BU- OG BEHANDLINGSSENTER

Transkript

1 Stein på stein 2011 Utviklingssenter for sjukeheimar Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud ÅL BU- OG BEHANDLINGSSENTER Buskerud Foto: Steinar Aa Les om etikkarbeidet Les om nye prosjekt 2011 Les om sjukeheimslegen som spydspiss i fagutvikling

2 Stein på stein er ein årleg publikasjon frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud. Ål Bu- og behandlingssenter. Ål kommune tlf Redaksjon og foto: Design og layout: Steinar Aa Prenten AS, 3570 Ål Ingrid V. Kristoffersen Publisert: November 2011 Opplag: 1000 stk. Prosjektansvarleg Borghild Ulshagen borghild.ulshagen@ aal.kommune.no Prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke herbjorg-dalene.bjerke@ aal.kommune.no Innhald Ny strategiplan, nytt namn og ny prosjektkoordinator 3 Av Borghild Ulshagen og Herbjørg Dalene Bjerke Samarbeid om etisk kompetanseheving 4 Av Steinar Aa Palliasjon og lindrende behandling 6 Av Steinar Aa Førebyggjande team for eldre 7 Av Steinar Aa Nye prosjekt Av Steinar Aa Ressursgrupper 9 Av Liv Helene Jensen E læringsprogram i ernæring 11 Av Liv Helene Jensen Forsterka demensomsorg en distriktsmodell 12 Av Liv Helene Jensen Bu trygt og triveleg 13 Av Maj Britt Svartveit Prosjektmedarbeidar og formidlingsansvarleg Steinar Aa steinar.aa@aal.kommune.no 1. amanuensis Liv Helene Jensen liv.helene.jensen@hibu.no Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 14 Av Steinar Aa Saman på CARN konferansen 2011 i Wien 14 Av Borghild Ulshagen Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud. 15 Drammen kommune. Av Sissel Eriksen Gode øyeblikk ved Villa Fredrikke aktivitetshus 16 Av Sissel Eriksen Sjukeheimslegen som plogspiss i fagutvikling 17 Av Steinar Aa Høgskolelektor Marthe Lyngås Eklund marthe.eklund@hibu.no Ny oppgavefordeling mellom lege og sykepleiere i sykehjem? 18 Av Hilde Lie Andersen Interaktive læringsfellesskap 19 Av Liv Helene Jensen Desentralisert utdanning i klinisk veiledning 21 Av Marthe Lyngås Eklund Heimeside: ABC opplæringen i Buskerud 22 Av Herbjørg Dalene Bjerke Høgskolen i Buskerud. Studietilbud helsefag 23 2 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

3 Ny strategiplan og nytt namn Av fagkonsulent/prosjektansvarleg Borghild Ulshagen Me fekk mange gode tilbakemeldingar på første utgåva av Stein på stein hausten Derfor sit du no med ei ny utgåve av bladet som presenterar prosjekt, utviklingstiltak og idèar til fag- og kunnskapsutvikling i kommunale helse- og omsorgstenester. Ved årsskiftet endra me namn frå Undervisningssjukeheim for Buskerud til Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud. Med namneendringa kom ny strategiplan Utvikling gjennom kunnskap og ny logo. Den grønne fargen i logoen erhåpets farge eller vårens farge. For oss står grønfargen for det nyskapande og det utviklande. Utviklingssentra i Norge skal bidra til fag - og kompetanseutvikling, til å dele eigne og andre sine gode erfaringar og kunnskap. Me skal vera pådrivarar, og inspirere til forbetring og utvikling av tenestene. Samarbeidet mellom Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag og Utviklingssenteret for sjukeheimar er avgjerande for at me skal kunne fylle funksjonen vår. Eit samarbeid der akademia og praksis møtes og utviklar fag, tenester og praksisplassar for studentar, er med på å styrke tenesteutvikling og bidra til auka kvalitet på tenestene gjennom kunnskapsbasert praksis. Målet for ulike prosjektarbeid er å bidra til modellutvikling og fagleg nyskapning, men det er liten tvil om at eit aktivt læringsmiljø også gjev grobotn for eit spanande arbeidsmiljø og lettare rekruttering for oss alle. Denne gongen har vi gleda av å introdusere den nye prosjektkoordinatoren, Herbjørg Dalene Bjerke. Ho tok til i stillinga etter Kari Rudningen Fossli 1. mai Ny prosjektkoordinator Av prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke Hallo. Mitt namn er Herbjørg Dalene Bjerke og eg starta som prosjektkoordinator i 100% stilling ved Utviklingssenteret i månadsskiftet april/mai. Eg er utdanna sjukepleiar, med vidareutdanning innan administrasjon og leiing. Frå før har eg arbeida ved Hallingdal Sjukestugu og i Gol kommune, sist som pleie og omsorgsleiar i Gol. Å arbeide ved utviklingssenteret ser eg på som ei stor og spanande utfordring. Dette er ei stilling som skal ha hovudfokus på utvikling gjennom kunnskap. Det vil seie at vi ved utviklingssenteret har ei pådrivarrolle for å sette i verk aktivitetar ute på dei ulike sjukeheimane. Mi rolle skal vera å formidle kunnskap og vera pådrivar for å få i gang tiltak som kan auke kompetansen hjå dei tilsette innan pleie og omsorg. Eg ser fram til å møte dykk, og vonar på godt utviklingsarbeid i åra framover. Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 3

4 Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Steinar Aa Etikk i handling Helse- og omsorgstenestene i Ål kommune er med i KS sitt prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Etikkgruppe Arbeidsgruppa i prosjektet er sett saman av ein ressursperson frå kvar av dei 6 involverte avdelingane. Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud har ein representant. Arbeidsgruppa skal støtte avdelingsleiarane i det praktiske arbeidet med etikk og leggja til rette for å arbeide systematisk med etiske utfordringar. Etikkseminar Om lag 100 medarbeidarar i helse- og omsorgstenestene i Ål deltok på etikkseminaret våren 2011i regi av Utviklingssenteret for sjukeheimar og Kommunepsykologane i Ål og Hol, Nina og Knut Dalen. Seminaret var ei oppfølgjing av etikkdagane hausten Temaet var også denne gongen «Etiske dilemma i helseog omsorgstenestene», men med fokus på tillistskapande kommunikasjon og samtykkekompetanse. Godt, rett og rettferdig I etikkprosjektet skal personalet reflektere over kva som er godt, rett og rettferdig for brukarar, pasientar, pårørande og kollegaer. Avdelingane har samla seg om følgjande kjerneverdiar til drøfting og refleksjon i prosjektperioden: Kvalitet- Likeverd Ansvar Respekt Tryggleik (KLART) Brukar faste møtepunkt Etiske utfordringar vert tekne opp ved vekeslutt på fredagar, på rapportar, personalmøter, i internundervisning, i ressursgrupper og i refleksjonstime saman med sjukeheimslege. Som hjelp til etisk refleksjon har avdelingane nytta trafikklysmetoden og spørmålsguide med reflekterande spørsmål. Refleksjonskorta frå Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse gir og god hjelp til å reflektere over begrep og situasjonar. 4 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

5 Her følgjer utdrag frå evalueringa: Hva vil du arbeide videre med på arbeidsplassen din? Kurset har gitt mer mot til å bryte inn og å stille reflekterende spørsmål. Mer bevisst i måten jeg er på/snakker med pasientene. Betre kommunikasjon med brukarane gjennom å være tydelegare på å skaffe informert samtykke frå brukarane både når det gjeld små og store ting i kvardagen. Finne måtar å motivere som ikkje går utover brukarane sin integritet. Journalføre alle tiltaka nøye. Dokumentere. Få alle i avdelingen til å bli tryggere der de jobber. Fortsette med mottoet vårt: Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar. Finne måter å jobbe bedre sammen på. Være mer lojal mot det som er bestemt i gruppa. Finne ut bedre løsninger ang. å ikke bruke tvang. Mer målretta arbeid i forhold til pasientene. Gode tiltaksplaner. Bruke disse spørsmålene: Hva er oppgaven? Hva gjør vi for å få dette til? Hvorfor? Bevisstgjøring over bruken av eventuell makt og tvang. Få opp/frem viktigheten av lojalitet i personalgruppa, hvor viktig den er! Skape en kultur der drøfting av problemstillinger oppleves som trygt for alle i pers.gruppa. Ein kultur der det å være uenig er lov. Ein kultur der ein gir begrunnelser kvifor. Ein kultur der einer lojal mot det som er bestemt, samt trygg på å vurdere situasjonen selv. Gjennom å arbeide tillitsskapande. Sette av tid til refleksjon og stille spørsmål angående praksis i arbeidet en gjør. Det skal være et arbeidsmljø som er åpent slik at kollegaene kan bruke hverandre. Vil jobbe mer med kommunikasjon. Tillitsskapende kommunikasjon. Spennende. Stille flere spørsmål som for eksempel hvorfor gjør vi det slik, hva er egentlig målet! Osv. TUSEN TAKK FOR EN LÆRERIK DAG. Til hjelp i etikkarbeidet Etikk-håndboka (Tom Eide og Einar Aadland) Organisasjonsetikk (Einar Aadland og Asbjørn Kaasa) Brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren (Debatthefte) For bestilling av hefter: Bilde til venstre: Pia og Olaug med refleksjonskort 5

6 Palliasjon og lindrende behandling Av Steinar Aa Ål kommune har siden 2006 hatt en ressursgruppe for lindrende behandling og terminal pleie. Gruppen er sammensatt av helsepersonell med interesse og engasjement i faget palliasjon. Gruppen består av 3 sykepleiere, 2 hjelpepleiere med videreutdanning i kreftomsorg og en lege. Alle involverte avdelinger har medlemmer i gruppen. Berit Kilde leder arbeidet. Hun er kommunens ressurssykepleier på fagfeltet og masterstudent i palliativ omsorg. Overordnet plan Ressursgruppen skal medvirke til at Ål kommune har overordnet plan, tilstrekkelig kompetanse og vedlikeholder system og rutiner som sikrer at pasienter med behov for palliasjon får dette - basert på helhetlig og tverrfaglig tenkning på tvers av avdelingsgrenser og i godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre instanser. Nasjonale program og retningslinjer legger føringer som skal sikre pasienter med uhelbredelige sykdommer og begrenset levetid et godt behandlingstilbud. Flere pasientgrupper I tillegg til kreftpasienter har en i kommunen også etter hvert fokusert på andre pasientkategorier som trenger palliativ behandling og omsorg. Dette gjelder pasienter med kroniske hjerte- og lungelidelser og pasienter med progredierende nevrologiske lidelser. Status og måloppnåelse Oppdatert prosedyrer i Gerica og gjort kunnskap lett tilgjengelig for medarbeidere Opplæring av medarbeidere i symptomlindring til døende pasienter Undervisning og praktisk bruk av ESA-skjema i samarbeid med fastlege Ressurssykepleieren disponerer og koordinerer bruken av frivillige i terminalomsorgen (Termik) Etablert faste rutiner for minnestund for medpasienter når èn i bofellesskap/omsorgsbolig dør Etablert rutiner for oppfølging av pårørende både i terminal fase og etter død Etablert pårørenderom på rehabiliteringsavdelingen Et særlig fokus på palliasjon i eget hjem og hjemmedød Nettverk og kompetanseutvikling Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud har gjennomført et prosjekt med mål å videreutvikle fagnettverk av «Ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg» i Buskerud. Dette er gjort i nært samarbeid med Palliativ enhet, Sykehuset Buskerud og Kompetansesenter for lindrende behandling i helseregionen. Prosjektet har formalisert nettverksarbeidet i palliasjon og kreftomsorg i Buskerud med egen styringsgruppe og arbeidsgruppe Prosjektet har laget plan for utprøving av «medikamentskrin» Prosjektet har satt i gang arbeidet med en kompetanseplan for ressurssykepleiere i Buskerud og gjennomfører kurs og fagsamlinger. Kontaktinformasjon: berit.kilde@aal.kommune.no 6 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

7 Førebyggjande team for eldre Av Steinar Aa Ål kommune tilbyr førebyggjande heimebesøk til eldre over 77 år. Formålet med besøket er å skape tryggleik og trivsel ved å gi råd og rettleiing om helsebevarande og førebyggjande tiltak. Teamet orienterer om tenester, aktivitetar og aktuelle tilbod i kommunen og nærmiljøet. Tilbodet gjeld dei som ikkje har tenester frå pleie- og omsorgstenestene frå før. Teamet: Gunn Elen Hansen (50 %) er sjukepleiar og mastergradstudent i aldring og eldreomsorg. Tove Bråten (25 %) er ergoterapeut og har vidareutdanning i klinisk veiledning. Live Magnetun (25 %) er fysioterapeut. Mandatet Førebyggjande team for eldre skal: Bidra til å avdekke funksjonssvikt. Dette gjeld i særleg grad for demens der teamet skal koordinere tidleg utgreiing og leggja til rette tiltak. Ha fokus på personen sine ressursar og evne til eigenomsorg, stimulere til eigenmestring og innsats for eigen velferd. Stimulere evna til å bu i eigen bustad lengst mogeleg. Gje råd og rettleiing på aktuelle område. Bidra til førebyggjande rådgjeving i høve til skade og brann. Bidra til hjelp for å bryte isolasjon og einsemd. Informere om ulike aktivitetstilbod og samarbeide med frivillige lag og organisasjonar. Metode Teamet sender brev på førehand, presenterer seg og formålet med besøket, og presiserer at dette er frivillig. Det er utarbeida samtaleguide med sterkt fokus på mestring og ressursar i forhold til dei utfordringane den eldre har med omsyn til bustad, mobilitet, daglege gjeremål, helse og sosialt liv. Den eldre får brosjyre og informasjonsperm som inneheld oversyn over aktuelle tenester, aktivitetar, enkle treningsprogram, ernæring, brannførebygging og telefonliste med relevante telefonnummer. Erfaringar Etter eitt år har 109 personar fått tilbod om besøk, 80 har tatt imot besøk av teamet, 29 har takka nei. Teamet har første året konsentrert seg om dei eldste i gruppa over 77 år. Mykje av tida går med til utredning og oppfølging av demente. Det er fleire gonger oppdaga demens i tidleg fase der ektefelle eller andre familiemedlemmer står på for å halde situasjonen under kontroll. Samarbeidet med dagsenteret for demente har ført til avlasting og dagtilbod for nye brukarar. Tove Bråten (t.v.) og Gunn Elen Hansen på veg ut i oppdrag. Teamet har fått gode tilbakemeldingar på brosjyre og informasjonsperm. Mange tek kontakt i etterkant av besøket og får råd, rettleiing og oppfølging. Kontaktinformasjon: gunn-elen.hansen@aal.kommune.no Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 7

8 Nye prosjekt frå 2011 Av Steinar Aa Gjennom strategidokumentet «Utvikling gjennom kunnskap», legg Helsedirektoratet føringar for Utviklingsenteret sitt arbeid. Helsedirektoratet yter driftstilskot og tilskot til konkrete prosjekt. Etter søknad fekk Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 1,7 millionar til 4 nye prosjekt i Her følgjer lokalavisa Hallingdølen sitt intervju med medarbeidarane ved Utviklingssenteret: Stolte og glade Borghild Ulshagen er fagkonsulent og leiar for utviklingsarbeidet i Ål. Ho er glad for tildelinga. - Me er stolte og glade for at Helsedirektoratet satsar så sterkt på utviklingsarbeid i ein distriktskommune, og at det som medarbeidarane våre utviklar her i Ål, kan bidra til større kunnskap og betre kvalitet på tenester både i Buskerud og elles i landet, seier ho. Midlane skal nyttast til å utvikle og styrke tenester for heimebuande personar med nevrologiske lidingar, eldre personar med psykiske lidingar, og rusavhengige. I tillegg skal det gjennomførast eit prosjekt om forsterka demensomsorg. I samarbeid med dei andre Hallingdalskommunane og lokale IT aktørar, skal utviklingssenteret lage eit web basert læringsprogram for å auke kunnskapen om kost og ernæring hjå dei som arbeider i kommunale helse og omsorgstenester over heile landet. Kunnskap og kompetanse - Ved å involvere leiarar og tilsette i sjukeheimen og heimetenestene i systematisk utviklingsarbeid, har me prioritert område for kvalitetsstyrkande arbeid. Det gjeld dels i høve til grupper av pasientar, men òg i høve til særlege fagområde som ernæring, demensomsorg og rehabilitering, fortel Borghild Ulshagen. Liv Helene Jensen, som er 1. amanuensis ved Høgskolen i Buskerud, seier ei viktig målsetjing er å styrke kunnskap og kompetanse ved å arbeide tettare på den einskilde pasient og hans eller hennar pårørande. Ho har utvikla ein metode der ein nyttar ressursgrupper av medarbeidarar som modell for fagutvikling og forsking. Metoden er effektiv nettopp fordi det er dei tilsette sjølve som gjennom tverrfaglege samtalar finn fram til løysingar, seier Liv Helene Jensen. 8 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

9 Ressursgrupper Av Liv Helene Jensen Personer med langvarig og sammensatt helsesvikt kan ha behov for omfattende tverrfaglige helsetjenester, som krever at personalet samhandler på en koordinert og fleksibel måte. Vi har valgt en organiseringsmodell der pasienter med sammensatte og langvarige behov for pleie- og omsorgstjenester har en primærkontakt. Primærkontakten inngår i pasientens ansvarsgruppe som i tillegg til pasienten og hans/hennes pårørende oftest inkluderer primærlege, ansvarlig sykepleier og annet tverrfaglig personale etter behov. For å ivareta kontinuitet i pleie- og omsorgstjenestene og bidra til utvikling av kunnskapsbasert praksis har vi i tillegg opprettet ressursgrupper. Målsetting med ressursgrupper Målsettingen med ressursgrupper i kommunehelsetjenesten har grunnlag i Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (Kvalitetsforskriften 2003) som omfatter både Lov om kommunale helsetjenester og Lov om sosiale tjenester. Kvalitetsforskriften retter seg mot alle mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester ( 2) uavhengig av alder, bosted og årsaker til behov for pleie- og omsorgstjenester. Organiseringen av ressursgrupper Ressursgruppene organiseres av avdelingsleder i samarbeid med fagansvarlig sykepleier/gruppeleder. Ressursgruppene består av personalet som har direkte omsorg for pasienten. Det legges til rette for at flest mulig kan delta i ressursgruppemøtene. Ressursgruppen møtes 1 time hver måned, og har prosessleder. Avdelingsleder/faglig leder deltar i gruppene. Det skrives notat fra hvert ressursgruppemøte. Erfaringer Avdelingsleder for hjemmebaserte tjenester etablerte tre ressursgrupper knyttet til tre pasienter med sammensatte og langvarige behov for tjenester høsten Antallet ressursgrupper har senere økt til fem, hvorav en gruppe er knyttet til oppbyggingen av en forsterket skjermet enhet for personer med demens i sykehjem. Ressursgruppene har hatt regelmessige møter en time hver måned og delt erfaringer knyttet til spesifikke pleie- og omsorgssituasjoner, hvordan de kan forstås Målsettingen med ressursgrupper omfatter ivaretakelse av pasientenes grunnleggende behov og samtidig respekten for menneskets selvbestemmelse, egenverd og livsførsel. Kjennskap til den enkeltes interne og eksterne ressurser og hva personen/pasienten vurderer som viktig i sitt liv er derfor grunnleggende. Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 9

10 og løses. Erfaringsutvekslingene omhandler hverdagslige pleieog omsorgssituasjoner som personalet opplever utfordrende. Vi tar utgangspunkt i pasientens ønsker og behov og hvordan man kan støtte pasientens egne ressurser i ulike situasjoner. Situasjonsbeskrivelser følges opp med kritisk tverrfaglig refleksjon knyttet til hvordan man kan forstå situasjonen. Dette skaper rom for meningsutveksling og alternative tverrfaglige tiltak. I erfaringsdeling kommer det ofte til syne at personalet har praktisk kunnskap som kan styrke pasientens ressurser og motivasjonen for videre arbeid med alternative tiltak. Ressursgruppene har god erfaring med å invitere fastlege, og andre tverrfaglige medarbeidere til å delta i gruppen, og de avklarer behov for strukturert undervisning om spesifikke emner. Ressursgruppemodellen retter fokuset mot pasientens ressurser, alternative måter å forstå pasientens situasjon på og samhandling mellom tverrfaglig personale, pasienten og de pårørende. Prosessledere Samtalen i ressursgruppene er en målrettet samtale hvor prosesslederen bidrar til at alle er aktivt med. Deltagerne i ressursgruppene har taushetsplikt og verner om fortrolige opplysninger. De bestemmer selv hva de vil dele med hverandre. Gruppen ledes av prosessleder. Kliniske veiledere anvender ulike veiledningsverktøy for å stimulere deltagerne til å dele erfaringer ved f.eks: runder rundt bordet, flip - over for å få oversikt over ulike temaer, gule lapper til ideer som deles med alle, eller sol med stråler for å utforske et valgt tema. Å stoppe opp ved situasjonsbeskrivelser og analysere ulike aspekter ved daglige situasjoner er en metode som kan anvendes over flere gruppemøter. Ål kommune i samarbeid med Høgskolen i Buskerud har i 2011 gjennomført en desentralisert tverrfaglig videreutdanning i klinisk veiledning, 15 studiepoeng med 21 deltagere. Dette vil styrke antallet prosessledere på tvers av de ulike tjenestene i framtiden. Kontaktinformasjon: liv.helene.jensen@hibu.no 10 Stein på stein 2010 Fagnytt frå Undervisningssjukeheimen i Buskerud Foto: Terje Bjørnsen

11 E-læringsprogram i ernæring Av Liv Helene Jensen En sentral funksjon for Utviklingssentrene er å være pådrivere for implementeringen av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Ved Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud valgte vi å prøve ut en kombinert modell med felles fagseminarer for kjøkkenpersonell og pleiepersonalet i de 6 Hallingdalskommunene og lokale ernæringsgrupper i sykehjemsavdelingene og hjemmebaserte tjenester som støtte til kartlegging og vurdering av den enkelte pasients ernæringsbehov. Studenter, elever og lærlinger deltar aktivt i de lokale ernæringsgruppene i sine praksisperioder, og deler av sine erfaringer for å implementere retningslinjene. Hva har vi lært av dette? Kombinasjonen av fagseminarer og støtten fra ernæringsgruppene lokalt, motiverte medarbeidere til å anvende nasjonale faglige retningslinjer og systematisere veiing som ett viktig tiltak i vurdering av pasientenes ernæringsstatus. Ernæringsgruppene initierte faglige diskusjoner som f. eks vurdering av væskeinntak, antall timer nattfaste, bruk av peg-sonde hos hjemmeboende med hjerneslag, og i særlig grad til faglig etiske diskusjoner som ivaretar den enkelte pasientens integritet i måltidssituasjoner. I evalueringen fra sykepleierstudentene i førsteårs kliniske studier beskrev de fokuset på ernæringsarbeidet som meningsfullt og selvstendig arbeid: observasjon av pasient i måltidssituasjon, kartlegging og ivaretakelse av ernæringsbehovet. Tredjeårs sykepleierstudenter understreket betydningen av aktivt samarbeid med pasient/pårørende i kartlegging, vurdering av ernæringsstatus samt dokumentasjonen i individuelle ernæringsplaner. E-læringsprogram For å spre kunnskap om ernæring ut over de involverte kommunene i ernæringsprosjektet i Hallingdal arbeider vi denne høsten, med tilskudd fra Helsedirektoratet, med utviklingen av et e-læringsprogram i ernæring. E-læringsprogrammets faglige innhold er i tillegg til de nasjonale faglige retningslinjene basert på systematisk oppsummering av den praktiske kunnskapen som kom frem gjennom fagseminarene og implementeringen av retningslinjene lokalt i sykehjemsavdelingene og i de hjemmebaserte tjenestene. Deltagere fra ernæringsprosjektet i Hallingsdalregionen ( ) og studenter, elever og lærlinger bidrar aktivt med sin kunnskap om tilrettelegging av måltider, arbeidet på postkjøkkenet og systematisk vurdering av pasientenes ernæringsstatus i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. E-læringsprogrammet utvikles i samarbeid med IT/web kyndige, Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud (Ål kommune), Utviklingssenter for hjemmetjenester (Drammen kommune) og ressurspersoner fra alderspsykiatrisk avdeling ved OUS og HiBu. Utviklingsarbeidet ledes av førsteamanuensis Liv Helene Jensen, avdeling helsefag ved Høgskolen i Buskerud. E- læringsprogrammet i ernæring vil bli lagt ut på den nasjonale nettsiden for Utviklingssentrene i løpet av våren Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 11

12 Forsterka demensomsorg en distriktsmodell Av Liv Helene Jensen Mennesker med demens er ingen ensartet gruppe. God omsorg for personer med demens dreier seg derfor om å tilrettelegge for individuelle tjenester. Dette stiller store krav til personalet. I St. meld 25 ( ) delplan Den gode dagen, Demensplan 2015 legges det vesentlig vekt på økt kunnskap og videreutvikling av samhandling mellom fagpersonalet og pårørende. Målet er å bygge på tidligere erfaringer og videreutvikle en kompetent tverrfaglig faggruppe i Hallingdalskommunene, hvor personalet har både innsikt og forståelse for utfordrende adferd hos personer med demens og tilrettelegger for terapeutiske tiltak ut fra dette. Formålet med prosjektet Utvikling av kompetanse og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet til personer med demens som har utfordrende atferd og psykiatriske tilleggssymptomer. Prosjektet Prosjektet omfatter samarbeid knyttet til organisering, tjenesteutvikling og faglig opplæring, og organiseres som et forsknings- og utviklingsprosjekt. Prosjektperioden er planlagt fra Vi har mottatt tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet i Prosjektet organiseres med en tverrfaglig sammensatt nettverksgruppe bestående av alle samarbeidspartnere, lokale ressursgrupper i hver kommune og felles samlinger. Samarbeidsavtaler forankres i ledelsen. Tjeneste- og kompetanseutviklingsarbeidet kan omfatte systematisk kartlegging og tilrettelegging av terapeutiske tiltak, samt evaluering av personrettede tiltak for personer med demens gjennom tverrfaglig samarbeid i kommunene og samhandling med spesialisthelsetjenesten. Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud vil i samarbeid med sykehjemslegene og øvrig personale i Hallingdalkommunene støtte faglige opplæringstiltak med lokale ressursgrupper og felles fagkurs, i nært samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Alderspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og andre ressurspersoner/-miljøer. Førsteamanuensis Liv Helene Jensen ved Høgskolen i Buskerud avdeling for helsefag er forskningsansvarlig. Under oppstartseminaret den 26. september fikk de mange fremmøtte og interesserte fagpersonene innen demensomsorgen i Hallingdalskommunene og samarbeidspartnere en viktig orientering om planene for helse- og omsorgstjenestene i regionen, med særlig vekt på tiltak for personer med demens. Kontaktinformasjon: liv.helene.jensen@hibu.no Samarbeidspartnere Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud har invitert alle Hallingdalskommunene og alderspsykiatrisk spesialthelsetjeneste til et forpliktende samarbeid om prosjektet. Høgskolen i Buskerud ved avdeling for helsefag, Alderspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og Hallingforsk er også samarbeidspartnere. 12 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

13 Bu trygt og triveleg Lågterskeltilbod for eldre heimebuande med psykiske lidingar og rusproblem Av Maj-Britt Svartveit Trygt og triveleg er eit prosjekt som er støtta med midlar frå Opptrappingsplanen for rus ( ). Prosjektet vårt rettar seg mot den delen av tilskotsordninga som gjeld vaksne og eldre personar med rusmiddelavhengighet. Bakgrunn for prosjektet Ål kommune har ei gruppe vaksne og eldre med rusmiddelproblematikk. Denne gruppa er aukande. Som hjelparar møter vi utfordringane desse har med samansette helseog sosiale problem, tenester frå ulike avdelingar, tenester som ofte er dårleg samordna og koordinerte. Mange av desse personane har vanskar med å ivareta eigne behov og søkja/motta hjelp samansette helseproblem som fylgje av langvarig rusmisbruk ustabile og utfordrande livssituasjonar, dei kan i periodar vera lite tilgjengelege avvikande levevanar ei oppleving av å bli dårleg ivaretekne i hjelpeapparatet Mange har dårleg buevne og treng hjelp og støtte til å ivareta eigen bustad, etablere struktur i kvardagen og meistre praktiske oppgåver. Prosjektmål Å etablere samarbeidsformer og rutinar for å oppnå betre kvalitet på tenestene til målgruppa Å leggja tilrette eigna butilbod for deler av målgruppa, dei som kan gjera seg nytte av omsorgsbustader med fellesareal Å få trygge og kompetente medarbeidarar i alle ledd av omsorgstenestene Metode for kunnskapsdeling og kvalitetsutvikling Det vert etablert ressursgruppe etter modellen Tettare på. Gruppa består av ulike hjelpepersonar som yter tenester til målgruppa. Gjennom regelmessige møter og tverrfaglige samtalar under veiledning, finn ein i fellesskap fram til løysingar og forpliktande tiltak. Kompetansen hos tenesteytarane aukar og kvaliteten på tenestene blir betre. Evaluering/vidareføring Prosjektperioden skal brukast effektivt til å etablere samarbeidsformer og auke kompetanse. Tenestene som vert etablert rundt den enkelte brukar skal ikkje vera meir omfattande enn at dei er realistiske å gjennomføra etter avslutta prosjektperiode. Resultat ved prosjektavslutning: at brukarane opplever å ha meir kontroll over eigen busituasjon og eigen kvardag at relasjonar til stabile hjelparar kan bidra til auka motivasjon for endring at kunnskapen om langvarig rusmisbruk og konsekvensar aukar i den kommunale helse- og sosialtenesta god samhandling og samarbeid rundt aktuelle målgrupper Kontaktinformasjon: maj-britt.svartveit@aal.kommune.no Avdeling psykisk helse i Ål kommune er prosjektansvarleg, og prosjektgruppa har medlemmer frå alle involverte avdelingar og tenesteområde. Lågterskeltiltaket Trygt og triveleg er eit samarbeidsprosjekt mellom avdeling psykisk helse, heimetenestene, Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud (USH) og Høgskolen i Buskerud (HiBu). Avdelingsleiar Maj-Britt Svartveit leiar prosjektet og høgskulelektor Marthe Lyngås Eklund er veiledar. Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 13

14 Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) Av Steinar Aa «Slår dette til blir det godt å være gammel i Norge» Dette var reaksjonen til administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, da hun fikk presentert hovedpunktene i utredningen Innovasjon i omsorg. Hagenutvalget la fram sin utredning Innovasjon i omsorg, 16. juni. Utvalget har hatt i oppdrag å utrede muligheter for nye og innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Utredningen byr på tre viktige skifte i fokus: - fra pasient til person, - fra medisin til menneske, - fra mottaker til deltaker. NOU 2011:11 blir helt sikkert et viktig dokument for Utviklingssentrenes videre arbeid. Viktig dokument Utvalget har et langsiktig perspektiv, og påpeker og presiserer at handlingsrommet finnes ute i kommunene i det tiåret som nå ligger foran oss. Dette handlingsrommet må utnyttes slik at det legges et tilstrekkelig grunnlag for å møte de virkelig store omsorgsutfordringene som kommer når en krevende og stor etterkrigsgenerasjon møter aldring og helsesvikt. Saman på CARN konferansen 2011 i Wien Av Borghild Ulshagen 1. amanuensis Liv Helene Jensen (t.h), høgskolelektor Marthe Lyngås Eklund (t.v) frå Høgskolen i Buskerud og prosjektansvarleg ved Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud, Borghild Ulshagen (midten) deltok på den internasjonale konferansen innan aksjonsforsking som vart arrangert i Wien første veka i november. Omlag 30 land frå 6 kontinent var representerte under årets CARN-konferanse der temaet var ulike studiar og erfaringar som er gjort innan aksjonsforsking verda rundt. Målet med desse konferansane å skape gode treffpunkt for forskarar og andre aktørar for å styrke engasjementet for aksjonsforsking som god og verdig metode for kvalitetsutvikling. Det er ei flott oppleving å reise saman med felles prosjekt på ein internasjonal konferanse. Det styrkar også ytterlegare det godt etablerte samarbeidet mellom Høgskolen og Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud. Konferansedeltakarar ga også gode tilbakemeldingar på måten samarbeidet mellom høgskolen og praksisfeltet er organisert på, og vurderte samhandlinga som eit interessant og levedyktig tiltak. Alt dette er sjølvsagt hyggelege og inspirerande tilbakemeldingar å ta med seg heim. Om 2 år vert CARN - konferansen lagt til Tromsø. Det er berre å planleggja ein tur dit allereie no! Vi fekk høve til å presentere to av våre samarbeidsprosjekt i modellutviklingsarbeid gjort ved Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud på denne konferansen. Begge presentasjonane vart svært godt mottekne. Det vart kvittert med gode diskusjonar i etterkant. 14 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

15 Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud, Drammen kommune Av Sissel Eriksen Drammen kommune ble høsten 2009 tildelt status som Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud fylke. Drammen kommune søkte om og fikk status som utviklingssenter for hjemmetjenester på prosjektet Å leve godt i eget hjem med demens». Prosjektet skal prøve ut ny organisering for hjemmebaserte tjenester til personer med demens og deres pårørende. Drammen kommune har valgt å dele prosjektet inn i tre delprosjekter. Delprosjekt 1: Ny organisering av hjemmetjenestene til personer med demens Prosjektet er et forskningsprosjekt som er godkjent av Regional etisk forskningskomité. Hensikten med prosjektet er å utvikle kunnskap i forhold til hvordan en ny modell for hjemmetjenester kan bidra til at personer med demens kan bo og klare seg i eget hjem. for våre medarbeidere i hjemmebasert omsorg. Drammen kommune har hatt et godt samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Drammen kommune fikk en egen videreutdanning på 7,5 studiepoeng i demens for 17 ansatte i hjemmebasert omsorg. I tillegg har fire medarbeidere har fått videreutdanning i Demens og Alderspsykiatri. Det er arrangert tre fagdager i demens og alderspsykiatri. Det er startet opp studieringer i Demensomsorgen ABC hvor både frivillige, hjemmehjelper og ansatte i hjemmesykepleien deltar. Til sammen er 75 medarbeidere i gang med studieringer i hjemmetjenesten. Modellutprøvingen går ut på at en liten fast gruppe medarbeidere med kompetanse på demens skal gi tjenester til et begrenset antall hjemmeboende med kognitiv svikt/demens. Delprosjekt 2: Aktivitetshuset Villa Fredrikke 6. sept 2010 åpnet Villa Fredrikke aktivitetshus som er et lavterskeltilbud til personer med demens og deres pårørende. Aktivitetshuset er et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen Sanitetsforening. Det er tre årsverk med fast ansatte og en aktiv gruppe på 14 frivillige som drifter aktivitetshuset. Målet med Villa Fredrikke er å gi yngre personer med demens eller personer i en tidlig fase av sykdomsutviklingen et meningsfullt aktivitetstilbud. Villa Fredrikke er også et tilbud til pårørende. Det gis tilbud om individuelle samtaler, samtalegrupper med andre pårørende og pårørendeskole. Delprosjekt 3: Kompetansehevende tiltak Drammen kommune ved Utviklingssenter for hjemmetjenester har prioritert å benytte store deler av tilskuddet til kompetansehevende tiltak innen demens, Tjenesteleder og prosjektleder Sissel Eriksen til høyre har med seg Forskning og Utviklingsleder Bjørg Landmark (venstre) og virksomhetsleder Hege Rokke for å møte framtidas utfordringer i hjemmetjenesten blant annet knyttet til en større andel eldre innbyggere med demens. Foto: Birgitte Simensen Berg Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 15

16 Gode øyeblikk ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Sissel Eriksen Ved Villa Fredrikke aktivitetshus rettes blikket mot det friske, og gode dager skapes gjennom meningsfylte aktiviteter og sosialt samvær. Meningsfylte aktiviteter Geriatrisk sykepleier Gry Kristin Obst er en av de fire ansatte ved Villa Fredrikke. Hun ser at gjestene føler seg hjemme på villaen, og hun tror en av grunnene til det er at det bevisst fokuseres på å se mennesket bak sykdommen. Vi ønsker å rette blikket mot det friske, og vårt mål er å skape Fra venstre: Ann-Kathrin Moen Johansen, Beate Magerholm, Gry Kristin Obst og Vibeke Næslund. gode dager gjennom meningsfylte aktiviteter, informasjon og sosialt fellesskap med andre i samme situasjon, forteller hun. Alle arrangementene på villaen er gratis, og det er mulig for gjestene å kjøpe seg noe å spise. Det å samles rundt et måltid er en hyggelig ramme rundt sosialt samvær. I tillegg er det et tilbud som rent ernæringsmessig er viktig for denne gruppen, sier Obst. Pårørendearbeid og frivillighet Vi har fokus på pårørendearbeid og starter opp pårørendeskole i Utover dette tilbys åpen samtalegruppe samt at de pårørende har tilbud om å være med på husets arrangementer sammen med sine. Frivilligheten er et annet særtrekk ved arbeidet på villaen. Her jobber frivillige og ansatte for å skape et tilbud, og i samarbeid med Senter for Omsorgsforskning Sør jobber Drammen kommune for å skape en god modell for frivillighet i demensomsorgen. Villa Fredrikke er i ferd med å etablere seg som et kjent navn i Drammen, både gjennom informasjonskampanjer og ved hjelp av god pressedekning. I snitt deltar personer på de daglige arrangementene, og det er en økning i besøkende i Kontaktinformasjon: sissel.eriksen@drmk.no 16 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

17 Sjukeheimslegen som plogspiss og samarbeidspart i fagutviklingsarbeidet Av Steinar Aa I samtale med sjukeheimslege Anne Karina Tunestveit og fagkonsulentane Jane Suzanne Deykin og Vigdis Luksengard, utfordra vi desse tre til å dele erfaringane sine med sjukeheimslege i fast stilling. 24 timars tilgjenge Anne tilbyr 24 timars tilgjenge i tillegg til den faste tida i avdelingane. Ho kan ringjast til når som helst, og dersom det er mogeleg å få det til tek ho tilsyn i avdelingane. Faktum er likevel at eg i svært liten grad blir kontakta på natt, men noko oftare på kveldstid og i helgane. Mykje kan avklarast og førebyggjast før natta kjem. Eg kunne ikkje tatt sjansen på dette utan så mange og dyktige sjukepleiarar både i dag- og natturnus. Det let seg kanskje ikkje dokumentera, men ordninga har hindra mange unødvendige sjukehusinnleggingar dette året, seier Anne. Ressursgrupper Det er etablert fleire tverrfaglege ressursgrupper i avdelingane. Dette er ein naturleg samarbeidsarena og ein spennande og framtidsretta måte å arbeide på, seier Anne. Slik kan vi også i samarbeidet med avdelingsleiar bruke sjukepleiarane til det dei er gode på og fordele knappe ressursar på ein effektiv måte. Vi merkar stor forskjell på fagleg styrke i gruppene om Anne er der eller ikkje, skyt Jane Suzanne inn. Læringseffekten blir betre, og ho bidrar til at vi i større grad tek fagleg ansvar. Det gir arbeidet vårt autoritet og er forpliktande for den enkelte av oss. Rehabilitering Rehabiliteringsavdelinga, eller Gjestetunet som denne heiter har svært mange ut- og innskrivingar i løpet av eit år. Vi kunne aldri drive så aktivt utan sjukeheimslege i fast stilling, seier Vigdis. Sjølv om sjukepleiardekninga er god, er vi sårbare og kapasiteten er heile tida ei utfordring, seier ho. Eg er nok litt vaktbikkje, ja, erkjenner Anne. Det handlar mykje om å vera til stades og observere i dagleg drift. Men eg opplever at det ligg eit samla verdisyn til grunn for arbeidet ved Gjestetunet. Det gjer det kanskje noko lettare når tunge og vanskelege avgjerder skal takast. Då er det er godt å få høyra slik som ein sjukepleiar sa her om dagen: Vit at vi står bak deg, Anne. Alle saman! Vi er godt rusta når Samhandlingsreforma skal setjast i verk. Vi har ofte pasientar innlagt med infeksjonar, brudd og andre skadar som treng tett oppfølging nokre døgn. Dette veit vi det blir meir av når kommunane skal overta fleire medisinskfaglege oppgåver. Langtidspasientar Anne understrekar og dei fortrinn Ål Bu- og behandlingssenter har i arbeidet med demente og andre langtidspasientar i sjukeheimen. Ressursgrupper er etablerte og ikkje minst er samarbeidet med avdeling for psykisk helse viktig. Dette gir oss tverrfagleg kunnskap og veiledning til dømes i arbeidet med depresjon hos eldre pasientar, medikamentbehandling og aktiv omsorg. Vigdis Luksengard (frå venstre) er fagsjukepleiar og tilsett ved rehabiliteringsavdelinga. Anne Karina Tunestveit har fast 50 % stilling som sjukeheimslege ved Ål Buog behandlingssenter. Stillinga er i hovudsak knytt til rehabiliteringsavdelinga Tunet, men ho samarbeider tett med lege Rune Rindal som har tilsynet ved langtidsavdelinga Stugu som tilplikta offentleg tid med 6 timar pr. veke. Jane Suzanne Deykin er fagsjukepleiar ved langtidsavdelinga, men tilsett i avdeling for psykisk helse. Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 17

18 Entusiasme Det er dei eldste og sjukaste som er her, seier Anne. Tverrfaglege ressursgrupper som arbeidsmetode, god leiarforankring, dyktige sjukepleiarar og medarbeidarar elles gjer at eg har stor tru på at vi skal lukkast. Vi har ein lang veg å gå enno, men det er driv i utviklingsarbeidet ved Ål Bu- og behandlingssenter. Det gjer at eg trur vi skal lukkast med framtida sine krav til kvalitet og kapasitet på tenestene våre. Det er så spennande å jobbe slik. Vi lærer mykje nytt heile tida, skyt Vigdis inn. Vi har fått ein heilt annan dynamikk i samarbeidet med heimetenestene og med sjukehusa. Vi erfarer og at arbeidsplassen vår er blitt attraktiv. Det er langt mellom dei ledige fagstillingane hos oss no. Sjukeheimslege i fast stilling er avgjerande for å kunne drive aktivt utviklingsarbeid ved sjukeheimen. Det er så viktig å ha ein som er på heile tida og som samtidig ser oss litt frå utsida, avsluttar Jane Suzanne. Ny oppgavefordeling mellom lege og sykepleiere i sykehjem? Av Hilde Lie Andersen Temaet for oppgaven er endringer av oppgaver og roller mellom grupper av helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste (changing skill mix) som for eksempel å sette sykepleiere til å løse legeoppgaver. Andre land, som blant annet England og Skottland har lang erfaring med slik arbeidsdeling (Advanced Practice Nurse/APN/NP). Jeg undersøker hvilke oppfatninger erfarne sykepleiere på sykehjem i Norge har til det å få utvidet sitt ansvarsområde og å få nye oppgaver. Undersøkelsen gjør jeg henholdsvis i en distriktskommune og en bykommune. Hilde Lie Andersen er faglig rådgiver/ sykepleier i Kvalitetsenheten for Pleie og omsorg i Bærum kommune. Hun har bred og allsidig erfaring fra sykehus og kommunehelsetjeneste. Praksis spenner fra forebyggende helsearbeid til akuttmedisin, rådgivning, undervisning og prosjektarbeid. Jeg arbeider med en masteroppgave tilknyttet det erfaringsbaserte masterprogrammet Helseadministrasjon ved Institutt for helse og samfunn, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Oppgavens tema Samhandlingsreformen varsler ny oppgavefordeling mellom sykehusene og kommunene i St. meld.nr. 47 ( ). Fra skal kommunene overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Nye og mer omfattende medisinskfaglige oppgaver fordrer at kommunens helsepersonell samhandler og fordeler oppgaver på nye måter. Som en del av min oppgave ønsker jeg å diskutere om endring av roller og oppgaver kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av menneskelige og økonomiske ressurser i helse- og omsorgstjenestene, og om dette kan være en vei å gå også i Norge. Jeg ble tatt svært godt imot i Ål kommune. Jeg sendte en henvendelse til kommuneoverlegen som sammen med ledelsen på sjukeheimen ga sin tilslutning til undersøkelsen. Utviklingssenteret har stilt kontor, internett - tilgang og relevant litteratur til rådighet i de fire ukene undersøkelsen pågikk. Det å få anledning til å sitte i et faglig fellesskap i perioden var helt uvurderlig. Tusen takk for interessen dere viste for arbeidet mitt, for verdifulle innspill og kunnskap om fag og om egen kommune. En takk også til sykehjemslegen og daglig leder for Hallingdal sjukestugu for god og nyttig informasjon om samhandlingen mellom sjukeheimen og Hallingdal sjukestugu. En spesiell takk til alle flotte, dyktige sykepleiere som delte sin innsikt og reflekterte over eget fag og rolle. Uten dere hadde ikke denne undersøkelsen vært mulig. Kontaktinformasjon: hilde.lie.andersen@baerum.kommune.no 18 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

19 Interaktive læringsfellesskap Av Liv Helene Jensen Ledere og personalet i sykehjem og hjemmebaserte tjenestene må til enhver tid møte behovene til den enkelte pasient, og sørge for systemer som kvalitetssikrer tjenestenes organisering. Å ha orden i eget hus er en av forutsetingene for å kunne fremstå som et godt Utviklingssenter (Helsedirektoratet 2010). Dette fordrer kontinuerlig overvåking av sentrale funksjoner og kvalitetsforbedringstiltak. Like viktig er det å utvikle samhandlingsmodeller mellom høgskoler, studenter og veiledere, og interaktive læringsfellesskap. Utviklingssenteret som pådriver Interaktive læringsfellesskap kjennetegnes av en gjensidig vekselvirkning mellom det tverrfaglige personalet i kommunehelsetjenesten, aktivt utviklingsarbeid og studentene/elevenes/lærlingenes aktive innspill i deres praksisperioder og Utviklingssenteret (USH) funksjon som pådriver for fag- og tjenesteutvikling. Interaktivitet anvendes her om læringsfellesskap og samhandling mellom mennesker. I andre sammenhenger anvendes interaktivitet om nettbaserte læringsprogrammer og samhandlingen mellom mennesker på den ene siden og programvarer, nettsider, spill og liknende på den andre siden. Kommunikasjon via mail anvendes f. eks som en viktig del av praksisoppfølgingen i kliniske studier mellom høgskolen og studenter. Interaktivitet skjer også ved veiledning direkte med kontaktsykepleier og lærer på praksisstedet i løpet av praksisstudiene. Utviklingsarbeid i kommunehelsetjenesten kan styrkes gjennom samarbeidet mellom USH og høgskolestudenter, helsefagelever, lærlinger og lærere. Det dreier seg om gjensidige prosesser hvor personalet i kommunehelsetjenesten og studenter og lærere/forskere samhandler, deler erfaringer og har kritiske dialoger som bidrar med ulike perspektiver til videreutvikling av kunnskapsbasert praksis. Ål Bu og behandlingssenter har auka fokus på habilitering og rehabilitering. I samband med rehabiliteringsveka tok 3. årsstudentane ansvar for å gjennomføre tilpassa aktivitetar både i avdelingane og sansehagen. Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 19

20 Kombinerte stillinger Fra høsten 2008 har høgskolelektor Marthe Lyngås Eklund og førsteamanuensis Liv Helene Jensen ved avdeling helsefag, Høgskolen i Buskerud hatt kombinerte stillinger hvor begge har 20 % av stillingen knyttet til Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud. Vi er ansvarlige for klinisk veiledning av bachelorstudenter i sykepleie ved sykehjemmet og hjemmetjenestene i 1. og 3. års praksisperioder i Ål kommune. Engasjementet ved Utviklingssenteret for sykehjem innebærer at vi har jevnlig kontakt på alle nivåer; i enhetene i sykehjemmet og hjemmebaserte tjenester månedlig, og med ledere og helse- og sosialsjefens stab, pluss oppsummeringer med kommunes ledelse. Ved å arbeide tett sammen med koordinator ved Utviklingssenteret og avdelingslederne i Ål kommune har vi fått mulighet til å utveksle erfaringer underveis, og diskutere oss frem til løsninger i utfordrende situasjoner, dele arbeidsoppgaver og steppe in for hverandre ved behov. Kontaktinformasjon: liv.helene.jensen@hibu.no 3. årsstudent Bente Såstad deltok på Helsedirektoratet sin omsorgskonferanse på Gardermoen med innspel til temaet Interaktive læringsfellesskap. 20 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud engasjerer både studentar, lærlingar og elevar i utviklingsprosjekta. Bildet er frå arbeidet med e-læringsprogrammet om ernæring der desse deltok i eit introduksjonsmøte med arbeidsgruppa for prosjektet.

21 Desentralisert utdanning i klinisk veiledning Av Marthe Lyngås Eklund 22 studenter fra Ål, Gol og Hemsedal tar desentralisert utdanning i klinisk veiledning i Utdanningen er en storsatsning for kompetanseutvikling i et samarbeid mellom Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud, Ål kommune og Høgskolen i Buskerud. Det er et viktig tiltak for å utvikle felles kunnskap og styrke samhandling innenfor flere områder av kommunens helsetjeneste. Utdanningen er et av Utviklingssenterets prosjekter der det satses på å utdanne egne høgskoleutdanna ansatte til selv å videreføre arbeidet med fagog kvalitetsutvikling av tjenestene i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Hovedtemaer det arbeides med i utdanningen er: Veilederrollen, veiledning som strukturert virksomhet, profesjonell kommunikasjon, samarbeid og konflikthåndtering. Utdanningen ledes og gjennomføres av Liv Helene Jensen (førsteamanuensis) og Marthe Lyngås Eklund (høgskolelektor), Høgskolen i Buskerud. Utdanningen foregår på Ål kulturhus, gir 15 studiepoeng og kan søkes godkjent som innpassing i mastergradsstudiet i klinisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud. Ressursgruppemodellen som utgangspunkt og mål For brukere med sammensatte lidelser og langvarige hjelpebehov fra flere hjelpeinstanser har det siden oppstart av Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud vært etablert ressursgrupper for å styrke tjenestene ved tettere oppfølging og bedre koordinering. I tverrfaglige grupper skjer læring og kompetanseutvikling gjennom refleksjon over praksis, samt at arbeidsoppgaver fordeles og følges opp. Målet er at denne arbeidsmodellen, ved bruk av eksisterende ressurser, skal bidra til felles kunnskapsbasert arbeid, der det daglige arbeidet innebærer å ta utgangspunkt i pasientens/pårørendes situasjon og behov (pasientkunnskap), og aktivt reflektere over egne erfaringsbaserte kunnskaper. Studiet forutsetter egentrening i reelle situasjoner, og gjennom refleksjon og veiledning arbeides det for å styrke menneskelige kvaliteter og høyne etisk kompetanse, samt styrke ferdigheter i samarbeid og konflikthåndtering. Et viktig mål med utdanningen er å styrke personalet til selv å lede tverrfaglige ansvarsgrupper og å være pådrivere i å arbeide som beskrevet. Helsedirektoratet støtter flere prosjekter i Utviklingssenteret der ressursgrupper er metode i kunnskapsutviklingen. Det gir oss tro på at denne modellen er effektiv både i samhandling og fagutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er det også utdanningen i klinisk veiledning retter seg mot. Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 21

22 ABC- opplæringa i Buskerud I Buskerud er 19 av 21 kommunar med i enten Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har inngått samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud som har ansvaret for opplæringsseminara i fylket. Jeg vil bli HELSEFAGARBEIDER - med ABC til fagbrev Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide kompetansehevingsmodeller for personell uten relevant fagutdanning. Modellene bygger på de eksisterende kompetansehevingsmodellene Eldreomsorgens - og Demensomsorgens ABC. Aktuelle deltakere. Deltakere fra Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC uten helsefaglig utdanning. Realkompetansevurdering. Alle deltakere i prosjektet vil bli realkompetansevurdert før opplæringen starter. Opplæringsplan Alle får sin egen opplæringsplan. Planen vil være detaljert. Den viser hva vedkommende skal lære, hva som bør leses, hvilke oppgaver som det skal arbeides med og hvilken undervisning vedkommende skal få. Opplæringstiden vil variere alt etter hvor mye hver enkelt trenger opplæring i. Lindringens ABC - et prosjekt Utviklingssentrene i Buskerud er med i eit prosjekt for å utarbeide studiehefte i lindranede behandling. Det vert for tida gjort revisjon av geriatripermen i Edreomsorgens ABC. Lindring skal inn som eige kapittel i denne permen. Sjølv om fokuset her er den geriatriske pasienten, vil lindrande behandling også omfatte mange i yngre årsgrupper. I dette prosjektet skal studieheftet i palliasjon utarbeidast, prøvast ut og evaluerast. Kontaktinformasjon: For oppstart av ABC-grupper i Buskerud: herbjorg-dalene.bjerke@aal.kommune.no Meir om ABC-programma: 22 Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud