Høring: Forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen

Transkript

1 Nannestad kommune Plan og strategi Arkivsak: 2018/ Arkiv: 140 Saksbehandler: Rune Storstein Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Høring: Forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen, med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse dat , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven Kjetil Kokkim kst. rådmann Rune Storstein stabsleder Vedlegg 1 Fastsetting av planprogram for rullering av kommuneplanen 2 Kom.planens arealdel - forslag plankart målest A0 3 Kommuneplanens arealdel - forslag til bestemmelser og retningslinjer dat Planbeskrivelse kommuneplanens araldel - høringsdokument dat Innspill fra grunneiere og utbyggere til kommuneplanens arealdel - oppsummering og anbefalinger 6 Konsekvensvurdering av arealinnspill innarbeidet i forslag til arealdel 7 Offentlig høring - høringssvar Fylkesmannen i Oslo og Akershus - arealdel 8 Oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel - melding om fylkesutvalgets vedtak 9 Saksfremlegg 10 Uttalelse fra Statens vegvesen til varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel 11 Offentlig høring - høringssvar fra Avinor AS - arealdel 12 Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning til varsel om oppstart av kommuneplanens arealdel 13 Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat til varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel 14 Uttalelse fra Ruter til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel

2 Offentlig høring - høringssvar fra Nordby Eiendomsselskap AS - arealdel 16 Nannestad sentrum_delttegning1 17 Nannestad sentrum_delttegning2 18 Nannestad sentrum_oversiktstegning 19 Plan gronn strek Maura_Del1 20 Plan gronn strek Maura 21 Offentlig høring - høringssvar fra Nannestad bondelag - arealdel 22 Offentlig høring - innspill fra Else Nævdal - arealdel 23 Tillatelse etter markaloven til å starte rullering av kommuneplanens arealdel 24 Skriftlig forslag fremmet i EKOM 25 Skriftlig forslag fremmet i EKOM 26 Skriftlig forslag fremmet i EKOM 27 Oversendelsesmail 28 Innspill fra Salutaris Eiendom AS til arealplan/ planforslag for Nannestad sentrum - del av gnr 27/ NANNESTAD SHOPPING (2000_A3) 30 Oversendelsesmail 31 Uttalelse fra Salutaris Eiendom AS til varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel 32 Skjema-for-innspill-til-arealdelen , Nannestad kommune 33 Offentlig høring - høringssvar fra Ihle Prosjekt AS - arealdel _QHMRZF_Innspill boligområde _QHMRZF_Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Innspill til kommuneplanens arealdel - gnr. 27 bnr. 1 og gnr. 27 bnr 37 Offentlig høring - høringssvar fra Opplysningsvesenets fond - arealdel 38 Illustrasjonsplan A0 39 Mulighetsstude for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad 40 Snitt A3 41 Offentlig høring - høringssvar fra Bo Bedre AS/ Älvsbyhus Romerike - arealdel 42 NannestadPluss 43 KartutvidelseB18 44 Innspill fra Prestmosvegen 6 AS til rullering av kommuneplanens samfunnsdel 45 Offentlig høring - høringssvar fra Frank Aasheim - arealdel 46 Kartutsnitt Del av B12. Innspill til kommuneplan 47 Offentlig høring - høringssvar fra Mathiesen Eidsvold Værk ANS og Bo Bedre AS (Älvsbyhus Romerike) - arealdel 48 MauraMiljøgrend-Følgebrev 49 PresentasjonMauraMiljøgrend 50 MauraMiljøgrend-innspillkart_ Offentlig høring - høringssvar fra Nordby Eiendomsselskap AS - arealdel 52 NES - Lauvåsmarka 53 B02_Illustrasjonsplan Lauvås 54 B01_Oversiktstegning Lauvås 56 Offentlig høring - høringssvar fra B16 arkitektur & landskap - arealdel 57 Innspill fra B16 arkitektur & landskap AS til kommuneplanens arealdel - gnr 149/64 og del av gnr 162/2 57 skjema-for-innspill-til-arealdelen_ skjema-for-innspill-til-arealdelen_149-2_n10 59 Offentlig høring - høringssvar fra Nordby Maskin AS - arealdel - nydyrking Jælberg 60 NM - Nydyrking Jælberg 61 B02_Illustrasjonsplan _NWAREE_Epost fra Øyvind Evjebråten 63 Offentlig høring - høringssvar fra Heiark AS - arealdel _NWAREE_Skjema for innspill til arealdelen 65 Offentlig høring - innspill fra Gudmund Aas - arealdel 66 skjema-for-innspill-til-arealdelen 67 CCF _0000 2

3 68 Offentlig høring - innspill fra Anne E Låveg og Bjørn Olsen - arealdelen 69 Kart 70 Offentlig høring - høringssvar fra Vidar Ranvik Gunhildrud - arealdel _LMAEGW_Innspill-til-arealdelen_124_ _LMAEGW_Kart_124_19 73 Offentlig høring - høringssvar fra Vidar Ranvik Gunhildrud - arealdel _UKQMTC_Innspill-til-arealdelen_124_ _UKQMTC_Kart_124_6 76 Offentlig høring - høringssvar fra Øvre Romerike Prosjektering AS - arealdel _IRFOKZ_ Utsnitt planområdet med arealinnspill gbnr 148_ _IRFOKZ_ Innspill kommuneplanens arealdel gbnr 148_3 NAK 79 Offentlig høring - høringssvar fra Bjørn Dæhlie - arealdel 80 Offentlig høring - høringssvar fra Øvre Romerike Prosjektering AS - arealdel _YUGBGM_ Innspill gbnr 130_3 NAK _YUGBGM_ Mulighetsskisse gbnr 130_3 NAK 83 Offentlig høring - høringssvar fra Norwegian Real Estate AS - arealdel Innspill til rullering av kommuneplanen i Nannestad Gamle Dalsveg 8B 85 Kart til arealinnspill Gamle Dalsveg 8B i A3 86 Illustrasjon til arealinnspill Gamle Dalsveg 8B i A4 87 Offentlig høring - høringssvar fra Bolig Partner AS - arealdel 88 Vedlegg 1 konsepttanker_nannestad_brosjyre_a4 89 Vedlegg 1 konsepttanker_nannestad_brosjyre_a4_enkeltsider 90 Offentlig høring - høringssvar fra Bolig Partner AS - arealdel 91 Offentlig høring - høringssvar fra Eline Rasmussen og Lars Erik Eriksen Løvaas - arealdel Innspill til kommuneplanen Mauravegen Kart arealinnspill KPL Mauravegen 35 A3 94 Illustrasjon til arealinnspill Mauravegen Offentlig høring - høringssvar fra Børre Granheim - arealdel 96 Børre Granheim, innspill 97 Offentlig høring - høringssvar fra Norgeshus JOS Bygg AS - arealdel 98 Offentlig høring - innspill fra Hans E Sundt - arealplan 99 Offentlig høring - høringssvar fra Halvor Jahr - arealdel _OCNLDS_skjema-for-innspill-til-arealdelen 101 Offentlig høring - vedlegg til høringssvar fra Halvor Jahr - arealdel 102 Kart 103 Offentlig høring - høringssvar fra Rexir 9 Ø AS - arealdel 104 VENNEBO konsept Nannestad 105 Offentlig høring - høringssvar fra Jan-Erik Grønlien - arealdel 106 Offentlig høring - høringssvar fra Thor Knevelsrud og Hans-Christian Knevelsrud - arealdel 107 Innspill - rapport SPlan1 Gmn Offentlig høring - høringssvar fra Øvre Romerike Prosjektering AS - arealdel _WUHNQM_ Forespørsel om planoppsstart Kåråsen detaljregulering _WUHNQM_ Innspill Kåråsen gbnr 98_2,4 112 Offentlig høring - høringssvar fra familien Ramstad - arealdel 113 Innspill SPlan1 Gmn Offentlig høring - høringssvar fra Jan-Erik Grønlien - arealdel 116 Offentlig høring - høringssvar fra Nannestad almenning - arealdel _DNXJZZ_Nannestad kommune innspill til kommuneplanenes arealdel. 118 Offentlig høring - innspill fra Skogtun Nannestad AS - arealplan 119 Skjema-for-innspill-til-arealdelen Offentlig høring - høringssvar fra Inger Marie Nordby - arealplan 3

4 _LJDVUD_skjema-for-innspill-til-arealdelen 122 Offentlig høring - høringssvar fra Trond Elton - arealdel _GYNLXY_Høringssvar arealplanlegging i Nannestad Kommune 124 Offentlig høring - høringssvar fra Tron Brudal - arealdel 125 Offentlig høring - høringssvar fra OHAH AS - arealdel 126 Kart arealinnspill KPL utvidelse av felt N4 i Grasmogrenda næringspark A Arealinnspill utvidelse av felt N4 i Grasmogrenda næringspark 128 Offentlig høring - høringssvar fra Nordby Eiendomsselskap AS - arealdel - Gardermoen Vest næringspark 129 NES - Gardermoen Vest Næringspark 130 B08_Oversiktstegning_Næringsbebyggelse S 131 B08_Oversiktstegning_Næringsbebyggelse N 132 skjema-for-innspill-til-arealdelen utv Gardermoen Vest Næringspark S 133 skjema-for-innspill-til-arealdelen utv Gardermoen Vest Næringspark N 134 Naturmangfold Gardermoen Vest Næringspark Eiendom_32_1 135 Offentlig høring - innspill fra Breibukt Holding AS - arealplan Innspill kommuneplan - flyfoto Innspill kommuneplan - grunnkart 138 Offentlig høring - høringssvar fra Nordby Maskin AS - arealdel - rassikring Engelstad 139 NM - Rassikring Engelstad 140 B01_Plan oppfylling 141 Offentlig høring - høringssvar fra Jostein Tærud - arealdel 142 Jostein Tærud innspill 143 Offentlig høring - høringssvar fra John Trygve Langerud _HCMCVV_Konsekvensutredning - Innspill 145 Innspill til kommuneplan - arealdel Bakgrunn Lovens bestemmelser Planarbeidet er hjemlet i Plan og bygningsloven kapittel 11. Her framgår det at kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Kommuneplanen for Nannestad kommune arealdelen Kommuneplanens arealdel er basert på føringer som er beskrevet i vedtatt planstrategi, vedtatt planprogram og samfunnsdelen, som legges fram for sluttbehandling 14. august Plandokumentene er i utgangspunktet basert på nasjonale og regionale føringer, retningslinjer og planer, og ulike kommunedelplaner/temaplaner for ulike fagområder og temaer. Kommuneplanens arealdel har også gjennom tidligere rulleringer, vært utformet basert på de til enhver tid gjeldende overordnede føringer og retningslinjer. Spesielt nevnes det samfunnsoppdraget som både Nannestad og Ullensaker ble gitt etter vedtaket fattet av Stortinget 4

5 i 1992, om utbygging av hovedflyplass på Gardermoen, og med klar anbefaling å legge til rette for befolkningsvekst og næringsutvikling i de to vertskommunene. I kommuneplanprosesser i etterkant ble «veikartet» for det framtidige Nannestad formet, med nye boligområder i Nannestad, Maura, Eltonåsen og Åsgreina. Viktige hensyn ved lokalisering av nye boligområder var flystøy, jordvern, naturområder, barns oppvekstmiljø og miljøvennlig transport (korte avstander til arbeidsplass-konsentrasjonene rundt flyplassen). De støyutsatte virksomhetene Løken skole og Holter barnehage ble også av den grunn, noen år seinere, relokalisert utenfor flystøysonene - på Eltonåsen. Nannestad har, selv 20 år etter åpning av den nye hovedflyplassen, behov for en fortsatt vekst i befolkning og arbeidsplasser for å sikre sitt kommunaløkonomiske handlingsrom. De siste årenes befolkningsvekst og utbygging viser at den forventede utviklingen har blitt en realitet og den bekrefter også at vekst og utbygging er prosesser som strekker seg over lang tid, fra planlegging til realisering. Kommuneplanen er, både gjennom samfunnsdelen og arealdelen, og med de tidsperspektiver som der ligger til grunn, et viktig verktøy for langsiktig og forutsigbar planlegging. Nye overordnede føringer og retningslinjer for ønsket utvikling i regionen og landet som helhet har kommet til underveis, og hvor kommunen gjennom sine planrulleringer har forsøkt å tilrettelegge i størst mulig grad. Kommunens natur- og kulturgitte forhold tilsier imidlertid at nye føringer også i nødvendig grad må tilpasses eksisterende forhold, basert på tidligere vedtatte planer, og at endringer må skje i et langsiktig tidsperspektiv. Saksutredning Med grunnlag i lovens krav og overordnede føringer framlegges her et forslag til arealdel med bestemmelser som angir hovedtrekkene i framtidig arealdisponering og med rammer og betingelser for arealbruken og hvilke hensyn som skal tas. Det er utarbeidet en planbeskrivelse som følger som vedlegg til planen og som redegjør for bakgrunn for utformingen av, og innholdet i forslag til kommuneplanens arealdel med bestemmelser. Det vises til planplanbeskrivelsen for nærmere redegjørelse av planforslaget, og det gis i saksutredningen her derfor kun en kort redegjørelse for hovedtemaene som har vært gjennomgått, og gjengitt fra planbeskrivelsen hva som er administrasjonens anbefalinger. Planprosessen Oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel ble varslet medio april 2018, med frist for innspill 29. mai Det ble ved varslingen opplyst at kommunen i utgangspunktet har avsatt tilstrekkelig med arealer til bolig- og næringsutvikling i gjeldende arealdel. Det ville imidlertid være behov for å gjennomgå gjeldende strategier i forhold til nye forutsetninger for etablering av bolig og næring, samt mottak og mellomlagring av overskuddsmasser. Kommunen har mottatt totalt ca. 80 innspill til både samfunnsdelen (i forbindelse med høring/offentlig ettersyn av denne) og arealdelen (varsling oppstart) hvorav enkelte innspill/uttalelser til samfunnsdelen også omhandler forhold relatert til arealdelen. Innspill/uttalelser relatert til arealdelen er gjennomgått og kommentert enkeltvis, både i planbeskrivelsen og i eget vedlegg. (Innspill til samfunnsdelen er gjennomgått og vurdert, og behandles i forbindelse med sluttbehandling av denne i kommunestyret 14. august 2018.) Deler av kommunens areal ligger innenfor markagrensa, og kommunen har derfor måttet søke Fylkesmannen om tillatelse til å starte rullering av kommuneplanens arealdel. Dette følger av markalovens 6, første ledd. Fylkesmannen ga slik tillatelse ved brev dat. 16. mai Som følge av dette må planen også sendes Klima- og miljødepartementet til stadfesting, etter kommunens sluttbehandling og vedtak. 5

6 Planarbeidet er varslet på ordinær måte og det er avholdt åpent informasjonsmøte for kommuneplanarbeidet samlet sett. Kommuneplanutvalget som består av ordfører, varaordfører og leder for de enkelte partigruppene, har vært styringsgruppe for arbeidet og har fulgt prosessen tett, med jevnlige møter. Arealbehov til bolig og næring i kommuneplanperioden Som det framgår av befolkningsprognosene og beregnet, forventet boligbehov framover, vil kommunen ikke ha behov for å legge inn nye boligområder ved denne rulleringen av kommuneplanen. Kommunen vil dekke tilstrekkelig boligbehov framover, innenfor de områder som allerede er regulert. Det må imidlertid beregnes en viss utbyggingsreserve, og innenfor enkelte av tettstedene foreslås det derfor beholdt noen uregulerte områder, som tidligere allerede er avsatt. Det er med bakgrunn i gjeldende kommuneplan igangsatt reguleringsplanarbeid på enkelte av disse områdene, og disse må, ut fra den forutsigbarhet som måtte kunne forventes i forhold til en vedtatt arealplan, også kunne ferdigstilles med tanke på utbygging. Det er regulert og avsatt betydelige arealer også for næringsutvikling i kommunen. Disse næringsarealene opprettholdes og foreslås ved denne rulleringen utvidet kun i begrenset grad. Dette gjelder spesielt områdene nord-vest for flyplassen i Moreppen/Grasmogrenda, hvor det foreslås noe utvidelse for å få en hensiktsmessig arrondering av områdene. Flere av næringsområdene er i tidlig fase i forhold til utbygging/etablering og med foreløpig begrenset aktivitet. Det anses derfor å være regulert tomtereserver for lang tid framover, og ikke behov for ytterligere utvidelser ved denne rulleringen. Grønn strek/grense langsiktig utbyggingsgrense Kommunen innarbeidet allerede ved kommuneplanrulleringen i 2010, en grønn strek rundt alle tettstedene. Dette med hensikt å minimere inngrep i jordressurser, kulturlandskap og øvrig grønnstruktur, samt å vise en langsiktig utbyggingsgrense. Grønn strek er ikke juridisk bindende, men skal vise en framtidig utviklingsretning for tettstedene på kommuneplannivå i et 50-årsperspektiv. Det ble også tatt utgangspunkt i hvilke områder som var aktuelle for utbygging innenfor en radius på 1km fra barneskolene. Regional plan for areal og transport har en egen retningslinje, hvor det forventes at det i kommuneplanens arealdel defineres en langsiktig grønn grense fortrinnsvis for prioriterte vekstområder. Dette vil ut fra planens definisjon tilsi Nannestad sentrum/tettsted. Kommunen ønsker imidlertid å opprettholde grønn strek/grense rundt alle tettstedene, for å synliggjøre en bevisst holdning til en mer langsiktig utvikling innenfor det enkelte tettsted. Det foreslås imidlertid visse endringer av grønn grense rundt flere av tettstedene. Dette bl.a. med bakgrunn i vurderinger av beregnet utbygging, avstand til skoler og sentrumsfunksjoner, fokus på bevaring av dyrka og dyrkbar mark og tilgang til nærfriluftsområder. Oppfølging av nasjonal jordvernstrategi vern av dyrka og dyrkbar mark Nasjonale føringer for jordvern er lagt til grunn for vurdering av utbyggingsområder, og for eventuelle justeringer av grønn strek/grense. Enkelte utbyggingsområder foreslås tatt ut, vurdert med bakgrunn i framtidig boligbehov, men også etter vurdering av matjordkvalitet og for bevaring av dyrka og dyrkbar jord. Grønn grense/strek er også endret med bakgrunn i tilsvarende vurderinger. Flystøysoner, andre støysoner og avvikssoner Nannestad kommune har etter at hovedflyplassen ble lokalisert til Gardermoen, tatt aktive grep for å sikre befolkningen mot flystøy ved å legge boligområder og annen støyømfintlig virksomhet utenfor OSLs/Avinors offisielle støysoner. Støyømfintlig bebyggelse som boliger, skoler og barnehager skal ikke etableres i rød sone. Avinor er pålagt å utarbeide nye støysonekart hvert 5. år. Utbredelsen av støysonene avhenger av antall flybevegelser, støynivå på flyene, trasévalg med videre. Siste oppdaterte støysonekart fra 6

7 Avinor viser at deler av Preståsen og Engelsrudhagen berøres av gul støysone. Det samme gjelder utbyggingsområder i de sørlige deler av Åsgreina - Ramstadåsen. På grunn av de vesentlige endringene i flystøysonene og med betydelige konsekvenser for planlagte og igangsatt utbyggingsområder, har kommunen bedt OSL/Avinor om en nærmere spesifisering og kvalitetssikring av de siste offisielle flystøysonene. Utvidelsen av gul støysone mot Nannestad sentrum har blant annet sammenheng med traséer for helikoptertrafikk, noe som trolig ikke lenger er relevant. Kommunen har foreløpig ikke mottatt respons på sin henvendelse og må inntil videre i høringsdokumentet legge de per nå, offisielle flystøysonene til grunn for sin arealplanlegging. Det forventes en nærmere avklaring i forbindelse med høringen av planforslaget. Utbyggingsområder og andre områder som på grunn av endrede støyforhold blir liggende inn under støysoner, blir foreløpig ikke synliggjort på kartet. Det er i planbestemmelsene innarbeidet krav om at retningslinje T1442 behandling av støy i arealplanlegging, legges til grunn ved planlegging og utbygging. Det samme gjøres for støysoner i forhold til veger. Det er også tatt inn en bestemmelse om at boligutbygging innenfor regulerte områder som etter nye offisielle støysonekart er havnet inn under gul flystøysone, fortsatt skal kunne skje som forutsatt i henhold til vedtatt plan. Boligbebyggelse utenfor tettstedsområdene spredt boligbygging Det er i gjeldene arealdel til kommuneplanen avsatt flere områder med arealformål «nåværende boligbebyggelse», og med bestemmelser om hva som kan tillates og ikke tillates innenfor disse områdene. Ved eventuell utbygging stilles det krav om reguleringsplan, men da med rekkefølgekrav om at det skal være framlagt vann- og avløpsnett, etablert atkomst og etablert gangveg/fortau fram til skole, ev. fram til nærmeste bussholdeplass, dersom avstand til skole er over 4 km. Fradeling av inntil 1 boligtomt ville være mulig uten krav om regulering, men med samme krav i forhold til infrastruktur. Med bakgrunn i nye overordnede føringer gjennom bl.a. regional plan for areal og transport og nasjonal jordvernstrategi, foreslås det ved denne rulleringen å ta ut de fleste av disse nåværende boligområdene. Dette arealbruksformålet har gjennom gjeldende kommuneplan skapt forventninger om et mulig utbyggingspotensial, som på grunn av rekkefølgekrav, uansett ville vært lite realistisk for flere av områdene. Nye overordna føringer med krav om fokus på å styre veksten mot Nannestad sentrum som prioritert tettsted, og begrenset utvikling av de øvrige, tilsier at disse områdene må anbefales tatt ut som byggeområder og inngå i LNF-formålet, på lik linje med tilsvarende, annen boligbebyggelse. Det foreslås å opprettholde kun de områdene som ligger innenfor og i naturlig tilknytning til eksisterende tettsteder, og som blant annet har tilgang til eksisterende eller planlagt gang-/sykkelveg, i tilknytning til skole og sentrumsfunksjoner. Det foreslås imidlertid å kunne legge til rette for en viss spredt utbygging, ved at de største konsentrasjonene av tidligere eksisterende/nåværende boligbebyggelse, legges ut som område hvor spredt utbygging kan skje, men da innenfor hovedformålet LNF. Dette gjelder områdene Åsgreina nord, Vålaugsmoen/Gamle Hadelandsveg og Sandsnesseter. Det er innarbeidet en planbestemmelse som sier at det innenfor disse områdene totalt sett kan tillates 3 boliger per år. Forutsatt at nødvendig infrastruktur (veg, vann, VA) eksisterer eller kan etableres. Nannestad sentrum som prioritert tettsted Nannestad sentrum har som prioritert tettsted følgende bolig-/ innbyggerpotensial: Områder regulert og under regulering: ca boliger - tilsvarer ca innbyggere. 7

8 Avsatt i kommuneplanen ikke regulert: ca. 180 boliger - tilsvarer ca. 430 innbyggere. 4 innspill nye boligområder: ca. 300 boliger - tilsvarer ca. 720 flere innbyggere Regulerte og avsatte boligområder tilsier at Nannestad sentrum og Nannestad som prioritert tettsted, på sikt vil oppnå den prioriteringen og veksten som forutsettes i henhold til regional plan for areal og transport. Regulerte og allerede avsatte boligområder vil dekke behovet i lang tid framover, og det anses derfor ikke behov for ytterligere utvidelser ved denne rulleringen. Det ligger også et potensial for fortetting i eldre boligbebyggelse på Preståsen og Prestmosen. Nannestad sentrum vil gjennom områdeplanen, som er under sluttføring, også tilrettelegge for et betydelig utbyggingspotensial i sentrum, med både boliger og næring. Nannestad sentrum forutsettes slik å bli styrket som kommunesenter med offentlige tjenester, publikumsrettede arbeidsplasser, handels- og servicetilbud innbyggere anses å være en «kritisk masse» for etablering av et bredere handels- og servicetilbud, noe kommune-senteret kan oppnå dersom markedet responderer positivt på de områder som er regulert / under regulering. Administrasjonen understreker viktigheten av at bolig- og næringspotensialet innenfor regulerte områder/områder under regulering blir realisert før det legges inn nye utbyggingsområder rundt Nannestad sentrum. Grønn grense opprettholdes som tidligere. Maura tettsted Maura har følgende bolig-/innbyggerpotensial: Områder regulert/under regulering: ca. 530 boliger - tilsvarer ca innbyggere. Avsatt i kommuneplanen ikke regulert: ca. 190 boliger - tilsvarer ca. 450 innbyggere. 15 innspill nye boligområder: ca boliger tilsvarer ca flere innbyggere. Maura utgjør det befolkningsmessige tyngdepunktet i kommunen og administrasjonen vil understreke betydningen av å se den videre utvikling i Maura i sammenheng med behovet for å styrke kommunesenteret. Maura ønskes videreutviklet som tettsted og med utbygging som forutsatt og planlagt innenfor allerede regulerte områder. Avsatte utbyggingsområder og hvor det er igangsatt regulering på grunnlag av gjeldende plan, opprettholdes som utbyggingsområder. Det samme foreslås for område B12, beliggende mellom utbygde og område B13 under regulering. Dette anses viktig både for sikre mulig etablering av nødvendig gang- og sykkelvegforbindelse opp mot skolen, og for å oppnå en hensiktsmessig avgrensning og avslutning av tettstedet i sør-østlig retning. Maura vil gjennom utbygging i sentrum oppnå en mer kompakt sentrumskjerne med flere boliger og næring i sentrumsområdet. Dette også hensiktsmessig med tanke styrking av kollektivnettet, som går gjennom området. Område avsatt for framtidig skoletomt O17, sør for fv. 120 vis à vis Maura skole, foreslås tatt ut som utbyggingsområde, da det ikke anses behov for dette. Skoleområdet er i stedet utvidet noe nordover i forhold til eksisterende skoleområde, for å sikre mulighet for eventuell framtidig utvidelse. Grønn grense er foreslått vesentlig endret rundt Maura. I og med at skoletomt O17 foreslås tatt ut og av hensyn til vern av dyrka og dyrkbar jord, legges grønn grense her inntil eksisterende boligbebyggelse i vest, øst og sør. Grønn grense vest for boligbebyggelsen i tilknytning til Holkebylia, Myrstad og Melleberg, trekkes inntil eksisterende bebyggelse. Det vil si at det av hensyn til dyrka og dyrkbar mark, ikke bør skje noen utvikling vestover herfra. I områdene nord for Maura skole og øst for boligområdet i Lauvåslia foreslås en utvidelse av grønn grense, ved at det på lang sikt kan tenkes noe utbygging både mellom Holkebylia og Lauvåslia og øst for Lauvåslia. Dette er området med skrinn skogsmark, som ikke er dyrkbar og 8

9 som i forhold til beliggenhet anses godt egnet for framtidig utbygging. O17 som tas ut - utgjør 17 daa dyrka mark, og justering av grønn grense utgjør en langsiktig besparelse av ca. 400 daa dyrka og dyrkbar mark. Åsgreina tettsted og Rustadmoen Åsgreina har følgende bolig-/innbyggerpotensial: Områder regulert/under regulering: ca. 250 boliger - tilsvarer ca. 600 innbyggere. Avsatt i kommuneplanen ikke regulert: ca. 330 boliger tilsvarer ca. 790 innbyggere. 9 innspill nye boligområder: ca. 900 boliger tilsvarer ca flere innbyggere. Åsgreina kan øke sitt folketall betydelig ved utbygging av regulerte områder. Denne utbyggingen kan sikre en god utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Dersom de avsatte områdene i kommuneplanen bygges ut, vil tettstedet få et folketall som sikrer stabil tilgang av elever i skolen og barn til den nye barnehagen som er under utbygging. Et folketall på rundt innbyggere kan gi grunnlag for etablering av nærbutikk og diverse tjenestetilbud. Økt folketall i Åsgreina vil også trygge passasjergrunnlaget for et godt kollektivtilbud. Åsgreina ønskes derfor videreutviklet innenfor regulerte utbyggingsområder som er under opparbeidelse og utbyggingsområder som er under regulering i henhold til gjeldende arealplan (B30). Dette vil gi tettstedet en tilstrekkelig vedlikeholdsvekst for opprettholdelse av tettstedet med egen skole og barnehage. Det er vurdert behov for areal for eventuell etablering av dagligvare-forretning innenfor området. Dette foreslås, gjennom planbestemmelser, lagt til et sentralt område ved hovedatkomstvegen inn til boligområdet Ramstadåsen. Det anses ikke behov for nye utbyggingsområder i området i overskuelig framtid. Ytterligere utbygging på Rustadmoen anbefales ikke, da området her vanskelig kan defineres inn under det som må defineres som tettstedet Åsgreina, med Kringler-Slattum skole og ny barnehage som «senterpunkt» i tettstedet. Grønn grense endres i nord, ved at den legges inntil nordre avgrensning for B30b og inntil eksisterende bebyggelse langs Åsvegen som vil få tilgang til framtidig gang- og sykkelveg i forbindelse med utbyggingen av B30 og ev. ny tverrveg. Det gjøres for øvrig ikke endringer på grønn grense, da området anses å ha tilstrekkelig med utbyggingsreserver på lang sikt. Av jordvernhensyn henstiller Fylkesmannen til kommunen om å ta ut område avsatt for golfbane i gjeldende kommuneplan. Golfbanen har ligget i arealplanen gjennom flere rulleringer, dog med noen justeringer ved regulering av ny tverrveg. En ny regulering for etablering av golfbane synes lite realistisk. Gjennom gjeldende planbestemmelser er reguleringsplan for golfbanen, vedtatt i 2004, unntatt rettsvirkning. Dette opprettholdes og området foreslås gjennom denne rulleringen tatt ut av arealplanen og tilbakeført til LNF-formål. Dette gjelder alle arealene i tilknytning til golfbanen G1, samt GV1-3. Dette betyr frigjøring av ca. 800 daa dyrka og dyrkbar mark. Eltonåsen tettsted Eltonåsen har følgende bolig-/innbyggerpotensial: Områder regulert/under regulering: ca. 500 boliger - tilsvarer ca innbyggere. Avsatt i kommuneplanen ikke regulert: ca boliger tilsvarer ca. 800 innbyggere. 1 innspill boligformål: ca. 80 boliger tilsvarer ca. 190 flere innbyggere Eltonåsen ønskes videreutviklet innenfor de områder som allerede er regulert og under utbygging, og har her et betydelig bolig- og innbyggerpotensial. Det er i gjeldende arealplan avsatt relativt store, nye utbyggingsområder, som ut fra dagens kriterier for tettstedsutvikling ikke lenger kan anses hensiktsmessige. Flere av de tidligere avsatte utbyggingsområdene 9

10 foreslås derfor tatt ut. Det er i gjeldende arealplan avsatt arealer til skoletomt og boligområder, sør for eksisterende boligområde på Eltonåsen. Ut fra overordna føringer, og vurdering av befolkningsvekst og boligbehov, anses det ikke behov for verken ny skole eller nye boligområder her i overskuelig framtid. Områdene Harstadrø/Lyngåsen og Harstadbekken (Eltonåsen Hageby) er nærmest ferdig utbygget. Det er regulert områder for boligbygging nord for krysset Åsvegen/ Øyungsvegen (B45) og B25, hvor det på førstnevnte ikke er satt i gang utbygging, mens det innenfor B25 pågår utbygging. Områdene B46 som ligger i tilknytning til B45,nord for Åsvegen og B26, rett vest for skolen, foreslås opprettholdt som utbyggingsområder, for å sikre framtidig vedlikeholdsvekst for opprettholdelse av tettstedet med egen skole, barnehager og dagligvareforretninger. Området B24c, vest for Øyungsvegen foreslås tatt ut. Grønn grense foreslås trukket inntil eksisterende utbyggingsområder i sør, inntil B26a i vest og langs Øyungsvegen, fram til B24a Lyngåsen, hvor den også ligger inntil dette området i nord. Innspill og uttalelser mottatt ved varsel om oppstart av planarbeid Innspill/uttalelser mottatt i forbindelse med varslet planoppstart er gjennomgått og kommentert avslutningsvis i planbeskrivelsen kapittel 7, og hva angår konkrete arealinnspill med forslag til nye utbyggingsområder for bolig og næring, så er disse oppsummert og kommentert enkeltvis i eget vedlegg til planforslaget og saken. Økonomiske konsekvenser Rullering av kommuneplanens arealdel gir i utgangspunktet ingen direkte økonomiske konsekvenser utover blant annet et framtidig kjøp av tilleggsareal til Maura skole. Nannestad kommune har også et areal på Eltonåsen som er avsatt til boligformål. Administrasjonen vil anbefale at arealene videreføres ved rulleringen, men skulle forslaget møte innsigelse fra regionale myndigheter og det må tilbakeføres til LNF-formål, vil mulighetene for å realisere en verdiøkning bli sterkt redusert. På lengre sikt er det avgjørende at Nannestad kommune kan utnytte og utvikle vår sosiale infrastruktur knyttet til skole og barnehage i alle tettstedene for å ivareta en bærekraftig kommuneøkonomi. Det er i dag en større turnover i boligmarkedet enn tidligere, noe som kan redusere behovet for vedlikeholdsutbygging for å sikre nye brukere til kommunens tjenester og fortsatt optimal drift, men en fordeling av nye boenheter med 80 % i Nannestad sentrum kan på sikt ha konsekvenser vi ikke ser i dag. Et annet moment er at nye større utbyggingsområder skal lokaliseres i Nannestad sentrum og at det på sikt kun tillates fortetting i øvre tettsteder. Erfaringen er at nye utbyggingsområder bidrar til bedre trafikksikkerhet, høyere kvalitet på friområder/lekeplasser og bidrar til at overordnet grøntstruktur ivaretas med tilgang til stier og løyper som også eksisterende bebyggelse har nytte av. Områder avsatt til fortetting og transformasjon gir større utfordringer i forhold til å ivareta disse momentene og erfaringsmessig er det noe høyere konfliktnivå når eksisterende eiendommer blir berørt. Størrelsen på prosjektene tilsier også at kommunens andel ved etablering av trafikksikkerhetstiltak i slike områder blir høyere. Hovedflyplassen er kommunens hjørnesteinsbedrift og vi har en høy andel innbyggere som er ansatt på og i tilknytning til denne virksomheten. Luftfart er påvirket av konjunktursvingninger og uforutsette hendelser, terrorhandlinger, askeskyer o.l. Det er derfor viktig for Nannestad kommune at næringsområdene rundt hovedflyplassen, også i Nannestad, kan utvikles med arbeidsplasser som reduserer konsekvensen av konjunktursvingninger i denne delen av arbeidsmarkedet. Nannestad kommune har regulerte utbyggingsområder i alle tettstedene, konsekvensene av nytt utbyggingsmønster, forankret i regional plan for areal og transport, vil derfor ha liten konsekvens på kort sikt. Tidligere analyser har vist at Nannestad kommune er avhengig av en viss vekst for å 10

11 sikre fortsatt god kommuneøkonomi. Endret utbyggingsmønster vil kunne føre til redusert vekst og konsekvenser for utnyttelse av sosial infrastruktur. På lengre sikt bør derfor kommunen oppdatere tidligere økonomiske analyser i forhold til endrede rammebetingelser. 11