
Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter
1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for
LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT
LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under
RETTFERDIG ULIKHET F SAMMENDRAG
38 FAGARTIKLER MAGMA 615 RETTFERDIG ULIKHET F INGVILD ALMÅS er førsteamanuensis ved Institutt for Samfunnsøkonomi og The Choice Lab, Norges Handelshøyskole (NHH). Hennes spesialfelt er utviklingsøkonomi
Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
Regler for skjenking av alkohol på Universitetet i Oslo. -fra et lite praktisk problem til regelverk
Regler for skjenking av alkohol på Universitetet i Oslo -fra et lite praktisk problem til regelverk Mål Følge loven Skape en trygg og inkluderende studiehverdag Gi rom for mangfold og en levende campus
Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1
Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012
Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane
Advisory Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Korleis førebygge korrupsjon i eiga verksemd og i internasjonale relasjonar? Agenda Side 1 Hva er korrupsjon? 1 2 Hvorfor er det viktig å bekjempe
Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?
Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter
Drivkraft i Nord. Anne Husebekk. Rektor, UiT Norges arktiske universitet. Saltentinget, 18. oktober Photo: Stig Brøndbo, UiT
Photo: Stig Brøndbo, UiT Drivkraft i Nord Anne Husebekk Rektor, UiT Norges arktiske universitet Saltentinget, 18. oktober 2017 Tidens Tegn For mig staar det forlængst som en liketil og naturlig sak at
Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
ANALYSE NYTT 02I2015. Pendlerveiviseren forteller deg om du er pendler eller ikke. Slik kan vi beregne skattegapet for Norge
Pendlerveiviseren forteller deg om du er pendler eller ikke 6 Slik kan vi beregne skattegapet for Norge 18 Ny metodikk kartlegger kontrollverdige virksomheter 24 NYTT ANALYSE Utgitt av Skatteetaten 02I2015
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
Forhandlinger med forlag med mål om åpen tilgang. Digitaliseringskonferansen 5. juni 2019 Nina Karlstrøm, Seksjonssjef Lisensavtaler og åpen tilgang
Forhandlinger med forlag med mål om åpen tilgang Digitaliseringskonferansen 5. juni 2019 Nina Karlstrøm, Seksjonssjef Lisensavtaler og åpen tilgang Seksjon for Lisenavtaler og åpen tilgang Forhandling
NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning
NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for
HAVNÆRINGEN OG FNS BÆREKRAFTSMÅL. NBIM Talk. Dato: 5. september 2018 Tid: 08:00-10:00 Sted: Norges Bank, auditoriet, Bankplassen 2, Oslo
HAVNÆRINGEN OG FNS BÆREKRAFTSMÅL NBIM Talk Dato: 5. september 2018 Tid: 08:00-10:00 Sted: Norges Bank, auditoriet, Bankplassen 2, Oslo Bærekraftsmålene gir selskaper en felles retning for hvordan de kan
Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen
NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk
