Nettverket Elektronikk og Kybernetikk

Transkript

1 Nettverket Elektronikk og Kybernetikk Årsmelding 211 Nettverket Elektronikk og kybernetikk er et nettverk av bedrifter, bransje- organisasjoner, forskningsinstitutter og foreninger med tilknytning til kybernetikk- og elektronikknæringen og hvor elektronikk og kybernetikk er det primære kunnskapsgrunnlaget. Nettverket skal være et forum hvor næringslivet møter studenter og faglærere. Medlemmer Det er 1 medlemsbedrifter pr Disse er: ABB Cybernetica Fugro Oceanor FMC Kongsberg Marine Cybernetics Norsk Elektro Optikk Norbit SINTEF IKT Statnett Statoil Petroleum Organisasjon Styret 211: Peter Singstad, Cybernetica; styreleder Arild Søraunet, Norbit Jan Petter Devold Trøen, Statoil Petroleum Morten Dalsmo, ABB Peter Kaspersen, Norsk Elektro Optikk Sture Holmstrøm, SINTEF ITK Geir Øien, NTNU Tor Arne Johansen, NTNU Ragnar Hergum, NTNU Trine Erfjord Meling, student Maja Charlotte Otnes, student Adresse: Nettverket Elektronikk og Kybernetikk, NTNU O.S. Bragstads plass 2D, 734 Trondheim Telefon: e- post: reinold.ellingsen@ime.ntnu.no Prosjektleder: Reinold Ellingsen 1

2 Aktiviteter Etablering av driftsfase Stiftelsesmøtet ble avviklet 15. april Deretter ble det avholdt 3 styremøter i 211 på hhv. 17. juni, 2. september og 18. november. Styremøtene i 211 ble hovedsakelig benyttet til å legge opp driftsform, planlegge aktiviteter og fastlegge medlemsavgiftens størrelse. Opprettelse av hjemmeside Nettverkets hjemmeside ble etablert i løpet av sommeren. Fredrik S. Leira, som var student i 3.klasse ved Teknisk kybernetikk, hadde et sommerjobb- engasjement for Nettverket. Han designet siden og la inn informasjon. Oppstart studentaktiviteter Nettverket var i løpet av høsten engasjert i gjennomføring av lokale, dvs i Trondheimsområdet, ekskursjoner for første klasse studenter ved begge studieprogrammene. Vår erfaring er at en halv dag avsatt til ekskursjon ved besøk til 2-3 bedrifter, kombinert med en enkel bespisning, er en god investering i å skape gruppetilhørighet blant de nye studentene. Responsen fra studentene i form av 7-8% deltakelse og meget positive muntlige tilbakemeldinger, tyder på at dette bør utøves årlig. Ettermiddagsseminar med 3 bedrifter som møter studenter fra lavere årskurs. Dvs. kveldsmøte med studenter i klasse ved studieprogrammene Teknisk kybernetikk og Elektronikk; foredrag og etterfølgende bespisning. Tema for bedriftenes foredrag: Oppgaver, utfordringer og forventninger til nyutdannede sivilingeniører. Det ble forsøkt å avvikle første møtet i november 211 noe som ikke lot seg ikke gjøre. Første runde ble gjennomført i februar 212 med Cybernetica, Statoil, og Oceanor. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med Omega/Contactor som stod for de praktiske gjøremålene. Møtet fikk god respons fra studentenes side. Koordinering med nettverk ved IDI/ITEM Ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Institutt for telematikk ble det sommeren 211 startet arbeid med å etablere et tilsvarende nettverk som vårt. Det har vært, og er, et tett samarbeid mellom de to nettverkenes prosjektledere. Vi søker vi å opptre likt og koordinert overfor næringslivet ved å sørge for at følgende er ivaretatt: - like vedtekter - lik medlemsavgift (og innretting av denne), dvs knok - medlemskap i ett nettverk gir rett til deltakelse i det andre - felles policy ved profilering av medlemsbedrifter (på NTNUs/IMEs nettsider og ved nettverksrelaterte arrangementer ved NTNU) - samarbeid om eksplisitte aktiviteter - jevnlige koordineringsmøter Hva gjelder konkrete aktiviteter anser vi at noen av disse naturlig vil være av felles karakter og andre vil være spesifikke pr program/nettverk. 2

3 Fremtidens IKT (FRIKT) studium Prosjektet ble startet som er forprosjekt høsten 211. Nettverket var delvis involvert i planlegging av et hovedprosjekt med oppstart januar 212. Dette vil bli et prosjekt hvor medlemsbedriftene vil bli konsultert eller gitt anledning til å uttale seg. Bl.a. vil medlemmene bli invitert til en workshop 16. mars 212 hvor næringslivet som avtakere av MSc kandidater vil få anledning til å diskutere innholdet i fremtidens IKT- studium. FRIKT prosjektet gjennomføres etter planen i perioden januar 212 til september 213. Prosjektet er definert ved 6 delprosjekter: 1. Næringslivssamarbeid - næringens behov og forventninger til studiene (seminar), videreutdanning, institusjonalisering av næringslivssamarbeid. Ekstern hjelp fra bransjen, eks Nettverket El&Kyb vil bli benyttet. 2. Studiestruktur - programinnganger, basisemner, studieretninger, hovedprofiler for studiene. 3. Utdanningssamarbeid internasjonalisering, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, nasjonal arbeidsdeling, utvekslingsavtaler, fjernundervisning. 4. Utdanningskvalitet evaluering av eksisterende studietilbud, ressursbruk, undervisningsmetoder og beste praksis, etablere enhetlig rammeverk for utdanningskvalitet, internasjonal evaluering av forslag. 5. Rekruttering studiets markedsverdi og merkevarestyrke, eksisterende og nye tiltak for markedsføring, samspill med næringsliv, utvikle strategi på fakultetsnivå. 6. Ressurser hvilke ressurser er involvert i produksjonen av undervisningen, både inntekts- og utgiftssiden, man vil se på optimalisering av ressursbruken. Planlagte aktiviteter for i Besøk av studenter til sine tidligere videregående skoler for å reklamere for studiet (ambassadører) - Innleie av studentassistenter i faget Matematikk 1 for våre studieprogram (høst 212) - Formidling av sommerjobber for studenter i medlemsbedrifter Aktiviteter som stimulerer til kontakt mellom bedrifter og studenter i alle klassetrinn, har prioritet. Videre er det en målsetting å øke medlemsmassen, og dermed aktivitetsnivået. Rekruttering av nye medlemmer vil således vektlegges utover i 212. Budsjett og regnskap Inngående balanse for 211 var kr 393 ; dvs sum av betalt medlemsavgift fra 21 samt økonomiske bidrag fra instituttene fra 21. Inntekter for 211 var kr. I hht regnskapstallene pr var totale driftskostnader for 211 på kr

4 Regnskap 211 (NOK) INNTEKTER Sum Medlemskontingent Sum inntekter KOSTNADER Lønn til sommerstudent Lønn prosjektleder (3%) Reiseutgifter studenter Driftsutgifter Sum driftskostnader Inngående Balanse Utgående Balanse Budsjett 212 (NOK) INNTEKTER Sum Medlemskontingent 56 Bidrag fra Inst for tekn kybernetikk 5 Bidrag fra Inst for elektr og telekommunikasjon 5 Sum inntekter 66 KOSTNADER Administrasjon Reise Reisekostn ITK/IET ambassadører vgs Arrangementer for/med studenter Klassebesøk - videregående skoler Studentassistanse Matematikk 1 Støtte til linjeforeningen Omega Andre kostnader (styre- /årsmøter) Sum driftskostnader Netto driftsinntekter Inngående Balanse Utgående Balanse

5 Rekruttering av nye studenter Generelt var søkertallene for 211 gode for NTNU som tok opp flere studenter enn Universitetet i Oslo; dvs henholdsvis 5944 og 5227 nye studenter. Antall nye studenter tatt opp til 5- årige sivilingeniør- studier ved NTNU var Dette er en økning på knapt 1% fra forrige år. For de to studieprogrammene Teknisk kybernetikk og Elektronikk var opptaket hhv 16 og 12 nye studenter som var en økning på 5-1% fra 21. Men, mens Teknisk kybernetikk hadde en økning i primærsøkere fra 21 til 211 på 5% hadde Elektronikk en nedgang på 34,5%. Mens Teknisk kybernetikk synes å holde et rimelig stabilt søkertall, kan det se ut som det er grunn til bekymring for rekrutteringen til Elektronikk dersom årets tendens fortsetter de neste år. Ved opptaket i 211 var i realiteten Elektronikk et tilnærmet åpent studium innenfor rammene av krav som stilles for adgang til siv.ing. utdanningene ved NTNU generelt. Begge studieprogrammene sliter for øvrig med et frafall på ca 4%, flertallet av de som slutter, slutter i løpet av første studieår. Instituttene ved IME- fakultetet arbeider med å avklare årsakene til at så vidt mange slutter, og dette bildet er sammensatt. Majoriteten av de studentene som registreres som overflyttet, flytter innen NTNU til et annet siv.ing. program. Interne undersøkelser ved to av studieprogrammene våre (Kommunikasjonsteknologi og Teknisk kybernetikk) tyder på en korrelasjon mellom svake karakterer og frafall i de to første semestrene. Dette er ikke uventet; svake studieprestasjoner virker demotiverende. Erfaringer fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi tyder på at relativt moderate tiltak som økt tilgang på studentassistenter i Matematikk 1 har gitt god uttelling i form av bedre resultater. Også ved våre studieprogram bør det vurderes slike særlige tiltak, som økt tilgang på studentassistenter og trening i studieteknikk for å forbedre kunnskapsnivået i Matematikk 1. Tiltak for å holde på studentene som har valgt å starte sine studier her har høyeste prioritet Antall primærsøkere 1. årskurs Elektronikk Tekn Kyb Kilde: Samordna opptak, 212 5

6 Som tidligere omtalt ifb FRIKT prosjektet, er man ved IME- fakultetet oppmerksom på den svake rekrutteringen til alle studieprogrammene innen IKT- feltet. Tiltak vil bli igangsatt for å endre denne situasjonen til det bedre. Etablering av næringslivsnettverk er ett av tiltakene. Det er dog verdt å merke seg at IKT- fagene generelt står svakt i popularitet blant ungdom i vår del av verden. Det finnes ventelig ingen raske og lettvinte tiltak som gir resultater. Å bygge omdømme og vedlikeholde dette krever vedvarende innsats over tid. 6