Handlingsplan 2011 Nettverket Elektronikk og Kybernetikk

Transkript

1 Handlingsplan 2011 Nettverket Elektronikk og Kybernetikk Bakgrunn Instituttene Teknisk kybernetikk og Elektronikk og telekommunikasjon har av flere grunner besluttet å samarbeide om etablering og drift av en næringslivsring kalt Nettverket Elektronikk og Kybernetikk. Nettverket vil bli organisert som et prosjekt ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME). Nettverkets viktigste oppgave er å bidra positivt til å sikre nasjonens behov for gode sivilingeniører innen elektronikk og kybernetikk. Disse fagfeltene favner vidt i anvendelse i dagens samfunn ved at kompetansen som fagene representerer, er i bruk i nær sagt alt vi omgir oss med og fortar oss både privat og i arbeidssammenheng. Dette avspeiler seg også ved at ferdig utdannede sivilingeniører med denne fagbakgrunnen finner arbeid i nær alle deler av næringsliv og offentlig forvaltning. Det er kamp om dyktige studenter mellom lærestedene, unge utdanningssøkende har mange muligheter å velge mellom. Studiets renommé ute blant ungdom som søker høyere utdanning, er således viktig for å oppnå mange og gode søkere til studieretningene; særlig blant jenter synes det å være et uutnyttet potensial for å hente flere gode søkere. Minst like viktig som rekrutteringen, er at de som velger å starte, fullfører. At 30-40% slutter av ulike grunner slik situasjonen nå er, er uheldig både ressursmessig og med tanke på renommé. Visjon Nettverket Elektronikk og Kybernetikk skal styrke masterutdanningen innen kybernetikk og elektronikk ved NTNU/IME som grunnleggende vesentlige fagfelt for samfunnsutviklingen. Nettverkets arbeidsform Nettverket organiseres som et prosjekt under IME fakultetet. Et styre bestående av representanter for medlemsbedriftene, IME fakultetet, Instituttene og studentene har det overordnede ledelsesansvar. Årsmøtet velger bedriftenes styrerepresentanter. Medlemsbedriftene har flertall i Styret, og dets leder representerer medlemsbedriftene. Nettverkets vedtekter vedtas i Årsmøtet. Driften av Nettverkets aktiviteter utføres av daglig leder som er tilsatt ved IME fakultetet. Vedtekter/Handlingsplan/Budsjett 2011 behandles av Styret i dets første møte. Frekvens av styremøter besluttes i Årsmøtet og vedtektsfestes. Målsettinger for Nettverket Medlemsbedriftene skal gjennom Nettverket ta ansvar for å nå målsettingene: o Resultere i økt rekruttering av gode studenter o Bidra til å redusere frafallet fra studiene ved å fungere som motivasjonsfaktor o Bidra til å videreutvikle den faglige relevansen og kvaliteten i studieretningene RE Page

2 o Bidra til å skaffe flere praksisplasser for studenter ved bedriftene o Bidra med relevante prosjekt- og masteroppgaver o Bidra til å synliggjøre bredden i spennende karrieremuligheter for studentene Strategi/Tiltak Ad møteplassen: For å nå målsettingen om å skape en attraktiv faglig møteplass, må konseptet for Nettverket framstå som interessant og med reelt innhold for alle deltakende parter. Møteplassen må både være en arena for faglig presentasjon og meningsutveksling, samt være sosialt velfungerende. Det blir viktig å finne en god form på kommunikasjonen mellom bedrifter og studenter. Man er innforstått med at studentene gjennom sin linjeforening Omega, har en kanal ut mot bedriftene gjennom sine arrangementer med bedriftpresentasjoner. I utforming og gjennomføring av Nettverkets aktiviteter vil vi hente inn synspunkter fra deltakende parter; i utgangspunktet ser vi for oss ulike møtearrangementer: faglige seminarer med parallelle sesjoner, ekskursjoner til bedrifter, bedriftspresentasjoner, arbeidsgrupper (eks. studieplanen), mentorordninger. Store og små bedrifter vil sannsynligvis ha noe forskjellig tilnærming overfor studentene, således vil formatet på bedriftspresentasjoner være fritt. Det er ønskelig at bedrifter er åpne for å invitere studenter på besøk, og at Nettverket bør kunne fungere som en kanal for å rekruttere til sommerjobb. Det ble innledningsvis påpekt at nedslagsfeltet for den kompetansen som fagfeltene Elektronikk og telekommunikasjon og Teknisk kybernetikk representerer, er vidtfavnende. Vi er oppmerksomme på at dette kan være en utfordring i det å skape en felles plattform for nettverksaktiviteter; - for å skape entusiasme for saken trengs at medlemmene identifiserer seg med den. Oppdeling i flere faggrupper innen Nettverket kan være en måte å løse dette på dersom behovet melder seg. Medlemsbedriftene skal finne inspirasjon og forhåpentligvis ny kunnskap ved å delta i Nettverket. Tiltak Forslag til konkrete aktiviteter for Eksempelvis: - Årlig konferanse med ett eller flere konkrete tema som for eksempel studieplanen. - Seminarer og tematiske møter for medlemmene - Profilering av Nettverket via web-sider og eventuelt brosjyre Ad rekruttering: Profilering og merkevarebygging av studieretningene er en utfordring; dvs det er krevende å nå fram med budskapet overfor den uinnvidde ungdom om hva disse fagfeltene representerer og alle karrieremulighetene som ligger der. Eksempelvis er begrepet kybernetikk fremmed i norsk dagligtale, og kan være vanskelig å forstå for en 19 åring. Dessuten er det vesentlig forskjell mellom elektronikk- og kybernetikkstudienes faglige innhold. Det antas at mange ulike jobbmuligheter oppfattes som positivt, dette budskapet mener vi best kan formidles fra RE Page

3 bedriftene som kjenner arbeidsoppgavene best og hva de ønsker å ta i bruk av ny teknologi. Det er en viktig oppgave for Nettverket å komme opp med forslag til tiltak som kommuniserer at dette er studiet med de mange og gode mulighetene. Rekruttering av flere jenter til studiene må nødvendigvis stå høyt på prioriteringslisten over hvor det er en jobb å gjøre i forhold til rekruttering. På dette punktet gjøres det alt en betydelig innsats gjennom det årlige arrangementet Elektronikk- og kybernetikkdagene som avholdes ved NTNU på vinteren hvert år, og som henvender seg spesielt til realfagsinteresserte jenter i videregående skole. Studentene som rekrutteres inn, må informeres om at dette er et krevende studium som innebærer stor arbeidsinnsats over 5 år. Denne informasjonen må ikke underkommuniseres. Det må være et mål at opptakskravene skjerpes, det er i seg selv et bidrag til å øke både tilstrømningen og gjennomføringsevnen til studiene. Tiltak overfor kommende studenter Støtte til rekrutteringstiltak som til dels eksisterer i dag: - Deltakelse/synliggjøring av studieprogrammene ved utdanningsmesser - Besøk ved videregående skoler/skolebesøk ved Instituttene og ved medlemsbedrifter - Elektronikk- og kybernetikkdagene for jenter - - Bidra til oppdatert eller nytt presentasjons- brosjyremateriell - Medietiltak (nasjonalt og lokalt) Ad frafallet: Det er en uakseptabel situasjon både ressurs- og omdømmemessig at frafallet fra studiet er på 30-40% som realiteten er, selv om dette er typiske tall også andre steder ved NTNU og Europeiske toppuniversitet. Frafallet skjer i hovedsak i løpet av de to første årene. Dvs at tiltakene for å snu denne situasjonen må settes inn alt i 1. og 2. semester. Det bemerkes at økte opptakskrav i faget matematikk fra videregående skole, fra karakteren 3 til 4, synes kanskje å ha redusert strykprosenten i matematikk noe. Slik sett, i den grad frafallet skyldes svake studieprestasjoner, ser situasjonen ut til å være i bedring. Instituttene arbeider for å avklare årsakene til at så vidt mange slutter, og dette bildet er sammensatt. Uavhengig av underliggende årsaker, ligger det en sannsynlig gevinst i å realitetsorientere og motivere studentene på et tidlig stadium i studiet; - dette er Nettverkets viktigste oppgave å ta tak i relatert til frafallet for å bidra til en positiv endring. Målsettingen er i løpet av et par år å halvere frafallet fra dagens nivå og på lengre sikt øke gjennomføringsgraden til å ligge stabilt på 85-90%. Nettverkets kanskje viktigste funksjon ved oppstarten er å skape den motivasjon 1. og 2. års studentene vil oppleve ved å møte engasjerte representanter for framtidige arbeidsgivere som både kan fortelle at fagene er relevante for senere jobb og at dette studiet gir mange ulike spennende karrieremuligheter. RE Page

4 Tiltak overfor studenter Motivasjonstiltak: - Arrangere faglige presentasjoner fra bedriftene, gjerne også i felleskap med instituttene (tema med 2-3 presentasjoner), inkludert 1. og 2. årskurs studenter - Mentorordninger med tidligere studenter som mentorer, tidlig i 1. klasse - Betalte ekskursjoner til bedrifter, spesielt for 1. og 2. årskurs studenter - Etablere sommerjobb-tilbud i bedrifter til 1. og 2. årskurs studenter - Sosiale sammenkomster ifb semesterstart/-slutt Ad faglig relevans og kvalitet: Gjennom Nettverket inviteres bedriftene til å delta med sine synspunkter ved den løpende faglige revisjon og utvikling av studieplanen. Vi vil reise spørsmålet om studentene har en høvelig faglig ballast for å utvikle seg til velfungerende sivilingeniører i norske bedrifter og offentlig forvaltning. Ser bedriftene endringer i kompetansebehov som det kan være aktuelt å vekte inn som nye emner i eksisterende eller nye fag? Det vil være nyttig å ha en diskusjon rundt studiets innhold og fordeling av breddekunnskap gjennom basisfag vs dybdekunnskap gjennom spesialisering. Nettverket bør dessuten være et egnet forum for å forsøke å framskaffe informasjon om kvantiteten av ferdige kandidater. Er utdanningskapasiteten for sivilingeniører innen elektronikk og kybernetikk i rimelig samsvar med behovet i samfunnet, og hva vil det framtidige behovet være? Hvilke arbeidsoppgaver går nyutdannede inn i og hva er typisk nødvendig bedriftsintern opplæring? Tiltak - Årlig diskusjonsforum - Stille representanter fra bedriftene til rådighet for instituttene og IME i strategisk arbeid med å videreutvikle masterutdanningen - Bidra til å kartlegge behov for etter- og videreutdanningstilbud ved instituttene Ad praksisplasser: Det er et mål å få til en vesentlig økning av antall sommerjobbplasser i bedriftene for 1. og 2. årskurs studenter. De yngste studentene har større problemer med å finne relevante sommerjobber enn sine eldre kolleger i 3. og 4. årskurs. Målet er å oppnå en praksisgaranti for de yngste; dette krever aktiv handling fra bedriftene, men det gir også mye tilbake for bedrifter som ønsker å investere i rekruttering gjennom å etablere et tidlig gjensidig tillitsforhold. Ad karrieremuligheter: Studentene møter i hverdagen representanter for den akademiske karriereveien og det må forutsettes at de mulighetene som ligger der, blir belyst derigjennom. Næringslivets RE Page

5 karrieremuligheter finnes det opplagt rom for å utvide kunnskapen om blant studentene. Bedriftspresentasjoner og ekskursjoner må antas å være de beste anledninger for å informere om dette. Tiltak overfor studenter Arrangere møter og ekskursjoner hvor mulighetene presenteres - Presentasjoner gitt av sivilingeniører som arbeider innen industri/konsulentselskap/offentlig forvaltning/akademia/forskningsinstitutt - Forskerutdanning relevant både mot akademia og industri - Etablere en nyskapingsarena ( starte for seg selv ) - Internasjonale muligheter Tidsplan Aktivitet Q2-10 Q3-10 Q4-10 Q1-11 Q2-11 Q3-11 Q4-11 Prosjektstart (Interimsdokumenter: Organisering/Vedtekter/Budsjett/ Handlingsplan/Arbeidsmål) Arbei d sgruppem ø te Etablering av Nettverket (kontakter mot bedrifter) M1 Start medlemsverving M2 Å rsm ø te 1 avholdes, styre velges Vedtekter/Budsjett/Handlingsplan behandles Drift og utvikling av aktiviteter M3 M1: Arbeidsgruppemøte med godkjenning av prosjektets interimsdokumenter (Uke 24, 2010) M2: Medlemstegning starter i løpet av oktober 2010 M3: Årsmøte 1 m/valg av styre Q1/2011 RE Page