Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver

Transkript

1 1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Landsby 93 AKTIVITET OG DELTAKELSE FOR BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER. Våren 2009

2 2 Innledning Den sosialpolitiske utvikling i Norge de siste årene har beveget seg i retning av idealer som normalisering, integrering og likeverdig deltagelse for alle grupper i befolkningen uavhengig av ulike fysiske, sosiale og/eller psykiske funksjonsnedsettelser (Kristiansen1993, NOU 2005: 8, Ot.prp. nr. 44 ( )). Mange personer med nedsatt funksjonsevne opplever barrierer i hverdagen fordi samfunnet ikke er tilgjengelig. Et tilgjengelig samfunn er en forutsetning for full deltakelse. Da Ot.prp nr 44 ( ) ble presentert i juni 2008 kommenterer Barne- og likestillingsminister Huitfeldt at; jeg er glad for at et samlet Odelsting står bak de viktigste delene av lovforslaget. Vi må motvirke at mennesker stenges ut på grunn av manglende tilgjengelighet. Da kan vi ikke fortsette å bygge restauranter, offentlige bygg, trikker, busser og tog uten å tenke på at forskjellige mennesker skal bruke dem. Loven slår fast at så mange som mulig skal adgangen og bruken være universell. Med andre ord skal folk kunne komme seg inn hoveddøra og ikke bli henvist til en bakdør ingen andre bruker. Kilde:( Tilrettelegging er med andre ord en strategi for å oppnå større grad av integrering og likeverdig deltakelse for alle i samfunnet. Bakgrunn Hjelpemiddelsentralen oppdragsgiver for dette prosjektet. Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag er et ressurs- og kompetansesenter for tekniske tiltak og fysisk miljø for funksjonshemmede, og skal bidra til likeverdig og helhetlig problemsløsning gjennom tekniske og ergonomiske tiltak og effektiv ressursutnyttelse. Hjelpemiddelsentralen skal bistå kommunene med rådgivning i kompliserte enkeltsaker, med opplæring av kommunalt personell som driver hjelpemiddelformidling, og med lokal systembygging innen hjelpemiddelområdet. Personer med varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Hjemstedskommunen har ansvar for å bistå brukerne med å utrede behov for hjelpemidler og gi opplæring i bruken av dem. Hjelpemiddelsentralen har kontaktpersoner i alle kommuner i Sør Trøndelag Kilde:( //NAV // Sør-Trøndelag).

3 3 Særlig for barn og unge har det vært viktig å kunne tilby likeverdig deltagelse på ulike oppvekstarenaer. Et viktig element i dette arbeidet har vært den fysiske tilretteleggingen hvor NAV Hjelpemiddelsentral utrykker sin rolle som; tilrettelegger for selvstendighet, mestring, aktivitet og deltakelse for personer i alle aldere med ulike former for funksjonsnedsettelser NAV Hjelpemiddelsentralen skiller mellom to hovedveier til mestring og deltakelse som stikkordmessig kan beskrives som individuell tilrettelegging og universell utforming Den ene er individuell tilrettelegging for best mulig funksjon, aktivitet og deltakelse. Dette skjer ved opplæring, habilitering/rehabilitering, hjelpemiddeltilpasning og tilrettelegging, personlig assistanse og andre støttetiltak. Den andre er å skape et tilgjengelig samfunn der omgivelsene er planlagt og utformet med utgangspunkt i at befolkningen består av mennesker med mange ulike funksjons- og kvalitetskrav. Universell innebærer en inkluderende, felles tilnærming, i motsetning til særløsninger (Ot.prp.44: ). De viktigste målgruppene er personer med ulike former for funksjonsnedsettelser som f eks sansetap, fysiske og motoriske problemer, språk- og kommunikasjonsproblemer, kognitive problemer, og sammensatte problemer. I dette prosjektet vil målgruppen avgrenses til barn og unge med sansetap og nedsatt mobilitet. Landsbyens hovedmålsetting Hovedmålet for landsbyen er å dokumentere og utvikle kunnskap om hvordan skoler, barnehager, fritidsarenaer blir tilrettelagt slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta, være i aktivitet og mestre. Rammen for prosjektet vil være å undersøke hvordan barn og unges arenaer er utformet i forhold til om alle kan delta. Videre er det sentralt å undersøke hva som må til ved individuell tilrettelegging. Landsbyen skal evaluere noen tilbud med individuell tilrettelegging, noen universelt tilrettelagte tilbud og se på forholdet mellom generell utforming og behov for individuell tilrettelegging. Konkret blir landsbyens oppgave å;

4 4 beskrive og kartlegge utformingen av sentrale arenaer for barn og unge og vurdere dette i forhold til universell utforming evaluere individuell tilrettelegging. vurdere muligheter for videreutvikling /forbedring. Tverrfaglighet i landsbyen Aktivitet og deltakelse er et tverrfaglig temaområde for de utdanningsgruppene som er med landsbyen. Læringsmålene i EiT er blant annet å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillskompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Men fagkompetanse er også innsikt i forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, kjennskap til ulike brukergrupper en vil møte som fagpersoner, og evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Og ikke minst er tverrfaglig kompetanse knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglighet er fruktbart fordi ulike fagfolk får anledning til å utfylle og lære av hverandre, slik at en kan se den enkelte bruker i et helhetsperspektiv fra ulike faglige ståsted og ut fra ulike rammebetingelser. Landsbyen har et overordnet tema (Aktivitet og deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser) og tema for hvert delprosjekt. Gruppene kan utvikle et samprodukt for sin landsby, men dette er ikke et krav i prosjektarbeidet.

5 5 LANDSBYTEMA: Aktivitet og deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser Gruppe1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Utforming av Skoler og/eller barnehager for barn med nedsatt syn Utforming av skoler for ungdom med nedsatt mobilitet Utforming av fritidsarenaer Individuell tilrettelegging av fritidshjelpemidler for vinteraktiviteter Utforming av skoler for barn og ungdom med hørselsvansker Landsbyens samproduksjon Delprosjekt 1 Hvordan er skoler/ barnehager utformet sett i forhold til barn med nedsatt syn? Gruppen må sette seg inn i hva universell utforming er og gjerne se på barnehagene generelt i forhold til dette. Det er likevel ønskelig at de ser spesielt på hvordan omgivelsene er utformet i forhold til barn med nedsatt syn. I dagens samfunn går blinde og svaksynte i vanlige barnehager og skoler. Er barnehager og skoler utformet slik at synshemmede får tilgang til de tilbudene som andre får? NAV har kontaktet to barnehager, en nyere og en eldre som er villige til å ta imot gruppen for befaring.

6 6 Delprosjekt 2 Hvordan er videregående skoler utformet sett i forhold til ungdom med nedsatt mobilitet? Gruppen må sette seg inn i hva universell utforming er og gjerne se på skolene generelt i forhold til dette. Det er likevel ønskelig at de ser spesielt på hvordan omgivelsene er utformet i forhold til barn/ ungdom med nedsatt mobilitet. I Norge har vi en diskrimineringslov som fokuserer på at alle uansett funksjonsevne skal ha tilgjengelighet. Er skolene slik at dette lar seg gjøre? NAV har kontaktet to videregående skoler, en nyere og en eldre som er villige til å ta imot gruppen for befaring. Delprosjekt 3 Hvordan er fritidsarenaer utformet sett i forhold til barn og unge med nedsatt mobilitet/syn/hørsel? Gruppen må sette seg inn i hva universell utforming er og evaluere ulike fritidsarenaer i forhold til dette. Er fritidsarenaer utformet for likeverdig aktivitet og deltagelse? Hvilke hindringer og muligheter finnes? Er fritidsarenaene tilgjengelige for barn og unge med nedsatt mobilitet/syn/hørsel? Prosjektet kan avgrenses til valg av type arena foreksempel lekeplasser, idrettsarenaer, kinolokaler Delprosjekt 4 Individuell tilrettelegging av fritidshjelpemidler for vinteraktiviteter Her kan en se på nytten av individuell tilrettelegging. Her foreslås at en ser på bruken av fritidshjelpemidler knyttet opp til utforming av omgivelser hvor de skal brukes. Bidrar tilretteleggingen til deltakelse på lik linje med annen ungdom? Ettersom prosjektarbeidet foregår i januar vil det være særlig aktuelt å se på hjelpemidler for vinteraktiviteter f eks sittende alpint.

7 7 Delprosjekt 5 Hvordan er skoler utformet sett i forhold til barn/ungdom med hørselsvansker i skolehverdagen? Gruppen må sette seg inn i hva universell utforming er og gjerne se på skolene generelt i forhold til dette. På hvilken måte kan et universelt utformingsperspektiv (i forhold til spesiell hørselsteknisk tilrettelegging) gjøre skoledagen lettere for hørselshemmede. Gruppen bør også sette seg inn i hva som finnes av hørselstekniske hjelpemidler og det foreslås at en ser på bruken av hjelpemidler i skolehverdagen knyttet opp til utforming av omgivelser hvor de skal brukes. For denne gruppen kan det også være aktuelt å se på forskjellige behov for tilrettelegging i forhold til i hvor stor grad hørselen er nedsatt.(fra lettere nedsatt hørsel til døv). NAV har kontaktet to barneskoler, en ny og en eldre som kan ta imot studentene for observasjon/befaring. Mulige metoder i prosjektarbeidet Kvantitativ tilnærming: Prosjektet egner seg ikke til å benytte kvantitative metoder. Et unntak kan være delprosjekt 4 hvor et spørreskjema kan være et produkt av prosjektet. Kvalitativ tilnærming: Intervju av enkeltpersoner eller gruppeintervju er aktuelt i prosjektet. Det vil fortrinnsvis være fagpersoner som kan intervjues da det er et omfattende arbeid å skaffe tillatelser til intervju av barn. Det er mulig foreldre kan intervjues, men det er ikke inngått avtaler om dette på forhånd. Det vil være mest aktuelt med observasjoner og befaring på skoler, barnehager, fritidsarenaer. Kontaktpersoner for datainnsamling: Landsbyen er invitert til Nav hjelpemiddelsentral mandag 5.januar kl for nærmere informasjon. Bromstadveien 59. Tlf

8 8 Ressurspersoner fra Nav Hjelpemiddelsentral : Syn: Bjørn Nygaard Hørsel: audiograf Anne-Brit Vollan, rådgiver tolketjenesten Thomas Hansen, tolk Anette Buan Pedersen Mobilitet: Eli Nordvik Fritidshjelpemidler: Erik Johansen Andre ressurspersoner : Audiopedagog St.Olav: Åshild Spjøtvold : (gruppe 5) Audiopedagog Møller Kompetansesenter : Berit Utseth (gruppe 5)(muntlig ja venter på formelt svar på mail) Audiofysiker, programansvarlig ved PAU, AHS, Arne Vikan Barnehager: (for gruppe 1) Skjermvegen Barnehage (ny) Hilde Løkke hilde-kritin.lokke@trondheim.kommune.no Skyttervegen Barnehage (eldre) Roger Hafsmo tlf (Solsikken) Videregående Skoler (for gruppe 2): Byåsen Videregående skole (ny skole) : Driftsleder Øyvind Solberg, tlf Rektor Knut Wold, knut.wold@stfk.no Send problemstillinger før gruppa kommer på befaring. Hus Arkitekter A/S, arkitekt Geir Bjordal, Gerhard Schøning Videregående skole (eldre skole) Rektor Harald Volan, , Solveig Lange , Inger Gjervoll, Send problemstillinger før gruppa kommer på befaring. Barneskoler (for gruppe 5) Byåsen Skole (ny) kontaktperson : Geir Auset (inspektør) tlf Berg Skole (eldre) kontaktperson: Lars Petter Eggesbø (rektor) tlf De vil da ha kopi av rapporter som blir laget.

9 9. Ressursliste Litteratur: Det finnes en masse stoff om dette tilgjengelig på nett om du søker på universell utforming. Organisasjoner som har hjemmesider med lenker om dette er f.eks Blindeforbundet, Hørselshemmedes landsforbund, Handikapforbundet, Husbanken mm., tilgjengelighetsportalen.no, deltasenteret, miljøverndepartementet har egen side om universell utforming. Om Funksjonshemming og integrering Askheim, Ole Petter (2003) Fra normalisering til empowerment : ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo : Gyldendal akademisk Berth Danermark (red.) (2005) Sociologiska perspektiv på funktionshinder och handikapp I serien Handikapp & samhälle Lund : Studentlitteratur Kristiansen; Kristjana (1993) Normalisering og verdsetjing av sosial rolle Oslo : Kommuneforlaget NOU 2001: 22 Fra bruker til borger En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

10 10 Gruppeprosess: EiT gruppeprosesskompendium * er pensum: Chiriac og Hempel (2005): Handbok för grupparbete att skapa fungerende grupparbeten i undervisning. Studentlitteratur. Kap 5: I grupparbete spelar rollerna roll (s ) Johnson & Johnson (2006): Joining together. Group theory and group skills. Pearson. Kapittel 1: Group dynamics (s 1 44). Nyseth, Jentoft, Førde, Bærenholdt (2007) (red): I disiplinenes grenseland. Tverrfaglighet i teori og praksis. Fagbokforlaget Kap 9: Institusjonelle perspektiver på tverrfaglighet (s ) Rønning, Barbro (2005): FLYT en nøkkel til kreativitet og innovasjon. Tapir akademisk forlag. Schwarz (2002): The skilled facilitator. Jossey Bass. Kapitel 5: Ground Rules for Effective Groups (s ). Sjøvold, Endre (2006): TEAMET. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Universitetsforlaget. Kap 8: Rolletyper (s ), kap 13: Rollestruktur og dynamikk (s ) West, Tjosvold og Smith (2006): The essentials of Teamworking. International perspectives. Wiley. Kap 9: Social loafing (s ), kap 12: Cooperation and teamwork for innovation (s ) * Kan kjøpes på Tapir ved studiestart. Annen relevant litteratur: Kaufmann, Geir (2005): Hva er kreativitet. Universitetsforlaget. Fristrøm, Lena N (2002): Sårede mennesker samarbeider ikke. Genesis forlag. Halland, Geir O. (2004): Læring gjennom stimulerende samspill. Veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. Lauås, Kirsti et al (2004): Tverrfaglig samarbeid. Universitetsforlaget. Røkenes, Odd H. et al (2002): Briste eller bære. 2. utg. Bergen: Bokforlaget. Sewerin, Thomas (1996): En arbeidsbok for grupper om grupper. MiL Publishers. Øiestad, Guro (2004): Feedback. Gyldendal Norsk Forlag AS. Helse- og sosialdepartementet: Nasjonal helseplan Se også:

11 Metodelitteratur for oppgaveskriving (jfr pensum ulike studieprogram ved helse- og sosialarbeiderutdanningene ved HiST) Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jacobsen, D.I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand; Høgskoleforlaget. Kilvik, AA & Landøy, L.I (2007) Litteratursøking i medisin og helsefag. En håndbok. Trondheim; 2.utg. Tapir Akademiske Forlag Malterud, K (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo:Universitetsforlaget Olsson, H & Sørensen S. Forskningsprosessen, kvalitative og kvantitative perspektiver. Gyldendal akademisk Yrkesetiske retningslinjer De yrkesetiske retningslinjene for de ulike studieprogrammene er tilgjengelig på: